Kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS - desentralisert Programplan

OsloMet - storbyuniversitetet har i 2017 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utviklet et kompletterende utdanningstilbud til personer med fluktbakgrunn, som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU/EØS. Utdanningstilbudet startet i 2018 og gjelder også for sykepleiere uten fluktbakgrunn.

Nordland fylkeskommune tok i 2019 initiativ til et samarbeid med OsloMet - storbyuniversitet for å utvikle et desentralisert tilbud for sykepleiere utdannet utenfor EU og EØS. Samarbeidet førte til etablering av desentralisert kompletterende utdanning som gjennomføres som et prosjekt fra 2021 i kommunene i Nordland.

Studentene må ha et vedtak fra Helsedirektoratet om at de må gjennomføre studiet for å kunne få jevngod utdanning. Utdanningen inneholder alle tilleggskrav som kreves for autorisasjon som sykepleier https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1732. Dette kompletterende studietilbudet skal bidra til å kompensere for disse manglene, slik at personer som har sykepleierutdanning får autorisasjon og dermed får brukt kompetansen sin og kommer raskere ut i relevant arbeid.

Programplanen er utviklet etter Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning og programplan for bachelorutdanningen i sykepleie ved OsloMet. Emneplanene er satt sammen av emner vi har vurdert som nødvendige for personer utdannet utenfor EØS/EU, for at deres utdanning skal være jevngod/likestilt med norsk utdanning.

All undervisning, arbeidskrav og vurderingsformer vil være på norsk.

Målgruppen for studiet er primært for personer bosatt i Nordland fylkeskommune og som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU og EØS. Studiet vil også kunne være aktuelt for sykepleiere i andre deler av Norge som kan delta på samlinger og praksis i Nordland. Målgruppen må ha fått avslag på sin søknad om norsk autorisasjon hos Helsedirektoratet. I tillegg må Helsedirektoratet gitt vedtak om å gjennomføre kompletterende utdanning for sykepleierutdanning, som en del av et kvalifiseringstiltak for å kunne få norsk autorisasjon.

Opptakskrav:

• Vedtak, datert etter 1.6.2015 fra Helsedirektoratet som sier at kompletterende utdanning må tas for å oppnå en jevngod sykepleierutdanning på vei mot autorisasjon som sykepleier i Norge.

• Fullført sykepleierutdanning fra land utenfor EU/EØS

• Oppfylle krav til norsk (B2) og engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning http://www.samordnaopptak.no/info/utenlandsk_utdanning/sprakkrav/krav-til-norsk-og-engelsk-for_hoyere_utdannning/index.html

Tilleggspoeng

• Det gis 2 tilleggspoeng til søkere som kan dokumentere relevant arbeidsforhold innen helsetjenesten i Nordland fylke.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis må studenten forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

En kandidat med fullført Kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om vitenskapens og historiens betydning for generell fagkunnskap i sykepleie
• har kunnskap om fagkritikk og forskningskritikk
• har kunnskap om ulike metoder for innhenting og bearbeiding av data
• har kunnskap om etisk teori og ulike verdioppfatninger, menneskesyn og livssyn
• har kunnskap om yrkesetiske verdier og prinsipper
• har kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging mellom yrkesutøver og bruker
• har kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon
• har kunnskap om helse- og sosialsektoren og beslutningsprosesser på kommunalt, regionalt og statlig nivå, helse- og sosialpolitiske prioriteringer og forholdet mellom offentlig og privat omsorg
• har kunnskap om lover, forskrifter og avtaler som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt, saksbehandling og finansiering av tjenestene
• har kunnskap om det kulturelle mangfold i norsk helsevesen
• har kunnskap om legemiddelhåndtering
• har kunnskap om lidelser og sykdommer knyttet til ulike pasientgrupper i ulike kontekster
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kan anvende yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere 

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskap om etiske dilemma med trening i etisk refleksjon
• kan anvende tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon i grupper og organisasjoner, herunder også pasienter, pårørende og ansatte fra andre kulturer
• kan lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen
• kan observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende
• kan håndtere legemidler forsvarlig
• kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende om problemer som oppstår ved sykdom, lidelse og død

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både muntlig og skriftlig
• kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer for å bidra til utvikling av forsvarlig praksis i sykepleiefaget
• har innsikt i tjenesteutvikling innovasjon og nyskaping samt hvordan teknologi kan påvirke tjenesteutøvelsen
• kan vise samfunnskritisk og analytisk holdning til helsetjenesten
• kan reflektere over anvendelse av lovverk i helsetjenesten

OsloMet vektlegger å ha et godt og utviklende læringsmiljø for at studenten skal trives som student. Arbeids- og undervisningsformene er utviklet på grunnlag av et sosiokulturelt læringssyn der et overordnet prinsipp er å aktivisere egne tanker, kunnskaper og erfaringer. Din egeninnsats, individuelt, eller sammen med andre, er avgjørende for et godt læringsutbytte. Det forventes at studenten møter forberedt til organiserte studieaktivteter. Både i teoretiske fag og i praksisstudier benyttes varierte arbeidsformer og disse kan gjennomføres fysisk på studiesteder eller på digitale plattformer. Siden dette studiet er delvis nettbasert, forventes det at studenten er åpen for å utvikle sin digitale kompetanse.

