Bachelorstudium i farmasi - reseptarutdanning Programplan

Ph.d.-studiet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning ved OsloMet - storbyuniversitetet (OsloMet) er en forskerutdanning som studerer fagområder som oppvekst, kultur, barnehage, skole og lærer- og yrkesutdanning i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det skal bidra til å bedre lærerutdanningers forskningsmessige kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap. Det gir grunnlag for en konstruktiv og kritisk forskningsmessig vurdering av utdanning og utdanningspolitikk på felter som er relevant for lærerutdanning. I studiet skjer dette gjennom analyser av oppvekst, undervisning, kunnskapsutvikling og læring i ulike kommunikative, kulturelle og institusjonelle kontekster. Studiet bidrar til forskning som betrakter utdanning, oppvekst og utvikling i et mer sammenhengende perspektiv, fra tidlig småbarnsalder til høyere utdanning, på formelle og uformelle læringsarenaer, både nasjonalt og internasjonalt.

Utdanningsvitenskap som er relevant for lærerutdanning kjennetegnes både av en- og flerfaglige tilnærminger og særpreges av teori- og metodemangfold. Det er et raskt voksende felt som etter hvert har ført til faglig differensiering og spesialisering så vel som samarbeid på tvers av faggrenser og vitenskapelige felt.

Studiet legger til rette for forskningsinnsats på konkrete fagområder der universitetet har et særskilt samfunnsmandat og har bygd opp en særlig kompetanse. Dette gjelder ikke minst universitetets mandat om å tilby forskningsbaserte barnehage-, grunnskole-, og yrkesfaglærerutdanninger i en flerkulturell storbykontekst. Studiet er også aktuelt for forskning relatert til ulike faglærerutdanninger i videregående opplæring og for forskning knyttet til lærerutdanningsfeltet mer generelt. En begrunnelse for studiet finner en blant annet i økt krav om forskningsbasert undervisning i høyere utdanning og behovet for økt innsikt i forutsetninger for og effekten av endringer i utdanningssystemet.

Ph.d.-studiet skiller seg noe fra lignende utdanningsvitenskapelige studier ved å prioritere forskning som kan begrunne sin relevans for lærerutdanning på det aktuelle feltet. Videre gis det et sammenbindende, obligatorisk emne i kunnskapsteorier for lærerutdanningsrelatert forskning. Studiet er også klart praksis- og profesjonsrettet ved at det fokuseres spesielt på undervisnings-, lærings-, og samfunnskontekster for de ulike utdanningsveiene.

Fullført grad gir tittel Ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning. På engelsk: PhD of Educational Sciences for Teacher Education.

(1)

Krav til opptak er fullført femårig masterutdanning (integrert, eller treårig + toårig på totalt 300 studiepoeng) innen lærerutdanning, annen pedagogisk utdanning, utdanningsvitenskap, utviklingsstudier, samfunnsvitenskap eller andre relevante fagområder knyttet til ph.d.- programmet. Mastergraden skal inneholde et større selvstendig arbeid tilsvarende masteroppgave (minimum 30 studiepoeng). Utenlandsk avsluttet mastergrad som tilsvarer minst fire år i det norske utdanningssystemet kan vurderes for opptak (sjekk immatrikuleringsgrunnlag på nettside for Direktorat for høyere utdanning og kompetanse). https://hkdir.no/utdanning-fra-utlandet/lister-og-databaser/generell-studiekompetanse-gsu

(2)

Det stilles normalt krav om at søkere til programmet har karakter B eller bedre på masteroppgaven.

(3)

Søkere som har karakter C på masteroppgaven kan få opptak dersom følgende tilleggskrav er innfridd:

• Søkeren har et snitt på karakter B eller bedre på øvrige emner i masterprogrammet. For femårige, integrerte masterstudier gjelder kravet om snittkarakter B eller bedre for de to siste årene i studieprogrammet (syklus 2). Søkeren må i tillegg møte minst ett av to følgende kriterier:

1. søker må kunne dokumentere vitenskapelig publisering
2. søker må kunne dokumentere FoU-relatert arbeidserfaring

(4)

Karakterkravet gjelder ikke for søknader om opptak til enkeltemner.

