Masterstudium i atferdsvitenskap, deltid Programplan

The Master's Program in Learning in Complex Systems comprises 120 ECTS credits in accordance with § 3 of the National Regulations Relating to Requirements for a Master's Degree, appointed by the Ministry of Education and Research on December 1st, 2005. A successfully completed program leads to the degree Master of Learning in Complex Systems/master i læring i komplekse systemer.

The study program is established in accordance with the Act Relating to Universities and University Colleges of 1 April 2005 and Regulations Relating to Studies and Examinations at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences of 26 June 2012. The program may be completed as a full-time study of 2 years or a part-time study of maximum 4 years.

The program teaches modern behavioral science. The knowledge, skills and competence from the program are useful when designing, implementing, managing and documenting processes of change for individuals and in systems. The program content adds value to all professional repertoires, and prepares graduates for working with complex systems, whether social or technological. Interventions taught in the program are empirically based and well suited for measuring and assessment of outcomes.

Career opportunities and post-graduate studies

Graduates of the program will usually have a set of professional skills from their undergraduate studies, and the program enhances and adds value to those skills. Graduates have found rewarding work in

• planning, implementing and evaluating change processes for individuals and in organizations
• risk assessment and management
• general and special education
• higher education

The program prepares the graduates for Ph.D. studies.

The master program is accredited by Association for Behavior Analysis International (ABAI).https://www.abainternational.org/accreditation.aspx

Graduates who wish to sit for the certification exam by the Behavior Analyst Certification Board must complete a specific BACB-approved course sequence. http://bacb.com/

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

• har fordypet kunnskap på sitt fagfelt relatert til yrkesopplæring i skole og/eller i arbeidsliv
• behersker vitenskapsteori og forskningsmetoder som er relevante for det yrkespedagogiske fagfeltet
• har teoretisk og praktisk kunnskap om yrkespedagogiske problemstillinger
• kan vurdere kritisk kunnskapsgrunnlaget og kunnskapsbehovet på sitt fagområde

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere et større forsknings- og utviklingsarbeid av faglig relevante sammenhenger i fagområdet
• kan innhente, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder
• kan bruke relevante metoder for forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig måte

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan analysere relevante yrkesetiske og forskningsetiske problemstillinger
• kan bidra til nytenking og til å utvikle ny yrkespedagogisk kunnskap og praksis
• kan lede læringsprosesser og formidle eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid på en faglig forsvarlig måte

Studiet tilbys vanligvis på deltid over 4 år. Det kan i spesielle tilfeller tilpasses på heltid over 2 år, for eksempel for utenlandsstudenter med engelsk som undervisningsspråk. Krav til studieprogresjon og utdanningsplan avtales da individuelt. Studiet består av obligatoriske emner på til sammen 60 studiepoeng og masteroppgave på 60 studiepoeng. Andre avlagte emner på masternivå kan innpasses, fortrinnsvis andre studieår, slik at de inngår istedenfor MAYP4300.Innholdet i studiet tilrettelegges med utgangspunkt i studentenes erfaringer fra utdanning og arbeidsliv. Vanligvis forankres kunnskapsutviklingen i studentenes arbeidsplass og i arbeidslivet generelt, og det forutsettes at studentene bruker sin profesjonelle erfaring aktivt i utvikling av ny kunnskap.

I hvert emne skal studentene alene eller i grupper gjennomføre og dokumentere et selvstendig forskningsbasert prosjekt. Prosjektene skal gi studentene mulighet til å arbeide konkret og praktisk med ulike forskningstilnærminger, og samtidig diskutere relasjoner til ulike vitenskapsteoretiske perspektiver i eget arbeid. Det legges vekt på å se forskning som et helhetlig fenomen, vektlegge ulike tradisjoner og strategier og samtidig vurdere hvilke metoder og perspektiver som kan egne seg best til ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. Prosjektene kan bygge på hverandre, men hvert prosjekt skal være et helhetlig arbeid. Kravene til prosjektene sikrer progresjonen i studiet.

