Bachelor Programme in Media and Communication Programme description

Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle på ulike plattformer med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Media and Communication .

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innenfor offentlig og privat sektor.

Programplanen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter Forskrift til rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og etter Nasjonale retningslinjer for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag, fastsatt på grunnlag av forskriften.

Faglærerutdanning i design, kunst og håndverk er en treårig profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert utdanning. Utdanningen legger til grunn opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Utdanningen har helhet og sammenheng mellom profesjonsfaget, fagområdet design, kunst og håndverk og praksis. Storbyens muligheter og utfordringer vil være i fokus. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor i faglærerutdanning i design, kunst og håndverk.

Studentene skal gjennom studiet utvikle sin evne til å søke, vurdere, behandle og formidle informasjon. Studentene skal tilegne seg praktiske og teoretiske kunnskaper og ferdigheter, som gjør dem kompetente til å arbeide profesjonelt med informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innen offentlig og privat sektor.

Kunnskaper

Kandidaten har

• grunnleggende teoretiske kunnskaper om medier, medienes makt og betydning for individ (kjønn, identitet, tilhørighet), kultur, samfunn og globale prosesser
• grunnleggende teoretisk kunnskap om informasjon og kommunikasjon
• grunnleggende kunnskaper om medieproduksjon i tekst/lyd/bilde på ulike plattformer og i ulike formater

Ferdigheter

Kandidaten kan

• skape, presentere og formidle kreativt på ulike plattformer og i ulike tekst-, lyd- og bildemedier, så vel som i muntlig form for ulike målgrupper
• analysere og vurdere ulike medietekster og samspillet med andre medietekster
• arbeide reflektert med språklig kommunikasjon og være bevisst på språklig påvirkning
• arbeide reflektert med informasjons- og kommunikasjonsetiske problemstillinger på individuelt, nasjonalt og globalt plan

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• inngå profesjonelt i ulike funksjoner med informasjon, kommunikasjon og medieproduksjon innenfor offentlig og privat virksomhet
• reflektere kritisk og etisk over egen profesjonsutøvelse
• arbeide med entreprenørskap og innovasjon innen fagfeltet

Studiet er treårig. Første studieår er felles for alle og organisert som et heltidsstudium som gir 60 studiepoeng.

I emner hvor antall deltagere begrenses av tilgjengelig produksjonsutstyr fordeles plassene etter karakter i forutgående relevante produksjonsemne. Se nærmere bestemmelser i emneplan for de aktuelle emnene. Hvis flere stiller likt, eller det ikke er et forutgående produksjonsemne foretas loddtrekning.

Progresjonsbestemmelser

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
• For å kunne ta emnene MOK3900 Bacheloroppgave og MOKVPRAK Praksis må 120 studiepoeng være bestått.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også kan være nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis.

Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.

Praksis er valgfag som tilbys i henholdsvis 5. og 6.semester.

Studenten får hjelp til å finne og søke relevant praksis, men har selv ansvar for å ordne praksissted, og må i samarbeid med praksisstedet bestemme tid, sted og oppgaver. Praksis er normalt ulønnet.

Praksisoppholdet varer i 5. semester i 4 uker og i 6.semester normalt i 9 uker, men det kan tilrettelegges for den enkelte student.

Studiet omfatter 120 studiepoeng (sp) i praktisk-estetiske verkstedfag og 60 studiepoeng i profesjonsfag. Fagdidaktikk, med et omfang på 30 studiepoeng, skal være integrert i fagene. 20 studiepoeng er integrert i Profesjonsfag, og 10 studiepoeng er integrert i de praktisk-estetiske verkstedsfagene. Profesjonsfag, de praktisk-estetiske verkstedsfagene og praksisopplæringen skal gå over alle tre årene i utdanningen.

I det første studieåret arbeider studenten med å tilegne seg basiskunnskaper i grunnstudiet i design, kunst og håndverk, profesjonskunnskap og kunst- og designhistorie .

Andre studieår setter fokus på anvendelse og utprøvninger som danner grunnlag for fordypningsstudier og bacheloroppgave i tredje år av faglærerutdanningen.

Profesjonsfag

Profesjonsfaget er bygd opp omkring tre områder: profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Profesjonsfaget skal ha et særlig ansvar for å ivareta sammenhengen mellom fagfeltet design, kunst og håndverk, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og stimulere studentene til en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal i faglærerutdanningen bidra til økt forståelse for fagområdets muligheter og plass i opplæring og oppdragelse.