(5)

Søkere med en mastergrad av mindre omfang enn 120 studiepoeng kan etter individuell vurdering tas opp til programmet. Den aktuelle mastergraden må formelt kvalifisere for opptak til doktorgradsprogrammer i det landet hvor mastergraden er avlagt. Det er et krav at søkeren har skrevet en masteroppgave som del av mastergraden og har fått karakteren B eller bedre på denne. Kravet til karakter B eller bedre på masteroppgaven kan ikke fravikes for denne kategorien søkere. Prosjektskissens kvalitet, relevans og originalitet tillegges stor vekt.

Beskrivelse av krav til innholdet i søknaden om opptak framkommer i kap. 2 i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet (heretter forskriften) og i utfyllende retningslinjer til forskrift om graden ph.d. ved OsloMet for ph.d.-programmet Utdanningsvitenskap for lærerutdanning. Søknad om opptak skal dokumentere det utdanningsmessige opptaksgrunnlaget, inneholde beskrivelser av forskningsoppgaven, plan for gjennomføring, finansiering, formidling og opphold ved andre institusjoner. Videre skal søker redegjøre for nødvendig veiledningsbehov og infrastruktur, opplysninger om hvilket språk avhandlingen ønskes skrevet på og eventuell rettighetsproblematikk.

Doktorgradsutvalget ved fakultetet avgjør søknad om opptak basert på en samlet vurdering av søknaden.

Ved opptak oppnevner doktorgradsutvalget veileder(e). Hovedveileder skal fortrinnsvis være knyttet til OsloMet. Opptak formaliseres i en avtale mellom ph.d.-student, veileder og universitetet, eventuelt også med andre fagmiljøer og institusjoner. Avtalen regulerer partenes gjensidige rettigheter og forpliktelser for avtaleperioden, jf. kap. 2 i forskriften, og følger den mal som er utarbeidet av universitets- og høgskolerådet (UHR). Studentene knyttes til et forskningsmiljø på relevant fagområde.

Kandidaten skal etter fullført studium ha forskerkompetanse i utdanningsvitenskap for lærerutdanningsrelatert forskning, og skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• er i kunnskapsfronten og behersker relevant vitenskapsteori og metodologi i utdanningsvitenskap for lærerutdanning
• har dyptgående teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger som er relevant for lærerutdanning
• har omfattende kunnskap om og kan vurdere kritisk hovedtrekk i norsk og internasjonal utdanningsvitenskaplig forskning relevant for lærerutdanning.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan fungere som selvstendig forsker og bidra til utvikling av ny kunnskap på høyt internasjonalt nivå i fagfeltet
• kan gjøre vitenskapelige analyser av komplekse sammenhenger i fagfeltet
• kan håndtere komplekse faglige spørsmål og problematisere forskningsfeltets kunnskapsgrunnlag
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige presentasjoner ved nasjonale og internasjonale konferanser

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere behov for ny utdanningsvitenskapelig forskning som er relevant for lærerutdanningers kunnskapsgrunnlag og handlingsberedskap
• kan formidle egen og andres forskning gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale publiseringskanaler
• kan bidra til forskningsbasert endring og utvikling i fagfeltet
• kan identifisere forskningsetiske utfordringer i egen og andres forskning på fagfeltet og utøve sin forskning med faglig integritet

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om sentrale virkestoffers fysikalske, kjemiske og farmakologiske egenskaper
• har bred kunnskap om kroppens oppbygging, funksjon og sykdomsutvikling
• har bred kunnskap om sammensetning og fremstilling av sentrale legemiddelformer, samt deres fysikalske, kjemiske og biofarmasøytiske egenskaper
• har bred kunnskap om legemidlers effekter, bruk og plass i forebygging og behandling av sykdom ut fra et individ- og samfunnsperspektiv
• har bred kunnskap om helsevesenets oppbygging, ansvarsfordeling, samhandling og legemidlers betydning i helsetjeneste og samfunn
• har bred kunnskap om hvordan system- og pasientrettede farmasøytiske tjenester kan bidra til å kvalitetssikre legemiddelbehandling og ivareta pasientsikkerhet
• har grunnleggende kunnskap om kvalitetskrav, -sikring og -kontroll av legemidler og legemiddelrelaterte produkter
• har kunnskap om betydningen av samarbeid og tverrprofesjonell samhandling
• kjenner til farmasiens historie og farmasøytiske yrkesroller

