Programplaner og emneplaner - Student
Interdisciplinary Competence – Literacy in Subjects and Professions Programme description
- Programme name, Norwegian
- Tverrfaglig kompetanse – literacy i fag og yrker
- Valid from
- 2022 FALL
- ECTS credits
- 60 ECTS credits
- Duration
- 4 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Tverrfaglig kompetanse omfatter kompetanse, både kunnskap og ferdigheter, som er relevante og aktuelle på tvers av fag, fagområder, yrker og profesjoner, og som blir stadig mer vektlagt i et tekstbasert samfunn og arbeidsliv preget av mangfold og teknologisering. Tverrfaglighet berører temaer som er sentrale samfunnsutfordringer som et fag eller fagområde ikke kan løse alene, men der løsningen er bidrag fra andre fag.
Dette studiet knytter tverrfaglig kompetanse til begrepet literacy som forklares med kyndighet eller kompetanse relatert til forskjellige fagområder som helseliteracy, matematisk literacy, digital literacy eller kritisk literacy. Literacy i dette studiet avgrenses til språkbruk, muntlig kompetanse, flerspråklig kompetanse og bruk av digitale verktøy. Slike kompetanser utgjør en viktig forutsetning for kunnskapstilegnelse og kunnskapsformidling, for dybdelæring og helhetlig kompetanse i utdanning og for livslang læring.
Studiet tar utgangspunkt i elevers utfordringer i møte med formidling og forståelse av komplekse fagtekster. Ved å styrke den språklige og digitale kompetansen til lærere, veiledere og instruktører, er siktemålet å ruste dem både teoretisk og praktisk til å arbeide konkret og funksjonelt med å utvikle literacy hos elever i det flerspråklige klasserom. Studiet legger vekt på hvordan didaktiske strategier knyttet til literacy som tverrfaglig kompetanse, kan brukes for å styrke elevene i deres fagkompetanse og gjennomføring av utdanningen.
Etter endt studie vil studentene oppnå tverrfaglig literacykompetanse relevant for fag, fagområder og yrker.
Target group
Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, praksisbarnehager og OsloMet. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.
I dette studiet veksler studenten mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS). Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier, og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger.
Undervisningen vil foregå i ulike format, med fellesundervisninger for hele kullet, og ellers i seminargrupper eller mindre studiegrupper. Samhandling og kollektive læreprosesser både med medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass er viktige element i studiet.
Struktur for samlinger på campus, nett og barnehagene
I alle fire studieårene veksler undervisningen mellom fysiske samlinger på campus, digital undervisning på nett og studiesamling i barnehagen. Det tilstrebes en tredeling mellom de ulike samlingsformene gjennom hele studieåret.
Studiet har samlinger på nett eller i barnehagene de ukene det ikke er samlinger på campus. Noen av nettsamlingene foregår i nåtid i virtuelle klasserom og forutsetter at studentene er online samtidig. Andre samlinger er lagt opp til at de kan gjennomføres på andre tidspunkt. Samlingene i barnehagen rullerer mellom barnehagene i studiegruppen, og mellom og være studentledet og ledet av ansatte ved universitetet.
Samlingene på nett forutsetter at studentene har kjennskap til digitale verktøy og har nødvendig utsyr for å kunne delta i nettsamlinger. Nettsamlingene inneholder ulike digitale læremidler og læringsressurser, f. eks webinarer, online undervisning, oppgaver, diskusjoner i både skriftlig og muntlig form. Undervisningen på nett organiseres slik at studentene kan utvikle gode relasjoner i digitale omgivelser for å skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø som fremmer interaksjon, engasjement og motivasjon for læring. Den digitale læringsplattformen skal også bidra til å skape helhet og sammenheng mellom de ukentlige samlingene.