Utdanningen forbereder deg også på arbeidslivets krav om livslang læring. Det forventes derfor at studenten tar eierskap til egen læringsprosess gjennom studietiden, der studenten både skal lære deg «å bli sykepleier» og «lære å lære». Det er også en uttalt forventning at studenten er med på å skape et godt læringsmiljø for dine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan studenten selv best lærer. Det anbefales at studenten tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer at studenten samarbeider med andre studenter. Dere drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Studenten får erfaring i samarbeid og i å vurdere, utvikle og formidle fagstoff. Studenten gir og får tilbakemelding fra andre.

Digitale læringsressurser

Digitale læringsressurser for eksempel publiseringer i bokskapet@oslomet.no, eller filmklipp, podkast, spill, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som deler av læringsformene.  I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir deg mulighet til å øve deg og teste dine kunnskaper innenfor emnet. Studenten får dermed umiddelbar respons og kan ta utgangspunkt i dette for videre læring.

Ferdighetstrening og simulering

Simulerings- og ferdighetsenheten (SF-enheten) har som mål at studenter innenfor sykepleiefaget skal få lære og få trene på ulike ferdigheter og prosedyrer for å være forberedt til å møte praksis - både som student og som ferdig utdannet sykepleier og som en forberedelse til fagprøven.

Forelesninger

Forelesninger benyttes enten for å få oversikt over emnets innhold eller som fordypning i et sentralt tema. Forelesning anvendes spesielt ved introduksjon til nytt lærestoff.

Omvendt undervisning

Gjennom omvendt undervisning arbeider studentene med digitale læringsressurser før de kommer til felles undervisning. I undervisningen arbeider studentene eller med problemløsende aktiviteter, gjerne i form av gruppearbeid eller seminarundervisning.

Seminar/workshop

Her øver studenten på å formulere deg faglig, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Studenten får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og å vurdere andres faglige presentasjoner. 

Poster

Poster er en visuell framstilling på en plakat hvor ulike former for prosjekter presenteres i kort og oversiktlig form.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)

Tverrprofesjonell samarbeidslæring betegner alle arbeidsformer hvor studenten deltar i praksisarenaer som innebærer samarbeid med utøvere innenfor andre profesjoner.

Det forventes at studenten møter godt forberedt til hver praksisperiode. I løpet av hele utdanningen har studenten 16 uker med pasientnær praksis i helse- og omsorgsektoren i ulike kommuner i Nordland. Som forberedelse før hver praksisperiode arrangeres det undervisning. Spesielt for denne gruppen vil de forberedende teoriukene legge vekt på:

• Kommunikasjon i praksis, pasient, pårørende og medarbeidere
• Ledelse
• Fagspesifikke emner
• Sykepleieprosedyrer
• Hvordan læringsutbyttene i de kliniske studiene skal konkretiseres

Veiledning 

Praksisstudiene er veiledet. Dette innebærer at en veileder fra universitetet/praksisfeltet følger opp studenten.

Konkretisering av læringsutbyttet 

I løpet av de første ukene i hver praksisperiode skal studenten konkretisere læringsutbyttet for praksisperioden/emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved det praksisstedet der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og veileder fra universitetet. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare.

Skriftlige oppgaver og logg 

I løpet av hver praksisperiode skal studenten utarbeide 2 skriftlige oppgaver samt logg eller tilsvarende metode for refleksjoner over praksis. Oppgaver og logger leveres i elektronisk læringsplattform til veileder fra universitetet og danner utgangspunkt for veiledningssamtalene. Studenten får skriftlig eller muntlig tilbakemelding. Oppgavene og loggene er en integrert del av de kliniske studiene og inngår i vurderingen av studentens kunnskap/kompetanse.

