Bachelorstudium i farmasi - reseptarutdanning Programplan

Bachelorstudiet i farmasi er en 3-årig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i farmasi (Bachelor’s Degree in Pharmacy) og gir grunnlag for autorisasjon som reseptarfarmasøyt i henhold til lov om helsepersonell.

Tittelen farmasøyt omfatter både reseptarfarmasøyt (bachelor i farmasi) og provisorfarmasøyt (master i farmasi). Det er bare apotekets farmasøytiske personale som har rett til selvstendig å ekspedere legemidler etter resept eller rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal være undergitt farmasøytisk kontroll, jf. apoteklovens § 4-4.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bachelor i farmasi - yrkeskompetanse og arbeidsoppgaver

Farmasøytens oppgave er å gi farmasøytiske tjenester til befolkningen, i form av rådgivning og veiledning, og gjennom dette bidra til riktig og rasjonell legemiddelbruk både hos enkeltpersoner og befolkningen som helhet.

Utdanningen skal legge til rette for at studentene kan utvikle seg til ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte og etterspurte innen sine fagområder. Studenten skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse som er nødvendig for å få autorisasjon som reseptarfarmasøyt og dermed også ekspedisjonsrett i norske apotek.

Kunnskap om legemidler og deres anvendelse er et sentralt grunnlag for utøvelsen av yrket. Farmasøyten har kunnskap om og ferdigheter i legemiddelfremstilling, kunnskap om legemidlers virkning på kroppen samt bruk og feilbruk av legemidler. Farmasøyten må ha grunnleggende teorikunnskaper fra ulike farmasifaglige emner og holdninger og forståelse for god problemløsning i samarbeid med legemiddelbrukere, kolleger og andre samarbeids-partnere.

Apoteket er en viktig leverandør av legemidler til sykehus, sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Farmasøytens arbeidsoppgaver krever derfor kontakt og samarbeid med annet helsepersonell, som for eksempel leger, tannleger, sykepleiere og veterinærer. Farmasøyter er også i økende grad del av tverrfaglige team der ulike helsepersonellgrupper i fellesskap kommer frem til den beste legemiddelbehandlingen for pasientene/legemiddelbrukerne. Relasjonelle ferdigheter og kommunikasjonsferdigheter, herunder god muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk, er derfor en viktig og nødvendig del av kompetansen til farmasøyter og kommer til anvendelse i det daglige arbeidet.

Relevans for arbeidsliv

OsloMet - storbyuniversitetet utdanner bachelorkandidater i farmasi som i stor grad finner sitt arbeid i apotek. Som autoriserte reseptarfarmasøyter kan de ha en mellomlederfunksjon på apotek og bestyrerstilling på filialapotek. Kandidatene kan også være aktuelle for ulike stillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten, i offentlig forvaltning og i legemiddelbransjen.

Relevans for videre utdanning

Fullført bachelorstudium i farmasi kvalifiserer for opptak til flere masterstudier. Særlig relevant er masterstudiene i farmasi som tilbys ved OsloMet og ved universitetene i Trondheim (NTNU) og Tromsø (UiT). Masterstudiet i helse og teknologi ved OsloMet kan også være relevant.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om sentrale virkestoffers fysikalske, kjemiske og farmakologiske egenskaper
• har bred kunnskap om kroppens oppbygging, funksjon og sykdomsutvikling
• har bred kunnskap om sammensetning og fremstilling av sentrale legemiddelformer, samt deres fysikalske, kjemiske og biofarmasøytiske egenskaper
• har bred kunnskap om legemidlers effekter, bruk og plass i forebygging og behandling av sykdom ut fra et individ- og samfunnsperspektiv
• har bred kunnskap om helsevesenets oppbygging, ansvarsfordeling, samhandling og legemidlers betydning i helsetjeneste og samfunn
• har bred kunnskap om hvordan system- og pasientrettede farmasøytiske tjenester kan bidra til å kvalitetssikre legemiddelbehandling og ivareta pasientsikkerhet
• har grunnleggende kunnskap om kvalitetskrav, -sikring og -kontroll av legemidler og legemiddelrelaterte produkter
• har kunnskap om betydningen av samarbeid og tverrprofesjonell samhandling
• kjenner til farmasiens historie og farmasøytiske yrkesroller