Helheten og progresjonen i studiet sikres gjennom studentaktive læringsformer (aktiviteter) som knyttes sammen gjennom pedagogiske dokumentasjonsprosesser og kritisk refleksjon. Refleksjon og fordypning skjer i perioden mellom samlingene og knyttes tett opp til studentens arbeidsplass og den pedagogiske praksisen.
Admission requirements
Praksisperiodene skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Praksisperiodene skal være veiledet, variert og vurdert, og studenten skal utvikle seg til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig yrkeskompetanse. Praksisstudiet skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere.
Praksisperiodene omfatter 100 dager hvorav 60 dager på eget arbeidssted og 40 dager i ekstern barnehage. Praksis i ekstern barnehage er på fulltid, fem dager i uken, og foregår i (en av) OsloMet sine praksisbarnehager, som ligger i Oslo og Akershus (Asker, Bærum, Follo og Romerrike).
Fordeling av praksisperiodene
1.studieår: 35 dager
- Høst: 15 dager praksis på eget arbeidssted, veiledet og vurdert av faglærer.
- Vår: 20 dager ekstern praksis, veiledet og vurdert av praksislærer.
2.studieår: 35 dager
- Høst: 20 dager ekstern praksis, veiledet og vurdert av praksislærer.
- Vår: 15 dager praksis på eget arbeidssted, veiledet og vurdert av faglærer.
3.studieår: 30 dager
- Høst: 15 dager praksis på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer.
- Vår: 15 dager praksis på eget arbeidssted veiledet og vurdert av faglærer.
4.studieår: 0 dager.
Universitetet og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg i undervisningen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og praksisstudiet gi mening og kontekst til teorien.
Praksisperiodene omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisperiodene skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.
Mer informasjon om praksisstudier finnes på nettsiden med informasjon om praksis og i dokumentet "Praksisoppgaver", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.
Vurdering av praksisstudiet
Vurdering av praksisperiodene er fordelt mellom praksislærer og faglærere ved OsloMet. Ekstern veiledet praksis vurderes av praksislærer tilknyttet OsloMet i samarbeid med faglærer. Praksis på eget arbeidssted vurderes av faglærer ved OsloMet i samarbeid med arbeidsplassen. Praksisperiodene vurderes til bestått/ ikke bestått.
Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis
Praksisstudiet er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer for praksis ved barnehagelærerutdanningen)
Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser – og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved gyldig fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.
Ny praksisperiode
Studenter som blir vurdert til” Ikke bestått” i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.
Utsatt praksis
Ved foreldrepermisjon, militær verneplikt eller langvarig sykdom (som overstiger 30 prosent) vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksis når den arrangeres for neste årskull.
Learning outcomes
OsloMet har et strategisk fokus på storby, mangfold og internasjonalisering, og flerkulturelle perspektiver er gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen. I studiet skal studentene forholde seg til faglitteratur på skandinavisk og engelsk språk. OsloMet tilbyr engelskspråklige fordypninger for studenter på alle bachelorprogrammene, der deltar også innreisende studenter. Disse fordypningene går i perioden august – desember, dvs. at det er andre undervisningsdager enn ellers på programmet.
Ordninger for utveksling finnes i fjerde studieår, hvor både fordypning og bacheloroppgave kan gjennomføres ved utdanningsinstitusjoner OsloMet har samarbeidsavtaler med. Å studere eller å ta praksis i utlandet kan gi studenten mulighet til å utvikle sin internasjonale kompetanse, språkferdigheter, personlige egenskaper og omstillingsevne.
Content and structure
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Formålet med arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse som beskrives i den enkelte emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenten får faglig oppfølging i emnets innhold og å vurdere læringsutbytteoppnåelse.
Arbeidskrav
Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte.
Arbeidskrav skal være levert/utført og godkjent innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen.
