epn-portlet

Programplan forMasterstudium i barnesykepleie

Engelsk programnavn
Master's Programme in Paediatric Nursing
Gjelder fra
2020 VÅR
Studiepoeng
120 studiepoeng
Varighet
5 semestre
Timeplan
timeplan
Programhistorikk

Innledning

Masterstudium i barnesykepleie (engelsk: Master's Programme in Paediatric Nursing) har et omfang på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i barnesykepleie (engelsk: Master of Paediatric Nursing).

Studiet er basert på rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie og forskrift til rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005, og oppfyller kravene som stilles der.

Med unntak av masteroppgaven gjennomføres alle emnene i studiet på heltid over 1 ½ år. Disse emnene tilsvarer universitetets videreutdanning i barnesykepleie og gir handlingskompetanse i barnesykepleie, jf. kravene i rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie med forskrift. Masteroppgaven gjennomføres på deltid over 1 år. Hele masterstudiet gjennomføres i løpet av 2 ½ år.

Barnesykepleie 

Barnesykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn. Med barn menes personer under 18 år. Barn er ikke små voksne, og det kreves spesialkompetanse for å ivareta denne pasientgruppen. Barn er avhengige av sine omsorgspersoner, og barnesykepleieren ivaretar familieperspektivet ved å inkludere omsorgspersoner som likeverdige samarbeidspartnere i sykepleie til barn.

Barnesykepleie innebærer å bedømme akutte situasjoner, prioritere og iverksette tiltak som bidrar til å opprettholde eller gjenopprette livsviktige funksjoner, eller legge til rette for en verdig død. Barnesykepleie innebærer også å begrense omfanget av lidelse, smerte og traumatiske opplevelser, forebygge utviklingsskader og fremme normalutvikling hos barn. Barnesykepleierens forebyggende, behandlende, lindrende, helsefremmende, rehabiliterende og habiliterende aspekt inngår i enhver vurdering og aktivitet.

Pasientmålgruppen omfatter barn som:

  • fødes for tidlig

  • fødes med sykdom eller utviklingsanomalier

  • utsettes for ulykker

  • er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom

  • utredes for eller har fått en forverring av langvarig eller kronisk sykdom

  • har en funksjonshemming

  • lever under forhold som gir fysiske, psykiske eller sosiale utviklingsforstyrrelser og/eller skader

Målgruppen for barnesykepleie inkluderer også omsorgspersoner, søsken og øvrige familie.

Relevans for arbeidsliv 

Mastergradsstudiet i barnesykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten.

Barnesykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og/eller kritisk sykdom hos barn. Spesialisthelsetjenesten krever i økende grad spesialisering og etterspør barnesykepleiere med en solid praksis og vitenskapelig fundament for sin yrkesutøvelse. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle, blant annet behandles flere for tidlig fødte barn. Barn som behandles i spesialisthelsetjenesten i dag, er sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til barnesykepleierne.

Det kreves også at barnesykepleiere skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Barnesykepleiere skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og barnesykepleie. Barnesykepleiere skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis, og bruke relevante metoder for forskning og kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen barnesykepleie.

Barnesykepleiere arbeider primært i barnemedisinske avdelinger, kirurgiske barneavdelinger, intermediæravdelinger for barn, nyfødtintensiv- og intensivavdelinger for større barn, barnemottak, poliklinikker og voksenavdelinger med sengeplasser for barn. Habiliteringsavdelinger og barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger vil også være aktuelle arbeidsområder.

Også i kommunehjelsetjenesten er behovet for spisskompetanse i barnesykepleie økende. Ifølge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) har kommunene fått en utvidet rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Sykepleiere med spesialistkompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn vil derfor også være etterspurt i kommunehelsetjenesten.

En kandidat med fullført mastergradsstudium i barnesykepleie vil ha handlingskompetanse i barnesykepleie, men vil også ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Kandidaten er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert barnesykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn (0-18 år) i og utenfor sykehus.