Ferdigheter

Kandidaten

• kan ekspedere resepter, vurdere reseptordinasjoner, identifisere og håndtere legemiddelrelaterte problemer, gi legemiddelinformasjon og tilrettelegge for brukermedvirkning på en måte som sikrer riktig legemiddelbruk
• kan holde seg oppdatert og anvende faglige kunnskaper som sikrer rasjonell legemiddelbruk og forsvarlig legemiddelhåndtering
• kan formidle sin farmasøytiske kunnskap med faglig trygghet, både skriftlig og muntlig, til alle aktuelle grupper, og kan dokumentere helsehjelpen
• behersker relevante teknikker for fremstilling av legemidler
• kan anvende systemer for kvalitetssikring og -kontroll
• kan nyttiggjøre seg forskningsbasert kunnskap, planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt alene eller i samarbeid med andre i tråd med allment aksepterte faglige krav
• kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen og reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i og forståelse for hvordan legemidler virker og bidrar til å skape best mulig helse, både på individ- og samfunnsnivå
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, bidra til utvikling av eget fag og profesjon og arbeide selvstendig i tråd med lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer
• har innsikt i og kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i farmasøytisk yrkesutøvelse, viser respekt for brukere av farmasøytiske tjenester og gir veiledning som ivaretar brukernes integritet og rettigheter
• kan planlegge og gjennomføre farmasifaglige arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene eller som deltaker i en gruppe
• kan innhente og sammenfatte relevant vitenskapelig dokumentasjon og skille mellom dokumenterte og udokumenterte påstander
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon, entreprenørskap og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser
• har innsikt i og forståelse for hvordan legemiddelovervåking, kvalitetssystemer og kvalitets- og forbedringsarbeid bidrar til trygg legemiddelbruk og økt pasientsikkerhet

Studentene skal skrive et essay til det obligatoriske emnet.

De valgfrie emnene som tilbys har ulike eksamensformer. Dette er nærmere konkretisert i emneplanene.

Essay vurderes og godkjennes av emneansvarlig og en vitenskapelig tilsatt tilknyttet ph.d.-programmet. Læringsutbyttebeskrivelsene benyttes som kriterier for vurderingene.

Dersom essay ikke kan godkjennes, kan studenten levere inn et bearbeidet arbeid én gang innen en nærmere fastsatt frist. Av ph.d.-forskriftens § 4-3 fremkommer det at bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Bedømmelse - avhandlingen

Graden ph.d. i utdanningsvitenskap for lærerutdanning tildeles på grunnlag av:

• godkjent gjennomføring av opplæringsdel, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse
• godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
• godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas

Bedømmelse reguleres av forskriftens kap. 6. Utfyllende bestemmelser for vurdering av graden philosophia doctor (ph.d.) ved OsloMet gir nærmere retningslinjer om prosedyre for bedømmelse av innlevert avhandling. Vitnemålet vil angi avhandlingens tittel og opplysninger om det faglige opplæringsprogrammet doktoranden har deltatt i.

Klageadgang

Klage på avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar, kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Klagenemnda ved OsloMet er klageinstans.

Programplan for ph.d.-studiet i utdanningsvitenskap for lærerutdanning (180 studiepoeng)

PhD Programme in Educational Sciences for Teacher Education (180 ECTS).

Programkode: PHUV.

Programkode, enkeltemner: PHUVEK.

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 21. februar 2011.

Akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 14. februar 2012.

Revisjon godkjent av doktorgradsutvalget ved OsloMet - storbyuniversitetet 3. mai 2018.

Mindre endring godkjent av fakultetets utdanningsutvalg 25. januar 2021

Redaksjonell endring med virkning fra 15.12.2021 godkjent av fakultetets utdanningsutvalg 25.10.2021

Justering i opptakskrav godkjent på fullmakt av prodekan for utdanning ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier høsten 2023.

Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2021

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Internasjonalisering styrker studiekvaliteten og fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere. Et stadig mer globalt arbeidsmarked gjør også internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

Utdanningen har et flerkulturelt studentmiljø og har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og styrker studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur, men også gjennom emner som undervises på engelsk.

De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Utdanningen er representert i internasjonale nettverk knyttet til utdanning av farmasøyter.

OsloMet har utvekslingsavtaler med universiteter og høgskoler i Europa. Det er tilrettelagt for at studenten kan ta hele eller deler av sitt 5. semester i utlandet, i forbindelse med emnene:

• FARB3110 Samfunnsfarmasi, teknologi, epidemiologi og statistikk (15 stp)
• FARB3900 Bacheloroppgave (15 stp)

Utveksling forutsetter at samarbeidsinstitusjonen tilbyr undervisning innenfor fagområder som tilsvarer fagområdene som dekkes ved OsloMet i utvekslingssemesteret. Det vises for øvrig til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

I 5. semester er det også tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske utdanningsinstitusjoner. For innreisende studenter kan utdanningen eksempelvis tilby følgende emnekombinasjoner:

• NVHIN Veiledet forskningsoppgave innen de naturvitenskapelige helsefagene (15 stp) + FARB3900 Bacheloroppgave (15 stp)
• FARB3110 Samfunnsfarmasi, teknologi, epidemiologi og statistikk (15 stp) + FARB3900 Bacheloroppgave (15 stp)

I tillegg kan emnet FARB1300 Biokjemi, cellebiologi og mikrobiologi (15 stp) i 2. semester tilbys innreisende studenter, eventuelt i kombinasjon med andre emner som tilbys ved OsloMet i vårsemesteret.

Undervisningen i emnet FARB1300 Biokjemi, cellebiologi og mikrobiologi vil i sin helhet foregå på engelsk. Undervisning i andre emner kan tilrettelegges på engelsk for internasjonale studenter ved behov.

Studentene kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å bidra til studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å beherske faget. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse og laboratorierapporter. Det kan også være andre typer arbeidskrav, se emneplanene for nærmere informasjon.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd, eller i læringsaktiviteter hvor samhandling med medstudenter er en forutsetning for at aktivitetene kan gjennomføres.

Det kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse på seminarer og i obligatorisk timeplanlagt og veiledet gruppearbeid. I ferdighetstrening (laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering) kreves enten minimum 80 prosent eller 90 prosent tilstedeværelse. Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse fremgår av emne- og undervisningsplanene.

Studenten må ha tilfredsstilt kravene til tilstedeværelse for å fremstille seg til eksamen i emnet. Studenten skal kontaktes dersom det er fare for overskridelse av fraværsgrensen. Hvis det viser seg at studenten har overskredet fraværsgrensen, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk undervisning som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Laboratorierapporter

I enkelte laboratoriekurs må studentene dokumentere laboratoriearbeidet gjennom skriftlige rapporter (labrapporter).

Rapporter som ikke godkjennes etter første innlevering må omarbeides og innleveres på nytt.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbyttebeskrivelser, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått - ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

I noen emner er eksamen organisert som deleksamener hvor studentens prestasjon vurderes med separat karakter i hver deleksamen, mens det gis en samlet sluttkarakter. Dersom deleksamen benyttes i et emne, fremgår det i emneplanen hvordan sluttkarakter i emnet settes på bakgrunn av separate karakterer gitt på bakgrunn av deleksamener.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlig og praktisk eksamen. Ved gruppeeksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver å delta i en klage.

Vurdering av ekstern praksis

Veiledet ekstern praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, vurderingskriteriene samt den løpende skikkethetsvurderingen gjennom praksiperioden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. Studenten må være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• Mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og emneansvarlig ved universitetet.
• Mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. Øvrige kriterier for bestått praksis fremgår i «Håndbok for studieopphold i apotek» samt utdanningens eget praksishefte.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre farmasøytyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven, kap. 7.

Informasjon om programplan

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 14.10.2020.

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 25.02.2025.

Gjelder for kull 2025