Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i radiografi Programplan

Masterstudium i helse og teknologi med spesialiseringer er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Masterprogrammet tilbyr spesialiseringer innen biomedisin og radiografi. Studentene tilegner seg dybdekunnskap innen valgt spesialisering og vil få inngående kunnskap om teknologi tilknyttet fagfeltet som spesialiseringen dekker. Gjennom fellesemner på tvers av spesialiseringene vil studenten i tillegg få en oversikt over teknologiutviklingen innen helsefeltet generelt med relevans både for spesialist- og kommunehelsetjenestene. De vil lære om viktigheten av innovasjon og entreprenørskap for å skape nye løsninger, men også hvordan implementering og bruk av teknologi påvirker helsesektoren, individet og samfunnet. Studentene vil også få kjennskap til lovverk som reguler helseforskning, innsamling og bruk av personopplysninger, helseopplysninger og bruk av humant biologisk materiale. I studiet vil også etiske utfordringer knyttet til utvikling og implementering av teknologi i en helsekontekst og viktigheten av brukermedvirkning belyses og diskuteres.

Med et økende behov for helse- og omsorgstjenester i årene som kommer vil tverrfaglig samarbeid og effektiv bruk av teknologi være avgjørende for å kunne opprettholde et bærekraftig helsevesen. Studiet vil bidra til økt teknologisk forståelse og teknologiske ferdigheter i eget fagfelt. Studentene vil lære å formidle eget fagområde på en forståelig måte, noe som er viktig for å kunne bidra i tverrfaglige prosjekter. Obligatoriske fellesemner og valgemner på tvers av spesialiseringer fremmer tverrfaglig samarbeid mellom fagområdene som masterprogrammet dekker.

Spesialiseringer

Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er ulike opptakskrav til spesialiseringene, se nærmere informasjon under Opptakskrav. I deler av studiet har studentene felles undervisning, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Enkelte emner gjennomføres sammen med studenter fra andre masterprogrammer ved OsloMet.

Bestått studium kvalifiserer for graden Master i helse og teknologi (Master in Health and Technology) med én av følgende spesialiseringer:

• Biomedisin (Biomedicine)
• Radiografi (Radiography)

I tillegg til gradsnavnet Master i helse og teknologi fremkommer navn på spesialisering på studentens vitnemål.

MABIO: Biomedisin

Spesialiseringen forener naturvitenskap, teknologi og helsefag. Det biomedisinske feltet er i en rask og omfattende teknologisk utvikling som endrer medisinsk og helsefaglig praksis. Behovet for å kvalitetssikre, validere og kritisk vurdere moderne analysemetoder øker. Spesialiseringen gjør studentene i stand til å utvikle metoder og kritiske vurdere nytteverdien av biomarkører i diagnostikk og behandling, persontilpasset medisin og storskala-analyser. Undervisningen vektlegger biomedisinske basalfag, avanserte bioanalytiske metoder, teknologi for laboratoriediagnostikk og biostatistikk.

MARAD: Radiografi

Spesialiseringen vektlegger bruken av ulike teknologier innen medisinsk stråling og viktigheten av denne teknologien i helsetjenesten, for å sikre synergi mellom teknologi og helse. Studenten velger mellom to ulike fagfordypninger innen radiografi; konvensjonell røntgen eller CT. Spesialiseringen er praksisorientert og profesjonsrettet og skal imøtekomme de økende kravene til kompetanse innen diagnostikk og behandling ved bruk av medisinsk stråling. Studenten vil få inngående kompetanse innen optimalisering og bildeprosessering med fokus på persontilpassede undersøkelser og behandlinger.

Relevans for arbeidsliv

Teknologisk kompetanse er etterspurt i helsesektoren og en mastergrad i helse og teknologi vil kunne gi mange muligheter for en karriere i både offentlig og privat sektor. Etter fullført studium kan aktuelle arbeidsfelt og karriereveier innen helse og teknologi være:

• forskning, fagutvikling og undervisning
• rådgivingsoppgaver innenfor forvaltning, kunnskapsformidling og veiledning
• klinisk eller diagnostisk arbeid som bygger på egen spesialkompetanse
• lederstillinger innen fagområder tilknyttet helse og teknologi
• innovasjon og implementeringsprosesser
• produkt- og tjenesteutvikling

Relevans for videre utdanning

En kandidat med mastergrad i helse og teknologi er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, for eksempel ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.

