Master's Programme in Nursing - Clinical Research and Professional Development - Part Time 4 Years Programme description

Masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling (engelsk: Master's Programme in Nursing - Clinical Research and Professional Development) er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling (engelsk: Master of Nursing - Clinical Research and Professional Development).

Studiet gjennomføres på heltid over 2 år eller på deltid over 3-4 år. Studenten skal gjennomføre totalt syv emner, inkludert masteroppgaven. Studiet har i tillegg et alternativt studieløp som bygger på fullført videreutdanning i kreftsykepleie (60 studiepoeng). Videreutdanningen må være på masternivå. På dette løpet skal studentene ta fire emner i masterstudiet inkludert masteroppgave over ett år på heltid eller 2-3 år på deltid.

Masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling er en faglig fordypning innenfor sykepleiens kunnskapsområde med vekt på vitenskapelig tenkning og forskningsmetode. Med utgangspunkt i klinisk praksis belyses sentrale områder for sykepleieforskning, og konsekvenser av ulike kunnskapssyn og kunnskapsformer analyseres.

Gjennom masterstudiet vil sykepleiefaget utvikles og anvendes i et nært samarbeid med sykepleiens kliniske felt. Begrepet klinisk retter oppmerksomheten mot mottakere av helsehjelp og sykepleiernes funksjon i pasientomsorgen. Klinisk må her ses i vid forstand og omhandler kunnskap om og forståelse av konkrete eller potensielle pasienters og pårørendes behov i ulike kontekster, samt forståelse for sykepleiens etiske og kunnskapsmessige grunnlag og handlinger. Fokus for forskning og kunnskapsutvikling vil være knyttet til omsorgen for pasientgrupper og pårørende på ulike plan.

Samfunn, vitenskap og utdanning

Masterstudiet er i løpende utvikling i takt med den institusjonelle, nasjonale og internasjonale utvikling av forskning som er relevant for sykepleie. I masterstudiet formidles kunnskap fra avsluttet og pågående forskning ved Fakultet for helsefag om blant annet etikk, livsstil, livskvalitet, smerte samt lidelse og verdighet. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har gjennom sin mangeårige utdanning av sykepleiere utviklet et nært samarbeid med spesialist- og kommunehelsetjenesten. Dette gir en unik mulighet til å tilby et masterstudium som ivaretar viktige behov for klinisk forskning og fagutvikling.

Nye utfordringer for forskning, utdanning og praksis

Sykepleiepraksis er i dag kompleks og stiller store krav til yrkesutøverne på alle nivåer. I Oslo- og Akershus-regionen ligger det flere store sykehus med akuttfunksjon, der behovet for avansert klinisk kompetanse hos sykepleierne er betydelig. Liggetiden i sykehus er kort, og kommunehelsetjenesten har store utfordringer i forhold til å ivareta pasienter og brukere med komplekse sykdomstilstander, herunder deres familie og pårørende. Dessuten ser vi nye utfordringer med endringer av velferdsstaten, behandlingsinstitusjonene og profesjonenes rolle. Det er ikke minst relevant at sykepleievitenskapelig forskning, utdanning og praksis forholder seg til den stadig større gruppen av aktuelle og potensielle pasienter som på grunn av alderdom, svekkelse, kulturelle, etniske eller religiøse årsaker ikke fullt ut drar nytte av helsevesenets ytelser.

Det er gjennom masterstudiet vesentlig å utvikle en profesjonell og reflektert integrasjon av kunnskap og verdier. Faglig autonomi og kritisk bevissthet er viktig for å bidra til et nødvendig profesjonelt, vitenskapelig og fagpolitisk engasjement.

Relevans for arbeidsliv

Sykepleiere med mastergrad har kompetanse til stillinger i spesialist- og kommunehelsetjenesten, der pasientsituasjonene er komplekse og krav til beslutningsdyktighet, ansvarlighet, forskning og fagutvikling står sentralt. I tillegg til å utøve direkte pasientomsorg, kan sykepleiere med gjennomført masterstudium være veiledere for studenter og kollegaer, drive utviklingsprosjekter samt inneha et utvidet fagansvar i det kliniske feltet.

