Bachelorstudium i sykepleie Programplan

En kandidat med fullført og bestått bachelorstudium i kunst og design skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan delta i og gjennomføre ulike faglige prosesser knyttet til fagområdene kunst og formidling eller mote og produksjon
• har kunnskap om fagområdenes historie og tradisjoner
• har kunnskap om ulike formidlingsstrategier og kontekstuelle rammer som kunst eller mote inngår i
• har bred kunnskap om relevante prosesser, metoder og verktøy som benyttes innen fagområdene
• har kunnskap om relevant forskings- og utviklingsarbeid
• har kjennskap til opphavsrettslige forhold knyttet til fagfeltet
• har kunnskap om problemstillinger knyttet til kjønn og flerkulturelle perspektiv

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende erfaring fra praktisk arbeid og teoretiske studier i skapende arbeid
• kan formulere, strukturere og gjennomføre prosjekter innen fagfeltet
• kan anvende egnede arbeidsmetoder i ulike prosjekter
• kan anvende digitale medier i skapende prosesser og til presentasjon og formidling
• kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan arbeide med romlige perspektiv
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter i tråd med etiske og økologiske krav og retningslinjer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan reflektere over egen faglig utøvelse i relasjon til aktuell teori og tendenser i tiden
• har kjennskap til kommersiell virksomhet innen fagområdene
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• har utviklet evne til kritisk tenkning innen fagområdene
• har et reflektert forhold til miljø og forbruk

Målgruppen for studiet er personer som ønsker å arbeide med mennesker som har eller kan bli utsatt for sykdom eller helsesvikt.

Bachelorstudiet i kunst og design er et heltidsstudium som foregår på dagtid.

Studiet forutsetter tilstedeværelse i verksteder og aktiv deltakelse i undervisningen. I studiet brukes det arbeidsformer som workshops, forelesninger, seminarer, veiledning, dialog mellom studenter og faglærere, faglige debatter og demonstrasjoner. Studiet har til hensikt å utvikle studentens kunnskaper, idéer, praktiske ferdigheter, faglige forståelse og uttrykksevne innen fagområdene. 

Anvendelse av relevante teorier i egne prosjekter og oppgaver vil være en sentral arbeidsform.

I enkelte emner kan undervisningen bli gitt på engelsk.

Undervisningsplaner

Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt med utgangspunkt i emneplanene. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse og pensum. Disse blir utlevert ved oppstart av de enkelte emnene/prosjektene.

Studenter som ønsker å ta deler av bachelorstudiet i utlandet, kan som hovedregel gjøre dette i utdanningens tredje studieår. Studiepoeng for den aktuelle utvekslingsperioden avlegges ved mottakerinstitusjonen. Studenter kan etter spesiell vurdering ha utveksling i andre studieår når dette inngår i et nærmere samarbeid med en utenlandsk utdanningsinstitusjon.

Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet.

Innreisende studenter kan ta tredje semester (mote og produksjon) eller femte semester (kunst og formidling) som utveksling og avlegger studiepoeng ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Noe undervisning i engelsk må påregnes i de aktuelle semestrene.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid eller en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være prosjektoppgaver, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten innfri arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Se høgskolens nettsider.

I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats med tanke på studiets læringsutbytte. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, kritisk tenkning og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studenten delta aktivt i vurderingen av egne og andres arbeidsprosesser.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus .

Tabelloversikt over eksamen og vurderingsformer:

Studieretning kunst og formidling

Første studieår kunst og formidling

Første studieår gir innføring i grunnleggende problemstillinger innen fagområdet kunst og formidling ved praktisk verkstedarbeid, teoretiske studier og innføring i bruken av varierte dokumentasjons- og presentasjonsformer. Sentralt i studieåret står idéutvikling og eksperimentering i ulike materialer og teknikker, samt kunstteoretisk og formidlingsteoretisk refleksjon.

Det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom praksis og teori i fagområdet, og studieåret inneholder følgende:

• Praktisk: Idéutvikling, utprøving, produksjon og presentasjon av estetiske uttrykk i ulike sjangre.
• Teoretisk: Estetikk, kunsthistorie, praktisk fagteori, formidlingsteori, samt material- og miljølære.

Første studieår organiseres i form av to emner der hvert emne avsluttes med en praktisk og skriftlig eksamen. De enkelte emnene beskrives under.

Andre studieår kunst og formidling

Andre studieår er basert på en utforskende holdning til kunst og formidlingsprosesser, der praktisk verkstedarbeid kombineres med refleksjon og kunstteori. I studieåret legges det også vekt på forholdet mellom avsender og mottaker, med særlig vekt på kommunikasjon.

