MASYD5900 Master Thesis Course description

Under supervision, the students will conduct an independent empirical research or development project, or a literature study. If two students work on the master's thesis together, each student's contributions must be documented. The thesis can be written as (1) a monograph or (2) a scientific article on a specialised topic in addition to a thematic assignment.

Work on developing a project plan in preparation for the master's thesis begins and runs alongside the method courses in the spring semester, before the master's course itself starts in the autumn semester. The project plan has a scope of 3,000 words (+/- 10%) and must be approved by the student's supervisor.

All other compulsory and elective courses in the programme must be passed before the student can submit their master's thesis for assessment.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student

• has advanced knowledge of nursing as a discipline and a science and can analyse clinical issues to identify a need for research and professional development
• has in-depth knowledge of the research process

Skills

The student is capable of

• analysing relevant theories and clinical issues to initiate a research or development project
• using relevant methods for research or development work in their own work
• analysing and taking a critical approach to different sources of information and using them in professional argumentation in their own research or development project
• carrying out an independent, limited research or development project in accordance with applicable standards of research ethics

Competence

The student is capable of

• communicating relevant issues, analyses and conclusions from their own research or development work to both the general public and academia
• developing patient care by implementing research and engaging in professional development

Praksisopplæringen har som overordnet mål å gi studenter som tar kompletterende lærerutdanning den kompetansen de trenger for å arbeide som lærere i den norske grunnskolen. Studentene skal bli kjent med den norske grunnskolen, lærerens arbeid og mangfoldet i den norske skole. Dette oppnås gjennom et tett samarbeid mellom Høgskolen og praksisopplæring. Praksisopplæringen har en progresjon hvor studentene får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar. Det legges stor vekt på at studenten får utvikle et fagspråk, tilpasset norsk skolekontekst

Ingen

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om klasseledelse og tilpasset opplæring
• har kunnskap om hvordan bruke mangfoldet i klasserommet som en ressurs i undervisningen
• har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres

Ferdigheter

Studenten

• kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler og foreldresamtaler
• kan bruke observasjon og intervju som metoder i pedagogisk arbeid i skolen

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og håndtere ulike former for mangfold i klasserommet og i skolen
• kan legge til rette for demokratisk praksis i klasserommet

Arbeidskrav knyttet til praksis

Studenten skal levere skriftlige veiledningsgrunnlag med didaktiske og fagdidaktiske vurderinger for all undervisning de har ansvar for. Arbeidskrav knyttet til praksis framkommer i emneplanen for profesjonsfaget (emne 1 og 3) og emneplanen for språk og læring (emne 2). Studenter som tar norskspråklige emner kan også ha arbeidskrav knyttet til praksis. Dette fremkommer i emneplanene

Obligatorisk deltakelse

Veiledet observasjon og veiledet praksis utgjør en sentral del av studiet. Deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk og krever derfor 100% oppmøte (jf. Retningslinjer for praksisopplæringen ved grunnskole- og faglærerutdanningen, fakultetet LUI). Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil kunne få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for krav om deltakelse.

Praksis i tredje semester inneholder 20 dager veiledet praksis

Vurdering skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. I vurderingen vektlegges progresjon særlig når det gjelder faglig trygghet. Studenten har rett til jevnlig veiledning slik at de hele tiden er orientert om hvordan de fungerer vurdert opp mot læringsutbyttene for den enkelte praksisperiode. Vurderingsmøtet mellom praksislærere og kontaktlærere er et viktig treffpunkt for denne vurderingen.

I hver praksisperiode skriver studenten refleksjonslogger. Praksislærer setter innholdskrav for loggen, men den skal som minstekrav inneholde en egenvurdering. Egenvurderingen inngår som en del av vurderingsgrunnlaget for praksislærer.

Praksislærer skriver vurderingsrapport etter avsluttet praksisperiode etter hvert semester. Kriteriene for vurderingen er profesjonstemaene og læringsutbyttebeskrivelsene for praksisopplæringen. Vurderingen av studentene foregår i samarbeid mellom praksislærer, praksisskolens rektor og kontaktlærer fra høgskolen. Praksislærer har ansvar for at vurderingsarbeidet blir gjennomført, og setter karakter. Praksisopplæringen vurderes med karakteruttrykket «bestått/ikke bestått».

Studenter som står i fare for å ikke bestå en praksisperiode skal ha melding om dette senest midtveis i hver praksisperiode. Ved «ikke bestått praksis» må praksisperioden gjennomføres på nytt. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere spesifisering av bestemmelsene, se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet

Bestått/ikke bestått