Relevans for videre studier

En kandidat med fullført masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling kan søke opptak til ulike doktorgradsprogram.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter, og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har spesialisert innsikt og avansert kunnskap i emnene innenfor en av studiets fire hovedprofiler: finansiell økonomi, strategi, organisasjon og ledelse, regnskap og revisjon eller økonomisk analyse
• har inngående kunnskap om statistisk metode, bruk av økonomiske modeller, validitetsformer, kausalitet, og kvantitative data i forskningsprosessen
• kan relatere problemstilling, kontekst og data til metodevalg, og har anvendt dette i sitt arbeid med masteroppgaven
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor studiets fire fagprofiler, finansiell økonomi, strategi, organisasjon og ledelse, regnskap og revisjon eller økonomisk analyse og kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagenes historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Innenfor profilen finansiell økonomi skal kandidaten ha tilegnet seg:

• avansert kunnskap om hvordan verdiskapingen i en virksomhet skal måles, analyseres og styres på en best mulig måte
• inngående kunnskap om metoder for måling og kvantifisering av risiko, og sette opp strategier for å nøytralisere risiko
• inngående kunnskap og teoretisk forståelse av en rekke økonometriske analysemetoder tilpasset problemstillinger i finans og forståelse for deres sterke og svake sider
• spesialisert innsikt i forskjellige styringsverktøy, hva som styrer prisdannelse, verdsettelse og bedrifters finansieringsvalg og ulike perspektiver og modeller for bedrifters beslutningsgrunnlag og hva som er dets økonomiske konsekvenser

Innenfor profilen strategi, organisasjon og ledelse skal kandidaten ha tilegnet seg:

• kunnskap om kartlegging og analyse av organisasjoner med vekt på arbeidsmiljø og ledelse, samt kunnskap om sentral forskning innen fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt
• inngående kunnskap om kvantitativ data (surveymetoden, bruk av sekundærdata), kvantitative analyser og kvalitativ metode (utvalg, intervjuer, analyse og validitet)
• inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelig teori og metode, forståelse for bruk av modeller i samfunnsvitenskapene, og hva som kreves for å gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• inngående kunnskap om teorier relatert til strategisk ledelsesteori, strategiutvikling og endring i bedrifter.
• avansert og forskningsbasert kunnskap om bedrifters konkurransearenaer, strategiutvikling, og forskningsbasert kunnskap om strategier for internasjonalisering i en globalisert økonomi

Innenfor profilen regnskap og revisjon skal kandidaten ha tilegnet seg:

• avansert kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen regnskap og revisjon i privat og offentlig sektor
• kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene
• inngående kjennskap til ulike revisjonsbehov og revisjonsordninger i privat og offentlig sektor
• innsikt i fagets egenart og historie, samt fagets og revisors rolle i samfunnet
• inngående kjennskap til foretaksrett, skatterett og lover og reguleringer i regnskap og revisjon i privat og offentlig sektor

Innenfor profilen økonomisk analyse skal kandidaten ha tilegnet seg:

• avansert kunnskap om en moderne markedsøkonomis virkemåte, herunder lønnsdannelse og arbeidsledighet, rente og valutakurs, internasjonal handel og utenriksregnskap, betydningen av naturressurser og miljøtilstand
• inngående kunnskap og teoretisk forståelse av en rekke økonometriske analysemetoder tilpasset problemstillinger i økonomifaget og forståelse for deres sterke og svake sider
• kunnskap om bruk av samfunnsøkonomisk metode til å evaluere offentlige tiltak og til å vurdere private tiltak som trenger tillatelser, konsesjoner eller lignende
• spesialisert innsikt i virkemåten til ulike typer av markeder; naturlig monopol, oligopol, perfekt konkurranse. Videre økonomiske modeller for tilpasningen av konsumenter og produsenter

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende eksisterende teorier, statistiske, økonometriske og samfunnsvitenskapelige metoder og fortolkninger innenfor finansiell økonomi, strategi, organisasjon og ledelse, regnskap og revisjon eller økonomisk analyse
• kan arbeide selvstendig med analyse av komplekse og omfattende strategiske problemstillinger for offentlige myndigheter, selskaper og deler av selskaper
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder (som tilgjengelig statistikk, finansregnskap, børsdata), modeller og metoder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning, knyttet til aktuelle faglige problemstillinger innenfor et av studiets fagprofiler, finansiell økonomi, strategi, organisasjon og ledelse, regnskap og revisjon eller økonomisk analyse, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Innenfor profilen finansiell økonomi kan kandidaten:

