Bachelorstudium i psykologi med vekt på atferdsanalyse Programplan

Bachelorstudiet i psykologi med vekt på atferdsanalyse er en 3-årig utdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelorgrad i psykologi med vekt på atferdsanalyse (Bachelor in Psychology with an Emphasis on Behavior Analysis).

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet- storbyuniversitetet. Det er ikke fastsatt nasjonal rammeplan.

Bachelorgraden er godkjent av The Association for Behavior Analysis International (ABAI), som er den internasjonale organisasjonen for forsking i og anvendelse av atferdsanalyse.

Utdanningen fyller også kravene til prekvalifisering for sertifisering gjennom The Board Certified Behavior Analyst® (BCBA®) som Board Certified Assistant Behavior Analysts (BCaBAs).

Det generelle målet med studiet er gi studenten grunnleggende kompetanse innen psykologi og atferdsanalyse slik at denne er i stand til å analysere atferd og tilrettelegge miljøet rundt individer for å fremme og opprettholde ønsketatferdsendring.

Studentene må lære seg et presist begrepsapparat, lese relevant forskningslitteratur og delta aktivt i diskusjoner i det atferdsanalytiske miljøet for å oppnå denne kompetansen.

Gjennom slike aktiviteter vil studentene også få solid kunnskap om de etiske og faglige standardene i fagfeltet.

Institutt for atferdsvitenskap har et solid fagmiljø med tilknytning til en naturvitenskaplig tradisjon og en evidensbasert tilnærming til læring. Instituttet har også gjennom denne faglige profilen et betydelig nasjonalt og internasjonalt samarbeids- og forskningsnettverk. I tillegg til en selvstendig bachelorgrad innen psykologi, kan dette studie inngå i et fullstendig utdanningsløp fra bachelor- via master- til ph.d.-grad innen atferdsanalyse.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i psykologi med vekt på atferdsanalyse er et godt utgangspunkt for videre studier som for eksempel i masterprogram i psykologi eller atferdsvitenskap/atferdsanalyse. Psykologi og atferdsanalyse vil også være egnet i kombinasjon med en rekke andre fag, som pedagogikk, helsefag, økonomi, ledelse og personaladministrasjon, samt andre samfunnsfag*.

*Ved opptak til videre studier gjelder den enkelte utdanningsinstitusjons til enhver tid gjeldende opptakskrav.

Relevans for arbeidsliv

Det er økende etterspørsel etter anvendbar kunnskap om læring og psykologi i offentlige og private virksomheter og etterspørsel etter kompetanse til å måle effekten av behandling, tiltak og andre iverksatte endringsprosesser. Studentene har etter endt studium kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innen psykologi og atferdsanalyse. Disse kan anvendes i selvstendig arbeid eller i samarbeid med andre fagpersoner til organisering, planlegging og gjennomføring av endringsarbeid, med særlig fokus på endringsprosesser som innebærer tilrettelegging av miljøet. Studenten vil etter endt studie også ha ferdigheter til å ulike måter måle effekten slikt endringsarbeid.

Bachelorgraden i psykologi med vekt på atferdsanalyse har to praksisperioder på 9 uker hver hvor studentene får erfaring i selvstendig arbeid og i samarbeid med andre fagpersoner om endringsarbeid generelt og spesielt innen behandling og opplæring.

Studiet retter seg mot personer som ønsker en bachelorgrad innen psykologi hvor atferdsanalyse vektlegges. Bachelorgraden skal utvikle grunnleggende fagkompetanse hos studentene gjennom en utdanning gitt innenfor et atferdsvitenskapelig forsknings- og praksismiljø. Studentene vil tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kvalifiserer for videre utdannelse på et relevant masterstudium, og for ansettelse i stillinger hvor slike kvalifikasjoner er relevante.

Opptakskrav er generell studiekompetanse, jf. Forskrift om opptak til høyere utdanning. Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet.

