MABIOD4900 Strålebiologi og behandlingsplanlegging i stråleterapi Emneplan

Emnet har fokus på strålebiologi og strålingseffekter på tumor/normalvev som basis for behandlingsplanlegging ved stråleterapi. I emnet inngår doseplanlegging og vurdering av dosefordeling samt fiksering, simulering og kvalitetssikring av planlagt strålebehandling.

Del 1) Hver besvarelse vurderes av en intern og en ekstern sensor.

Del 2) Muntlig eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.

Det eksisterer et mangfold av teambasert arbeid i barnehagen, deriblant avdelingsteam, baseteam og lederteam. Å lede teamene til tett samspill er viktig for å få teamene til å mestre det pedagogiske arbeidet med barn. Å utvikle reflekterte praktikere, slippe til flere stemmer, lytte til motstand i personalgruppa og møte konflikter med åpenhet, kan bidra til gode team i et demokratisk fellesskap i barnehagen. Samtidig skal beslutninger som fattes være faglige fundert, og profesjonskunnskap skal ha avgjørende betydning for arbeidet i barnehagen.

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017) sier at styrere skal sørge for at personalet får ta i bruk sin kompetanse. Pedagogiske ledere er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn. Ledere på ulike nivå i barnehagen vil ut i fra dette ha et spesielt ansvar i å lede demokratiske prosesser i personalgrupper med ansatte som har ulik kompetanse, erfaring og kulturell bakgrunn. Gjennom kunnskap om ulike sider ved teamledelse, vil styrere og pedagogiske ledere kunne ivareta ansvaret de er gitt i sine lederroller i barnehagens rammeplan.

Masterstudiet er bygget opp som et samlingsbasert studium over to år. Det kan søkes om å gjennomføre studiet over lenger tid etter godkjent opptak. Fullført studium fører frem til Mastergrad i Barnehagekunnskap med studieretning barnehageledelse.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for strålebiologiske effekter på molekyl- og cellenivå
• kan gjøre rede for virkningen av ioniserende stråling på normalvev og tumorvev
• kan gjøre rede for biologiske aspekter og strålebiologiske modeller som ligger til grunn for planlegging og utførelse av strålebehandling
• kan gjøre rede for og drøfte margin-, targetvolum-, og risikoorgandefinisjoner
• kan beskrive og drøfte behandlingsprinsipper og behandlingsteknikker ved stråleterapi
• kan gjøre rede for kriterier og verktøy for vurdering av dosefordelinger
• kan gjøre rede for og vurdere anbefalinger og retningslinjer for behandlingsplanlegging
• kan gjøre rede for kvalitetskontroll, prosedyrer og dokumentasjon av planlegging og behandling

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskap om topografisk anatomi og ulike bildemodaliteter i behandlingsplanlegging og kvalitetssikring
• kan begrunne valg av fikseringsmetode, pasientposisjon og behandlingsteknikk
• kan analysere og kritisk vurdere volumer og marginer i stråleterapi
• har praktiske ferdigheter i behandlingsplanlegging og strålebehandling
• kan analysere og kritisk vurdere de ulike valg og avveininger som foretas i planleggingsfasen for å vurdere behandlingsopplegg ut fra gitte vurderingskriterier
• kan vurdere biologiske effekter av strålebehandling på tumor, risikoorganer og normalvev og begrunne valg av fraksjoneringsmønster

Generell kompetanse

Studenten

• kan diskutere og analysere faglige problemstillinger i strålebiologi og behandlings­planlegging ved stråleterapi
• kan integrere kunnskaper og ferdigheter innen realfag og onkologi knyttet til problem­stillinger ved behandlingsopplegg og -planlegging
• kan begrunne valg og vurderinger i forbindelse med kvalitetssikring av stråleterapi
• kan vise innsikt i og identifisere etiske problemstillinger i forbindelse med behandlingsplanlegging for stråleterapi

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om kjennetegn på team i organisasjoner
• har avansert kunnskap om teoretiske perspektiver på ledelse av team
• har spesialisert innsikt i hvordan lede teambasert arbeid i barnehagen
• kan analysere barnehagefaglige problemstillinger der en tar i bruk personalgruppers ulike kompetanser, erfaringer og kulturell bakgrunn

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor ledelse av team i barnehagen
• kan analysere og forstå ulike prosesser i team i barnehagen
• kan analysere og forstå konflikter og motstand i barnehagens ulike team
• har ferdigheter i å lede læring i team i barnehagen

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere problemstillinger knyttet til ledelse av team i et demokratiperspektiv
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor ledelse av barnehagens team
• kan lede team slik at de fungerer effektivt og bidrar til å nå overordnede føringer for pedagogisk arbeid i barnehagen

Arbeids- og undervisningsformene omfatter digitale forelesninger, seminarer, veiledning, workshop og selvstudier. På seminarer arbeider studentene i grupper. Digitale arbeids- og undervisningsformer benyttes for å muliggjøre digital utveksling og internasjonalt samarbeid mellom norske og utenlandske studenter.;;

Bacheloroppgaven utføres normalt i grupper på 4 studenter. Dersom prosjektet har en tverrprofesjonell tematikk kan prosjektgruppen også inkludere en student fra et annet bachelorprogram, dersom emneansvarlig ved begge program godkjenner dette.

Studentene samles til seminar i løpet av prosjektperioden. Midtveis samles studentene for å presentere foreløpig prosjektstatus, samt gi medstudenter innspill til videre prosjektgjennomføring. Studentene får tildelt veileder etter å ha valgt tema for oppgaven. Veiledning gis på grunnlag av skriftlig prosjektmateriale og konkrete spørsmål innsendt av studentgruppen i forkant av veiledningstimen. Det gis tilbud om inntil 10 veiledningstimer per oppgave.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• prosjektbeskrivelse etter gitte kriterier
• prosjektbeskrivelsen må være godkjent før prosjektarbeidet igangsettes

Kombinert vurdering;;

Del 1) Skriftlig bacheloroppgave i gruppe på minimum 4 studenter, inntil 6000 ord etter gitte kriterier.

Del 2) Muntlig høring av bachelorprosjektet, inntil 30 minutter per gruppe

Den skriftlige eksamen må være vurdert til A-E før studenten kan fremstille seg til muntlig høring. Den skriftlige oppgaven gis en midlertidig karakter. Det gis individuell karakter etter muntlig høring. Karakteren kan justeres med inntil en karakter, opp eller ned, eller forbli uendret.

Det kan fremsettes klage over karaktersettingen på den skriftlige delen av eksamen. Ved endring av karakter på den skriftlige oppgaven, må studenten(e) opp til ny muntlig høring.

Ved ny og utsatt eksamen: Dersom det skriftlige arbeidet (del 1) vurderes til F, har studenten rett til å levere inn omarbeidet versjon èn gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala: A-F

3 studiepoeng overlapp med RAD3100 og 15 studiepoeng overlapp med RAD3900.