Enkelte arbeidskrav i utdanningen kan helt eller delvis erstattes med et internasjonalt arbeidskrav som gjennomføres i samarbeid med utdanningens internasjonale partnere, for eksempel en digital læringsaktivitet. Internasjonalt arbeidskrav vil være et frivillig alternativ som studentene blir tilbudt av lærestedet og som organiseres i rimelig tid før arbeidskravet i emneplanen skal iverksettes. Rammene for arbeidsmengde og dokumentasjon i et internasjonalt alternativ skal i hovedsak være det samme som det arbeidskravet som det erstatter.
Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Alle studenter har to forsøk på et arbeidskrav. En student som får vurderingen "ikke godkjent", ikke leverer til fristen eller ikke møter til oppsatt tidspunkt for gjennomføring av et arbeidskrav har brukt ett forsøk, uansett grunn. Studenter som ikke har fått et arbeidskrav godkjent etter to forsøk trekkes fra eksamen i emnet og må ta arbeidskravet på nytt neste gang dette arrangeres.
Obligatoriske aktiviteter med krav til aktiv deltakelse og medstudentvurdering
Dette defineres som obligatoriske oppgaver, samlinger, ferdighetsøvelser eller seminarer hvor studentene skal delta, være aktive, og gi hverandre tilbakemeldinger/vurderinger. Disse vurderes ikke av faglærer, men må være gjennomført for at studenten skal kunne gå opp til eksamen, for øvrig gjelder de samme retningslinjene som ved arbeidskrav.
Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen
Studiet har krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.
Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få kompensatoriske oppgaver. Slike kompensatoriske oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 prosent, uansett fraværsgrunn. Studenter som blir trukket fra eksamen på grunn av fravær eller manglende gjennomført/godkjent kompensatorisk oppgave må ta emnet på nytt neste gang emnet gjennomføres. Dette vil normalt medføre at studenten blir forsinket i studiet fordi det ikke vil være mulig å ha 80 prosent tilstedeværelse på emner som går samtidig på ulike studieår.
Utfyllende informasjon om arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og obligatorisk undervisning finnes i de enkelte emneplanene samt i Retningslinjer for arbeidskrav, obligatoriske aktiviteter og obligatorisk undervisning (BLU).
1st year of study
1. semester
2. semester
Teaching and learning methods
Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisstudier. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.
Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige, digitale og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Nærmere beskrivelse av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.
Se den enkelte emneplan for vurderings-/eksamensformer.
Rettigheter og plikter ved eksamen
Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.
Sensorordning
For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som skal føre tilsyn med vurderingsformer, gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.
Kvalitative vurderingskriterier
Det norske karaktersystemet er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler (§ 3-9), med skalaene A-F og bestått/ikke bestått.
Ved bruk av karakterskala bestått/ikke bestått, må følgende være oppfylt for å vurderes til bestått karakter, kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Vurderingskriteriene utdypes i sensorveiledningen til den enkelte eksamen.
Følgende nasjonale vurderingskriterier legges til grunn
A - fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B - meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet
C - god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D - nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet
E - tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F - ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for barnehagelæreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som barnehagelærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.
Nærmere informasjon om skikkethet
Internationalisation
Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om endring i forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning endret av Kunnskapsdepartementet 30.06.2023, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 17.10.2018, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.
Work requirements
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
Hvert av de fire emnene krever 80% deltakelse og tilstedeværelse for å kunne fremstille seg for eksamen/vurdering. Studiet bygger på aktiv deltakelse, undervisningsøvelser og samarbeid med andre studenter. Praktiske øvelser er en forutsetning for teorien. Det stilles derfor krav til tilstedeværelse i hele studiet dersom ikke annet er eksplisitt bestemt og avtalt med faglærer.
Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 prosent, uansett fraværsgrunn.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
Assessment
Studentene møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emnet. Nærmere informasjon om de ulike vurderings-/eksamensformene finnes i den enkelte emneplan.
Rettigheter og plikter ved eksamen
Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.
Sensorordning
Det benyttes sensorer i tråd med OsloMets retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.
Other information
Godkjent av utdanningsutvalget ved LUI 17.01.2022.