Programplaner og emneplaner - Student
Kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS Programplan
- Engelsk programnavn
- Supplementary education for nurses educated outside the EU/EEC
- Gjelder fra
- 2021 HØST
- Studiepoeng
- 60 studiepoeng
- Varighet
- 2 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Studentene på dette studiet har sykepleierutdanning på høyere nivå fra et land utenfor EU/EØS. Helsedirektoratet gjør en vurdering av hva søker må komplettere av læringsutbytter for å være jevngod med norsk sykepleierutdanning. Denne vurderingen ligger til grunn for kvalifisering til opptak.
En kandidat med fullført Kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om vitenskapens og historiens betydning for generell fagkunnskap i sykepleie
- har kunnskap om fagkritikk og forskningskritikk
- har kunnskap om ulike metoder for innhenting og bearbeiding av data
- har kunnskap om etisk teori og ulike verdioppfatninger, menneskesyn og livssyn
- har kunnskap om yrkesetiske verdier og prinsipper
- har kunnskap om kommunikasjon mellom yrkesutøver og bruker
- har kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon
- har kunnskap om helse- og sosialsektoren og beslutningsprosesser på kommunalt, regionalt og statlig nivå, helse- og sosialpolitiske prioriteringer og forholdet mellom offentlig og privat omsorg
- har kunnskap om lover, forskrifter og avtaler som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt, saksbehandling og finansiering av tjenestene
- har kunnskap om det kulturelle mangfold i norsk helsevesen
- har kunnskap om legemiddelhåndtering
- har kunnskap om lidelser og sykdommer knyttet til ulike pasientgrupper i ulike kontekster
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende kunnskap om etiske dilemma med trening i etisk refleksjon
- kan anvende tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon i grupper og organisasjoner, herunder også pasienter, pårørende og ansatte fra andre kulturer
- kan lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen
- kan observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende
- kan håndtere legemidler forsvarlig
- kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende om problemer som oppstår ved sykdom, lidelse og død
- kan undervise og veilede medarbeidere og studenter
- kan reflektere over anvendelse av lovverk i helsetjenesten
Generell kompetanse
Studenten
- kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både muntlig og skriftlig
- kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer for å bidra til utvikling av forsvarlig praksis i sykepleiefaget
- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kan anvende yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere
- kan vise samfunnskritisk og analytisk holdning til helsetjenesten
Målgruppe
Målgruppen for studiet er primært for personer med fluktbakgrunn med oppholdstillatelse og som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU og EØS. Studiet vil også kunne være aktuelt for sykepleiere uten fluktbakgrunn, med utdanning fra land utenfor EU/EØS, dersom det er ledige studieplasser. Målgruppen må ha fått avslag på sin søknad om norsk autorisasjon i sitt vedtak fra Helsedirektoratet og fått beskjed om å gjennomføre kompletterende utdanning for sykepleierutdanning, som en del av et kvalifiseringstiltak for å kunne få norsk autorisasjon.
Opptakskrav
Opptakskrav:
- Vedtak, datert etter 1.6.2015 fra Helsedirektoratet som sier at kompletterende utdanning må tas for å oppnå en jevngod sykepleierutdanning på vei mot autorisasjon som sykepleier i Norge
- Fullført sykepleierutdanning fra land utenfor EU/EØS
- Oppfylle krav til norsk (B2) og engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning http://www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/sprakkrav/krav-til-norsk-og-engelsk-for_hoyere_utdannning/index.html
Ved konkurranse om studieplassene prioriteres søkere med dokumentert flyktningebakgrunn utenfor EU/EØS-området. Deretter rangeres søkere etter reglene fastsatt i forskrift for opptak til studier ved universitetet.
Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.
Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.
Læringsutbytte
Det er avsluttende vurdering av hvert emne.
Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.
Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.
Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.
I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.
Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.
I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.
Ny/utsatt eksamen
Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.
Sensorordninger
Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Innhold og oppbygging
Studiet gjennomføres på heltid over ett år. Første teori emne Sykepleiens faglige og samfunnsvitenskapelige grunnlag må gjennomføres først. De øvrige emnene kan omrokeres alt etter hvilke praksisplasser som er tilgjengelige.
