MOK1801 Multimedial produksjon II Emneplan

Arbeidskrav knyttet til deleksamen 1

Retten til å avlegge deleksamen 1 forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.

Studietur

Deltakelse på studietur, inkludert for- og etterarbeid. Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur, skal i stedet for deltakelse skrive en kompensatorisk oppgave knyttet til det faglige innholdet på studieturen. Krav til og kriterier for denne oppgaven avtales med faglærer. Oppgavens omfang er 2500 ord (+/- 10 %). Formålet med studieturen og det kompensatoriske arbeidskravet er å få dybdekunnskap om samfunnsfaglige problemstillinger i en utvalgt region.

Feltarbeid i Oslo-området med vekt på geografiske perspektiver

Studentene gjennomfører et feltarbeid i grupper med relevant for- og etterarbeid. Studentgruppene skal presentere funn fra feltarbeidet i form av muntlig framlegg, film eller feltrapport. Formålet med arbeidskravet er å bli kjent med bruk av lokalmiljø som læringsarena i samfunnsfag for å utforske sammenhenger mellom natur og samfunn og/eller sammenhenger i samfunnet.

Deltakelse på eksamensseminar

Studentene arbeider med eksempeloppgaver og legger fram løsningsforslag for medstudenter og faglærere.

Arbeidskrav knyttet til deleksamen 2

Følgende arbeidskrav må være gjennomført før FoU-oppgaven kan leveres til sensur:

• Innlevering av et notat om opplegg for oppgaven. Omfang 400 ord (+/- 10%). Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign.
• Innlevering av et notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på 1500 ord (+/- 10%).
• Deltakelse på delingskonferanse med eget framlegg og respons på medstudenters framlegg.

Avsluttende vurdering i emnet består av to deleksamener. Eksamensdelene vektes 50/50 i samlet karakter for emnet.

Eksamensform

Deleksamen 1: Individuell muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Studentene har to timers forberedelsestid før eksamen. Nærmere retningslinjer for notater ved eksamen blir gitt ved studiestart.

Deleksamen 2: Individuell FoU-oppgave med omfang på 7000 ord +/- 10% leveres elektronisk innen oppgitt frist. Oppgaven må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på Universitetets læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering og egenerklæring knyttet til hvorfor oppgaven ikke utløser NSD-krav, skal ligge som vedlegg i FoU-oppgaven ved innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Deleksamen 1: Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Deleksamen 2: Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved første ny/utsatt eksamen. Etter dette leveres ny oppgave. Dersom FoU-oppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny FoU-oppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har utdypet kunnskap om prosjektorganisering og produksjonsarbeid
• har utdypet kunnskap i produksjonsplanlegging av en audiovisuell produksjon innen fakta eller fiksjon
• har kunnskap om arbeidsdeling og ulike roller innen flermediale produksjoner
• har grunnleggende kunnskap om manusskriving og grunnelementer i storytelling
• har grunnleggende kunnskap om kommunikasjon på tvers av medieplattformer
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen flermedial produksjon.

Ferdigheter

Studenten

• kan produsere en reportasje for nett og tv
• har trening i ideutvikling, manusskriving og produksjonsplanlegging av en audiovisuell fortelling innen fakta eller fiksjon
• kan planlegge og gjennomføre vanlige medieproduksjoner fra idé til ferdig produkt på en effektiv måte med tanke på organisering, samarbeid, produksjonsprosess og teknikk med hensyn til flermedialitet og ulike distribusjonsplattformer.
• kan ta i bruk kreative og håndverksmessige delkunnskaper, bringe med seg medieteoretiske perspektiver i arbeidet med, og tilpasse teknisk gjennomføring i henhold til innholdsmessige fortellergrep i en medieproduksjon

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i og kan planlegge og gjennomføre en flermedial produksjon og kommunikasjon som involverer både web og en visuell produksjon.
• kan drøfte sentrale problemstillinger knytta til flermedial produksjon

Undervisning og veiledning gis dels i plenum og dels i mindre produksjonsgrupper/-team. Undervisningen foregår fysisk, på campus.

I løpet av semesteret skal studentene lage en flermedial produksjon med tilhørende nettside og kommunikasjonsplan som et prosjektarbeid i grupper på normalt 4-6 studenter. Prosjektarbeidet skal resultere i et medieprodukt og en teoretisk del knyttet til produksjonen (se vurdering).