Opptakskravet er generell studiekompetanse for studenter som ønsker å ta enkeltemner i studiet hvor forkunnskaper ikke er påkrevd. Søkere vurderes individuelt til de emnene som har forkunnskapskrav.

I forbindelse med opptak til studiet må søkere fremlegge politiattest, jfr. Forskrift om opptak til høyere utdanning.

For opptak på grunnlag av realkompetanse

Krav til alle realkompetansesøkere

• Søker må være 25 år eller eldre.
• Søker kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Søker må dokumentere minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, sosial- eller undervisningssektor.
• I praksisen må søker ha arbeidet med pasienter, elever eller klienter. Omsorg for egne barn kan godkjennes i inntil ett år.

Fagkrav

• Norsk 112 årstimer *
• Engelsk 140 årstimer
• Matematikk 84 årstimer

*Søkere med morsmål fra land utenfor Norden - uten fullført og bestått 3-årig videregående opplæring i Norge - må dokumentere norsk 393 årstimer eller tilsvarende.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kjennskap til ulike tradisjoner innen psykologi og atferdsvitenskap som vektlegger kvantitative data og en naturvitenskapelig forståelse av mennesket
• har bred kunnskap om og forståelse for hvordan menneskelig atferd påvirkes og endres i samspill med omgivelsene
• har bred kunnskap om atferdsanalytiske prinsipper og andre læringsprinsipper og hvordan disse anvendes innenfor ulike områder i samfunnet
• har kunnskap om psykologiens og atferdsanalysens historie
• kjenner til hvordan forsknings- og utviklingsarbeid pågår i fagfeltet
• kan oppdatere og videreutvikle egen kunnskap innenfor psykologi og atferdsanalyse

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende atferdsanalytiske prinsipper, inkludert å gjennomføre funksjonelle kartlegginger og tilrettelegge for ønskelig opprettholdelse og endring av atferd
• beskrive fordeler og ulemper med ulike forklaringsmodeller innen psykologi
• redegjøre for praktisk arbeid som tar i bruk ulike forklaringsmodeller innen psykologi
• finne frem til og sette seg inn i relevant faglitteratur og anvende resultater fra forskning i egen fagutøvelse
• treffe begrunnede valg for egen fagutøvelse, reflektere over denne og justere egen atferd under veiledning
• anvende ulike metoder for innsamling og analyse av data

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan reflektere over skille mellom fagkunnskap og personlig overbevisning
• kan formidle forskning og anvendelse av kunnskap innen atferdsanalyse og psykologi både skriftlig og muntlig
• kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innen psykologi/atferdsanalyse og gjennom dette bidra til utvikling av god, etisk praksis
• kan reflektere over prinsipper innen vitenskap som åpenhet, presisjon og etterrettelighet
• kjenner til særskilte etiske problemstillinger og juridiske retningslinjer som gjelder for psykologisk og atferdsanalytisk arbeid
• kan planlegge og gjennomføre akademisk arbeid som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe
• kjenner til forskningsfronten, nytenkning og innovasjonsprosesser innen psykologi og atferdsanalyse.

Bachelorutdanning i psykologi med vekt på atferdsanalyse er et studium på 180 studiepoeng. Utdanningen organiseres på heltid over tre år/seks semestre.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på ca. 40 timer pr. uke. Dette inkluderer både timeplanlagte aktiviteter, studentenes egenaktivitet og eksamen.

Det faglige innholdet i bachelorgraden kan inndeles i fire hovedområder:

1. Vitenskapsteori og etikk

2. Temaer fra psykologi (utviklingspsykologi, sosialpsykologi, persepsjonspsykologi, kognitiv psykologi, personlighetspsykologi og anvendt psykologi)

3. Forskningsmetoder i psykologi

4. Atferdsanalyse i teori og praksis

Det vises for øvrig til beskrivelsene for hvert emne med tilhørende pensumliste.

Progresjon i studiet

Under vises hvilke emner som bygger på hverandre og i hvilken rekkefølge disse emnene må tas. Denne progresjonen er nødvendig for at kunnskap og ferdigheter som bygger på hverandre skal sys sammen til en helhetlig kompetanse.