• på en selvstendig måte analysere og drøfte kjerneområder i finansiell økonomi ved hjelp av kvantitative data
• estimere verdi på derivater, og bruke statistiske metoder og simulering for å kartlegge og avdekke ulike former for risiko og deres størrelse
• foreta verdsetting av ulike aktiva og foreta investeringsbeslutninger, inkludert salg, oppkjøp og fusjoner,
• foreta økonometriske analyser tilpasset problemstillinger i finans

Innenfor profilen strategi, organisasjon og ledelse kan kandidaten:

• analysere og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning innenfor personalarbeid, arbeidsmiljø, ledelse, strategiske prosesser i virksomheter, og internasjonale utfordringer for bedrifter i et globalt marked
• bruke relevante metoder (kvalitativ og kvantitativ), for faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte innenfor ulike felt i organisasjon og ledelse
• analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, herunder forskningsbasert litteratur, ulike undersøkelser, statistikk og annet datagrunnlag, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer

Innenfor profilen regnskap og revisjon kan kandidaten:

• verdsette foretak og fastsette og ta stilling til rimeligheten av virkelig verdi av eiendeler og gjeld
• identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team på revisjons- og regnskapsoppdrag
• beherske sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i regnskap og revisjon i privat og offentlig sektor
• anvende analysemetoder, kunnskap, relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger innen finansiell revisjon, regnskap og juss og kunne begrunne sine valg

Innenfor profilen økonomisk analyse kan kandidaten:

• på en selvstendig måte analysere og drøfte kjerneområder i samfunnsøkonomi ved hjelp av samfunnsøkonomiske modeller
• foreta økonometriske analyser tilpasset problemstillinger i samfunnsøkonomi som estimering av etterspørsel- og tilbudsfunksjoner, avdekke kausale sammenhenger ved hjelp av naturlige eksperimenter, hendelsesstudier e.l.
• foreta evaluering av ulike offentlige tiltak ved hjelp av nytte-kostnadsanalyse og andre verktøy
• diskutere og analysere endringer i eksisterende offentlige reguleringer eller nye reguleringer ved bruk av samfunnsøkonomisk teori og/eller økonometriske analyser av data

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• analysere økonomisk-administrative fag- og forskningsetiske problemstillinger
• anvende økonomisk-administrative kunnskaper og ferdigheter på nye områder
• gjennomføre avanserte økonomisk-administrative arbeidsoppgaver og prosjekter
• takle ledelsesmessige utfordringer på alle nivåer og lede krevende utviklingsprosesser,
• formidle omfattende selvstendig arbeid både skriftlig og muntlig og beherske økonomisk-administrative uttrykksformer
• kommunisere økonomisk-administrative problemstillinger, analyser og konklusjoner både til spesialister og til allmennheten
• ha en aktiv rolle i å bidra til nytenkning i innovasjonsprosesser, organisasjonsmessig design og endringsprosesser i bedrifter og foretak

Studentene velger tidlig i 1. semester hovedprofil. Hovedprofilen utgjør fordypningen i studiet, og skal gjøre studenten i stand til å løse praktiske problemstillinger innenfor fagområdet i arbeidslivet. Studentene kan velge mellom fire hovedprofiler:

• Finansiell økonomi

• Strategi, organisasjon og ledelse

• Regnskap og revisjon

• Økonomisk analyse

I tillegg til hovedprofil velger studenten støtteemner. Støtteemner sørger for faglig bredde i studiet. Støtteemner velges blant emnene som tilbys i de øvrige hovedprofilene og må utgjøre minst 20 studiepoeng.*

*) Studenter med hovedprofil Regnskap og revisjon som ikke har tilstrekkelige forkunnskaper i finansregnskap, må velge emnet ØARR4500 Finansregnskap i første semester. Disse studentene har derfor kun mulighet til å velge ett støtteemne utenfor hovedprofilen. Dette støtteemnet, sammen med det obligatoriske emnet ØARR4600 Verdsettelse for revisorer, oppfyller kravet om 20 studiepoeng støtteemner.

Masterprogrammet består av 120 studiepoeng fordelt på følgende måte:

• 10 studiepoeng med obligatorisk metodeemne

• 50 studiepoeng innen hovedprofil (eventuelt 40 studiepoeng for studenter med hovedprofil Finansiell økonomi under visse forutsetninger, se beskrivelse av profil nedenfor)

• 20 studiepoeng med støtteemne

• 10 studiepoeng valgfritt emne (unntatt studenter med hovedprofil Regnskap og revisjon som må ta emnet ØARR4500 Finansregnskap). Valgemnet kan være fra valgt hovedprofil eller fra de øvrige hovedprofilene.