Gjennomgående kjerneområder i hvert emne

Det er to sentrale kjerneområder som integreres i undervisning og veiledning:

a) Yrkespedagogisk arbeid og kunnskapsutvikling

Fagfeltet omhandler pedagogiske spørsmål og forskningsperspektiver relatert til yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidsmåter. Ut fra kunnskapsteoretiske tradisjoner og aktuell forskning beskrives og begrunnes bruk av lærestoff og teori, arbeidsmåter, aktiviteter og vurderingsmåter i opplæring og utdanning, som også omfatter tilrettelegging for læring i arbeidslivet gjennom fag- og yrkesopplæring.

b) Vitenskapsteori og forskningsstrategier

Området omhandler vitenskapsteori, ulike forskningstilnærminger, forskningsdesign og ulike metoder for datagenerering og systematisk databehandling. Det legges vekt på at studentene skal få inngående kunnskap om kravene til innhold og struktur i forsknings- og utviklingsprosjekter. Studentene skal reflektere over egen og andres yrkespedagogiske praksis, og over systembetingelser for å drive forsknings- og utviklingsarbeid på ulike nivå.

Sentralt i de to kjerneområdene er refleksjon over yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger, og hvordan disse utfordringene kan løses gjennom yrkespedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid. Kritisk holdning til og anvendelse av andres forskningsresultater er gjennomgående.

Deltidsstudiet er organisert med samlinger med obligatorisk deltakelse. Mellom samlingene arbeider studentene selvstendig med forsknings- og utviklingsprosjekter. I dette arbeidet tilbys veiledning. Hvert årskull er organisert som en enhet med en koordinator for den faglige virksomheten i kullet. Kullene er delt inn i læringsgrupper som ledes av en faglig tilsatt.

Arbeidsformene i studiet legger vekt på oppgave- og prosessorientering, prosjekt- og utviklingsarbeid, deltakermedvirkning og erfaringslæring. Studentenes yrkesfaglige bakgrunn representerer en grunnleggende inngangsverdi, og eget fagområde utgjør en viktig referanseramme for forsknings- og utviklingsarbeidet. Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og dialog i læringsgrupper, individuelt og felles arbeid med fag- og metodelitteratur, gjensidig erfaringsutveksling, veiledning og refleksjon, samt skriving av logg og tekstutkast.

Det er krav om aktiv deltakelse i læringsgruppene. Det innebærer å sette seg inn i hverandres arbeid og å gi og motta veiledning, skrive og dele logg som omhandler egen læring og arbeid i læringsgruppene. Loggene danner grunnlag for et refleksjonsnotat som er arbeidskrav til hvert semester.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser. Eksamen i emnene er prosjektbasert. Det innebærer blant annet at studentene selv har ansvar for å velge hensiktsmessig litteratur i prosjektarbeidet. Litteraturen skal diskuteres med veileder i læringsgruppa. Ved selv å innhente hensiktsmessig litteratur vil studentene utvikle ferdigheter i tråd med forventet læringsutbytte. I tillegg oppgis litteratur som dekker innholdet i emnene under pensumlitteratur.

Studentene må forholde seg til informasjon på nett og bruke de elektroniske verktøyene tilrettelagt for studenter som høgskolen til enhver tid bruker. Høgskolen på sin side skal sørge for at studentene får god informasjon.

Spiralprinsippet

Den faglige gjennomgangen i undervisningen legges til rette ut fra et spiralprinsipp som innebærer at temaer introduseres i begynnelsen av studiet, og utdypes videre gjennom hele studiet slik at progresjon sikres. Spiralprinsippet innebærer at studentene i starten av studiet introduseres for begreper og rammer for å forstå og kunne anvende prinsipper, elementer og helhetlige sammenhenger i forsknings- og utviklingsarbeid, og så stadig utvikler sin kompetanse i samsvar med økende krav til gjennomføring og dokumentasjon av forsknings- og utviklingsarbeid.