I studieåret inngår vitenskapsteori og metode som et tverrfaglige samarbeid med studieretningen mote og produksjon.

Det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom praksis og teori i fagområdet kunst og formidling, og studieåret inneholder følgende arbeidsmåter og fagemner:

• Praktisk arbeid gjennom en undersøkende analytisk og prosjektbasert tilnærming der resultatet formidles på ulike måter til ulike målgrupper.
• Teoretisk studium som vektlegger fagteorier, material- og miljøkunnskap i et økologisk perspektiv, og videre vektlegges kunstfaglige teorier for å styrke evnen til formidling.

Andre studieår organiseres i form av to emner der hvert emne avsluttes med en praktisk og teoretisk eksamen.

Tredje studieår kunst og formidling

I tredje studieår videreutvikles kompetansen innen praktisk-estetisk arbeid, idéutvikling, formidlingsstrategier og anvendelse av ulike teoretiske perspektiv. Sentralt i studieåret står også en praksisperiode, samt innføring i prosjektledelse.

I studieåret inngår tverrfaglige samarbeid med studieretningen mote og produksjon. Det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis i fagområdet, og studieåret inneholder følgende:

• Praktisk: Idéutvikling, utprøving, produksjon og presentasjon av ulike estetiske uttrykk og formidlings- og utstillingsstrategier.
• Teoretisk: Estetikk, kunstteori- og historie, vitenskapsteori- og metode, praktisk fagteori og formidlingsteori.

Tredje studieår organiseres i form av to emner. Det første emnet består av ulike prosjekt der det knyttes arbeidskrav til hvert prosjekt. Emne 1 avsluttes med en skriftlig-teoretisk eksamen. Det andre emnet erKDK3900 Bacheloroppgave der studenten fullfører bachelorstudiet i kunst og design, studieretning kunst og formidling. De enkelte emnene og prosjektene beskrives under. Se undervisningsplanene for mer detaljert informasjon om prosjektene i emnene.

Studieretning mote og produksjon

Første studieår mote og produksjon

Første studieår gir en innføring i grunnleggende problemstillinger innen fagområdet mote og produksjon ved praktisk verkstedarbeid, teoretiske studier og bruk av varierte dokumentasjonsformer. Sentralt i studieåret står idéutvikling, eksperimentering og refleksjon knyttet til ulike materialer og teknikker.

Det blir gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis i fagområdet, og studieåret inneholder følgende

• Praktisk: motedesign og idéutvikling, produksjon av klær og produksjonsprinsipper.
• Teoretisk: moteteori og motehistorie, samt material- og miljølære.

Første studieår organiseres i form av to emner der hvert emne avsluttes med en praktisk og skriftlig eksamen. De enkelte emnene beskrives under.

Andre studieår mote og produksjon

I andre studieår blir det gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis i fagområdet mote og produksjon, og studieåret inneholder følgende:

• Praktisk: Idéutvikling, produksjon av klær og produksjonsprinsipper.
• Teoretisk: moteteori og motehistorie, samt material- og miljølære.

I studieåret inngår vitenskapsteori og -metode som et tverrfaglig samarbeid med studieretningen kunst og formidling.

Andre studieår organiseres i form av fire emner der hvert emne inneholder en praktisk og skriftlig eksamen. De enkelte emnene beskrives under.

Tredje studieår mote og produksjon

I tredje studieår blir det gjennomgående lagt vekt på forholdet mellom teori og praksis i fagområdet mote og produksjon, og studieåret inneholder følgende:

• Praktisk: Konseptutvikling og produksjonsprinsipper i produksjon av klær.
• Teoretisk: Relevant moteteori.

I studieåret inngår tre tverrfaglige samarbeid med studieretningen kunst og formidling: vitenskapsteori og -metode, forretningsforståelse og prosjektledelse, samt arbeid med Åpen dag ved HiOA. Tredje studieår organiseres i form av fire emner der hvert emne avsluttes med en praktisk og skriftlig eksamen. Studieårets tredje emne er KDM3900 Bacheloroppgave der studenten fullfører bachelorstudiet i kunst og design, studieretning mote og produksjon. De enkelte emnene beskrives under.

Institutt for sykepleie har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter og høgskoler i land i og utenfor Europa. Instituttet er også medlem i ulike internasjonale faglige nettverk. Studieopphold i utlandet gir et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det gir studenten nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskap og innsikt i andre kulturer.

I stedet for emnet Praksisstudier i sykepleie, helsefremmende og forebyggende arbeid, kan studenten i stedet velge emnet International Public Health (15 stp.), som inngår i andre bachelorstudier ved Fakultet for helsefag. All undervisning i dette emnet foregår på engelsk.

