Programplaner og emneplaner - Student
SYBAS1010 Anatomi, fysiologi og biokjemi Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Anatomy, Physiology and Biochemistry
- Omfang
- 12.0 stp.
- Studieår
- 2018/2019
- Emnehistorikk
-
- Programplan
-
Innledning
Emnet tar for seg naturvitenskapelig basiskunnskap. Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg kunnskap om menneskets normale oppbygning (anatomi) og funksjon (fysiologi) samt biokjemiske prosesser som påvirker den normale kroppen. Avsluttende vurdering i emnet gjennomføres i form av en nasjonal eksamen basert på felles, nasjonale læringsutbyttebeskrivelser.
-
Forkunnskapskrav
Opptak til studiet.
-
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan navngi anatomiske strukturer og organer i menneskekroppen
- kan beskrive organers beliggenhet i forhold til hverandre
- kan beskrive ulike organer og organsystemers oppgaver i kroppen
- kan gjøre rede for normal fysiologi i de ulike organene og organsystemene
- kan gjøre rede for reguleringsmekanismer og homeostase i den friske kroppen
Studenten kan beskrive anatomisk oppbygning i betydningen
- makroanatomisk: organ og organsystem
- mikroanatomisk: celler og vev
Ferdigheter
Studenten
- kan formidle grunnleggende kunnskap om menneskekroppens anatomi og organsystemer, samt fysiologiske og biokjemiske prosesser
Generell kompetanse
Studenten
- erkjenner at kunnskap i emnet har betydning for utøvelse av faglig forsvarlig sykepleie
-
Innhold
Etter endt emne har studentene følgende læringsutbytte i faget, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
KUNNSKAP
Studenten
- har kunnskap om gjeldende læreplaner i kroppsøving og idrett fra 1. til 13. trinn
- har kunnskap om idretts- og kroppsøvingsfagets egenart
- har kunnskap om sentrale pedagogiske og fagdidaktiske teorier som er sentrale i arbeidet med å planlegge, gjennomføre og vurdere kroppsøvings-, idretts- og friluftslivsundervisning
- har kunnskap om tilrettelegging for tilpasset opplæring i kroppsøving, idrett og friluftsliv
- har kunnskap om bruk av digitale hjelpemidler i undervisningen
FERDIGHETER
Studenten
- har grunnleggende ferdigheter i et bredt utvalg aktiviteter og forskjellige former for friluftsliv
- har grunnleggende ferdigheter i å planlegge samt undervise, veilede, formidle og vurdere kroppsøvingsfaglig og friluftslivsfaglig teori og praksis
- har grunnleggende ferdighet i å vurdere elevenes forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring
- kan analysere læreplaner og begrunne valg av mål, innhold og arbeidsmåter med utgangspunkt i pedagogisk og fagdidaktisk teori og praksis i grunnskole og videregående opplæring
GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- har generell kompetanse i å undervise og veilede i kroppsøving, idrett og friluftsliv
- kan vurdere analytisk og kritisk hvordan kroppsøving, idrett og friluftsliv bidrar til elevens helhetlige utvikling og dannelse
- kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som lærer i kroppsøving, idrett og friluftsliv
- kan kommunisere og analysere profesjonsetiske dilemmaer og utfordringer både med foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere
-
Arbeids- og undervisningsformer
Forelesninger, gruppearbeid, skriftlige oppgaver, veiledning, workshop, PPI (pedagogisk programmert interaksjon) og selvstudier.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:
- 100 prosent tilstedeværelse på workshop/seminar*.
- 60 prosent riktig på digitale flervalgsoppgaver under tilsyn - to timer. Studenten har rett til to forsøk på arbeidskravet før ordinær eksamen, og ett forsøk før ny og utsatt eksamen.
Ved fravær vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for det gjennom alternative krav.
*Workshop i Pilestredet og Sandvika, seminar på Kjeller
-
Vurdering og eksamen
Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer
-
Hjelpemidler ved eksamen
Ingen
-
Vurderingsuttrykk
Emnet består av studentundervisning og friluftsliv. Innholdet i dette fagområdet vil dels være nye aktiviteter og dels påbygning av aktiviteter fra første og andre studieår. I tillegg knyttes aktivitetslæren til teoretiske perspektiver fra profesjonsfag. Dette fungerer som grunnlag for tilrettelegging for læring i ulike aktiviteter på alle trinn i grunnskolen og videregående opplæring. I aktivitetslære skal studentene tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i utvalgte aktiviteter og kunne reflektere over undervisning, læring og trening. Studentene skal både fordype seg i selve aktivitetene og i fagdidaktiske problemstillinger knyttet til disse.
-
Sensorordning
Ingen forkunnskapskrav.
-
Emneoverlapp
Undervisningen tar utgangspunkt i sentrale problemstillinger innenfor ulike fagområder og varierer mellom planlegging, praktisk undervisning og ekskursjoner. Det blir lagt vekt på praktisk virksomhet som formidles gjennom ulike aktiviteter på ulike arenaer. Det blir også vektlagt å utvikle evne til å bruke pedagogisk og fagdidaktisk teori til å begrunne valg i planleggingsarbeid. Denne praktisk-metodiske tilnærmingen krever aktiv deltakelse og innsats av studentene.