Studentene plasseres i en egen klasse, men har undervisning og gjennomføring av emnene sammen med de andre studentene der det passer.;Dette gjelder spesielt emnene SKOMPPRA4 Praksisstudier i sykepleie ved psykisk og rusrelatert lidelse og SKOMP3900 Bacheloroppgave som er 100 % overlappende med emnene i sykepleierutdanningen.
Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret i tilknytting til gjennomføring av emner.
Arbeids- og undervisningsformer
OsloMet vektlegger å ha et godt og utviklende læringsmiljø for at studenten skal trives som student. Arbeids- og undervisningsformene er utviklet på grunnlag av et sosiokulturelt læringssyn der et overordnet prinsipp er å aktivisere egne tanker, kunnskaper og erfaringer. Din egeninnsats, individuelt, eller sammen med andre, er avgjørende for et godt læringsutbytte. Det forventes at studenten møter forberedt til organiserte studieaktivteter. Både i teoretiske fag og i praksisstudier benyttes varierte arbeidsformer og disse kan gjennomføres fysisk på studiesteder eller på digitale plattformer.
;
Utdanningen forbereder deg også på arbeidslivets krav om livslang læring. Det forventes derfor at studenten tar eierskap til egen læringsprosess gjennom studietiden, der studenten både skal lære deg «å bli sykepleier» og «lære å lære». Det er også en uttalt forventning at studenten er med på å skape et godt læringsmiljø for dine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene.
;
Selvstudier og studentsamarbeid
Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan studenten selv best lærer. Det anbefales at studenten tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.
;
Gruppearbeid
Gruppearbeid innebærer at studenten samarbeider med andre studenter. Dere drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Studenten får erfaring i samarbeid og i å vurdere, utvikle og formidle fagstoff. Studenten gir og får tilbakemelding fra andre.
;
Digitale læringsressurser
Digitale læringsressurser for eksempel publiseringer i bokskapet@oslomet.no, eller filmklipp, podkast, spill, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som deler av læringsformene.; I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir deg mulighet til å øve deg og teste dine kunnskaper innenfor emnet. Studenten får dermed umiddelbar respons og kan ta utgangspunkt i dette for videre læring.
;
Ferdighetstrening og simulering
Simulerings- og ferdighetsenheten (SF-enheten) har som mål at studenter innenfor sykepleiefaget skal få lære og få trene på ulike ferdigheter og prosedyrer for å være forberedt til å møte praksis - både som student og som ferdig utdannet sykepleier og som en forberedelse til fagprøven.
;
Forelesninger
Forelesninger benyttes enten for å få oversikt over emnets innhold eller som fordypning i et sentralt tema. Forelesning anvendes spesielt ved introduksjon til nytt lærestoff.
;
Omvendt undervisning
Gjennom omvendt undervisning arbeider studentene med digitale læringsressurser før de kommer til felles undervisning. I undervisningen arbeider studentene eller med problemløsende aktiviteter, gjerne i form av gruppearbeid eller seminarundervisning.
;
Seminar/workshop
Her øver studenten på å formulere deg faglig, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Studenten får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og å vurdere andres faglige presentasjoner.;
;
Poster
Poster er en visuell framstilling på en plakat hvor ulike former for prosjekter presenteres i kort og oversiktlig form.
;
Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)
Tverrprofesjonell samarbeidslæring betegner alle arbeidsformer hvor studenten deltar i;praksisarenaer som innebærer samarbeid med utøvere innenfor andre;profesjoner.
Praksisstudier
Studiet gjennomføres på heltid over ett år. Første teori emne Sykepleiens faglige og samfunnsvitenskapelige grunnlag gjennomføres først. De øvrige emnene kan omrokeres alt etter hvilke praksisplasser som er tilgjengelige.
Studentene plasseres i en egen klasse men har undervisning og gjennomføring av emnene sammen med de andre studentene der det passer. Dette gjelder spesielt emnene Legemiddelregning, Praksisstudier i sykepleie ved psykisk og rusrelatert lidelse og Bacheloroppgave som er 100 % overlappende med emnene i sykepleierutdanningen i Pilestredet.
Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret i tilknytting til gjennomføring av emner.
Emne SKOMP2110/SYBA2110 Legemiddelregning, 1 stp. er ekvivalent med og tilhører bachelorutdanningen i sykepleie ved OsloMet. I tillegg er det er mulig for studentene å kunne ta andre emner i bachelorutdanningen hvis vedtaket fra Helsedirektoratet gir mer presise føring på hva som må komplementeres for å kunne gi norsk autorisasjon som sykepleier. Dette vil være en individuell behandling etter at opptak er gjort.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Forelesninger
Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger.