I arbeidet med den teoretiske delen knyttet til medieproduktet stilles det krav om:

• en avgrenset teoretisk problemstilling knyttet til prosjektarbeidet
• definert målgruppe
• en redegjørelse for idé, research og produksjon
• en prosjektplan
• en egenevaluering av sluttproduktet og vurdering av gruppeprosessen på til sammen ca. 10 sider
• som vedlegg: siste versjon manus og prosjektplan

Emnet «Fordypning i samfunnsfag og samfunnsfagsdidaktikk» tar utgangspunkt i og bygger videre på «Innføring i samfunnsfag» (emne 1) og «Norge i verden» (emne 2). Kunnskapen og ferdighetene studentene tilegnet seg i emne 1 og 2 bygges ut og settes i en større sammenheng, samtidig som de profesjonsrettede elementene betones med økt vektlegging av elevenes læring i klasserommet.

Emnet har som formål å utdanne selvstendige studenter med en kritisk distanse til sin egen rolle som undervisere. Studentenes grunnleggende forståelse for kildearbeid og kildekritikk utvides. Regionstudier og kontakt med internasjonale samarbeidsinstitusjoner inngår i emnet og styrker samfunnsfagets internasjonale profil. Som en integrert del av studiet arrangeres en studietur til et europeisk land (alternerer mellom Russland/Estland, Skottland og Tyskland). Studieturen bekostes i sin helhet av studenten. Studenter som ikke har mulighet til å delta, kan utføre et alternativt opplegg etter avtale med faglærer.

Emnet utvikler studentenes evne til å legge til rette for elevenes aktive læring og kunnskapskonstruksjon. Undervisningen vil legge vekt på stimulering av elevenes utforskende, analyserende og problematiserende evner. Videre stimulerer emnet til kritisk refleksjon over skolefaget samfunnsfag og dets rolle i den norske grunnskolen og i samfunnet for øvrig. Studentene gjøres i stand til å orientere seg i toneangivende fagdidaktisk forskning, så vel nasjonalt som internasjonalt, og til å anvende denne innsikten til berikelse for egen undervisningspraksis.

Sentralt i emnet er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive enten en teoretisk oppgave, som tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner, eller en oppgave basert på egen empiri som drøftes i lys av relevant teori og forskning. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. Dette drøftes i lys av relevant teori og annen forskning.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om makt- og kategoriseringsprosesser som bidrar til forming av de aktuelle kategoriene i vår tid, og forståelse for hvilke sosialfaglige implikasjoner disse kan få
• innsikt i samvirke (intersection) mellom kategoriers utforminger og betydninger i ulike sosialfaglige kontekster
• kunnskap om teoretiske bidrag til forståelse av framtredende sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, -rase-, sosial klasse, seksuell orientering og alder
• forståelse av hvordan sosiale kategorier og samvirke dem i mellom har betydning for profesjonelle så vel som ulike brukergruppers betingelser og sosiale handlingsrom

Ferdigheter

Studenten

• behersker egnede analytiske strategier til å analysere teoretiske bidrag så vel som empiriske fenomener innen sosialt arbeids ulike felt i et interseksjonalitetsperspektiv
• kan benytte kunnskap om de aktuelle sosiale kategorier og deres samvirke i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids yrkesfelt og/eller ulike brukergrupper samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk reflektere over ulike maktrelasjoner og deres samvirke som gjør seg gjeldende i sosialfaglig arbeid

Undervisningen foregår med fysisk oppmøte på campus, og arbeidsformen er forelesninger og plenumsdiskusjoner.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Levere prosjektskisse som redegjør for oppgavens tema, utkast til problemstilling, forslag til teori- og datagrunnlag. En mal for prosjektskissens innhold tilgjengeliggjøres for studentene i høstsemesteret i 3. studieår.
• Arbeidskrav 2: Levere og presentere utkast på oppgaven på inntil 2 seminarer. På seminaret mottar studentene tilbakemeldinger fra faglig ansatte og medstudenter. Alle studenter skal ha forberedt presentasjon og tildeles en oppgave å gi tilbakemelding på. Seminarene er obligatoriske og organiseres av emneansvarlig.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist. Dersom prosjektskissen ikke blir godkjent, må studenten levere en omarbeidet skisse innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en bacheloroppgave.

Bacheloropppgaven løses i en gruppe på inntil tre studenter. Om det er særskilte årsaker kan studenten søke fagansvarlig om å få skrive oppgaven alene. Der oppgaven skrives i gruppe på to eller individuelt, skal omfanget være på minimum 7 000 ord og maksimum 9 000 ord. Når oppgaven skrives i gruppe på tre skal oppgaven være på minimum 9 000 ord og maksimum 11 000 ord. Ordanvisningen inkluderer sammendrag og "hovedtekst", mens forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste, eventuelt forord og vedlegg kommer i tillegg. Oppgaven kan skrives på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere en omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang. Studenter med krav på veiledning kan få en ekstra times veiledning i forbindelse med å forbedre oppgaven. Blir den omarbeidede versjonen av oppgaven vurdert til ikke bestått, må studenten levere en ny oppgave med ny problemstilling.