Erfaringslæring

Studiet legger til rette for at studentenes erfaringer fra skole og arbeidsliv danner viktig grunnlag i læringsprosesser. Erfaringer som gjøres gjennom forsknings- og utviklingsarbeidet, bringes inn i fagdiskusjoner og i arbeidsprosesser. Den enkeltes erfaring anses som en ressurs i læringsfellesskapet i grupper, seminarer og fellesundervisning.

Medvirkning til utvikling av studiet

Medvirkning og innflytelse fra studentene er et hovedprinsipp i gjennomføring av studiet. Studentene skal delta i videreutvikling av studiet gjennom åpne og demokratiske prosesser. Studentene inviteres til en kontinuerlig vurdering av studieopplegget gjennom systematisk erfaringsutveksling med lærere og medstudenter.

Arbeid i læringsgrupper

I læringsgruppene bearbeides innhold fra undervisningen, og relateres til studentenes egne prosjekter. Sammen med studentene legger leder av læringsgruppen til rette for at gruppene fungerer godt og utvikler seg videre. Studentene skal få erfare hvordan en læringsgruppe kan bygges opp og bidra positivt til egen og andres læring. Studentene skal bruke erfaringer fra læringsgruppene som grunnlag for å vurdere sin egen læringsmåte og læringsprosess, alene og sammen med andre. Disse erfaringene og vurderingene skal de bruke i utvikling av strategier for læring og utvikling for enkeltpersoner og grupper.

I læringsgruppene skal studentene dele erfaringer, gi og få veiledning gjennom formidling av egne prosjekter, og gjensidig gi tilbakemeldinger på hverandres forsknings- og utviklingsarbeid. Studentene skal sette seg inn i medstudenters prosjekter, og i relevant yrkespedagogisk og forskningsmetodisk litteratur.

Studenter som ønsker det, vil ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Et slikt opphold bør finne sted etter første studieår. Høgskolen i Oslo og Akershus har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter. Utfyllende informasjon om utenlandsopphold ligger på fakultetets nettsider, eventuelt kan studieleder kontaktes.

Readings and lectures present research-based knowledge. Students are trained in demonstrating and documenting their own academic progress. Learning and teaching methods include lectures; interteaching; discussions (in plenum or in smaller groups); supervision and feedback on all written assignments; laboratory exercises; skills training; computer simulations; projects related to practical/clinical work; oral presentations by students; various writing assignments (abstracts; reaction papers; reviews) multiple choice tests, and programmed instruction. Learning and teaching methods are chosen to help students attain the specific learning outcomes for each course.

The courses in the master's program constitute a scientific and pedagogical coherent whole. We work to ensure this coherence even when students combine courses from different specializations or take courses at other institutions for credit transfer.

Lectures are mainly used to present new research; provide overviews of a field or topic; point out main elements of the subject and show how they are connected, and to place a topic in the relevant scientific and historical context. Lectures are mainly given in Norwegian, otherwise in English.

Interteaching is a technology of classroom instruction based on the principles of behavior analysis. The interteaching method includes pre-session reading; discussion of pre-determined questions in pairs with perambulating instructors; summarizing lectures based on questions from the discussions, and data collection including student evaluation of each session.

Written assignments vary according to learning outcomes, course content and work methods. The assignments usually consist of written work, in the form of essays, reaction papers or reviews of literature, or multiple-choice tests. The coursework requirements ensure steady academic progress and stimulate the students to acquire new knowledge; testing their knowledge, skills and competencies against the standards of the course outcomes. Coursework requirements get feedback from instructors and are specifically designed to give students practice in academic writing and prepare them for thesis work.

Required reading - self-paced: For each course, the students are responsible for readings. The students' individual initiative outside of organized activities, constitutes an essential part of the study program. Such activities mostly consist of self-study/individual work, but may also include cooperation with fellow students, online and/or in terms of face to face meetings.

Simulation/laboratory exercises/skills training is used to design and execute learning experiments (virtual rats), giving hands-on experience with basic learning processes and experiments.

Oral presentations by students are skills training in preparing/designing a presentation, present and discuss course content with fellow students.

