Masterstudium i biomedisin - deltidsstudium Programplan

Ingen

Individuell prosjekteksamen. Omfang: 4000 ord +/- 10 %+ vedlegg.

Ny og utsatt eksamen

• Ved sykdom arrangeres eksamen som ved ordinær eksamen
• Ved karakteren F; ikke bestått, kan det leveres en omarbeidet versjon til sensur én gang, ve
• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet
• Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb

Alle hjelpemidler tillatt. Kilder skal oppgis.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen:

Arbeidskrav 1

Dette arbeidskravet består av to deler:

1. Veiledningsoppgave 1 - dokumentasjon på 400 ord

Studentene skal planlegge, gjennomføre og vurdere en praktisk veiledningsoppgave individuelt og dokumentere denne. Dokumentasjonen skal inneholde teoretiske begrunnelser og refleksjoner knyttet til oppgaven

1. Presentasjon av veiledningsoppgaven i grupper med tilbakemelding fra medstudenter / medstudentvurdering. Omfang per gruppe: 20 min + 10 min. tilbakemelding og diskusjon

Plan for presentasjonene med tilbakemeldinger i responsgrupper settes opp av faglig ansvarlig.

Arbeidskrav 2

Dette arbeidskravet består av to deler:

1. Veiledningsoppgave 2 - dokumentasjon på 400 ord

Studentene skal planlegge, gjennomføre og vurdere en praktisk veiledningsoppgave individuelt og dokumentere denne. Arbeidskrav 1 og 2 skal ses i sammenheng, der tilbakemeldinger og vurderinger fra den første veiledningen skal være utgangspunkt for gjennomføringen av andre veiledning. Dokumentasjonen skal inneholde teoretiske begrunnelser og refleksjoner knyttet til oppgaven

1. Presentasjon av veiledningsoppgaven i grupper med tilbakemelding fra medstudenter / medstudentvurdering. Omfang per gruppe: 20 min + 10 min. tilbakemelding og diskusjon

Plan for presentasjonene med tilbakemeldinger i responsgrupper settes opp av faglig ansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides én gang.

Obligatorisk tilstedeværelse

Utvikling av veilederkompetanse forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere, samt utøvelse av praktiske oppgaver og øvelser. Veiledningskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Begge emnene har derfor krav om deltakelse i minimum 80 % av undervisningen. Studenter med mer enn 20 % fravær fra organiserte opplæringsaktiviteter i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykmelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter nærmere avtale med, og vurdering av emneansvarlig. I slike tilfeller må studentene selv ta kontakt med emneansvarlig

Semesteroppgave: Studentene skal i gruppe på 2-3 studenter dokumentere et gjennomført, utviklingsorientert veiledningsforløp. Dokumentasjonen skal inneholde konkrete beskrivelser av veiledningssituasjonen(e), tilbakemeldinger fra de(n) som blir veiledet samt veilederstudentens refleksjoner. De praktiske veiledningsforløpene som er gjennomført i forbindelse med arbeidskravene kan benyttes som grunnlag for eksamen. Det skal legges vekt på å få fram utvikling i veiledningsprosessen og på å videreutvikle teoretiske begrunnelser, analyser og kritisk refleksjon i dokumentasjonen av veiledningsprosessen (veiledningsoppgave 1 og 2) som helhet. Omfang: 5000 ord +/- 10 %.

Ny/utsatt eksamen

• Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan oppgaven bearbeides, ved senere forsøk må det skrives ny oppgave.
• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

• Studere hvordan nasjonale og internasjonale framtidsscenarioer påvirker restaurant- og matfagene for å kartlegge yrkesutøvelse, kompetansebehov og opplæringsbehov.
• Analysere trender, konsepter, råvaretilgang samt produksjons- og serviceleveranse
• Analyse av fremtidig yrkesutøvelse,
• Analyse av kompetanse- og opplæringsbehov

• Dokumentere hvordan yrke, organisasjon og ledelse påvirker restaurant- og matfagene på ulike nivå i samfunnet

  • Yrkesmessige utfordringer i et skole-, samfunns- og arbeidslivsperspektiv med særlig vekt på restaurant- og matfagene
  • Demokrati og medborgerskap i samfunns- og arbeidslivet spesielt knyttet til restaurant- og matfagene
  • Analyse av utviklingstrekk og framtidsscenarioer knyttet til samfunnsoppgaver og aktuell yrkesutøvelse i restaurant- og matfagene og hvilken betydning dette har for kompetansekrav og opplæringsbehov.
• Forskningsmetode knyttet til å innhente, analysere og presentere relevante funn som grunnlag for kunnskapsbaserte avgjørelser i skole- og arbeidsliv.