Ferdigheter

Kandidaten

• kan ekspedere resepter, vurdere reseptordinasjoner, identifisere og håndtere legemiddelrelaterte problemer, gi legemiddelinformasjon og tilrettelegge for brukermedvirkning på en måte som sikrer riktig legemiddelbruk
• kan holde seg oppdatert og anvende faglige kunnskaper som sikrer rasjonell legemiddelbruk og forsvarlig legemiddelhåndtering
• kan formidle sin farmasøytiske kunnskap med faglig trygghet, både skriftlig og muntlig, til alle aktuelle grupper, og kan dokumentere helsehjelpen
• behersker relevante teknikker for fremstilling av legemidler
• kan anvende systemer for kvalitetssikring og -kontroll
• kan nyttiggjøre seg forskningsbasert kunnskap, planlegge og gjennomføre et faglig prosjekt alene eller i samarbeid med andre i tråd med allment aksepterte faglige krav
• kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen og reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i og forståelse for hvordan legemidler virker og bidrar til å skape best mulig helse, både på individ- og samfunnsnivå
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, bidra til utvikling av eget fag og profesjon og arbeide selvstendig i tråd med lover, forskrifter og yrkesetiske retningslinjer
• har innsikt i og kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i farmasøytisk yrkesutøvelse, viser respekt for brukere av farmasøytiske tjenester og gir veiledning som ivaretar brukernes integritet og rettigheter
• kan planlegge og gjennomføre farmasifaglige arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene eller som deltaker i en gruppe
• kan innhente og sammenfatte relevant vitenskapelig dokumentasjon og skille mellom dokumenterte og udokumenterte påstander
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon, entreprenørskap og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser
• har innsikt i og forståelse for hvordan legemiddelovervåking, kvalitetssystemer og kvalitets- og forbedringsarbeid bidrar til trygg legemiddelbruk og økt pasientsikkerhet

Studiet er delt inn i 14 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis i apotek. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Første studieår: Studentene introduseres for den farmasøytiske profesjonen samt basale kjemiske og biologiske fag som de farmasøytiske fagene bygger på. I tillegg blir de kjent med legemiddelutvikling og produksjon.

Andre studieår: Studentene lærer om hva legemidler består av, hvordan de virker og hvordan de brukes innen sentrale terapiområder.

Tredje studieår: Anvendelsen av fagene står sentralt. Studentene er i praksis i apotek, der resepthåndtering, kundebehandling og kommunikasjon er i fokus. Studentene gjennomfører også et bachelorprosjekt i gruppe.

Studieprogrammets emner bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner har avsluttende vurdering.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

Progresjon i studiet

• For å begynne i andre studieår kan studenten maksimalt mangle ett bestått emne fra første studieår*
• For å begynne i tredje studieår må studenten ha bestått alle emner fra første studieår, og kan maksimalt mangle ett bestått emne fra andre studieår.

*Unntak fra progresjonskravet: 

• Del-eksamen 1 legemiddelregning i emnet FARB1400 Legemiddelfremstilling og legemiddelregning er unntatt fra progresjonskravet. Dersom studenten kun mangler bestått del-eksamen i legemiddelregning i FARB1400, og de to andre del-eksamenene i dette emnet er bestått, kan studenten påbegynne andre studieår selv om ytterligere ett emne i første studieår ikke er bestått.

Forsinket studieprogresjon utover dette vil medføre forsinkelse i studiet.

Internasjonalisering styrker studiekvaliteten og fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere. Et stadig mer globalt arbeidsmarked gjør også internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

Utdanningen har et flerkulturelt studentmiljø og har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger. Dette bidrar til økt forståelse og styrker studentens evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Studentene får tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur, men også gjennom emner som undervises på engelsk.

De ansattes nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Utdanningen er representert i internasjonale nettverk knyttet til utdanning av farmasøyter.