Studenter på masterstudiet i helse og teknologi kan underveis i studiet søke opptak til forskerlinjen ved Fakultet for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av studiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan søkes innpasset i et senere doktorgradsarbeid.

Bærekraft

FNs Agenda 2030 inneholder verdens handlingsplan for bærekraftig utvikling og er konkretisert i 17 globale bærekraftsmål. Gjennom globale partnerskap skal verden jobbe for å utrydde fattigdom og sult, sikre god helse og utdanning til alle og redusere klimaendringer og ulikhet i verden. Utvikling og implementering av ulike teknologier kan bidra til å nå noen av bærekraftsmålene. Masterprogrammet i helse og teknologi retter seg særlig mot å fremme helse og livskvalitet (3), god utdanning (4), industri, innovasjon og infrastruktur (9), mindre ulikhet (10) og samarbeid for å nå målene (17).

De 17 bærekraftsmålene danner en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Formålet med programmet er å utdanne kandidater som er aktive globale borgere som har kunnskap om hvordan teknologi bidrar til bærekraftige helsetjenester, god helse og et inkluderende samfunn for alle uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne.

The Master's Program in Learning in Complex Systems comprises 120 ECTS credits in accordance with § 3 of the National Regulations Relating to Requirements for a Master's Degree, appointed by the Ministry of Education and Research on  December 1st,  2005. A successfully completed program leads to the degree Master of Learning in Complex Systems/master i læring i komplekse systemer.

The study program is established in accordance with the Act Relating to Universities and University Colleges of 1 April 2005 and Regulations Relating to Studies and Examinations at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences of 26 June 2012. The program may be completed as a full-time study of 2 years or a part-time study of maximum 4 years.

The program teaches modern behavioral science. The knowledge, skills and competence from the program are useful when designing, implementing, managing and documenting processes of change for individuals and in systems. The program content adds value to all professional repertoires, and prepares graduates for working with complex systems, whether social or technological. Interventions taught in the program are empirically based and well suited for measuring and assessment of outcomes.

Career opportunities and post-graduate studies

Graduates of the program will usually have a set of professional skills from their undergraduate studies, and the program enhances and adds value to those skills. Graduates have found rewarding work in

• planning, implementing and evaluating change processes for individuals and in organizations
• risk assessment and management
• general and special education
• higher education 

The program prepares the graduates for Ph.D. studies.

The master program is accredited by Association for Behavior Analysis International (ABAI).https://www.abainternational.org/accreditation.aspx

Graduates who wish to sit for the certification exam by the Behavior Analyst Certification Board must complete a specific BACB-approved course sequence. http://bacb.com/

Prospective students have a bachelor's degree and wish to enhance their professional performance through learning well-documented principles of behavioral change. They recognize the need for effective behavioral interventions and are interested in evidence-based methods.

A graduate of this program has acquired the following learning outcomes defined as knowledge, skills and competence:

Knowledge

The graduate

• can demonstrate thorough familiarity with basic and advanced principles of experimental, conceptual and applied behavior analysis
• can discuss the relationship between theoretical knowledge, experiments, and applied science
• can analyze and state the difference between description and explanation
• can generalize knowledge over settings and phenomena
• can demonstrate theoretical and working knowledge of the ethical principles that govern scientific research

Skills

The graduate

• can analyze practical problems in terms of applied behavior analysis; Organizational Behavior Management; complexity, and systems dynamics, and argue for the analysis with reference to relevant scientific literature
• can conduct experiments and demonstrate working knowledge of the natural scientific method
• can demonstrate appropriate strategies for measuring effects of interventions by using different designs and inferential statistics
• can critically assess various sources of information
• can conduct a supervised research project in accordance with research ethical guidelines and regulations

Competence

The graduate

• can contribute to the development of evidence-based methods for intervention and change
• can manage complexity in projects and processes of change, and promote the development of learning in complex systems
• can share knowledge and skills with public and peers according to the standards of professional scientific communication, including the current APA standards
• can justify his/her professional behavior with reference to relevant professional and ethical guidelines, general ethical considerations, and assessment of the situation
• can enhance processes of individual and organizational change by optimizing human, technological and economic resources

Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering.