• 30 studiepoeng masteroppgave knyttet til hovedprofil

Heisemner

Noen emner inngår både i Handelshøyskolens bachelorstudium i økonomi og administrasjon og i Handelshøyskolens masterstudium i økonomi og administrasjon, med tilnærmet samme pensum. Studenter som har noen av disse heisemnene i bachelorgraden, kan ikke ta emnene ved masterstudiet.

• ØABED4000 Corporate Finance (tilsvarer ØABED3000 Corporate Finance)

• ØABED4500 Internstyring (tilsvarer ØABED3400 Management Control Systems)

• ØABED4100 Valuation - Equity Research (tilsvarer ØABED3700 Valuation - Equity Research)

• ØABED4200 Derivatives (tilsvarer ØABED3800 Derivatives)

• ØABED4600 Investments (tilsvarer ØABED3500 Investments)

• ØASØK4000 Makroøkonomisk politikk (tilsvarer ØASØK3400 Makroøkonomisk politikk)

• ØAMET4300 Matematikk (tilsvarer ØAMET2000 Matematikk II)

Hovedprofiler

Hovedprofil Finansiell økonomi

Ved valg av hovedprofil Finansiell økonomi er følgende emner obligatoriske:

• ØAMET4000 Statistiske metoder, 1. semester

• ØABED4000 Corporate Finance, 1. semester

• ØABED4600 Investments, 1. semester

• ØAMET4100 Økonometri, 2. semester

I tillegg til disse obligatoriske emnene, må studenten velge minst to emner fra hovedprofilen. Studenten velger mellom emnene:

• ØABED4500 Internstyring, 2. semester

• ØABED4100 Valuation - Equity Research, 2. semester

• ØABED4200 Derivatives, 2. Semester

• ØAMET4300 Matematikk, 2. semester

• ØABED4400 Corporate Governance, 3. semester

• ØABED4300 Risikostyring, 3. semester

• ØABED4800 Advanced Corporate Finance and Research Methodology, 3. semester

Studenter som har fullført minst 3 heisemner innen finans allerede i bachelorgraden i økonomi og administrasjon ved OsloMet, oppfyller kravet til hovedprofil i Finansiell økonomi ved å velge masteremner i finans på totalt 40 studiepoeng. For å oppfylle krav til bredde i graden, velger studenten minst 20 studiepoeng med støtteemner som ikke tilhører Finansiell økonomi.

Hovedprofil Strategi, organisasjon og ledelse

Ved valg av hovedprofil Strategi, organisasjon og ledelse er følgende emner obligatoriske:

• ØAMET4000 Statistiske metoder, 1. semester

• ØAADM4000 Strategisk personalledelse, 1. semester

• ØAADM4100 Strategiutvikling, 1. semester

• ØAMET4200 Samfunnsvitenskapelig metode, 2. semester

I tillegg til disse obligatoriske emnene, må studenten velge minst to emner fra hovedprofilen. Studenten velger mellom emnene:

• ØAADM4300 Arbeidsmiljø og ledelse, 2. semester

• ØAADM4200 International Strategy in a Global Economy, 3. semester

• ØAADM4400 Kunnskapsstrategi i en digital økonomi, 3. semester

• ØAADM4500 Ledelse, 3. semester

For å oppfylle krav til bredde i graden, velger studenten minst 20 studiepoeng med støtteemner som ikke tilhører Strategi, organisasjon og ledelse.

Hovedprofil Regnskap og revisjon

Ved valg av hovedprofil Regnskap og revisjon er følgende emner obligatoriske:

• ØAMET4000 Statistiske metoder, 1. semester

• ØARR4000 Foretaksrett, 1. semester

• ØARR4500 Finansregnskap, 1. semester*

• ØARR4100 Årsregnskap, 2. semester

• ØARR4200 Skatterett, 2. semester

• ØARR4300 Offentlig regnskap, 2. semester

• ØARR4400 Revisjon, 3. semester

• ØARR4600 Verdsettelse for revisorer, 3. semester (finansemne)**

*) ØARR4500 Finansregnskap er obligatorisk for studenter som mangler nødvendige forkunnskaper i regnskap. Studenter med bachelorgrad i regnskap og revisjon eller annen bachelorgrad som oppfyller kravene for å søke om autorisasjon som regnskapsfører eller studenter som kan dokumentere at de har arbeidet med regnskap/revisjon i minimum 6 måneder fulltid i revisor- eller regnskapsfirma, slipper å ta emnet ØARR4500 Finansregnskap. Disse studentene kan velge to valgemner – ett i første semester og ett i tredje semester.