• Kunnskap om innovasjon og utvikling i et restaurant- og matfagperspektiv med særlig vekt på:

  • Teknikk-, produkt- og tjenesteutvikling
  • Digitalisering og robotisering
  • Bærekraft og etikk
  • Arbeidsoppgaver og rolle til faglærte

Praksis

Studentene gjennomfører 10 dagers yrkespraksis knyttet til fordypning i eget fagområde som dokumenteres etter retningslinjer gitt av OsloMet.

Det blir nytta to interne sensorar.

Egne notater.

Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer lagt inn 30. januar 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 9. november 2016.

Samfunnsfag har en viktig rolle i norsk skole, spesielt siden faget er så tett knyttet til den nye læreplanens (Kunnskapsløftet 2020) tverrfaglige tema: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Samfunnsfag har av den grunn store tverrfaglige fordeler, og er en viktig støtte for lærere som underviser i andre av grunnskolens fag. Faget hjelper læreren med å kontekstualisere skole og fag i et samfunn som gjennomgår raske og omfattende endringer. Samfunnsfag er også et fag som innbyr til kritisk tenkning - et perspektiv som blir tildelt stadig større vekt i skolens læreplaner.

En viktig målsetting med Samfunnsfagdidaktikk er å utvikle studentenes kompetanse som brobyggere mellom fag og skole. Studentene skal bli kjent med samfunnsvitenskapens klassikere og grunnlagsproblemer i faget, samt tilegne seg avansert kunnskap om nyere samfunnsfagdidaktisk forskning i Norge og på internasjonalt hold. I løpet av syklus 1 har studentene fått grunnleggende innsikt i samfunnsfagets ulike hovedområder, geografi, historie og samfunnskunnskap, samt relevant fagdidaktisk teori. Studiet i syklus 2 gir ytterligere fagdidaktisk kvalifisering til arbeidet i grunnskolen samtidig som studentene får anledning til å utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.

Samfunnsfagsstudiet i syklus 2 gir et viktig bidrag til en bredere forståelse av dybdelæring. Studiet er en dybdelæring i seg selv, all den tid studentene får stor faglig kompetanse innen et selvvalgt felt.

Den faglige tyngden samfunnsfagsstudier på syklus 2 gir studenten vil være svært nyttig i den fremtidige lærerens kommende arbeid med å foreta faglige valg og vurderinger. De nye læreplanene i skolen legger større ansvar på lærerens faglige kompetanse. Denne kompetansen får du i dette studiet.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng samfunnsfag på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1 - Grunnlagsproblemer i samfunnsfag, Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2 - Samfunnsfagdidaktisk forskning og Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 3 - Forskningsdesign i samfunnsfagdidaktikk. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Det etterstrebes varierte arbeidsformer i samfunnsfag. De tre emnene i samfunnsfag vil imidlertid i stor grad bestå av seminar- og gruppeundervisning med aktivt deltakende studenter, fordi vi ønsker å fremme selvstendig refleksjon rundt faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til samfunnsfaget i skolen.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Mye samfunnsfagdidaktisk forskning fokuserer på læringsledelse, samt en dypere forståelse av elevers læring og elevmangfold, og studentene får en dybdeforståelse av tematikken i løpet av emne 1 og emne 2. I samfunnsfag er dessuten perspektivrikdom en sentral ferdighet, både i egen praksis og som en ressurs for elevenes samfunnsorientering.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Gjennom emnene og ved egen masteroppgave får studentene en teoretisk og praktisk avansert innsikt i hvordan man forsker på og bedriver utviklingsarbeid relatert til skolen. Studentene skal bli kjent med grunnlagsproblemer i hovedemnene, med aktuell fagdidaktisk forskning og teori som er relevant for profesjonsutøvelsen som framtidige samfunnsfagslærere. Studentene skal utvikle evnen til å velge og begrunne fagstoff med et kritisk blikk. De skal oppnå forståelse og kritisk kunne vurdere fagets samfunnsmessige begrunnelse.

Utvikling av endringskompetanse

Et sentralt aspekt i undervisning og pensum er nettopp kritisk refleksjon rundt egen lærerrolle. Gjennom seminarundervisning ønsker vi å skape et rom for samtale og diskusjon om egen og andres praksis.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Store deler av pensum og seminarvirksomheten oppmuntrer til problematisering og refleksjon rundt klasseledelse og lærerrollen i samfunnsfag. Gjennom masteroppgaven vil studentene kunne fordype seg i utfordringer med klasseledelse og rollen som samfunnsfaglærer.

Internasjonale perspektiver

Deler av pensum er på engelsk og i andre nordiske språk. Samfunnsfaget og samfunnsfagdidaktikken settes i et internasjonalt perspektiv. Studentene vil derav få et bredere perspektiv på norsk skole.

Praksistilknytning

Refleksjoner i seminarvirksomhet til ta sikte på å knytte teoretisk kunnskap til egen og andres praksis. Masteroppgaven vil være en forlengelse av denne tankegangen.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse vil det være krav til tilstedeværelse og andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.