Master’s Programme in Civil Engineering Programplan

The Master's Degree Programme in Structural Engineering and Building Technology is a full-time course of study over two years (120 credits). The programme represents a continuation and specialisation in relation to the Bachelor's Degree Programme in Civil Engineering, under the structural engineering course option.

The master's degree programme is designed to meet the National Council for Technological Education's (UHR-NRT) conditions for use of the additional Norwegian designation sivilingeniør (siv.ing.) on diplomas for master's degree programmes in technology subjects.

The programme provides in-depth study and specialisation in the field of structural engineering and building technology. Structural engineering concerns the analysis, calculation and design of load-bearing structures and structural systems. Building technology concerns the analysis, calculation and design of the body of the building, including facades and building envelopes.

Climate change in the form of increased temperatures, more precipitation and extreme weather exposes buildings, bridges, offshore structures and other installations to greater and more unpredictable stresses. At the same time, society and the authorities place increasing demands on environmentally friendly and sustainable design in the built environment. For the purpose of dimensioning and designing new buildings for the future, we need candidates with engineering expertise at master's degree level (engineers) in the fields of building technology and structural engineering, who are also knowledgeable about climate and environmental issues relating to the field.

Candidates holding a master's degree in structural engineering and building technology have expertise that is in high demand in both the private and public sector. The most relevant employers are advisory engineering firms, contractors, construction clients, municipalities and research institutes. The Master's Degree in Structural Engineering and Building Technology can also qualify students for further studies at the doctoral degree level.

Students who complete the master's degree programme will be awarded the degree of Master of Science (MSc) in Structural Engineering and Building Technology. Candidates who holds a bachelor's degree in civil engineering pursuant to the national curriculum, can use the additional Norwegian designation sivilingeniør. The master's degree is awarded in accordance with Section 3 of the Regulations concerning Requirements for the Master's Degrees, issued by the Ministry of Education and Research.

The master's degree programme is aimed at candidates with at least a three-year bachelor's degree in civil engineering, who want a solid professional and academic supplement to their education in the field of building technology and structural engineering.

The programme is also useful for candidates holding a degree in mechanical engineering, marine engineering or similar, who have good knowledge of mechanics and structural engineering.

Reference is made to the Regulations relating to Admission to Studies at OsloMet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681 

Admission to the master's degree programme requires a bachelor's degree in civil engineering, mechanical engineering or marine engineering with a grade point average of C or better, will also be qualified for admission. Candidates must also have taken at least 25 credits in mathematics (including either Mathematics 3000, Mathematics 4000 or similar courses), 5 credits in statistics and 7.5 credits in physics (may include solid mechanics, building physics and thermodynamics).

In addition, applicants must have at least 20 credits in mechanics, statics or other courses in the field of structural engineering.

Applicant groups and ranking

80 % of the places on the programme are reserved for applicants ranked without additional points. Additional points for relevant experience are awarded to applicants with work experience from the building and construction industry or other construction-related work in the mechanical, oil/gas or maritime industry, or equivalent. Additional points for education are awarded applicants with relevant education in the field covered by the master's degree programme. Reference is made to the Regulations relating to Admission to Studies at OsloMet.

On completion of the Master's Degree Programme in Structural Engineering and Building Technology, candidates are expected to have the following learning outcome defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge:

The candidate

• has advanced knowledge in the calculations and design of buildings and structures and specialized insight in a limited area, depending on the choice of specialization (building technology or structural engineering).
• has in-depth knowledge of scientific theory and methods as well as knowledge of codes and regulations used in the analysis and design of building components and structural systems.
• is able to evaluate climate and environmental effects on the built environment, and apply this knowledge in solving new structural engineering and building technology problems.
• is able to analyze questions/issues related to building technology and structural engineering, based on the historical development of the discipline/subject area, new technology and society's need for more sustainable design in the built environment.

Skills:

The candidate is able to

• analyze and make use of scientific publications and technical literature in discussions and to justify decisions on the choice of building and structural solutions.
• work independently and in team and make use of excising theories and methods, as well as rules and regulations, to solve practical and theoretical problems related to buildings and structures.
• use relevant methods for research and development work in an independent manner within the field of building technology and structural engineering.
• use relevant computer software and ICT tools in the analysis, design and visualization of buildings and structures.
• carry out an independent, delimited research or development project under supervision and in accordance with applicable research ethical standards.

General competence:

The candidate is able to

• analyze academic and professional ethical issues and make ethically sound recommendations of building products and technical solutions, including their impact on humans and the environment.
• apply his/her knowledge and skills to analyze and design complex constructions and buildings within structural engineering and building technology.
• convey the results of independent work, both in writing and orally.
• communicate on issues, analyses and solutions within structural engineering and building technology, both with specialists and the general public.
• contribute to the development of new structural and sustainable building solutions.