**) ØARR4600 Verdsettelse for revisorer er et obligatorisk emne innenfor finans. Dette emnet utgjør ett av støtteemnene. I tillegg velger studentene ett eller to andre støtteemner utenfor hovedprofil, avhengig av om de tar ØARR4500 Finansregnskap eller ikke. Studenter med hovedprofil Finansiell økonomi kan ikke velge ØARR4600 som støtteemne.

Hovedprofil Økonomisk analyse

Ved valg av hovedprofil Økonomisk analyse er følgende emner obligatoriske:

• ØAMET4000 Statistiske metoder, 1. semester

• ØASØK4000 Makroøkonomisk politikk, 1. semester

• ØASØK4100 Mikroøkonomi, 1. semester

• ØAMET4100 Økonometri, 2. semester

I tillegg til disse obligatoriske emnene, må studenten velge minst to emner fra hovedprofilen. Studenten velger mellom emnene:

• ØAMET4300 Matematikk, 2. semester

• ØASØK4200 Environmental Economics, 3. semester

• ØASØK4300 Næringsøkonomi, 2. semester

• ØASØK4400 Behavioral Economics, 3. semester

• ØASØK4500 Naturressursøkonomi, 2. semester (tilbys ikke studieåret 2023/2024)

• ØASØK4700 Arbeidsmarkedsøkonomi, 2. semester

For å oppfylle krav til bredde i graden, velger studenten minst 20 studiepoeng med støtteemner som ikke tilhører Økonomisk analyse.

Støtteemner

I tillegg til emnene innenfor hovedprofil, velger studenten støtteemner. Støtteemner sørger for faglig bredde i studiet. Støtteemner velges blant emnene som tilbys i de øvrige hovedprofilene, og må utgjøre minst 20 studiepoeng.

Studenter med hovedprofil Regnskap og revisjon som må ta emnet ØARR4500 Finansregnskap på grunn av manglende forkunnskaper innenfor finansregnskap, velger kun ett støtteemne.

Valgfritt emne

Studentene kan velge ett valgfritt emne. Dette emnet kan være fra valgt hovedprofil, fra en av de tre andre hovedprofilene eller annet relevant emne.

ØAETI4000 Etikk og bedriftenes samfunnsansvar er et emne som tilbys i 3. semester, og kan inngå som et valgfritt emne. Emnet tilbys ikke studieåret 2023/2024. Emnet regnes ikke inn i hovedprofil eller som støtteemne.

Masteroppgave

Masteroppgaven skrives innenfor valgt hovedprofil. I 4. semester arbeider studentene med masteroppgaven, men allerede i 3. semester blir studentene tildelt veileder. Veileder tildeles på bakgrunn av tema studenten skal skrive om. For å få tildelt veileder, kreves det at første studieår (totalt 60 studiepoeng, herunder obligatoriske emner i første studieår) må være bestått. I særlige tilfeller kan det etter søknad vurderes om det er mulig å gjøre unntak dersom studenten mangler ett emne. Det vil bli foretatt en helhetsvurdering, og det vil være avgjørende hvilket emne studenten mangler.

Se masteroppgavens emneplan for mer informasjon om emnet.

Timeplan, kollisjonssikring og progresjon

Den faglige progresjonen i studiet er ivaretatt gjennom emnenes plassering i studieløpet. De obligatoriske emnene er lagt tidlig i studieløpet, og dette er emner som gir forkunnskaper for å kunne gjennomføre hovedprofilemner senere i studieløpet, samt gjennomføre masteroppgaven. Det tillates normalt ikke at studenten avviker fra studiemodellen. Det vil framgå av den enkelte emneplan hvilke forkunnskaper emnet bygger på. For enkelte emner kan det være krav om at visse eksamener må være bestått før man får ta eksamen i emnet. Dette fremgår under «forkunnskapskrav» i emneplanen.