Projects related to practical/clinical work: are related to a self-management project to observe, plan an intervention for the student¿s own behavior and to measure the effects of the intervention. The projects give hands on experience with planning behavior change, measure behavior, and assessing the outcome of the behavior change.

Programmed instruction and multiple-choice tests are used to teach theoretical concepts.

Master¿s thesis: The final exam is a thesis. By the end of the final course at the latest, the student submits a thesis outline, including a research question, a plan for progress, and a plan for dissemination (see guidelines, Thesis outline). When faculty approves the thesis outline, the student is assigned a supervisor for his thesis work. The thesis can be written in Norwegian, Swedish, Danish or English.

The program complies with the quality assurance systems required by the university college.

Veiledning og vurdering skal skje fortløpende gjennom alle studieår. Etter hvert emne og hvert semester skal studenter og faglærere vurdere og oppsummere undervisning og andre læringsaktiviteter. Skriftlige arbeider skal følges opp av fagansvarlig med både skriftlig og utdypende muntlig veiledning og vurdering. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å stimulere den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et læringsmiljø som er trygt, men samtidig utfordrende.

Kriterier for vurdering av studentenes prosjektoppgaver og masteroppgaven foreligger som vedlegg til programplanen. På vitnemålet for mastergraden i yrkespedagogikk føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på masteroppgaven skal framkomme på vitnemålet.

Alle foregående emner må være bestått for å kunne påbegynne eller gå opp til eksamen i MAYP5900/MAYPH5900. Dersom utveksling eller deltakelse i høgskolens forsknings- eller utviklingsprosjekter medfører en annen rekkefølge i gjennomføringen av studiet, inngås avtale med studentene i hvert tilfelle.

All courses except MALKA 213 have one or more coursework requirements. Each assignment is graded Approved/Not approved. All assignments must be approved before the student can sit for the exam in each course. The assignments are submitted digitally, and written feedback is delivered in the same electronic platform. When the coursework requirement is delivered according to deadlines in the course schedule the student has the right to receive feedback on the assignment.

A student may submit the same obligatory assignment a maximum of three times. Failed assignments must be reworked before resubmission. If the second submission fails, the student is not eligible for the regular examination. The student is entitled to a third attempt before new/deferred exam.

If one or more assignments are not approved after three attempts, the student must attend the course the next time it is arranged, usually the subsequent year. Application for a fourth and final attempt to complete the assignment to sit for the exam are decided on an individual basis by the Head of the Department.

Two research ethics seminars are 100 % attendance required before submitting the thesis outline. The seminars are held annually, one each semester.

For all courses except MALKA213 Laboratory and practical exercises and MALK5000 Master's thesis there is a final individual written exam with invigilation. Exams are tailored to the learning outcomes, course content and teaching and learning methods. The exam in MALKA213 is an empirical article based on experiments and lasts for 3 weeks (hjemmeeksamen).

Exam questions are in English. Students may submit their exams in Norwegian, Swedish, Danish or English. All ordinary exams are held in the same term as the corresponding course.

All exams are evaluated and graded by two examiners; one from program faculty and one external to the program. The grading scale on all exams is: A (highest) to F (lowest) where A to E are pass grades and F is a fail grade.

All examinations taken are specified on the diploma, as is the title of the master's thesis.

Assessments are carried out in accordance with the Act Relating to Universities and University Colleges, Regulations Relating to Studies and Examinations at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences and Guidelines for Appointment and Use of Examiners at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. See http://www.hioa.no/eng/Programs/Acts- and-regulations.

In accordance with Regulations Relating to Appointment and Use of Examiners at Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, external program supervisors are affiliated with this study program. The external program supervisors shall through feedback and advice contribute to ensuring that:

• the Master's Degree program is a high-quality program judged by the standards for equivalent degrees at other national and international higher education institutions
• there is a coherence between the learning outcomes, teaching and forms of assessment
• there is a coherence between the different courses of the program
• the students knowledge and skills are tested and assessed in an impartial and satisfactory way.

The external program supervisors prepare a report that will be included in the department's quality assurance work.