Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i barnesykepleie Programplan
- Engelsk programnavn
- Master's Programme in Paediatric Nursing
- Gjelder fra
- 2020 VÅR
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 5 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Masterstudium i barnesykepleie (engelsk: Master's Programme in Paediatric Nursing) har et omfang på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i barnesykepleie (engelsk: Master of Paediatric Nursing).
Studiet er basert på rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie og forskrift til rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005, og oppfyller kravene som stilles der.
Med unntak av masteroppgaven gjennomføres alle emnene i studiet på heltid over 1 ½ år. Disse emnene tilsvarer universitetets videreutdanning i barnesykepleie og gir handlingskompetanse i barnesykepleie, jf. kravene i rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie med forskrift. Masteroppgaven gjennomføres på deltid over 1 år. Hele masterstudiet gjennomføres i løpet av 2 ½ år.
Barnesykepleie
Barnesykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn. Med barn menes personer under 18 år. Barn er ikke små voksne, og det kreves spesialkompetanse for å ivareta denne pasientgruppen. Barn er avhengige av sine omsorgspersoner, og barnesykepleieren ivaretar familieperspektivet ved å inkludere omsorgspersoner som likeverdige samarbeidspartnere i sykepleie til barn.
Barnesykepleie innebærer å bedømme akutte situasjoner, prioritere og iverksette tiltak som bidrar til å opprettholde eller gjenopprette livsviktige funksjoner, eller legge til rette for en verdig død. Barnesykepleie innebærer også å begrense omfanget av lidelse, smerte og traumatiske opplevelser, forebygge utviklingsskader og fremme normalutvikling hos barn. Barnesykepleierens forebyggende, behandlende, lindrende, helsefremmende, rehabiliterende og habiliterende aspekt inngår i enhver vurdering og aktivitet.
Pasientmålgruppen omfatter barn som:
- fødes for tidlig
- fødes med sykdom eller utviklingsanomalier
- utsettes for ulykker
- er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom
- utredes for eller har fått en forverring av langvarig eller kronisk sykdom
- har en funksjonshemming
- lever under forhold som gir fysiske, psykiske eller sosiale utviklingsforstyrrelser og/eller skader
Målgruppen for barnesykepleie inkluderer også omsorgspersoner, søsken og øvrige familie.
Relevans for arbeidsliv
Mastergradsstudiet i barnesykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten.
Barnesykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom hos barn. Spesialisthelsetjenesten krever i økende grad spesialisering og etterspør barnesykepleiere med en solid praksis og vitenskapelig fundament for sin yrkesutøvelse. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle, blant annet behandles flere for tidlig fødte barn. Barn som behandles i spesialisthelsetjenesten i dag, er sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til barnesykepleierne.
Det kreves også at barnesykepleiere skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Barnesykepleiere skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og barnesykepleie. Barnesykepleiere skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen barnesykepleie.
Barnesykepleiere arbeider primært i barnemedisinske avdelinger, kirurgiske barneavdelinger, intermediæravdelinger for barn, nyfødtintensiv- og intensivavdelinger for større barn, barnemottak, poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger og barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger vil også være aktuelle arbeidsområder.
Også i kommunehjelsetjenesten er behovet for spisskompetanse i barnesykepleie økende. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Sykepleiere med spesialistkompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn vil derfor også være etterspurt i kommunehelsetjenesten.
En kandidat med fullført mastergradsstudium i barnesykepleie vil ha handlingskompetanse i barnesykepleie, men vil også ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert barnesykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn (0-18 år) i og utenfor sykehus.
Relevans for videre studier
En kandidat med fullført masterstudium i barnesykepleie kan søke opptak til blant annet doktorgradsprogram innen helsefag og sykepleievitenskap.
Målgruppe
Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide med akutt og/eller kritisk syke barn, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med akutt og alvorlig syke barn i kommunehelsetjenesten.
Opptakskrav
Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet og rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.
Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. For opptak til alle masterstudier ved OsloMet kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre fra det faglige grunnlaget.
Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for all høyere utdanning utover minstekravet.
Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved barneavdeling eller tilsvarende.
Det kan gis ytterligere inntil 1 bonuspoeng for spesiell yrkespraksis, utdanning eller annen aktivitet. Spesiell yrkespraksis er klinisk spesialist i sykepleie eller inntil 2 års yrkespraksis som sykepleier i bistandsarbeid rettet mot barn.
25 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.
Oppstart av studiet forutsetter tilstrekkelig antall studenter.
Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.
Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført masterstudium i barnesykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap innenfor barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder
- har inngående kunnskap om avansert medisinsk behandling av akutt og/eller kritisk syke barn
- har inngående kunnskap om sykepleiens vitenskapelige teori og metoder
- har avansert kunnskap om barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling
- har avansert kunnskap om barns grunnleggende behov og hvordan komplikasjoner og utviklingsskader kan forebygges
- har avansert kunnskap om å opprettholde og gjenopprette barns vitale funksjoner der de er truet
- har inngående kunnskap om barns opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt, kritisk eller kronisk sykdom, i et flerkulturelt perspektiv
- har inngående kunnskap om foreldre og søskens opplevelser, reaksjoner og behov når barn er akutt, kritisk eller kronisk syke, i et flerkulturelt perspektiv
- kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnesykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Ferdigheter
Kandidaten
- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen barnesykepleie
- kan analysere og forholde seg kritisk til teori og metoder innenfor avansert barnemedisinsk behandling og barnesykepleie
- kan observere, vurdere og identifisere barnets generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med barnet og dets omsorgspersoner
- kan prioritere og iverksette nødvendige tiltak for å opprettholde eller gjenopprette livsviktige funksjoner
- kan forebygge komplikasjoner ved akutt og/eller kritisk sykdom og avansert medisinsk behandling i sykepleie til barn
- kan redusere barnets og foreldrenes stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og barnesykepleie
- kan identifisere tegn på omsorgssvikt og barnemishandling og kan iverksette nødvendige tiltak
- kan ivareta det friske i barnet og fremme mestring, vekst og utviklingsmuligheter
- kan planlegge, organisere, koordinere og samarbeide om de ressursene man har til rådighet, slik at de blir brukt målrettet til pasientens beste
- kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder
- kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til barn og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet
- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- kan utøve barnesykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen
Generell kompetanse
Kandidaten
- har handlingskompetanse i barnesykepleie
- kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i barns grunnleggende behov
- kan analysere relevante etiske problemstillinger innen barnesykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
- kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen barnesykepleie
- kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor barnesykepleie
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor barnesykepleie, både med spesialister og til allmennheten
- kan samarbeide med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av barn
- kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis
Innhold og oppbygging
Dette studieløpet gjelder for studenter med opptak 2017 eller tidligere.
1. studieår
1. semester
3. studieår
5. semester
Arbeids- og undervisningsformer
Ingen programplan tilgjengelig.
Praksisstudier
Praksisstudier er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i barnesykepleie og kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig barnesykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn og unge må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg praktisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.
Praksisstudiene er organisert som 3 emner totalt på 45 studiepoeng. Ved beregning av praksisstudier tar vi utgangspunkt i at 5 dager i praksis er en uke. Teori og/eller studiedager er ikke med i beregningen av omfang ute i praksis. Praksisstudiene skal utgjøre minimum 50% og maksimum 60% av studietiden og minst 90 % av de praksise studiene skal være i pasientsituasjoner, jf. krav i rammeplan for videreutdanning i barnsykepleie.
Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder
- 1. semester MBARNPRA10, 20 stp.(13 uker - ca 65 praksisdager)
- 2. semester MBARNPRA20, 15 stp. (10 uker - ca 50 praksisdager)
- 3. semester MBARNPRA3, 10 stp. (7 uker - ca 35 praksisdager)
Praksisstudiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i barnesykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner.
