Programplaner og emneplaner - Student
MOK1801 Multimedial produksjon II Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Multimedia Production II
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i medier og kommunikasjonÅrsstudium i medier og kommunikasjon
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2025/2026
- Pensum
-
VÅR 2026
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.
Forkunnskapskrav
Ingen forkunnskapskrav
Læringsutbytte
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har utdypet kunnskap om prosjektorganisering og produksjonsarbeid
- har utdypet kunnskap i produksjonsplanlegging av en audiovisuell produksjon innen fakta eller fiksjon
- har kunnskap om arbeidsdeling og ulike roller innen flermediale produksjoner
- har grunnleggende kunnskap om manusskriving og grunnelementer i storytelling
- har grunnleggende kunnskap om kommunikasjon på tvers av medieplattformer
- kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen flermedial produksjon.
Ferdigheter
Studenten
- kan produsere en reportasje for nett og tv
- har trening i ideutvikling, manusskriving og produksjonsplanlegging av en audiovisuell fortelling innen fakta eller fiksjon
- kan planlegge og gjennomføre vanlige medieproduksjoner fra idé til ferdig produkt på en effektiv måte med tanke på organisering, samarbeid, produksjonsprosess og teknikk med hensyn til flermedialitet og ulike distribusjonsplattformer.
- kan ta i bruk kreative og håndverksmessige delkunnskaper, bringe med seg medieteoretiske perspektiver i arbeidet med, og tilpasse teknisk gjennomføring i henhold til innholdsmessige fortellergrep i en medieproduksjon
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i og kan planlegge og gjennomføre en flermedial produksjon og kommunikasjon som involverer både web og en visuell produksjon.
- kan drøfte sentrale problemstillinger knytta til flermedial produksjon
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisning og veiledning gis dels i plenum og dels i mindre produksjonsgrupper/-team. Undervisningen foregår fysisk, på campus.
I løpet av semesteret skal studentene lage en flermedial produksjon med tilhørende nettside og kommunikasjonsplan som et prosjektarbeid i grupper på normalt 4-6 studenter. Prosjektarbeidet skal resultere i et medieprodukt og en teoretisk del knyttet til produksjonen (se vurdering).
I arbeidet med den teoretiske delen knyttet til medieproduktet stilles det krav om:
- en avgrenset teoretisk problemstilling knyttet til prosjektarbeidet
- definert målgruppe
- en redegjørelse for idé, research og produksjon
- en prosjektplan
- en egenevaluering av sluttproduktet og vurdering av gruppeprosessen på til sammen ca. 10 sider
- som vedlegg: siste versjon manus og prosjektplan
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
OsloMet - storbyuniversitetet har siden 2017 tilbudt et kompletterende utdanningstilbud til personer som har sykepleierutdanning fra land utenfor EU/EØS, også personer med fluktbakgrunn. Studentene må ha et vedtak fra Helsedirektoratet om at de må gjennomføre studiet for å kunne få jevngod utdanning. Utdanningen inneholder alle tilleggskrav som kreves for autorisasjon som sykepleier https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12-19-1732
Dette kompletterende studietilbudet skal bidra til å kompensere for disse manglene, slik at personer som har sykepleierutdanning får autorisasjon og dermed får brukt kompetansen sin og kommer raskere ut i relevant arbeid.
Programplanen er i tråd med forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning og programplan for bachelorutdanningen i sykepleie ved OsloMet.
Programplanen er satt sammen av emner vi har vurdert som nødvendige for personer utdannet utenfor EØS/EU, for at deres utdanning skal være jevngod/likestilt med norsk utdanning.
All undervisning, arbeidskrav og vurderingsformer vil være på norsk.
Vurdering og eksamen
Avsluttende vurdering i emnet består av to deler.
Eksamensdel 1: Prosjektet. Gruppas medieproduksjon inkludert teoretisk del leveres inn for vurdering. Det gis en felles vurdering for gruppa. Eksamen i emnet er en medieproduksjon. Omfanget av produksjonen variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil derfor spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer.