Relevans for videre studier 

En kandidat med fullført masterstudium i barnesykepleie kan søke opptak til blant annet doktorgradsprogram innen helsefag og sykepleievitenskap.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide med akutt og/eller kritisk syke barn, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med akutt og alvorlig syke barn i kommunehelsetjenesten.

Opptakskrav

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet og rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis som sykepleier fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. For opptak til alle masterstudier ved OsloMet kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre fra det faglige grunnlaget.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for all høyere utdanning utover minstekravet.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved barneavdeling eller tilsvarende.

Det kan gis ytterligere inntil 1 bonuspoeng for spesiell yrkespraksis, utdanning eller annen aktivitet. Spesiell yrkespraksis er klinisk spesialist i sykepleie eller inntil 2 års yrkespraksis som sykepleier i bistandsarbeid rettet mot barn.

25 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av karakterpoeng.

Oppstart av studiet forutsetter tilstrekkelig antall studenter.

Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført masterstudium i barnesykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap innenfor barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder

  • har inngående kunnskap om avansert medisinsk behandling av akutt og/eller kritisk syke barn

  • har inngående kunnskap om sykepleiens vitenskapelige teori og metoder

  • har avansert kunnskap om barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling

  • har avansert kunnskap om barns grunnleggende behov og hvordan komplikasjoner og utviklingsskader kan forebygges

  • har avansert kunnskap om å opprettholde og gjenopprette barns vitale funksjoner der de er truet

  • har inngående kunnskap om barns opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt, kritisk eller kronisk sykdom, i et flerkulturelt perspektiv

  • har inngående kunnskap om foreldre og søskens opplevelser, reaksjoner og behov når barn er akutt, kritisk eller kronisk syke, i et flerkulturelt perspektiv

  • kan analysere og evaluere faglige problemstillinger med utgangspunkt i barnesykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen barnesykepleie

  • kan analysere og forholde seg kritisk til teori og metoder innenfor avansert barnemedisinsk behandling og barnesykepleie

  • kan observere, vurdere og identifisere barnets generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med barnet og dets omsorgspersoner

  • kan prioritere og iverksette nødvendige tiltak for å opprettholde eller gjenopprette livsviktige funksjoner

  • kan forebygge komplikasjoner ved akutt og/eller kritisk sykdom og avansert medisinsk behandling i sykepleie til barn

  • kan redusere barnets og foreldrenes stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og barnesykepleie

  • kan identifisere tegn på omsorgssvikt og barnemishandling og kan iverksette nødvendige tiltak

  • kan ivareta det friske i barnet og fremme mestring, vekst og utviklingsmuligheter

  • kan planlegge, organisere, koordinere og samarbeide om de ressursene man har til rådighet, slik at de blir brukt målrettet til pasientens beste

  • kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder

  • kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til barn og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet

  • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

  • kan utøve barnesykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har handlingskompetanse i barnesykepleie

  • kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved svikt i barns grunnleggende behov

  • kan analysere relevante etiske problemstillinger innen barnesykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap

  • kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen barnesykepleie

  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor barnesykepleie

  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor barnesykepleie, både med spesialister og til allmennheten

  • kan samarbeide med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av barn

  • kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i praksis

Innhold og oppbygging

Studiets innhold er organisert i 9 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 120 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 75 studiepoeng, inklusive masteroppgave på 30 studiepoeng, og praksisstudier utgjør 45 studiepoeng.

Studiet gjennomføres i løpet av 2 ½ år. De 8 første emnene gjennomføres på heltid over 1 ½ år med 30 studiepoeng pr. semester. Når disse emnene er bestått, har studenten handlingskompetanse i barnesykepleie, jf. rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie. Det siste emnet, masteroppgaven, gjennomføres på deltid over 1 år. Ved å strekke arbeidet med masteroppgaven over 2 semestre tilrettelegges det for at studenten kan arbeide som barnesykepleier parallelt med dette arbeidet.

Rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie 

For å sikre at en student med fullført mastergrad i barnesykepleie er kvalifisert for å arbeide som barnesykepleier, tilfredsstiller mastergradsstudiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. De 8 første emnene i masterstudiets 3 første semestre (90 studiepoeng) oppfyller kravene i rammeplan for videreutdanning i barnesykepleie både når det gjelder innhold og studiepoengfordeling.

Progresjonskrav

  • Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

  • MAABI4000 Medisinsk og naturvitensjkapelig kunnskap må være bestått for å kunne fremstille seg til eksamen i emne MBARN5000 Neonatalogi, pediatri og barnekirurgi

  • MBARNPRA10 Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne MBARNPRA20 Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2.

  • MBARNPRA20 Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne MBARNPRA3 Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3.

  • Alle øvrige emner i studiet - teoretiske og praksis - må være bestått for å kunne levere masteroppgaven til sensur.

  • Den midlertidige karakteren på masteroppgavens skriftlig del må være A-E for å kunne fremstille seg til muntlig eksaminasjon.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

Arbeids- og undervisningsformer

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer.

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap.

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, simulering og kliniske studier.

Forelesninger 

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene som er tilknyttet de 3 emnene som er felles for flere masterstudier,foregår samlet for disse studiene, men også forelesninger i andre emner vil bli organisert som fellesforelesninger. Forelesningene vil primært gis på skandinavisk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid 

Gruppearbeid er obligatorisk og anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer 

Det arrangeres seminarer, som er obligatoriske, der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale forskningsrelaterte temaer tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og faglærere, kritisk-analytiske metoderefleksjoner og vitenskapsteoretiske refleksjoner.

Simulering

Simulering, som er oblgatorisk, brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling.

Selvstudier 

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudier får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Praksisstudier

Praksisstudier er obligatorisk og utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse i kapittel om praksisstudier.

Praksisstudier

Praksisstudier er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i barnesykepleie og kunnskapsbasert praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig barnesykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke barn og unge må beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom praksisstudiene tilegner studenten seg praktisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever.

Praksisstudiene er organisert som 3 emner totalt på 45 studiepoeng. Ved beregning av praksisstudier tar vi utgangspunkt i at 5 dager i praksis er en uke. Teori og/eller studiedager er ikke med i beregningen av omfang ute i praksis. Praksisstudiene skal utgjøre minimum 50% og maksimum 60% av studietiden og minst 90 % av de praksise studiene skal være i pasientsituasjoner, jf. krav i rammeplan for videreutdanning i barnsykepleie.

 

Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder

  • 1. semester MBARNPRA10, 20 stp.(13 uker - ca 65 praksisdager)

  • 2. semester MBARNPRA20, 15 stp. (10 uker - ca 50 praksisdager)

  • 3. semester MBARNPRA3, 10 stp. (7 uker - ca 35 praksisdager)

 

Praksisstudiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i barnesykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner.

 

Praksisstudiene skal omfatte spesialavdelinger der pasienten har truende eller reell svikt i vitale funksjoner. Studenten skal primært ha kliniske studier ved:

  • nyfødtintensiv avdeling

  • intensivavdeling for store barn

  • barnekirurgisk avdeling/intermediæravdeling

  • postoperativ avdeling med barn

  • medisinsk barneavdeling/intermediæravdeling

Veiledning 

Praksisstudiene skal være veiledet, og studenten skal sikres veiledning av sykepleier med videreutdanning eller mastergrad i barnesykepleie.

Konkretisering av læringsutbytte 

Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved de(n) avdelingen(e) der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering.

I løpet av de første 2-3 ukene av et praksisemne gjennomføres det en samtale mellom studenten, praksisveileder og faglærer. Hensikten med denne samtalen er å ivareta kontinuitet og progresjon i studentens læring og utvikling. Faglærer og praksisveileder skal på forhånd ha fått studentens konkretisering av læringsutbyttet, slik at samtalen blir så konstruktiv som mulig.