Studiet i produktdesign er et treåring profesjonsrettet studium. Kandidater som har fullført i henhold til programplanen tildeles graden bachelor i produktdesign. Graden kan også tildeles på grunnlag av høgskolen tidligere 2-årig høgskolekandidatutdanning i produktdesign (120 stp.) med påbyggende 1-årig utdanning i formgivning og produktutvikling (60 stp.).

Studiets profil er preget av samhandling mellom materialitet og konseptutvikling. Utdanningen skal gi studentene kompetanse til å arbeide med materialtilknyttede, prosessuelle og estetiske problemstillinger, sett i et globalt, kulturelt, bruker- og markedsmessig perspektiv.

Vi lever i en tid der den estetiske utformingen av dagliglivet spiller en avgjørende rolle. Dette gjør design til en stadig viktigere profesjonsutøvelse som gjør seg gjeldende på flere plan enn tidligere. Den faglige tradisjonen i studiet karakteriseres ved en konkret, verkstedsbasert utprøving av materialer og prosesser knyttet til utvikling av produkter for et bærekraftig miljø. Her spiller også den sansemessige erfaringen en grunnleggende rolle.

Produktdesign er et fagområde med vekt på både tradisjoner og historie, brukerorientering og funksjonalitet knyttet opp mot nåtid, etterspørsel i markedet, bærekraftighet og trender.

Studiet er tilpasset profesjonsmessige premisser og skaper samtidig rom for studentenes individuelle utvikling og refleksjon over egen progresjon.

Studiet er forskningsbasert: forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid danner grunnlag for en kontinuerlig utvikling av studiets innhold og struktur, som involverer både stipendiater og studenter.

Studiet kvalifiserer til opptak på mastergrad i produktdesign.

Studiets målgruppe er utdanningssøkende som ønsker å arbeide som produktdesignere og med andre relaterte oppgaver i privat og offentlig sektor.

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve, jf. gjeldende forskrift om opptak til universiteter og høgskoler, fastsatt av departementet med hjemmel i universitets- og høgskolelovens § 3-6.

Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet. Se høgskolens nettsider

Rangering av søkerne skjer på grunnlag av opptaksprøven; jf. gjeldende retningslinjer for opptaksprøve til treåring utdanning i produktdesign ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Nasjonalt kvalifikasjonsammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studenten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i programplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider.

Studiet legges til rette slik at studentene tilegner seg de kunnskaper, ferdigheter og den kompetanse som gjør dem kvalifisert til å lede designprosjekter i ulike bedrifter. Høgskolen arbeider aktivt for at det skal være et godt studie- og arbeidsmiljø ved høgskolen som fremmer best mulig læring for alle studenter.

Læringsutbyttebeskrivelsene i programplanene skal ivareta utdanningens konsistens og kontinuitet. Programplanens mål gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til kandidatene, men skal også være slik at utvikling og ny kompetanse kan tilføres arbeidslivet. Studentene og universitetet har et felles ansvar for at målene nås.

Studentene skal utvikle seg gjennom studiet til å være

• selvstendige
• ansvarsbevisste
• endringsvillige
• nyskapende

En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i produktdesign har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om ulike designmetoder og strategier, og er i stand til å vurdere i hvilken sammenheng disse kan anvendes som hensiktsmessige verktøy i designprosessen
• har kunnskap om ulike materialer og om potensialet og kvalitetene som ligger i materialene i en produksjonssammenheng
• kjenner til teori og prinsipper for bærekraftig design og kan anvende denne
• kjenner til teori og praksis rundt merkevarebygging og kan anvende denne

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende ulike metoder, verktøy (manuelle og digitale) og maskiner i kreative prosesser
• kan anvende kreativitet og nytenkning innenfor eget fagområde ved bevisst bruk av estetiske virkemidler og materialisering av konsept
• kan anvende teori som en del av designprosessen
• dokumentere sitt arbeid (2D og 3D) slik at det kommuniserer
• behersker å kommunisere og samarbeide med andre profesjonsutøvere
• behersker prosjektledelse

Generell kompetanse

Kandidaten

• har forståelse for sammenhengen mellom profesjon, næringsliv og samfunn (designerrollen) gjennom å beherske designprosessen, kan anvende brukerperspektivet i analyse og utvikling av design og kan anvende metoder, forskningsresultater og teorier
• har forståelse for gjenstandskultur og produkters totale livssyklus
• har forståelse for verdibasert tilnærming til produktdesign
• har forståelse for samfunnets behov for bærekraftig design

Studiet er en profesjonsrettet treåring utdanning og gir graden bachelor i produktdesign. Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng, det vil si at bachelorstudiet har et samlet omfang på 180 studiepoeng.  Samtlige emner er obligatoriske. Hvert emne har en avsluttende eksamen.

Bachelorstudiet undervises på norsk, men kan ha forelesninger på engelsk, særlig i 4. og 5. semester hvor det er lagt til rette for utveksling av studentene. På bakgrunn av dette forutsettes det at studentene har gode engelskkunnskaper.