Turnus 

Tilstedeværelse i de praksisemnene utgjør gjennomsnittlig 30 timer pr. uke. Perioden skal turnusplanlegges. Studiedager skal fordeles jevnt i løpet av praksisperioden. Avhengig av praksissted og praksisperiode skal studenten gå vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av praksisperioden, og hun/han skal i hovedsak følge praksisveilederens turnus der hvor det er mulig. Turnusplanen fungerer som en kontrakt og kan ikke endres uten godkjenning av veileder fra høgskolen og praksisveileder.

Obligatorisk tilstedeværelse og fravær i praksis

For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det nok tilstedeværelse. Det er studentens ansvar å passe på at man ikke får for mye fravær i praksisemnene, her er reglene:

• Mindre enn 10 % fravær: Studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.

• 10-20 % fravær: Studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og veilederen ved universitetet.

• Mer enn 20 % fravær: Studenten må ta hele praksisemnet på nytt.

Sykdom under praksisperioder

Dersom studenten blir syk og får over 20 % fravær i et praksisemne, må man ha legeerklæring for alle fraværsdager over 10 %. Da blir fraværet regnet som gyldig fravær og praksisemnet må tas på nytt i sin helhet. Dette medfører forsinkelser i utdanningen.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter/tilstedeværelse som kreves for å gå opp til eksamen. Hvilke arbeidskrav som gjelder står beskrevet i emneplan for hvert emne. Frist for levering av arbeidskrav gis av emneansvarlig/faglærer.

Hensikten med arbeidskravene er å

• fremme progresjon og faglig utvikling i utdanningen
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter i praksisstudier

Alle praksisstudier innehar forskjellige obligatorisk aktiviteter og oppgaver i gjennomføringen. Se kapittel om praksisstudier. I noen praksisemner kan det i tillegg være krav om arbeidskrav og aktiviteter som må være godkjent før endelig vurdering av praksisemnet kan gjøres.

Vurdering av arbeidskrav 

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent av emneansvarlig/faglærer. Medstudenter kan i tillegg være med på å gi tilbakemelding på enkelte arbeidskrav.

Gyldighet på arbeidskrav 

Dersom studenten har brukt mer enn ett studieår mellom godkjent arbeidskrav og eksamen i emnet, kan fakultetet kreve at arbeidskravet må tas på nytt før man får gå opp til eksamen.

Ikke godkjente arbeidskrav 

Normalt har man rett til tre forsøk på et arbeidskrav. Ikke godkjente arbeidskrav kan medføre forsinkelser i utdanningen.

Så langt det er mulig gis det andre forsøket på et arbeidskrav før ordinær eksamen, hvis ikke annet er opplyst i emneplan. Dette må studentene avtale med den enkelte emneansvarlig/faglærer.

Hvis det ikke er mulig å gjennomføre det andre forsøket på grunn av arbeidskravets egenart (kan for eksempel være tilstedeværelse og gjennomføring av et førstehjelpskurs som gis en gang) vil emneansvarlig/faglærer vurdere om et alternativt arbeid kan gjøres.

Erfaringsvis kan dette være en skriftlige oppgave, et filmopptak eller lignende som synliggjør at studenten innehar kunnskapen i arbeidskravet.

Et tredje og siste forsøk på arbeidskrav gis normalt før ny- og utsatt eksamen.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for arbeidskrav.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studenten råd, veiledning og vurdering av dine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig med regelmessig vurdering slik at studenten får tilbakemelding på om dine prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Bestått fagprøve er et av vilkårene for å få autorisasjon som sykepleier. Helsedirektoratet har 05.06.2019 vedtatt at studenten som gjennomfører utdanningen ved OsloMet oppfyller dette tilleggskrav gjennom SKOMPD3000.

Eksamensbesvarelser og arbeidskrav skal skrives på norsk, eller et av de andre nordiske språkene.

Vurderingsuttrykk 

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Karakterutskrift 

Alle karakterene vil stå på karakterutskriften. Det gis ikke samlekarakter. Prøven i praktiske ferdigheter i sykepleie må være bestått for å få bestått utdanningen på 60 studiepoeng.

Ny og utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Skikkethetsvurdering 

Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som foregår gjennom hele studiet. Dersom en student viser tegn til å utgjøre en mulig fare for pasienters og/eller kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, skal det reises tvil om personen er skikket for yrket. Både ansatte fra universitetet, praksisfeltet og medstudenter kan sende tvilsmelding. Studenter skal så tidlig som mulig bli informert om at tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen.

Hensikten er å vurdere at studentene har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Nærmere bestemmelser om vurdering av skikkethet omtales i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2006).

https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Fakultet for helsevitenskap

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)

Godkjent av prodekan for utdanning Fakultet for helsevitenskap 1. juli 2020.

Justert etter behandling av heltidsstudiet i Utdanningsutvalget HV 14. oktober 2020.