Interdisciplinary Competence – Literacy in Subjects and Professions Programme description

Tverrfaglig kompetanse omfatter kompetanse, både kunnskap og ferdigheter, som er relevante og aktuelle på tvers av fag, fagområder, yrker og profesjoner, og som blir stadig mer vektlagt i et tekstbasert samfunn og arbeidsliv preget av mangfold og teknologisering. Tverrfaglighet berører temaer som er sentrale samfunnsutfordringer som et fag eller fagområde ikke kan løse alene, men der løsningen er bidrag fra andre fag.

Dette studiet knytter tverrfaglig kompetanse til begrepet literacy som forklares med kyndighet eller kompetanse relatert til forskjellige fagområder som helseliteracy, matematisk literacy, digital literacy eller kritisk literacy. Literacy i dette studiet avgrenses til språkbruk, muntlig kompetanse, flerspråklig kompetanse og bruk av digitale verktøy. Slike kompetanser utgjør en viktig forutsetning for kunnskapstilegnelse og kunnskapsformidling, for dybdelæring og helhetlig kompetanse i utdanning og for livslang læring.

Studiet tar utgangspunkt i elevers utfordringer i møte med formidling og forståelse av komplekse fagtekster. Ved å styrke den språklige og digitale kompetansen til lærere, veiledere og instruktører, er siktemålet å ruste dem både teoretisk og praktisk til å arbeide konkret og funksjonelt med å utvikle literacy hos elever i det flerspråklige klasserom. Studiet legger vekt på hvordan didaktiske strategier knyttet til literacy som tverrfaglig kompetanse, kan brukes for å styrke elevene i deres fagkompetanse og gjennomføring av utdanningen.

Etter endt studie vil studentene oppnå tverrfaglig literacykompetanse relevant for fag, fagområder og yrker.

Målgruppe for studiet er lærere i grunnopplæringen, både grunnskole og videregående opplæring (studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer), og lærer- og profesjonsutdannere. Studietilbudet er også aktuelt for veiledere og instruktører i institusjoner og bedrifter.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.

Følgende krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis;
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende.

2. Søkere må ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som setter dem i stand til å veilede elever som bruker språk, skriftlige og muntlige tekster i ulike kontekster preget av mangfold og endring. En integrert del av studiet er derfor utvikling av ferdigheter i literacy eller tekstkyndighet, interkulturell kommunikasjon, multimodale tekster og språkbruk knyttet til arbeidsliv, skolefag og fagdidaktikk. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning og erfaring utvikle kunnskaper og didaktisk kompetanse i hvordan integrere tverrfaglige temaer i fagopplæringen. Skriving, lesing, muntlige ferdigheter og digitalisering av undervisning blir vektlagt som nøkkelferdigheter for læring og veiledning. Studiet legger vekt på tett kobling til praksisfeltet, og læringsutbyttet ses i sammenheng med studentenes utdannings- og erfaringsbakgrunn og deres tilknytning til spesifikke fagområder.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i hvordan literacy kan integreres i opplæring og kompetanseutvikling:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om det norske språkets struktur med vekt på funksjonell språkbruk
• har kunnskap om hvordan literacy medieres på tvers av fagområder og kulturelle kontekster
• har kunnskap om tekniske, pedagogiske og etiske komponenter i bruk av digitale verktøy

Ferdigheter

Studenten

• kan implementere språklige og metaspråklige dimensjoner i den ordinære fagundervisning
• kan veilede elever i deres egen språk- og tekstbruk, og bruk av digitale verktøy
• kan veilede elever om hvordan kultur, verdier, makt og stemmer realiseres gjennom ulike tekstlige modaliteter og praksissituasjoner
• kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle og kommunisere faglig innhold ved å integrere språklige temaer og bruk av digitale verktøy
• kan anvende skriftlig og muntlig språkbruk for meningsdanning og kritisk tenkning i opplæringen
• kan bidra til flerkulturelle perspektiv i opplæringen

Studiet Tverrfaglig kompetanse – literacy i fag og yrker er et deltidsstudium på totalt 60 studiepoeng og har en varighet på fire semestre over to år. Studiet består av fire emner, hvert på 15 studiepoeng. Disse er emne 1: Literacy – lese og skrivekompetanse, emne 2: Muntlig kompetanse, emne 3: Flerspråklig kompetanse og emne 4: Digital kompetanse. Alle fire emnene har det til felles at tverrfaglig literacykompetanse rettes mot praksis, relevante kontekster, ulike målgrupper og formål innenfor forskjellige fag, fagområder og yrker .

Arbeids- og undervisningsformene i studiet består av samlinger, selvstendige studier og veiledning mellom samlingene. Samlingene kombinerer forelesninger og pedagogiske arbeidsformer som eksemplifiserer teorier i praksis og muliggjør studentaktive bidrag og refleksjoner over metodisk-didaktiske valg knyttet til språklige temaer.

Det internasjonale perspektivet i studiet ivaretas gjennom perspektiv på flernasjonalt elevmiljø, kunnskap om andrespråksopplæring, flerspråklighet som ressurs, undervisning og pensumlitteratur.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Hvert av de fire emnene krever 80% deltakelse og tilstedeværelse for å kunne fremstille seg for eksamen/vurdering. Studiet bygger på aktiv deltakelse, undervisningsøvelser og samarbeid med andre studenter. Praktiske øvelser er en forutsetning for teorien. Det stilles derfor krav til tilstedeværelse i hele studiet dersom ikke annet er eksplisitt bestemt og avtalt med faglærer.

Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 prosent, uansett fraværsgrunn.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Studentene møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet, og formen gjenspeiler innholdet i det enkelte emnet. Nærmere informasjon om de ulike vurderings-/eksamensformene finnes i den enkelte emneplan.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Sensorordning

Det benyttes sensorer i tråd med OsloMets retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.

Godkjent av utdanningsutvalget ved LUI 17.01.2022.