Det vil ikke være timeplankollisjoner mellom obligatoriske emner innenfor valgt hovedprofil, men mellom øvrige emner vil det kunne oppstå kollisjoner mellom undervisning og/eller eksamensdatoer. Før studenten velger støtteemner og valgfritt emne, må studenten undersøke timeplan- og eksamensdatokollisjoner. Dersom man velger emner som tilhører 1. og 3. semester i samme semester, må man regne med kollisjoner.

Det obligatoriske metodeemnet og obligatoriske emner i hovedprofil tilbys hvert studieår. De valgbare emnene innen hovedprofil kan alternere, slik at noen valgemner ikke nødvendigvis tilbys hvert studieår.

Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper fremkommer av den enkelte emneplan.

Innpassing av eksterne emner

Studentene kan velge å ta enkelte emner utover de obligatoriske emnene i hovedprofilen ved andre høgskoler eller universiteter i Norge eller ved andre masterprogram ved OsloMet. Emnene må være på masternivå. Studenter som ønsker å ta emner ved andre masterprogram, må selv undersøke mulighetene ved det aktuelle studiet.

Det er en forutsetning at emnene studenten har tatt i studieløpet tilfredsstiller kravene til minst 50 studiepoeng innen valgt hovedprofil og minst 20 studiepoeng støtteemne. Studenten må avklare med OsloMet hvorvidt emnene kan innpasses, og om de kan inngå i hovedprofil, som støtteemne, eller som det valgfrie emnet. Det valgfrie emnet trenger ikke være innenfor fagområdet økonomi og administrasjon, men må likevel være relevant for et masterstudium i økonomi og administrasjon.

Følgende emner ved OsloMet er forhåndsgodkjent og kan inngå i hovedprofil Strategi, organisasjon og ledelse eller som støtteemne for de som har en annen hovedprofil enn Strategi, organisasjon og ledelse:

• OAS4300 Ledelse (masterstudium i offentlig administrasjon og styring). Studenter som ikke har mulighet til å ta emnet ØAADM4500 Ledelse i høstsemesteret, kan ta OAS4300 i vårsemesteret.

• MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser (masterstudium i styring og ledelse). Emnet har avvikende semesterordning.

• ENT4500 Value Creation Through Marketing (masterstudium i entreprenørskap)

Det er begrenset antall plasser i emnene som er forhåndsgodkjente, og studenter som ønsker disse emnene, må kontakte studieadministrasjonen for mer informasjon om frist for påmelding. Studentene må undersøke at emnet ikke kolliderer med undervisning eller eksamen i andre emner studenten skal ha.

Det er også mulig å søke om innpassing av emner, dersom studenten tidligere har tatt emner på masternivå og forutsatt at disse ikke inngikk i bachelorgraden.

En kandidat med fullført masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om klinisk forskning og fagutvikling i sykepleie
• har avansert kunnskap innenfor utvalgte kliniske fordypningsområder
• har avansert kunnskap om forholdet mellom teori og empiri i klinisk forskning og fagutvikling
• har avansert kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan analysere kliniske problemstillinger som utgangspunkt for forskning og fagutvikling i sykepleie
• kan initiere forskning og fagutvikling i praksis ved å bruke relevante forskningsmetoder
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan utvikle pasientomsorgen gjennom å implementere forskning og utøve fagutvikling

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan vurdere styrker og svakheter ved bestemte forskningsmetoder og argumentere for en valgt metode for løsning av en bestemt problemstilling
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i spesialist- og kommunehelsetjenesten
• kan formidle sykepleie som fag og vitenskap

Merknad vedrørende valgemner: Hvert studieår gjennomføres to valgemner fra valgemneporteføljen.

Studiet gjennomføres på heltid over 2 år eller på deltid over 3-4 år. Det består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie emner, og en masteroppgave. Studenter med innpasset nyere videreutdanning i alternativt løp, har oppstart i vårsemesteret

Emnene MASYK/D4050, MAYK/D4060 og MASYK/D4070 er felles for flere masterstudier ved instituttet. Dersom en student er forsinket i studiet i forhold til normert tid, beholdes studieretten normalt i inntil ett år i tillegg.

Obligatoriske emner

Klinisk forskning og fagutvikling:  Emnet har omfang tilsvarende 10 studiepoeng og inneholder temaer og problemstillinger som er grunnleggende knyttet til sykepleieres ansvar for klinisk forskning og fagutvikling.

Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode:  Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet og ulike forskningsparadigmer. Emnet gir en oversikt i metodologi og presenterer tilnærminger for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling og inngående kunnskap om forskningsprosessen.

Forskningsmetode og databehandling, kvantitativ del:  Det gis en innføring i design av kvantitative studier og analyse og vurdering av kvantitative data. Det gis en anvendbar innføring i grunnleggende begreper i statistikk og sentrale statistiske metoder. PC-øvelser med statistikkpakken SPSS utgjør noe av undervisningen.

Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del:  Emnet gir en innføring i kvalitativ metodologi slik at studentene kan lese og forstå vitenskapelige artikler. Det gis videre en innføring i hvordan en forbereder, planlegger og gjennomfører forskningsprosjekt ut fra rammen av kvalitative studiedesign.  

Fordypning gjennom valgfrie emner

Studentene må ta to valgemner i løpet av studiet. Studenter i alternativt studieløp må ta ett valgemne. Følgende valgemner inngår i masterstudiets portefølje og alle har et omfang på 10 studiepoeng:

• MASYK4100/MASYD4100 Klinisk vurderings- og handlingskompetanse - systematisk kartlegging og undersøkelsesmetodikk.
• MASYK4200/MASYD4200 Smerte og smertelindring.
• MASYK4300/MASYD4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet.
• MASYK4400/MASYD4400 Livskvalitet.
• MASYK4500/MASYD4500 Klinisk etikk.
• MASYK4600/MASYD4600 Kommunikasjon og helseveiledning.
• MASYK4800/MASYK4800 Helse, kropp og livsstil.

For studieåret 2017-2018 gjennomføres valgemner:

• MASYK4400/MASYD4400 Livskvalitet - høst 2017
• MASYK4300/MASYD4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet - vår 2018

Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin kliniske forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet.

Masteroppgaven

Dette emnet utgjør avslutningen på studiet og er et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsarbeid. Oppgavens omfang er 60 studiepoeng. Studenter med innpasset  videreutdanning i kreftsykepleie gjennomfører en oppgave som tilsvarer 30 studiepoeng. Forskjellen har sin bakgrunn i at studenter i løpet av videreutdanningen har tatt flere emner (til sammen 30 studiepoeng) som fungerer som fordypning og underbygning for masterarbeidet. Kvalitetskravene/vurderingskriteriene er de samme for begge oppgavestørrelsene.

Læring forutsetter egenaktivitet, men skjer i samhandling med andre, i et læringsfellesskap med medstudenter og lærere. Den som lærer må selv konstruere sin kunnskap og forståelse. Dette synet på læring bygger på en konstruktivistisk premiss, hvor tanken er at studentene lærer best når de inngår i forpliktende fellesskap med andre studenter, med lærere og med andre ressurspersoner, og når læringen deres er koordinert slik at det de arbeider med, er tematisk konsentrert i tid og rom.

Studentene skal arbeide med felles problemområder på et stadig mer utdypende nivå. Gjennom arbeid med lærestoffet i grupper tar den enkelte for seg delaspekter ved det emnet de arbeider med. Den konstruktivistiske premissen innebærer videre at studentene presenterer sin kunnskap og forståelse i en gitt offentlighet og får tilbakemelding på arbeidene sine slik at de kan komme videre i å utvikle egen innsikt. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding (formativ vurdering) og veiledning være sentrale virksomheter.

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap.

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, øvelser og kliniske studier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningen i enkelte emner kan være felles for flere studier. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og lærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og lærer.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og lærere, der refleksjoner knyttet til vitenskapsteori og metode er sentralt.

Selvstudier

Studentens egenaktivitet utenom organisert undervisning er en vesentlig del av studieinnsatsen gjennom hele studiet. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter enten på nett og/eller som fysiske møter. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Vurderingsformene i studiet varierer fra emne til emne og omfatter blant annet skriftlige arbeider (oppgaver), mappevurderinger, muntlige presentasjoner, hjemmeeksamen og skriftlig skoleeksamen. Det gis enten graderte karakterer fra A til E for bestått og F for ikke bestått, eller bestått/ikke bestått. Vurderingsform, vurderingsuttrykk og sensorordning framgår i den enkelte emneplan.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Eksamensoppgaven utarbeides normalt på norsk, og eksamen besvares på norsk (eventuelt dansk eller svensk). Dersom undervisningen foregår på engelsk, vil oppgaven bli utarbeidet på engelsk. Studentene vil normalt kunne velge om de da ønsker å besvare på norsk (eventuelt dansk eller svensk) eller engelsk, men ved enkelte eksamener vil det være krav om å besvare på engelsk.