OsloMet har utvekslingsavtaler med universiteter og høgskoler i Europa. Det er tilrettelagt for at studenten kan ta hele eller deler av sitt 5. semester i utlandet, i forbindelse med emnene:

• FARB3110 Samfunnsfarmasi, teknologi, epidemiologi og statistikk (15 stp)
• FARB3900 Bacheloroppgave (15 stp)

Utveksling forutsetter at samarbeidsinstitusjonen tilbyr undervisning innenfor fagområder som tilsvarer fagområdene som dekkes ved OsloMet i utvekslingssemesteret. Det vises for øvrig til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

I 5. semester er det også tilrettelagt for å ta imot studenter fra utenlandske utdanningsinstitusjoner. For innreisende studenter kan utdanningen eksempelvis tilby følgende emnekombinasjoner:

• NVHIN Veiledet forskningsoppgave innen de naturvitenskapelige helsefagene (15 stp) + FARB3900 Bacheloroppgave (15 stp)
• FARB3110 Samfunnsfarmasi, teknologi, epidemiologi og statistikk (15 stp) + FARB3900 Bacheloroppgave (15 stp)

I tillegg kan emnet FARB1300 Biokjemi, cellebiologi og mikrobiologi (15 stp) i 2. semester tilbys innreisende studenter, eventuelt i kombinasjon med andre emner som tilbys ved OsloMet i vårsemesteret.

Undervisningen i emnet FARB1300 Biokjemi, cellebiologi og mikrobiologi vil i sin helhet foregå på engelsk. Undervisning i andre emner kan tilrettelegges på engelsk for internasjonale studenter ved behov.

Studentene kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan.

Hensikten med arbeidskrav er primært å bidra til studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å beherske faget. Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse og laboratorierapporter. Det kan også være andre typer arbeidskrav, se emneplanene for nærmere informasjon.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd, eller i læringsaktiviteter hvor samhandling med medstudenter er en forutsetning for at aktivitetene kan gjennomføres.

Det kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse på seminarer og i obligatorisk timeplanlagt og veiledet gruppearbeid. I ferdighetstrening (laboratoriekurs og praktisk resepthåndtering) kreves enten minimum 80 prosent eller 90 prosent tilstedeværelse. Det kan også være krav om obligatorisk tilstedeværelse i andre aktiviteter. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse fremgår av emne- og undervisningsplanene.

Studenten må ha tilfredsstilt kravene til tilstedeværelse for å fremstille seg til eksamen i emnet. Studenten skal kontaktes dersom det er fare for overskridelse av fraværsgrensen. Hvis det viser seg at studenten har overskredet fraværsgrensen, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatorisk undervisning som ikke kan kompenseres kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Laboratorierapporter

I enkelte laboratoriekurs må studentene dokumentere laboratoriearbeidet gjennom skriftlige rapporter (labrapporter).

Rapporter som ikke godkjennes etter første innlevering må omarbeides og innleveres på nytt.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsformer er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen

Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbyttebeskrivelser, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått - ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

I noen emner er eksamen organisert som deleksamener hvor studentens prestasjon vurderes med separat karakter i hver deleksamen, mens det gis en samlet sluttkarakter. Dersom deleksamen benyttes i et emne, fremgår det i emneplanen hvordan sluttkarakter i emnet settes på bakgrunn av separate karakterer gitt på bakgrunn av deleksamener.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlig og praktisk eksamen. Ved gruppeeksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver å delta i en klage.

Vurdering av ekstern praksis

Veiledet ekstern praksis vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, vurderingskriteriene samt den løpende skikkethetsvurderingen gjennom praksiperioden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. Studenten må være til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og undervisningen som gis på utdanningen. For fravær gjelder følgende bestemmelser:

• Mindre enn 10 prosent fravær: studenten kan fullføre praksisemnet på vanlig måte.
• 10-20 prosent fravær: studenten kan ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er mulig. Dette må avtales med praksisveileder og emneansvarlig ved universitetet.
• Mer enn 20 prosent fravær: studenten må normalt ta hele praksisemnet på nytt. Dette gir forsinkelse i studieforløpet.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. Øvrige kriterier for bestått praksis fremgår i «Håndbok for studieopphold i apotek» samt utdanningens eget praksishefte.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre farmasøytyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. forskrift til universitets- og høyskoleloven, kap. 7.