UTVB1400 Feltarbeid i utviklingsstudier Emneplan

En obligatorisk del av studiet er et prosessorientert prosjektarbeid der kjernen er et fem ukers feltopphold i et land i Sør/i Norge. Instituttet bestemmer sted for feltoppholdet.

Feltarbeidet starter medio februar og foregår over minst fem uker. Arbeidet foregår normalt i grupper på fire-fem studenter. Instituttet setter sammen feltarbeidsgruppene. Feltarbeidsgruppene samler inn empiri til sitt prosjekt i samråd med feltlærer og lokale kontakter. Studenten skal delta aktivt i gruppearbeidet gjennom hele feltarbeidsperioden. Materialet og erfaringene fra feltarbeidet skal analyseres og presenteres i en feltoppgave. Studenten skal delta i all veiledningsaktivitet og i skrivingen av gruppeoppgaven gjennom hele skriveperioden etter endt feltarbeid. Feltoppgaven skal innleveres digitalt innen en oppgitt frist. Gjeldende frister framgår av undervisningsplanen som foreligger ved semesterstart.

Dette emnet inngår som en del av årsstudiet/første år av bachelorstudiet i utviklingsstudier.

Emnet gir studentene en grunnleggende innføring i et bredt spekter av metodiske tilnærminger og metodiske teknikker som er relevante for gjennomføring av selvstendig gruppebasert feltarbeid innen utviklingsstudier, slik det er beskrevet i emnet Feltarbeid i utviklingsstudier. I tillegg omfatter emnet en innføring i vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger som er relevante innen Utviklingsstudier.

På hjemmeeksamen er alle hjelpemidler tillatt, så lenge regler for kildehenvisning følges.

Dette emnet fokuserer på det vitenskapsteoretiske grunnlaget og metoder som er relevante for forståelsen av utviklingsproblematikker. Emnet gir en oversikt over viktige og grunnleggende sider ved fagets vitenskapsteoretiske fundamentet. Hensikten med denne kunnskapen er å kunne forstå og vurdere kvaliteten på andres og eget analytiske arbeid.

;

Emnet gir kunnskap om kvalitative metoder og analyseverktøy. I tillegg gir emnet en oversikt over kvantitative metoder, slik at studentene både kan forstå data fremkommet fra slike metoder, og kan kritisk vurdere kvaliteten av slikt arbeid.

;

Emnet gir kunnskap om etiske sider ved både metoder og vitenskapsteori.

;

Emnet gir studentene viktig kunnskap for prosjektene de skal gjennomføre under feltarbeidet i vårsemesteret.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

;

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om utviklingsstudiers vitenskapsteoretiske grunnlag;
• har bred kunnskap om metoder som er relevante for samfunnsvitenskapelig forståelse av utviklingsspørsmål (hovedfokus er på kvalitative metoder); og
• skal være klar over og ha reflektert rundt viktige etiske problemstillinger knyttet til faget.

;

Ferdigheter

Studenten

• har forståelse for hvordan vitenskapsteori former og setter premisser for forståelse av og utøvelse av utviklingsforskning;
• kan vurdere kritisk hvordan metoder blir brukt i utviklingsforskning;
• kan vurdere de forskningsetiske sidene ved faglige arbeider relevante innen utviklingsstudier; og
• kan planlegge datainnsamling på temaer som er relevante for utviklingsstudier.

;

Generell kompetanse

Studenten

• har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om vitenskapsteoretiske problemstillinger;
• har tilegnet seg god kunnskap om etiske problemstillinger;
• kan analysere samfunnsvitenskapelige problemstillinger i lys av vitenskapsteoretisk og metodologiske perspektiver.

Emnet består av forelesninger og seminarvirksomhet, samt arbeidskrav knyttet til feltarbeid og prosjektbeskrivelse - se punkt Arbeidskrav.

Skriftlige arbeider

Studentene skal i sine feltarbeidsgrupper (normalt grupper på fire-fem studenter) utarbeide prosjektbeskrivelse som er grunnlag for feltarbeidet i siste emne på våren. Denne skal ha en lengde på 2000 ord +/- 10 %.

;

De skal gjennomføre et forsøksfeltarbeid. Hele arbeidsprosessen med problemformulering, operasjonalisering, annet forberedende arbeid, samt gjennomføringen av datainnsamlingen og en kort presentasjon av prosessen skal ta til sammen om lag to uker.

;

Arbeidskravene skal utføres innen fastsatte frister. Dokumentert gyldig fravær fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren.

;

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

;

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

For å kunne avlegge eksamen, kreves deltakelse i feltforberedende aktiviteter i henhold til undervisningsplanen. Dette legger grunnlaget for feltarbeidet senere i semesteret, og deltagelse er derfor obligatorisk.

;

Udokumentert fravær som overstiger 20 % medfører at studenten ikke får avlegge eksamen.

Studenter med dokumentert gyldig fravær fra obligatorisk undervisning som overstiger 20;%, men ikke over 50 %, må levere et skriftlig arbeid som kompenserer for fraværet. Omfanget av dette arbeidet skal være 2000 ord (+/- 10 %). Frist for innlevering og tema for dette arbeidet bestemmes i hvert enkelt tilfelle. Fravær (dokumentert og/eller udokumentert) som overskrider 50 % kan ikke kompenseres, og det gis i slike tilfeller derfor ikke mulighet for å avlegge eksamen.

Ingen.

Det gis;bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved;ikke bestått;eksamen.

Eksamen vurderes av en ekstern og en intern sensor. Den eksterne sensoren vurderer et uttrekk på minimum 20 % av eksamensbesvarelsene sammen med intern sensor. Vurderingene som intern og ekstern sensor gjør sammen skal være retningsgivende for intern sensors videre vurdering, slik at det kommer alle studentene til gode. Ekstern sensor skal i tillegg vurdere de oppgavene som intern sensor vurderer til ikke bestått.