Hjelpemidler ved eksamen

Hjelpemidler som tillates brukt under eksamen går frem av den enkelte emneplan. I emner hvor kalkulator er oppgitt som tillatt hjelpemiddel, gjelder følgende regler:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.

• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.

• Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.

• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.

• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt, blir dette å regne som fusk eller forsøk på fusk. Se universitetets regler om fusk/forsøk på fusk.

Studenter som har behov for å bruke tospråklige ordbøker ved eksamen, må søke fakultetet om dette dersom ordbok ikke er oppført i den aktuelle emneplanen som et generelt hjelpemiddel ved eksamen. Søknadsskjema og informasjon om frister med mer vil finnes på fakultetets nettsider.

Krav for å bli statsautorisert revisor

Med hovedprofil i Regnskap og revisjon tildeles man mastergrad i regnskap og revisjon. Oppnådd mastergrad i regnskap og revisjon med karakteren C eller bedre på alle eksamener som fremgår av vitnemålet på det 2-årige studiet, inkludert masteroppgaven, tilfredsstiller kravet til formell utdanning for å søke om godkjenning som statsautorisert revisor hos Finanstilsynet. Se Finanstilsynets nettsider for detaljert informasjon om karakterkrav og øvrige krav for å søke autorisasjon, samt informasjon om overgangsregler.

Det gis ikke anledning til levere ny eller forbedret masteroppgave når masteroppgaven er bestått med karakteren E eller bedre. Se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, § 5-6.

Mastergrad i regnskap og revisjon på grunnlag av siviløkonomutdanning

Studenter som allerede har en mastergrad i økonomi og administrasjon kan søke om å få innpasset emner fra sin mastergrad inn i mastergraden i regnskap og revisjon. Det kan innpasses inntil 60 studiepoeng. Fagsammensetningen fra tidligere avlagt grad avgjør hvor mange studiepoeng som kan innpasses og hvor lang tid man må bruke på mastergraden i regnskap og revisjon.

Innpassing av masteroppgave fra tidligere avlagt grad i økonomi og administrasjon

For studenter som allerede har en siviløkonomutdanning, er det mulig å søke om å få innpasset tidligere avlagt masteroppgave i mastergraden i regnskap og revisjon (vedtak i universitetsstyret, sak 28-2020). Det vil foretas en faglig vurdering om tidligere masteroppgave er relevant for fagkretsen innen regnskap og revisjon.

Endringer i programplanen

Det tas forbehold om endringer i programplanen, som følge av f.eks. forskriftsendringer. Endringer i pensum forekommer også, og vi anbefaler at studentene venter med å kjøpe lærebøker til de har fått bekreftet pensum ved undervisningsstart. Emneplanene vedtas for ett studieår om gangen, slik at det vil være den nyeste emneplanen som gjelder ved førstkommende ordinære eksamen og påfølgende kontinuasjonseksamen (ny/utsatt eksamen).

Vurdering/eksamen og sensorordninger

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene har et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres en summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Vurderingsuttrykkene som anvendes, er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått (A-F).

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering. Nedre grense for uttrekk er 4 besvarelser.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 nr. 2. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensor vil i løpet av en fireårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for hvert av emnene i masterstudiet.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i to emner per år.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanenes læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av høgskolens kvalitetssikringssystem.

På vitnemålet for masterstudiet føres avsluttende vurdering for hvert emne og masteroppgavens tittel.

Pensum

Pensum i studiet er fastsatt til ca. 8000 sider, inkludert selvvalgt pensum. Alternativt studieløp har ca. 3500 sider. Medregnet pensum fra videreutdanningen har også disse studentene ca. 8000 siders pensum.

Masterstudiet er basert på studentaktive metoder for læring. Studentene vil derfor ha stor grad av valgfrihet i forhold til litteraturen som knyttes til de to valgfrie emnene, der ca. 40 prosent av pensum er selvvalgt.

Progresjonskrav

• Alle emner i studiet, obligatoriske og valgfrie, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.