Pedagogikk og fagdidaktikk skal til sammen bidra til å utvikle kandidatens teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse, analyse av utdanningsfelt og for å utvikle skole og profesjon.

Pedagogikkens oppgaver er spesielt å bidra til at alle kandidater utvikler teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunnsnivå. Fagdidaktikkens oppgave er spesielt å utvikle kandidatens kunnskaper om fagfeltets legitimering og metodiske redskaper til planlegging, undervisning og vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring ut fra gjeldende læreplan.

Det tas utgangspunkt i fagenes egenart gjennom utøvende og skapende arbeid og fagteori. Profesjonsfaget skal være med på å stimulere til personlig vekst, utvikling og profesjonsetisk bevissthet.

Bacheloroppgaven

I det tredje studieåret inngår en obligatorisk bacheloroppgave som utgjør 15 studiepoeng av profesjonsfaget. Oppgaven skal være profesjonsrettet og forankret både i profesjonsfaget og i aktuelle skolefag. Vitenskapsteori og metode er knyttet opp mot arbeidet med denne oppgaven. I praktisk og estetisk sammenheng skal vitenskapsteori gi grunnleggende kunnskaper og erfaringer med metoder og tilnærmingsmåter som er særegne for disse fagene. Ved valg av bacheloroppgave profilerer studenten sin kompetanse i forhold til nivå og fagfelt. Oppgaven skal fokusere på innhenting av data, bearbeiding, analyse og drøfting i forhold til valgt problemområde. Utviklingsarbeid rettet mot praksisfeltet inngår i studiet.

Undervisningsformen i studiet er prosjekt- og samarbeidsbasert; et samarbeid som kan foregå både på interne og eksterne arenaer. Undervisningen organiseres i emneområder og fordypningstema. Lærerteamet planlegger og tilrettelegger fag- og teoriområder som gir nødvendig progresjon. Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling.

Studentens skapende arbeid innen design, kunst og håndverk står sentralt i studiet. Opplæringen skal gi innsikt i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåter. Den faglige dialogen mellom lærer og student knyttes til sammenhenger mellom idé, fagtekniske, praktiske prosesser og kunstfaglig teori og analyse.

Arbeidsformer kan være:

• forelesninger, seminarer og individuelt studium
• faglige innføringer, demonstrasjoner, verkstedarbeid
• gruppearbeid, prosjektarbeid
• ekskursjoner
• varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer

I forbindelse med aktuelle temaer kan det være naturlig å samarbeide med fagmiljøer utenfor høgskolen.

Institutt for estetiske fag disponerer verksteder innen tegning, maling, grafikk, fiber, søm, vev, tekstiltrykk, tre, metalltråd, støping, gips, keramikk og digitale medier.

70 praksisdager i praksisskolen skal fordeles på alle tre studieår med minimum 20 dager pr. år. Praksisopplæringen inngår i alle tre årene i faglærerutdanningen og fungerer som et sammenbindende element med progresjon gjennom studiet. Praksisopplæringen har en felles emneplan for alle tre studieår.

Praksisopplæringen organiseres slik at studentene skaffer seg erfaringer med ulike former for undervisning, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, men også ved at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer. Første studieår er lagt til grunnskolen, andre til grunnskole og museum, tredje til videregående skole, folkehøgskole, kulturskole, ulike kulturarenaer og andre pedagogiske miljøer.

Første år

1. og 2. semester:

FKHPRAK1 Praksis 1. studieår - 24 dager:

• Høst: 2 dager - observasjon
• Vår: 2 dager - observasjon
• Vår: 20 dager - praksis (4 uker)

Praksisfelt: Grunnskole

Andre år

3. semester:

FKHPRAK2 Praksis 2. studieår - 26 dager:

• Høst: 3 dager - observasjon
• Høst: 20 dager - praksis (4 uker)
• Høst: 3 dager - formidling

Praksisfelt: Grunnskole og museum

Tredje år

5. og 6. semester:

FKHPRAK3 Praksis 3. studieår - 20 dager:

• Høst: 3 dager - observasjon i videregående skole
• Vår: 2 dager - observasjon
• Vår: 15 dager - praksis (4 uker)

Praksisfelt: Videregående skole og andre institusjoner