Samarbeid på tvers av studieår

Seint i høstsemesteret vil det være lagt opp til en workshop mellom alle tre klassene. På denne måten vil studentene få utvekslet kunnskaper og erfaringer.

Studiet er bygget opp med nært samspill mellom teori og verkstedsbasert praksis. Det har et suksessivt forløp der studentene får en stadig bredere og dypere kompetanse til å håndtere produktdesignoppgaver.

Gjennom det faglige innholdet legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse.

For utdypning av emnenes faglige innhold henvises det til emneplanene.

Instituttets fokus på materialorientert produktdesign gjenspeiles i organiseringen av virksomheten med spesialiserte verksteder for arbeid med

• tre
• metall
• plastiske materialer: Keramikk, betong og plast

Studiet er satt sammen av praktiske og teoretiske elementer som introduseres i forskjellige emner med en progresjon gjennom hele studiet. Det er derfor satt særlige krav til videre studieprogresjon. Studentene har tilgang på veiledningsressurs på verkstedene i 2. og 3. studieår.

Emnet BAPD1100 starter i 1. semester og ender i 2. semester.

Faglig progresjon i studiet

Første studieår

• Grunnleggende designferdigheter.
• Faglig verktøykasse.
• Grunnleggende estetikk- og formforståelse.

Andre studieår

• Funksjonalitet og brukerorientering.
• Estetikk.
• Kommunikasjon.
• Internasjonalt fokus.

Tredje studieår

• Innovasjon.
• Posisjonering.
• Prosjektledelse.
• Lederskap.
• Fordypning.
• Individuell spesialisering.

Instituttet har fokus på arbeidsformer som stimulerer til integrasjon av kunnskapsområder hos studentene. Studiet tilrettelegger for metoder som fremmer studentens faglige utvikling og egenaktivitet som stimulerer til studier både individuelt og i grupper. Arbeidsformene er valgt med tanke på at studentene skal oppnå læringsutbytte. Hver student skal ha medansvar for og innflytelse på egen og medstudenters studie- og læringssituasjon. Dette innebærer aktiv deltagelse gjennom hele studieløpet med drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet, og fordrer et læringsmiljø som åpner for refleksjon, analyse og kritisk tenkning. Veiledende evaluering kan bestå av muntlige så vel som skriftlige tilbakemeldinger.

Det særegne ved produktdesign er prosesser og praktisk utførelse i hvert emne. Studiet åpner opp i stor grad for en individuell tilnærming til fagområdet. Vanlige undervisnings- og arbeidsformer i de ulike emnene er:

Problembasert læring

Dette er en metode hvor studentene får en utfordring knyttet til et materiale, en forespørsel fra en kunde, et behov i samfunnet eller tilsvarende. Studentene skal finne en løsning, hvor svaret ikke har noen akkurat fasit. Denne form for læring belyses gjennom ulike metoder som:

Praktiske øvelser: Studentene utfører en del øvelser og teknikker i gruppe eller individuelt, for å tilnærme seg læringsmålet i det enkelte emne.

Prosjektarbeid: Prosjektarbeid er den viktigste arbeidsformen for profesjonelle designere og benyttes derfor som arbeidsform i de fleste emner i studiet. Problemstilling velges og utredes individuelt eller i gruppe, og eventuelle undersøkelser knyttes til relevante utfordringer. Oppgaver og prosjekter presenteres for medstudenter, forelesere og gjester på ulike måter for generell tilbakemelding og faglige diskusjoner.

Workshop: En metodisk tilnærming til fagområdet hvor både studentene og emneleder deltar i like stor grad via prosesser satt i system. Arbeidet evalueres umiddelbart før prosessen avsluttes.

Verkstedspraksis: Studentene må sertifiseres for å benytte verkstedene og de ulike maskinene. Studentene benytter seg av instituttets mange verksteder for å belyse et tema eller deler av et emne.

Presentasjoner: I alle emner og temaer får studentene erfaring i å presentere fagstoff og eller modeller, fysiske og eller abstrakte, til medstudenter og fagansvarlig.

Veiledning individuelt og i grupper: Viktige pedagogiske metoder for å sikre at studentene gjennomfører sine oppgaver og når sine læringsmål.

Forelesninger

Det organiseres forelesninger i perioder av hvert emne. Hensikten med forelesninger er å introdusere et tema for videre arbeid, vekke interesse, sammenfatte et tema, lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema og presentere aktuell forskning innenfor et tema.

Selvstudier

Det forventes at studentene selv tilegner seg kunnskaper om temaer i pensum som ikke blir behandlet gjennom forelesninger eller annen timebelagt undervisning, blant annet litteraturstudier og referanseteknikk.

Organisert arbeid i grupper

Studentene blir fra første studieår organisert i grupper for å lære å samarbeide. Studentene samarbeider i team om løsninger av ulike faglige problemstillinger og deler erfaringer og refleksjoner.

Ekskursjoner

Studentene får i enkelte emner mulighet for å dra til en bedrift eller organisasjon som kan knyttes opp til det aktuelle tema.