1. Vitenskapsteori og etikk

består av emnene PSYK1110 - Vitenskapsteori og etikk (10 sp) og PSYK1220 – Generell og historisk innføring i psykologi (10 sp). Disse emnene må være bestått før bacheloroppgaven leveres.

2. Temaer fra psykologi

består av emnene PSYK1620 Organisasjon, samfunn og arbeidsliv (10 sp), PSYK1700 – Kognitiv psykologi og nevrovitenskap (10 sp), PSYK3200 – Sosialpsykologi (10 sp), PSYK3400 – Utviklingspsykologi (10 sp) og PSYK3500 Evolusjon og atferd (10 sp). Disse emnene må være bestått før bacheloroppgaven leveres.

3. Forskningsmetoder i psykologi

består av emnene PSYK2100 – Forskningsmetode 1 - Introduksjon til kvantitativ og kvalitativ metode (10 sp), PSYK2400 – Forskningsmetode 2 – N=1-design, evaluering og dokumentasjon (10 sp) og PSYK2600– Forskningsmetode 3 - Forskningsdesign og statistikk (10 sp). PSYK2100 er forkunnskapskrav for både PSYK2400 og PSYK2600 og må være bestått før disse to emnene kan gjennomføres. Alle tre emnene må være bestått før bacheloroppgaven leveres.

4. Atferdsanalyse i teori og praksis

består av emnene PSYK1420 – Generelle prinsipper i atferdsanalyse - (10 sp), PSYK2210 – Anvendt atferdsanalyse (15 sp), PSYK2310 – Eksperimentell og konseptuell atferdsanalyse (10 sp). Disse tre emnene må være bestått før bacheloroppgaven leveres. PSYK1420 må være bestått for gjennomføre PSYK2210 og PSYK2310. I tillegg må PSYKPRA10 – Anvendt atferdsanalyse - praksisstudier (15 sp) være bestått før 3. studieår kan påbegynnes.

Øvrige progresjonskrav:

PSYKPRA10 - Bestått PSYK1420 og gjennomført/fått godkjent arbeidskrav PSYK2210

PSYKPRA2 ­- Bestått emnene PSYK1110, PSYK1220, PSYK1420, PSYK1620, PSYK1700, PSYK2100, PSYK2210, PSYK2310, PSYKPRA10, PSYK2400 og PSYK2600

Emnene som inngår i første studieår gjennomføres sammen med studentene fra årsstudium i psykologi.

Arbeidsformene som brukes i studiet er varierte, fordi det er ønskelig at studentene gjennom studiet skal bli kjent med og prøve ut ulike arbeidsformer. Gjennom dette vil studentene kunne bli oppmerksomme på egne sterke og svake sider og bedre sine relasjonelle og profesjonelle ferdigheter. Forelesninger, interteaching, seminarer, gruppearbeid, skriftlige arbeider, øvelser i laboratorium/praktiske øvelser og praksisstudier er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. Digital undervisning, digitale møter og andre digitale hjelpemidler benyttes som en del av studiet.

En del områder vil det ikke bli gitt forelesninger i, men det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium.

Studentaktive undervisningsformer vektlegges spesielt, og det anses som viktig at studentene får direkte og individuell tilbakemelding på disse aktivitetene.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt over og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema. Forelesninger vil også brukes til å gjennomgå spesielt krevende emner i pensum.

Interteaching

Interteaching innebærer at studentene leser på forhånd, diskuterer litteraturen parvis i grupper i klasserommet og deretter formulerer spørsmål til foreleser. Påfølgende forelesning fokuserer på de temaene studentene selv ønsker å få grundigere behandlet. Dette fremmer studentenes forberedelse og deltakelse i undervisningen (jf omvendt klasserom).

Seminarer

Universitetet organiserer seminarer knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbyttet få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen væremåte. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges, og studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. Ved disse seminarene vil faglærer være til stede for å gi tilbakemelding og veiledning.

