MOK1601 Media, power, and society Course description

Emnet Medier, makt og samfunn utgjør 20 studiepoeng og gjennomføres vårsemesteret første studieår. Emnet er en introduksjon til medievitenskapen som fagfeltet. Studentene vil lære om mediemakt, ytringsfrihet, medienes rolle i offentligheten, mediepåvirkning, mediemangfold, påvirkning og representasjon. Emnet legger også vekt på teorier og innsikter om medienes politiske, kulturelle, teknologiske og økonomiske rammer, samt perspektiver på publikum og mediebruk.

Emnet består av forelesninger og seminarer. Det legges opp til mye studentaktivitet gjennom gruppearbeid, presentasjoner og diskusjoner. Det er til sammen tre arbeidskrav i emnet. Disse må være godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende skoleeksamen.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende forståelse av medienes samfunnsrolle
• har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt, medienes rolle i offentligheten og mediepåvirkning
• kjenner grunnleggende teorier om medierepresentasjon og mangfold
• har grunnleggende forståelse av hvordan medieproduksjonen påvirkes av en rekke eksterne og interne faktorer
• har innsikt medienes strukturelle rammevilkår, inkludert økonomi, politikk og teknologi
• har innsikt i mediebruk og perspektiver på publikum

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over ulike former for mediemakt i et samtidig og historisk perspektiv
• kan diskutere betydningen av medierepresentasjon og marginalisering
• kan gjøre rede for hvordan politiske, økonomiske og teknologiske rammer påvirker mediene, med særlig vekt på digitalisering og globalisering
• kan diskutere hvordan medieproduksjonen påvirkes av både eksterne og interne faktorer
• kan anvende medievitenskapelige innsikter på aktuelle problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse i kritisk, selvstendig drøfting av medievitenskapelige problemstillinger
• Studenten har kompetanse i å presentere og diskutere faglige spørsmål
• Studenten behersker prinsippene for akademisk skriving

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid og studentpresentasjoner.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

Emnet omhandler ulike perspektiver på beslutningsprosesser i offentlig sektor. Det fokuseres på hvordan offentlig politikk blir til fra dagsordensetting og politikkutforming til iverksetting og evaluering av effekter av offentlige tiltak.

Følgende spørsmål er sentrale: Hvordan kommer saker på den politiske dagsorden? Hvordan utformes offentlig politikk og hvilke virkemidler har myndighetene til rådighet? Hvorfor er noen iverksettingsprosesser vellykkede, mens andre mislykkes? Det legges vekt på hvordan flernivåsystemer påvirker beslutningsprosesser innenfor ulike politikkområder. Og hvilken betydning aktører som interessegrupper, eksperter og medier kan ha på dagsordensetting, politikkutforming og iverkseting.

Emnet har et anvendt siktemål som ivaretas gjennom presentasjon av praksisnære eksempler.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om ulike teoretiske tilnærminger til studiet av offentlig politikk
• inngående kunnskap om ulike styringsvirkemidler, iverksettings- og evalueringsutfordringer i offentlig sektor
• innsikt i hvordan politikkens innhold og kompleksitet, og sektorspesifikke forhold påvirker politiske prosesser

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere sterke og svake sider ved ulike styringsvirkemidler i offentlig sektor
• vurdere iverksettings- og evalueringsutfordringer i offentlig sektor
• anvende kunnskapen for å analysere ulike styringsutfordringer i offentlig sektor

Generell kompetanse

Studenten kan

• kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og allmennheten
• analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger som er relevante for offentlig administrasjon og styring
• innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder, litteratur og annen informasjon

Undervisningen gjennomføres som forelesninger, seminarer med gruppearbeid og presentasjoner, og oppgaveskriving. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen av emnet.

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Studentene skal presentere tema og problemstilling for semesteroppgaven (jfr. Vurdering/eksamen), og opponere på én medstudents presentasjon. Den muntlige presentasjonen på maksimalt 10 minutter tar utgangspunkt i et skriftlig notat på 1-3 sider. Den muntlige opposisjonen baserer seg på medstudentens notat og presentasjon.

Formålet med arbeidskravet er å oppøve ferdigheter i å anvende kunnskap for å analysere utfordringer i offentlig sektor, og i å kommunisere faglige problemstillinger.

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til ny, eller alternativ, levering innen angitt frist.

Eksamen i emnet består av en individuell semesteroppgave. I semesteroppgaven velger studentene selv tema og problemstilling. Semesteroppgaven skal ha et omfang på ca. 4000 ord (+/- 10 %). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Forside, innholdsfortegnelse og referanseliste telles ikke med når antall sider beregnes.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av semesteroppgaven til sensur én gang.