Studenten kan delta på internasjonale intensivkurs innenfor Erasmus (Europa), som er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa, og gjennom Nordplus rammeprogram (Norden). Kursenes varighet er fra 1 til 3 uker. Dette er et utvekslingstilbud der studenten møter studenter fra andre land og samarbeider om internasjonale utfordringer relatert til helsefaglige problemstillinger. Noen av intensivkursene er tverrfaglige.

Studenten har mulighet for å gjennomføre praksis som delstudier ved institusjoner instituttet har samarbeidsavtaler med. Studenter kan gjøre dette i 2. studieår i 4. semester eller i 3. studieår i 5. semester. Studenter som skal reise til land i Sør, det vil si Cuba og land i Afrika og Asia, må delta på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av universitetet før avreise. Se egne nettsider for detaljert informasjon.

Som et ledd i internasjonalisering hjemme, tas det imot utvekslingsstudenter gjennom Erasmus og Nordplus rammeprogram i både 2. og 3. studieår. Det vil også årlig arrangeres undervisning og veiledning av lærere fra samarbeidsinstitusjoner i og utenfor Europa. Undervisningsspråket er da engelsk.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter/tilstedeværelse som kreves for å gå opp til eksamen. Hvilke arbeidskrav som gjelder står beskrevet i emneplan for hvert emne. Frist for levering av arbeidskrav gis av emneansvarlig/faglærer.

Hensikten med arbeidskravene er å

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter i praksisstudierAlle praksisstudier innehar forskjellige obligatorisk aktiviteter og oppgaver i gjennomføringen. Se kapittel om praksisstudier. I noen praksisemner kan det i tillegg være krav om arbeidskrav og aktiviteter som må være godkjent før endelig vurdering av praksisemnet kan gjøres.

Vurdering av arbeidskrav 

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent av emneansvarlig/faglærer. Medstudenter kan i tillegg være med på å gi tilbakemelding på enkelte arbeidskrav.

Gyldighet på arbeidskrav 

Dersom studenten har brukt mer enn ett studieår mellom godkjent arbeidskrav og eksamen i emnet, kan fakultetet kreve at arbeidskravet må tas på nytt før man får gå opp til eksamen.

Ikke godkjente arbeidskrav 

Normalt har man rett til tre forsøk på et arbeidskrav. Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen.

Så langt det er mulig gis det andre forsøket på et arbeidskrav før ordinær eksamen, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Dette må studentene avtale med den enkelte emneansvarlig/faglærer.

Hvis det ikke er mulig å gjennomføre det andre forsøket på grunn av arbeidskravets egenart (kan for eksempel være tilstedeværelse og gjennomføring av et førstehjelpskurs som gis en gang) vil emneansvarlig/faglærer vurdere om et alternativt arbeid kan gjøres.

Erfaringsvis kan dette være en skriftlige oppgave, et filmopptak eller lignende som synliggjør at studenten innehar kunnskapen i arbeidskravet.

Et tredje og siste forsøk på arbeidskrav gis normalt før ny- og utsatt eksamen.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for arbeidskrav.

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet. Ved å gi studenten kvalifiserte tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Formativ vurdering (underveisvurdering) gjennomføres i studiegruppene, simulerings- og ferdighetsenheten, prosjektgruppene og underveis i praksisstudiene.

De summative vurderingene (produktvurderingene) som gjennomføres avslutningsvis i hvert emne, tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisemner. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte og studentens konkretisering av emnets læringsutbytte gjennom egne planer for læringen og logger.

Summativ vurdering gjennomføres midtveis og avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av praksisperioden.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått av en representant fra praksisfeltet og en fra universitetet. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av universitetet.

Vurderingsskjema fra praksisperiodene 

Vurderingsskjemaet fra forrige praksisperiode skal legges frem for veilederne (lærer og praksisveileder) i neste praksisperiode. Studenten skal selv ta med kopi av vurderingsskjemaet.

Overføringssamtale 

Ved behov kan studenten bli innkalt til samtale med tidligere veileder og ny veileder før neste praksisperiode. I enkelte tilfeller kan også studieleder og representant fra studieadministrasjon delta.

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet. Tilsynssensors oppgaver er å:

• å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer

å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet skikkethetsvurdering.

SKIKKETHETSVURDERING 

Det gjennomføres en løpende skikkethetsvurdering av alle studentene gjennom hele studiet. Denne vurderingen inngår i helhetsvurderingen av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for pasientens liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Godkjent i studieutvalget HF: 11.04.2012

Sist endret av prodekan: 23.03.2018