Eksamensdel 2: Individuell muntlig høring med varighet 20 minutter. Kandidaten eksamineres både i prosjektoppgava og relevante deler av pensum fra det første studieåret. Karakteren fra eksamensdel I kan justeres ett trinn opp eller ned.
Alle eksamensdeler må være bestått for å få bestått karakter. Klagefrist løper etter at sensur har falt på eksamensdel 2.
Hjelpemidler ved eksamen
Opptakskrav:
- Vedtak, datert etter 1.6.2015 fra Helsedirektoratet som sier at kompletterende utdanning må tas for å oppnå en jevngod sykepleierutdanning på vei mot autorisasjon som sykepleier i Norge
- Fullført sykepleierutdanning fra land utenfor EU/EØS
- Oppfylle krav til norsk og engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning
- Ha oppholdstillatelse i Norge
Det gis 5 tilleggspoeng til søkere med fluktbakgrunn.
Søkere som tas opp til studiet, må fremlegge politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.
Opplysning om autorisasjon:
Etter at du har fullført studiet kan du søke om autorisasjon på nytt. Du må legge ved karakterutskriften din fra kompletterende sykepleierutdanning.
Vurderingsuttrykk
Studentene på dette studiet har sykepleierutdanning på høyere nivå fra et land utenfor EU/EØS. Helsedirektoratet gjør en vurdering av hva søker må komplettere av læringsutbytter for å være jevngod med norsk sykepleierutdanning. Denne vurderingen ligger til grunn for kvalifisering til opptak.
En kandidat med fullført Kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor EU/EØS har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om vitenskapens og historiens betydning for generell fagkunnskap i sykepleie
- har kunnskap om fagkritikk og forskningskritikk
- har kunnskap om ulike metoder for innhenting og bearbeiding av forskningsdata
- har kunnskap om etisk teori og ulike verdioppfatninger, menneskesyn og livssyn
- har kunnskap om yrkesetiske verdier og prinsipper
- har kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging mellom yrkesutøver og bruker
- har kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon
- har kunnskap om helse- og sosialsektoren og beslutningsprosesser på kommunalt, regionalt og statlig nivå, helse- og sosialpolitiske prioriteringer og forholdet mellom offentlig og privat omsorg
- har kunnskap om lover, forskrifter og avtaler som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt, saksbehandling og finansiering av tjenestene
- har kunnskap om det kulturelle mangfold i norsk helsevesen
- har kunnskap om legemiddelhåndtering
- har kunnskap om lidelser og sykdommer knyttet til ulike pasientgrupper
- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og kan anvende yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende kunnskap om etiske dilemma
- kan anvende tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon i grupper og organisasjoner
- kan anvende tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon i møte med pasienter, pårørende og ansatte fra andre kulturer
- kan lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen
- kan observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende
- kan håndtere legemidler forsvarlig
- kan planlegge og gjennomføre personsentrert veiledning rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell om problemer som oppstår ved sykdom, lidelse og død
Generell kompetanse
Studenten
- kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både muntlig og skriftlig
- kan bidra til utvikling av forsvarlig praksis i sykepleiefaget ved å utveksle faglige synspunkter og erfaringer
- har innsikt i tjenesteutvikling, innovasjon, nyskaping og hvordan teknologi kan påvirke tjenesteutøvelsen
- kan vise samfunnskritisk og analytisk holdning til helsetjenesten
- kan reflektere over anvendelse av lovverk i helsetjenesten
Sensorordning
Studiet gjennomføres på heltid over ett år.
Studentene plasseres i en egen klasse, men har undervisning og gjennomføring av emnene sammen med studentene i tilsvarende emner der det passer. Dette gjelder spesielt emnene SKOMPPRA20 Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser og SKOMP3910 Bacheloroppgave som er 100 % overlappende med emnene i sykepleierutdanningen.
Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret i tilknytting til gjennomføring av emner.