Programplaner og emneplaner - Student
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonell Programplan
- Engelsk programnavn
- Master's Programme in Health Sciences - specialisation in Nutrition Competencies for Health Professionals
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- 120 studiepoeng
- Varighet
- 6 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Programplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn.
Språk er grunnleggjande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Ettersom norsk er eit språk- og tekstfag, vert det eit sentralt fag i skole og lærarutdanning. Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag og eit reiskapsfag med særskilt ansvar for opplæring i lesing, skriving og munnlege ferdigheiter.
Mål for studiet er å gjere lærarar i stand til å møte norskfaglege utfordringar i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Studiet profesjonaliserer i høve til elevtekst, både når det gjeld elevar si forståing av tekst og deira produksjon av eigne tekstar: munnlege, skriftlege og samansette. Vidareutvikling av lese- og skriveferdigheiter blir såleis sentralt. Å etablere forståing for linjene mellom fortid og samtid i språk og tekstkultur er likeeins eit mål for studiet. I språklege så vel som litterære emne vil norsk 2 integrere eit andrespråksperspektiv og eit interkulturelt perspektiv.
Studieprogrammet skal gi studentane høve til å utvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for tilpassa norskopplæring i grunnskolen. Arbeidet med norskfaget skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar.
Kjerneelementa i norskfaget slik dei er formulerte i Fagfornyelsen vil vere grunnlaget når studentane skal utvikle kunnskap og arbeidsmåtar i faget. Tekst i kontekst vil omfatte arbeid med skjønnlitterære tekstar og saktekstar og elevtekstar, kritisk tilnærming til tekst vil vere gjennomgående for alt arbeid med tekst på studiet, men vil særlig vedgå emnet retorikk. Språkleg mangfald og læring er godt dekt med emna fleirspråklegheit og norsk som andrespråk, og språket som system og mulegheit vert spegla i emne som språkhistorie, talemålskunnskap og nynorskdidaktikk. Munnleg kommunikasjon og skriftleg tekstskaping er grunnleggjande arbeidsmåtar i heile studiet både når det gjeld studentane sin eigen aktivitet og deira arbeid for å tilretteleggje undervisning i klasserommet.
Studiet er eit deltidsstudium, og studentane må levere arbeidskrav knytt til pensum for emnet og til eiga undervisning i grunnskolen.
Målgruppe
Studiet er ei nettbasert vidareutdanning med samlingar for lærarar på 5.-10. trinn som har 30 studiepoeng i norsk eller tilsvarande. Norsk 2 trinn 5-10 er eit studietilbod i regi av lærarutdanninga sin etterutdannings- og oppdragsvirksomhet, og tilbys som del av vidareutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet ¿ strategi for vidareutdanning av lærarar.
Opptakskrav
Opptakskravet er allmenn-/grunnskole-/faglærerutdanning eller PPU. I tillegg krevst bestått norsk 1 trinn 5-10 (30 studiepoeng) eller tilsvarande (til dømes norsk 1 frå allmennlærarutdanning). Studentar som får studieplass, må vere i arbeid som lærar eller ha kontakt med ein skole der det er mogleg å ta aktivt del i norskopplæring. Kravet om bestått lærarutdanning kan fråvikast dersom søkjaren berre manglar faget ho/han søkjer på, for å fullføre lærarutdanninga si.
Søkjarar blir rangerte etter karakterpoeng frå lærarutdanninga og Norsk 1, trinn 5.-10. Søkjarar som har fått innvilga stipend og/eller vikarmidlar frå Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.
Læringsutbytte
Meir informasjon om studiets læringsutbytte i emneplanane.
Innhold og oppbygging
Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer.
Masterstudiet i helsevitenskap omfatter 3-4 obligatoriske fellesemner, avhengig av valgt spesialisering. I tillegg kommer minimum 2 obligatoriske spesialiseringsemner for den enkelte spesialisering, samt masteroppgave på enten 30 eller 50 studiepoeng, avhengig av spesialisering. Videre kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Unntak fra dette er kreftsykepleie, helsesykepleie og psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp.
Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering. Emnene går i hovedsak som langsgående emner gjennom semesteret, med emnestart i begynnelsen av semesteret og eksamen ved semesterslutt. Unntakene er enkelte obligatoriske spesialiseringsemner hvor ekstern, veiledet praksis inngår.
Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytter, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.
Innhold i obligatoriske fellesemner
I programmet inngår et obligatorisk fellesemne MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp. Formålet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i arbeid med å fremme helse- og omsorgstjenester som er trygge og av god kvalitet. Med helse- og omsorgstjenestene menes både offentlige og godkjente private tjenester, samt helsefremmende arbeid innen offentlig og privat sektor. Emnet gir en innføring i organisering og ledelse av helse- og omsorgstjenestene, og forbereder til tverrprofesjonelt kvalitetsforbedrende arbeid. Gjennom emnet vil studentene lære om ulike modeller innen kvalitetsforbedring, og om samspillet mellom brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap i kliniske beslutningsprosesser.