Skriftlige oppgaver
Gjennom skriftlige oppgaver skal studenten tilegne seg fagkunnskap og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse av et tema. Skriftlige oppgaver utarbeides enten individuelt eller i samarbeid med andre. De skriftlige oppgavene er ofte utformet som case, der studenten skal anvende teoretisk fagstoff på praksisnære problemstillinger i sykepleien.
Gruppearbeid/Studiegrupper
Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. I gruppen skal studentene drøfte hverandres bidrag og dele kunnskap og perspektiver.
Veiledning
Hensikten med veiledning er å styrke studentenes læringsprosess. Veiledning kan gis før, underveis og/eller etter et faglig arbeid. Veiledningen springer ut fra den enkelte students behov for råd, avklaringer og faglige diskusjoner. Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret i tilknytting av gjennomføring av emner. Veiledning gis både individuelt og i gruppe.
Workshop
Workshop er et arbeidsmøte der en mindre gruppe studenter i fellesskap arbeider med gitte oppgaver innen et spesifikt emne. Lærer er tilstede. Resultatet presenteres for de andre medstudentene.
Seminar
Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess og tydeliggjøre egen fagforståelse gjennom analyse, kritisk vurdering og presentasjon av fagstoff. En mindre gruppe studenter, eventuelt enkeltstudenter, presenterer et faginnhold for diskusjon til en større gruppe studenter og lærer. Studentene har ansvar for å lede og styre seminaret sammen med lærer, og de fordeler ansvar for å presentere stoffet, være opponenter og observatører.
Selvstudier
Studentens egenaktivitet utenom organisert undervisning er en vesentlig del av studieinnsatsen gjennom hele studiet. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter enten på nett og/eller som fysiske møter.
Arbeidsformer er for eksempel for- og etterarbeid til undervisningen, lesing av pensum og eventuell annen litteratur, bruk av ulike former for e-læringsressurser, oppgaveskriving, innlegg på blogg, diskusjonsforum eller andre nettsteder, trening av praktiske ferdigheter m.m.
Det forutsettes også at studentene har egne dataverktøy og tilgang til internett. E-læringsverktøy brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting, kunnskapsutvikling og oppgaveinnleveringer.
Simulering og ferdigheter
Simulerings- og ferdighetsenheten (SF-enheten) har som mål at studenter innenfor sykepleiefaget skal få lære og få trene på ulike ferdigheter og prosedyrer for å være forberedt til å møte praksis - både som student og som ferdig utdannet sykepleier. For at dette målet skal nås er det viktig at du som student følger de bestemmelser som gjelder for enheten.
Vurdering og sensur
I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studenten råd, veiledning og vurdering av dine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig med regelmessig vurdering slik at studenten får tilbakemelding på om dine prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.
Vurdering av eksamensbesvarelser og praksisstudier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.
;
Bestått fagprøve er et av vilkårene for å få autorisasjon som sykepleier. Helsedirektoratet har 05.06.2019 vedtatt at studenten som gjennomfører utdanningen ved OsloMet oppfyller dette tilleggskrav gjennom SKOMP3000.
Eksamensbesvarelser og arbeidskrav skal skrives på norsk, eller et av de andre nordiske språkene.
VurderingsuttrykkVurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått (A–F). Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.
KarakterutskriftAlle karakterene vil stå på karakterutskriften. Det gis ikke samlekarakter.Prøven i praktiske ferdigheter i sykepleie må være bestått for å få bestått utdanningen på 60 studiepoeng.
Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.
Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.
Skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som foregår gjennom hele studiet. Dersom en student viser tegn til å utgjøre en mulig fare for pasienters og/eller kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, skal det reises tvil om personen er skikket for yrket. Både ansatte fra universitetet, praksisfeltet og medstudenter kan sende tvilsmelding. Studenter skal så tidlig som mulig bli informert om at tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.
Hensikten er å vurdere at studentene har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Nærmere bestemmelser om vurdering av skikkethet omtales i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2006).
Øvrig informasjon
Godkjent av Utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 14.10.2020.
Sist godkjent av prodekan for utdanning HV xx. februar 2021