Praksisstudiene skal omfatte spesialavdelinger der pasienten har truende eller reell svikt i vitale funksjoner. Studenten skal primært ha kliniske studier ved:
- nyfødtintensiv avdeling
- intensivavdeling for store barn
- barnekirurgisk avdeling/intermediæravdeling
- postoperativ avdeling med barn
- medisinsk barneavdeling/intermediæravdeling
Veiledning
Praksisstudiene skal være veiledet, og studenten skal sikres veiledning av sykepleier med videreutdanning eller mastergrad i barnesykepleie.
Konkretisering av læringsutbytte
Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved de(n) avdelingen(e) der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.
I løpet av de første 2-3 ukene av et praksisemne gjennomføres det en samtale mellom studenten, praksisveileder og faglærer. Hensikten med denne samtalen er å ivareta kontinuitet og progresjon i studentens læring og utvikling. Faglærer og praksisveileder skal på forhånd ha fått studentens konkretisering av læringsutbyttet, slik at samtalen blir så konstruktiv som mulig.
Turnus
Studietiden i praksisstudiene er ca 32 timer pr. uke. Studenten utarbeider turnusplan for hvert emne, turnusen godkjennes av universitete og den avdelingen hvor studenten har praksis. Ved utarbeidelse av turnusplanene skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin.
Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier
Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlings-kompetent som barnesykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier. For at et praksisemne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert praksisemne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at praksisemnet vurderes til ikke bestått. Fravær beregnes ut i fra studentens godkjente turnusplan for hvert emne.
Valgfrie praksisstudier
Studenten har mulighet til selv å organisere totalt 1-5 uker valgfrie praksisstudier i løpet av studiet. De valgfrie praksisstudiene skal gjennomføres på praksissteder som er relevante for barnesykepleierens målgruppe og funksjonsområder. Studentens skriftlige søknad om valgfri praksis skal godkjennes av universitetet, og studenten må selv ta kontakt med det aktuelle praksisstedet. Godkjenning av valgfri praksis forutsetter at studenten ikke står i fare for å få «ikke bestått» ved vurdering i praksisstudier og at alle eksamener tidligere i studiet er bestått. Valgfrie praksisstudier må finansieres av studenten selv.
Internasjonalisering
OsloMet har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av universitetet.
Det er først og fremst praksisstudier i 2. og 3. semester som egner seg for inn-/utveksling. For å kunne gjennomføre disse emnene i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.
Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:
- skriftlige oppgaver
- dokumentasjon av selvvalgt pensum
- gjennomføring av undervisning/veiledning til barn og deres omsorgspersoner samt til medstudenter og/eller annet helsepersonell
- konkretisering av læringsutbyttet i praksisstudier
Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.
Tilbakemelding
Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel Vurdering).
Godkjenning
Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes ved tredje gangs forsøk, kan ikke studenten fremstille seg til ny/utsatt eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha 3 nye forsøk sammen med nytt kull.
Vurdering og sensur
Studieretningen barnevern retter seg mot personer med ulik relevant profesjonell fagbakgrunn som ønsker utdypet kunnskap om barnevernsfeltet og analytisk kompetanse for å utforske barnevernrelaterte fenomen.
Studieretningen gir innsikt i samfunnsforholdenes betydning for barns velferd og livsforhold. Den viser sammenhenger mellom velferdsordninger, sosialpolitiske beslutninger og barns konkrete hverdagsliv. Dette er en masterutdanning som forstår barnevern i vid betydning. Studieretningen har som mål å styrke et bredt fagfelt der barnevern gis betydning ikke bare innen et spesifikt barnevern, men generelt i velferdsforvaltningen, sosialtjenesten, helsesektoren og i barns oppvekstinstitusjoner.
Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Barnevern er en normativ virksomhet, og det er behov for et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for praksis. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid.
Studieretningen kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.
Studiet kvalifiserer til
- stillinger i kommunal og statlig barneverntjeneste
- stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet
- opptak til ph.d.-studier
Øvrig informasjon
Masterstudium i sosialfag, studieretning barnevern er primært et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad eller fullført treårig grunnutdanning i barnevern, sosialt arbeid, eller tilsvarende utdanning.