Videre inngår tre fellesemner innen vitenskapsteori og forskningsmetode: MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp., MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp. og MAVIT4070/MAERN4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Disse emnene skal gjøre studenten i stand til å lese, forstå og kritisk vurdere forskningslitteratur, kritisk vurdere ulike kunnskapskilder som inngår i kliniske beslutningsprosesser, tilegne seg dybdekunnskap om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt lede til utarbeidelse av en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.
I det første emnet, MAVIT4050, gis studenten en innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder, og forskningsetikk.
I det andre emnet, MAVIT4060, skal studenten få en dypere forståelse for kvalitative og kvantitative forskningsmetoder.
I det tredje emnet, MAVIT4070/MAERN4070, fordyper studentene seg ytterligere i sin valgte metode og utarbeider prosjektbeskrivelse for sin masteroppgave. Slik sikres det at studenten kommer tidlig i gang med arbeidet knyttet til masteroppgaven.
Masteroppgave – 30 og 50 studiepoeng
Programmet har masteroppgave på henholdsvis 50 studiepoeng (MAVIT5900/MAERN5900) eller 30 studiepoeng (MAVIT5910). I hvilken grad studentene har anledning til å velge omfang på masteroppgaven avhenger av hvilken spesialisering de er tatt opp på. Studentene utarbeider normalt prosjektbeskrivelsen som del av emnet MAVIT4070/MAERN4070 Forskningsdesign og prosjektbeskrivelse, 10 stp. Prosjektbeskrivelsen utarbeides med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad.
Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven individuelt eller i gruppe på to. Studenter på tvers av spesialiseringer kan søke om å skrive masteroppgaven sammen, forutsatt at de skriver masteroppgave av likt omfang. Ved tverrfaglige innovasjonsprosjekter kan inntil 4 studenter søke om å skrive masteroppgave sammen. Studentene oppfordres til å oppsøke potensielle veiledere om mulige prosjektideer.
Valgfrie emner
I løpet av masterprogrammet kan studentene velge ett eller flere valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Dette gjelder ikke kreftsykepleie, psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid og helsesykepleie som kun har obligatoriske emner i sitt studieløp. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester vil variere. Valgemnene dekker et bredt spekter innen det helsevitenskapelige området. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Se nærmere informasjon om valgfrie emner her: https://student.oslomet.no/valgemner-master-helsevitenskap
Det vil være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Gjennomføring av valgfrie emnene forutsetter et visst minimum av studenter. Ved færre enn 20 påmeldte studenter, kan fakultetet velge å ikke tilby emnet.
Følgende emner er valgfrie for alle studenter på masterstudiet i helsevitenskap:
MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
MAVIT4600 Veiledning, 10 stp.
MAVIT4700 Mat, helse og bærekraft, 10 stp.
MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
MAVIT4900 Livskvalitet, 10 stp.
MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
MAVIT5300 Kunnskapstranslasjon, 10 stp.
MAVIT5500 Ungdom og helse, 10 stp.
MAVIT5600 Fysisk aktivitet og trening i et livsløp med spesielt fokus på aldring, 10 stp.
MAVIT5700 Smerte – multidimensjonal vurdering og helsefaglige tiltak, 10 stp.
MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.
MAPSY4400 Psykisk helse for migranter og minoriteter, 10stp
MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.
MAVIT4400 Klinisk nevrofysiologi, 10 stp.
VSHSO6000 Seksuelle overgrep - Forebygging, avdekking og oppfølging, 10 stp.
VSHFS6000 Seksuell helse ved funksjonshemming og sykdom, 10 stp.
HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp.
I tillegg gis det mulighet for at enkelte obligatoriske spesialiseringsemner kan velges som valgfrie emner av studenter på øvrige spesialiseringer. Forutsetningen er at studenten fyller forkunnskapskravene som er angitt i den aktuelle emneplanen, og med forbehold om ledig plass. Dette gjelder:
Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.
MAEMP4100 Folkehelse, empowerment og helsefremmende arbeid, 10 stp.
MAEMP4200 Helsepedagogikk, 10 stp.
MAHAB4100 Mestring og medvirkning i (re)habiliteringsprosessen, 10 stp.
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som helsepersonell.
MAERN4100 Energi og næringsstoffer, 10 stp.
MERG4200 Komplekse intervensjoner i hverdags- og arbeidsliv, 10 stp.
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha 20. stp. innen ernæringsfag.
MAPHN4100 Nasjonale og globale ernæringsutfordringer, 10. stp.
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som sykepleier.
MAKLI4200 Praktisk etikk
MAKRE4100 Teoretiske studier i kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 1
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som ergoterapeut.
MERG4100 Kunnskapsgrunnlaget for aktivitet og deltakelse, 10 stp.
Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap og ha autorisasjon som fysioterapeut.
MABU4100 Fysioterapi for barn og unge – Del 1, 10 stp.
MAELD4100 Fysioterapi for hjemmeboende eldre personer 10 stp.
Progresjon i studiet
Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:
MAVIT4070/MAERN4070 må være bestått før masteroppgaven kan påbegynnes.
Alle obligatoriske emner i studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven til sensur
Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.
Se emneplanene for MAERN4100 og MAERN4200 for nærmere beskrivelse av innholdet i spesialiseringsemnene.
1. studieår
2. studieår
3. semester
4. semester
4. studieår
Arbeids- og undervisningsformer
Norsk 2, trinn 5-10 (30 studiepoeng) er bygd opp av to emne á 15 studiepoeng. Innhaldet i emne 2 byggjer på innhaldet i emne 1.
Sjå emneplanane for nærare informasjon.
Internasjonalisering
Studiet er nettbasert med samlingar på OsloMet. Dialogen mellom student og lærar, oppgåveinnleveringar, faglege ressursar og individuell oppfølgjing frå lærar skjer digitalt. I tillegg til undervisning blir samlingane brukt til erfaringsdeling med utgangspunkt i undervisningserfaringene til deltakerane.
Deltakarane arbeider med arbeidskrav i form av skriftlege oppgåver mellom samlingane.Oppgåvene knyter saman teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og arbeid med norsk i klasserommet. Studentene skal lære å vurdere elevens utvikling i dei ulike delane av norskfaget. Studentane får øving i å reflektere didaktisk om vurdering og bruke ulike vurderingsformer i arbeid med litterære og språklige emne. Læreplanforståing inngår i dette arbeidet.
For nærare informasjon, sjå emneplanane.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Dei skriftlege oppgåvene er arbeidskrav som vert knytte til dei ulike fagemna. Desse arbeidskrava må vere bestått før studenten kan gå opp til eksamen. Sjå meir om arbeidskrav under emne 1 og emne 2.
Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsett(e) frist(ar). Fråvær dokumentert med til dømes sjukemelding, fritar ikkje for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlenga frist. I kvart einskilt høve må ein avtale ny frist med læraren for å innfri arbeidskrav.
Arbeidskrav blir vurdert til «Godkjent» eller «Ikkje godkjent». Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga «Ikkje godkjent», har høve til maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studentane må då sjølve avtale ny innlevering og vurdering av arbeidskravet med faglærar.
Vurdering og sensur
I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte. Alle avlagte emner som inngår i spesialiseringen vil framkomme på vitnemålet med et omfang på totalt 120 studiepoeng, samt tittelen på studentens masteroppgave. Studenter som avlegger flere valgfrie emner utover 120 studiepoeng får disse på karakterutskrift, og må selv velge hvilke valgfrie emner som skal inngå på vitnemål og karakterutskriften. I dette studiet brukes i hovedsak følgende eksamensformer:
Skriftlig eksamen under tilsyn
Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.
Hjemmeeksamen
Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
Prosjekteksamen
Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
Muntlig eksamen
Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.
Praktisk eksamen
Vurdering av spesifikke praktiske ferdigheter gjennomføres ved universitet eller i praksisfeltet.
Vurderte praksisstudier
Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet i hver emneplan.
Eksamen
Hvert emne avsluttes med en eksamen. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.
Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.
Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10 og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.
Tilsynssensor
Det er tilknyttet tilsynssensor til enkelte emner i studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.
Skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering er en løpende helhetsvurdering som pågår gjennom hele utdanningen. En student må være skikket for yrkesutøvelse for å kunne motta sluttdokumentasjon for fullført utdanning.
Hvis en student ser ut til å kunne skade liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet for pasienter, brukere eller andre studenten møter under praksis eller kommer til å møte under senere yrkesutøvelse, bør det stilles spørsmål ved om studenten passer for yrkesutøvelsen. Ansatte på universitetet, i praksisfeltet og medstudenter kan melde fra om tvil. Studenter skal informeres så snart som mulig hvis en slik tvilsmelding er sendt. De skal få veiledning og råd om hvordan de kan forbedre seg, eller råd om å avslutte utdanningen.
https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering benyttes i spesialisering i helsesykepleie, spesialisering i kreftsykepleie og tverrfaglig spesialisering i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid.
Øvrig informasjon
Programplan for norsk 2, trinn 5–10 (30 studiepoeng) – oppdrag
Norwegian Level 2, Secondary Classes
30 studiepoeng
Deltid, frittståande vidareutdanning
Programplankode: KFKNU2
Fagplan godkjent av studieutvalet 7. mai 2012
Siste revisjon godkjent av utdanningsutvalet 14.12.2020
Programplanen gjeld frå haustsemester 2021
Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium
Institutt for grunnskole- og faglærarutdanning