Turnus 

Studietiden i praksisstudiene er ca 32 timer pr. uke. Studenten utarbeider turnusplan for hvert emne, turnusen godkjennes av universitete og den avdelingen hvor studenten har praksis. Ved utarbeidelse av turnusplanene skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier 

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlings-kompetent som barnesykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier. For at et praksisemne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert praksisemne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at praksisemnet vurderes til ikke bestått. Fravær beregnes ut i fra studentens godkjente turnusplan for hvert emne.

Valgfrie praksisstudier 

Studenten har mulighet til selv å organisere totalt 1-5 uker valgfrie praksisstudier i løpet av studiet. De valgfrie praksisstudiene skal gjennomføres på praksissteder som er relevante for barnesykepleierens målgruppe og funksjonsområder. Studentens skriftlige søknad om valgfri praksis skal godkjennes av universitetet, og studenten må selv ta kontakt med det aktuelle praksisstedet. Godkjenning av valgfri praksis forutsetter at studenten ikke står i fare for å få «ikke bestått» ved vurdering i praksisstudier og at alle eksamener tidligere i studiet er bestått. Valgfrie praksisstudier må finansieres av studenten selv.

Internasjonalisering

OsloMet har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner OsloMet samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av universitetet.

Det er først og fremst praksisstudier i 2. og 3. semester som egner seg for inn-/utveksling. For å kunne gjennomføre disse emnene i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier.

Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

  • skriftlige oppgaver

  • dokumentasjon av selvvalgt pensum

  • gjennomføring av undervisning/veiledning til barn og deres omsorgspersoner samt til medstudenter og/eller annet helsepersonell

  • konkretisering av læringsutbyttet i praksisstudier

Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Tilbakemelding 

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel Vurdering).

 

Godkjenning 

Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes ved tredje gangs forsøk, kan ikke studenten fremstille seg til ny/utsatt eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha 3 nye forsøk sammen med nytt kull.

Vurdering og sensur

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Vurderingsuttrykk 

Vurderingsuttrykkene som brukes er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen 

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter 

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen for emne MAABI4100 og MBARN5100, vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.

Faglig relevans:         

Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstilingen. Den skal være knyttet til barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Teoretisk kunnskap:    

Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor barnesykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.

Fordypning:               

Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Praktisk erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.

Etisk refleksjon:         

Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.

Selvstendighet:           

Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.

Besvarelsens form:     

Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.

Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.

Vurdering i praksisstudier

Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisemnene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet og veiledningens innhold.

Både studenten og praksisveilederen skal utarbeide skriftlige vurderinger i hvert praksisemne:

  • Studenten skal levere minimum 3 skriftlige selvvurderinger pr. emne.

  • Praksisveileder skal levere skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.

Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av barnesykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor barnesykepleien. Ved avslutning av siste praksisemnet - Praksisstudier i barnesykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 - skal studenten ha oppnådd handlingskompetanse i barnesykepleie.

 

Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet. Hensikten med disse vurderingene er:

  • å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet

  • å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet

  • å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått

Faglærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen - sammen med vurderingene fra faglærer og praksisveileder - danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke.Ved ikke bestått må hele praksisperioden tas på nytt.

 

Tilsynssensor 

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet.Tilsynssensors oppgaver er:

  • å utføre tilsyn med standarden på resultatene innenfor studiet sammenliknet med standarden på resultatene i tilsvarende studier

  • å vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer

  • å gi fagmiljøene/fakultetene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet

Øvrig informasjon

Pensum er fastsatt til ca. 8000 sider, hvorav ca. 3000 sider skal være selvvalgt. Selvvalgt pensum skal være knyttet til masteroppgaven (2000 sider) og til fordypningsoppgaven og de skriftlige oppgavene som utgjør obligatoriske arbeidskrav (1000 sider).

 

Studiet godkjent av styret ved HiOA: 22.10.2013

Programplanen godkjent av studieutvalget ved HiOA: 13.06.2013

Sist endret av prodekan HV: 23.05.2019