Gruppearbeid

Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av fagstoff.

Praktiske øvelser og praksisstudier

I flere av emnene inngår praktiske øvelser som en sentral læringsform. Praksisstudier skal utvikle studentenes praktiske ferdigheter, og gjennomføres innen ulike virksomheter. Forut for praksis, vil de viktigste ferdighetene bli trent på universitetet gjennom ulike praktiske øvelser. Dette for å sikre at studentene har det nødvendige teoretiske grunnlaget og et tilfredsstillende ferdighetsnivå før de anvender ferdighetene i reelle situasjoner. Særlig aktuelle praksisplasser for studiet er steder hvor læring eller annen atferdsendring fokuseres som skole, barnehage eller lignende. Se forøvrig Vurdering i praksisstudier.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Alle innleveringer skjer elektronisk, og studentene mottar individuell, skriftlig tilbakemelding på disse innleveringene.

Selvstudier

Studentene må selv ta ansvar for å tilegne seg mye av det faglige stoffet. Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. I valg av pensum legges det vekt på å finne fram til gode lærebøker med digitale ressurser, slik at studentene selv kan teste sine kunnskaper. For noen av emnene vil universitetet ha utviklet egne digitale læringsressurser. Timeantallet til forelesninger holdes på et relativt lavt nivå, slik at studentene skal ha tid til selvstudium og selvorganisert kollokviearbeid. Kollokvier settes opp uten lærer og er et forum der man kan understøtte hverandres læring.

Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

Utdanningsprogrammets struktur og oppbygning i emner er tilrettelagt for studentutveksling. Dette gjelder for hele studiet, men særlig 4. og 6. semester. Obligatoriske emner i 4. semester kan byttes ut med andre relevante atferdsvitenskapelige emner, etter individuell vurdering av studieleder. Mange utenlandske utdanningsinstitusjoner har bachelorprogram i psykologi, slik at det er mulig å finne utbyttbare emner andre steder. I tillegg er 6. semester, hvor studentene skal velge praksisstudier og skrive bachelorsoppgave, godt egnet for utenlandsstudier.

Emner i studiet som går på engelsk i tilfelle deltakelse av innreisende utvekslingsstudenter:

• PSYK1110 Vitenskapsteori og etikk
• PSYK1420 Generelle prinsipper i atferdsanalyse
• PSYK2100 Forskningsmetode 1: Introduksjon til kvantitativ og kvalitativ metode
• PSYK2210Anvendt atferdsanalyse
• PSYK2310 Eksperimentell og konseptuell atferdsanalyse.
• For utenlandske studenter vil også 6. semester kunne tilrettelegges slik at emner som utgjør til sammen 30 studiepoeng kan tilbys. Det gjelder PSYK3910 som enkelt kan tilbys på engelsk i og med at arbeidsspråket er engelsk i de ulike forsknings-/laboratoriegruppene.

Utvalgte emner fra Master i atferdsvitenskap som går på engelsk i tilfelle deltakelse av innreisende utvekslingsstudenter. Relevant faglig bakgrunn og nivå vurderes og godkjennes av avdelingsleder etter individuell vurdering:

• MALK4000-403 Behavior Analysis and Radical Behaviorism
• MALKA217 Early Intervention for Children with Pervasive Developmental Disorders
• MALKA219 Organizational Behavior Management (OBM)
• MALKA220 Behavioral Economics

Oppdatert oversikt over de universiteter og høgskoler OsloMet har samarbeidsavtaler med, finnes på universitetets hjemmesider https://student.oslomet.no/utveksling-psykologi-atferdsanalyse.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Kravene er individuelle, hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Hensikten med arbeidskrav er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap samt bidra til å dokumentere studentens læringsutbytte. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner og skriftlige arbeider.

Emneansvarlig eller fagperson delegert denne oppgaven av emneansvarlig godkjenner arbeidskravene. Ved evt. mangler ved gjennomføring av arbeidskrav, avgjør emneansvarlig eller avdelingsleder i samråd med emneansvarlig hvordan arbeidskravet kan kompenseres.