Masterstudiet i helse og teknologi omfatter obligatoriske fellesemner og obligatoriske spesialiseringsemner. Masteroppgaven utgjør 50 studiepoeng. Studentene tilbys ulike valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Enkelte valgemner tilbys på tvers av spesialiseringene mens andre er valgfrie innenfor den enkelte spesialisering. Forutsetningen for at et emne kan tilbys, er normalt et minimum på 10 påmeldte studenter.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytte, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Spesialiseringen i biomedisin går på fulltid over to år, mens spesialiseringen i radiografi tilbys som et treårig deltidsstudium.

Innhold i obligatoriske fellesemner

To emner er obligatoriske for alle studentene på studiet og vil bli undervist felles for spesialiseringene:

Fellesemnet HETEK4000 Samspill i helse og teknologi (10 stp) introduserer studentene til sentrale begreper knyttet til teknologisk utvikling, systemdesign og tjenesteinnovasjon. I emnet utforsker studentene hvordan ny teknologi kan bidra til bærekraftige løsninger i helse- og omsorgstjenester og innen forskning og utviklingsarbeid. Samtidig vil studentene reflektere over etiske utfordringer som oppstår når ny teknologi tas i bruk. Tverrfaglig samhandlingskompetanse i utvikling og implementering av ny teknologi i helse- og sosialtjenesten vektlegges.

Fellesemnet HETEK4100 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (10 stp) omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til helsevitenskapelig og medisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning.

Masteroppgaven

Programmet har normalt en masteroppgave på 50 studiepoeng (HETEK5900/HETEKD5900). Studenter som velger å gjennomføre ett semester i utlandet har mulighet til å skrive masteroppgave på 30 studiepoeng (HETEK5910). Se nærmere informasjon under Internasjonalisering. Uavhengig av omfang på masteroppgaven, utarbeides prosjektbeskrivelsen med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad. Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn.

Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på to. Studentene velger tema for masteroppgaven ut ifra faglig bakgrunn og interesse. Studentene kan ta initiativ til masterprosjekt selv. Ved enkelte spesialiseringer kan studentene også få tilbud om prosjekt tilknyttet forskningsprosjekter ved universitetet eller eksterne norske og utenlandske institusjoner som OsloMet har avtale med.

Valgfrie emner

I løpet av masterprogrammet kan studentene velge mellom flere valgfrie emner. Enkelte valgfrie emner kan velges av studenter uavhengig av spesialisering, mens noen er særskilt rettet mot studenter på den enkelte spesialisering. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester kan variere. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Det kan være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Forutsetningen for at et valgfritt emne kan tilbys, er normalt et minimum på 10 påmeldte studenter.

Følgende emner er valgfrie for alle studenter på programmet, uavhengig av spesialisering:

• HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp.
• HETEK4200 Monitorering, aktivitets- og bevegelsesanalyse, 10 stp.
• HETEK4400 Digital helse og hjemmeoppfølging, 10 stp.
• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.
• MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• SFV5100 Digital revolusjon? Samfunnsvitenskapelige perspektiv på teknologi i helse- og sosialsektoren, 10 stp.
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.

Studenter på spesialiseringen i biomedisin har i tillegg mulighet til å velge følgende emne fra spesialiseringen i radiografi:

• MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling, 10 stp.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Spesialisering i biomedisin (heltid): Studenten må ha bestått alle obligatoriske emner i første studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
• Spesialisering i radiografi (deltid): Studenten må ha bestått alle emner i første studieår og høstsemesteret i andre studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
• Spesialisering i radiografi med innpassingsopptak (deltid): Studenten må ha bestått emnene HETEK4000 og HETEK4100 før masteroppgaven kan påbegynnes
• Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Antallet timeplanlagte (faste) undervisningstimer er relativt lavt, og det forventes at studentene setter av tilstrekkelig med tid for egen læringsprosess. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og eventuelt ferdighetstrening. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i studiets emner er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformer

I studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer, workshops eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid

Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeid

Ulike former for ferdighetstrening eller laboratoriearbeid kan inngå i studiet. Studentene jobber med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet, individuelt eller sammen i grupper, og utfører forsøk, simuleringer eller løser praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker som benyttes på fagområdet. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.

Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

Seminar

Seminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det kan være aktuelt å gjennomføre seminarer på digitale samhandlingsflater.

Prosjekter, oppgaver og veiledning

Gjennom prosjektarbeid, casestudier, skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

Økende globalisering av arbeidsmarkedet og raske samfunnsendringer gjør at det blir stadig viktigere med internasjonal profesjonell erfaring, fag-, språk- og kulturkunnskap. Internasjonalisering styrker fagmiljøet og fremmer studiekvaliteten gjennom internasjonalt forskningssamarbeid, mobilitet av studenter og ansatte samt ved å belyse internasjonale perspektiver og utfordringer i undervisningen.

I dette masterprogrammet vil studentene få tilgang til fagterminologi på engelsk gjennom bruk av engelsk pensum, både i form av fagbøker og internasjonal forskningslitteratur. Enkelte emner vil i sin helhet gjennomføres på engelsk og programmet vil benytte forelesere og gjesteforelesere med internasjonal erfaring.

De ansattes faglige nettverk, forskningssamarbeid og samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen. Programmet er representert i internasjonale nettverk.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• HETEK4000 Samspill i helse og teknologi (HØST – f.o.m. 2024)
• HETEK4100 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (HØST)
• HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens (HØST)
• MABIO4600 Statistikk, kvalitetskontroll og kvalitetssikring (VÅR)
• MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling (HØST)

Emner fra HETEK kan kombineres med emner fra andre masterprogrammer ved OsloMet som er tilrettelagt for innreisende studenter.

Tilrettelegging for utreisende studenter

Studenter på spesialiseringen i biomedisin som ønsker å avlegge emner ved læresteder i utlandet som del av mastergraden, drar normalt på utveksling i sitt 3. semester. Det tilrettelegges for at studenter som reiser på utveksling kan skrive masteroppgave på 30 studiepoeng etter utvekslingsoppholdet. Studentene er selv ansvarlig for å finne relevante emner ved partnerinstitusjonen og må søke om forhåndsgodkjenning av disse. Internasjonal koordinator kan bidra med veiledning ved emnevalg.

Masterprosjektet

Studenter på spesialiseringene i biomedisin og radiografi har mulighet til å gjennomføre hele eller deler av masterprosjektet ved læresteder eller forskningsgrupper i utlandet, og eventuelt kombinere dette med et valgfritt emne (10 studiepoeng). Tilsvarende kan det være mulig for innreisende studenter å gjennomføre sin masteroppgave ved OsloMet. Inn- og utveksling i forbindelse med masterprosjekter vil være avhengig av tilgjengelige relevante oppgaver og veilederkapasitet. Studentene kan velge om de vil skrive sin masteroppgave på engelsk eller norsk. Studenter som reiser ut, må skrive masteroppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

For øvrig vises det til kriterier for studentutveksling og informasjon om utenlandsopphold.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon i faglige spørsmål

Studiet har hovedsakelig arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, gjennomføring av ulike obligatoriske aktiviteter og skriftlige arbeider.

Tilstedeværelse og obligatoriske aktiviteter

Det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse eller gjennomføring av obligatoriske aktiviteter innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene.

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende på obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredje gangs innlevering ikke godkjennes, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte.

Vurderingsformene som brukes i emnene er beskrevet i hver enkelt emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Kombinert eksamen/vurdering

Eksamensform som kombinerer skriftlig arbeid og muntlig presentasjon, hvor begge elementer teller i eksamensresultatet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsuttrykk

Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlig eksamen. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Karakteren på den skriftlige delen av masteroppgaven kan påklages. Hvis karakteren endres som følge av ny sensur, må studenten fremstille seg til ny muntlig eksaminasjon.

Informasjon om programplan:

Revidert programplan godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 28.04.22

Siste endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsevitenskap 06.12.23

Gjelder for studentkull 2024.