EPN-V2

MAABI4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode Emneplan

Engelsk emnenavn
Theory of Science and Research Methods
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2020/2021
Emnehistorikk
  • Innledning

    Profesjonsutøvelse bygger på vurdering og anvendelse av forskning, og kompetanse fra fagutvikling og klinisk erfaring. Dette fordrer at du i din yrkesutøvelse evner å forstå og anvende forskningslitteratur og se dette i sammenheng med klinisk erfaring og fagutvikling. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet. Gjennom denne delen av emnet ønsker vi å stimulere til en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling og med det gjøre studentene bedre rustet til kritisk å vurdere på hvilket grunnlag faglige avgjørelser tas. Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetode gir også en oversikt over de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskning, samt over sentrale forskningsetiske prinsipper. Innsikt i ulike metoder innebærer at du som profesjonsutøver kan identifisere forskningslitteratur som er egnet til å besvare ulike faglige spørsmål .

  • Anbefalte forkunnskaper

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten:

    • har avansert kunnskap fagområdets vitenskapelige teori og metoder
    • har inngående kunnskap om bruk av forskningsprosessen i eget arbeid
    • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i empowerment og helsefremming

    Ferdigheter

    Studenten:

    • kan kritisk analysere relevante teorier og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse for å formulere og strukturere faglige resonnementer
    • kan analysere relevante teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset vitenskapelig arbeid under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
    • kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen empowerment og helsefremmende arbeid
    • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner fra eget forskningsprosjekt til et allment og akademisk publikum
    • kan initiere og bidra til nytenkning og innovasjon innen fagområdet
  • Forkunnskapskrav

    Opptak til studiet.

  • Læringsutbytte

    Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap Studenten

    • har inngående kunnskap om forskningsprosessen
    • har inngående kunnskap om de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskningstilnærming
    • har inngående kunnskap om sammenhengen mellom vitenskapsteori og forskningsmetode

    Ferdigheter Studenten

    • kan planlegge datainnsamling av kvalitative og/eller kvantitative data
    • kan analysere og tolke kvantitative data, som deskriptive tabeller og figurer
    • kan analysere og tolke kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
    • kan identifisere og belyse forskningsetiske problemstillinger i egne prosjekter

    Generell kompetanse Studenten

    • kan anvende kunnskaper og ferdigheter gjennom kritisk analyse og resonnement rettet mot ulike kunnskapsformer, verdier og menneskesyn
    • kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger og komme med forslag til løsninger
    • kan formidle fag- og forskningsresultater som er relevante for helse- og sosialtjenesten
  • Innhold

    Masterseminar arrangeres ca. fem ganger i semesteret. Studentene legger frem problemstillinger knyttet til eget arbeid. Hensikten er å bidra til fordypning i det valgte studieområdet og innenfor oppgavens emne. Her vil studentene også gis anledning til fordypning i forskningsmetodene de skal benytte i oppgaven. Studentene skal presentere og diskutere problemstillinger knyttet til egne og andres oppgaver. To studenter legger frem deler av egne prosjekter i hvert seminar, med en medstudent og en vitenskapelig tilsatt som opponent. I tillegg kan det være aktuelt å ha åpne dialoger når det gjelder ulike vitenskapelige problemstillinger. Det legges vekt på vitenskapelig dialog i seminarene, studentene skal gis trening i å legge fram, argumentere og å gi konstruktive tilbakemeldinger. Masterseminarene kan organiseres i differensierte grupper avhengig av forskningsdesign.

    Kvalitativ forskning. Studentene skal få erfaring med å arbeide med ulike typer datamateriale; eksisterende tekster (litteratur), eget observasjonsmateriale fra feltarbeid, egne intervjuer, bilder, video og annet materiell. Med utgangspunkt i studentens datamateriale gir masterarbeidet innblikk i analyseprosesser, konkrete metoder og fortolkningsarbeid. Studentene skal få øvelse i å se sammenheng mellom analyse av materiale, teoretiske utgangspunkt og de aktuelle spørsmål som analysen av materialet kan gi kunnskap om.

    Kvantitativ forskning. Studentene skal tilegne seg dypere innsikt i hvordan et tallmateriale kan analyseres og forstås, gjennom å analysere eksempler og egne datasett. Studentene skal også tilegne seg basisferdigheter innen anvendelse av elektronisk statistikkprogram.

    Studentene vil også få innsikt i ulike måter å presentere forskningsdata på, både skriftlig og muntlig.

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Forelesninger, gruppearbeid, seminar med fremlegg og selvstudier.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    For å fremstille seg til eksamen må arbeidskravet være godkjent.

    Gruppeoppgave

    • Utføres i gruppe på normalt 3-6 studenter.
    • Omfang: 2000 ord (+/- 10 %).
    • Pensum skal anvendes i besvarelsen.
    • Muntlig fremlegg i gruppe.
    • Studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra faglærer.
  • Vurdering og eksamen

    Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe på 3-4 studenter, 4 dager. Omfang: 2500 ord (+/- 20 %).

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

  • Vurderingsuttrykk

    Studenten skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig empirisk vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Masteroppgaven skrives individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter. Ved gruppeoppgave leveres det ett felles arbeid. Masteroppgaven kan ha form som monografi eller som vitenskapelig artikkel/artikler med sammenbinding (kappe).

  • Sensorordning

    Før studentene leverer masteroppgaven, må de ha gjennomført og bestått forutgående emner.

  • Emneoverlapp

    Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

    • ferdigstille og få godkjent prosjektplan, omfang 3000 ord +/- 10%
    • deltakelse på minst 5 masterseminarer
    • fremlegg fra eget masterprosjekt og opposisjon i masterseminar minst én gang
    • godkjent sammendrag av masteroppgaven, omfang maksimalt 250 ord