Obligatorisk tilstedeværelse og muntlige presentasjoner

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene. Dette medfører at det er krav om obligatorisk tilstedeværelse ved noe undervisning, laboratorieøvelser/ praktiske øvelser, timeplanlagt gruppearbeid, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i emneplanen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver som reaction papers (oppsummeringer), utarbeidelse av egne læringsutbytter og skisse til bacheloroppgave som arbeidskrav.

For underkjente skriftlige arbeidskrav, gis det anledning til å forbedre disse og levere dem på nytt. Forbedring/ny innlevering kan gjøres 2 ganger. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet på nytt.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og utfyllende retningslinjer for gjennomføring av eksamen.

Det brukes ulike eksamensformer, og vurderingsuttrykket er gradert med bokstavkarakterene A-F for de ulike emnene, bortsett fra praksisemnene PSYKPRA10 og PSYKPRA2 hvor Bestått/ Ikke bestått benyttes.

Vurderingsformer og –kriterier er beskrevet under hver emne. I tillegg inneholder tabellen nedenfor en samlet oversikt over de ulike eksamenene, vurderingsform og -uttrykk. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen når ikke annet er angitt i emneplanen.

Alle avlagte emner samt tittelen på bacheloroppgaven vil framkomme av vitnemålet.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet- storbyuniversitetet.

Vurderingsformer/eksamen og vurderingsuttrykk

PSYK1110: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F

PSYK1220: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F

PSYK1420: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F

PSYK1620: Individuell hjemmeeksamen over 5 dager. Vurderingsuttrykk A-F

PSYK1700: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F

PSYK2100: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F

PSYK2210: Individuell hjemmeeksamen over 4 dager. Vurderingsuttrykk A-F

PSYKPRA10: Praksisstudier + rapport fra praksisstudiet. Vurderingsuttrykk Bestått-Ikke Bestått

PSYK2310: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F

PSYK2400: Individuell hjemmeeksamen over 4 dager. Vurderingsuttrykk A-F

PSYK2600: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer, inngår. Vurderingsuttrykk A-F

PSYK3200: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F

PSYK3400: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F

PSYK3500: Skriftlig eksamen under tilsyn, 3 timer. Vurderingsuttrykk A-F

PSYKPRA20: Praksisstudier. Vurderingsuttrykk Bestått-Ikke Bestått

PSYK3900/3910: Bacheloroppgave, individuell. Vurderingsuttrykk A-F

Vurdering i praksisstudier

Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Praksisstudiet vurderes til bestått/ikke bestått.

Hvis det oppstår tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått, skal studenten midtveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig begrunnelse som angir hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Avsluttende vurdering av praksis

For hver periode med praksisstudier skal det foretas avsluttende vurdering basert på læringsutbyttene for perioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele perioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student og praksislærer.

For at periodene med praksisstudier skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte tiden. Ved fravær inntil 20 % kan fravær tas igjen etter avtale med universitetet og praksissted. Dersom fraværet overstiger 20 % må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet.

Dersom sykdom forhindrer studenten i å møte i praksisstudier slik at fraværet blir for stort, må det fremlegges legeerklæring som omfatter fraværsdagene for at det skal være et gyldig fravær. Studentens forsøk på praksisemnet blir da ikke tellende.

Hvis studenten har fravær utover 20% uten gyldig grunn vil emnet bli registrert med ikke bestått, og studenten bruker 1 (ett) forsøk. Får studenten vurdert et praksisemne til «ikke bestått» 2 (to) ganger, må studiet normalt avbrytes, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Det er studentens ansvar å påse at kravet om tilstedeværelse oppfylles.

Godkjenning

Programplanen ble godkjent første gang av styret for Høgskolen i Akershus 12. desember 2007

Sist behandlet i utdanningsutvalget ved fakultet for helsevitenskap, OsloMet 24.09.2025