MOK1601 Medier, makt og samfunn Emneplan

Emnet Medier, makt og samfunn utgjør 20 studiepoeng og gjennomføres vårsemesteret første studieår. Emnet er en introduksjon til medievitenskapen som fagfeltet. Studentene vil lære om mediemakt, ytringsfrihet, medienes rolle i offentligheten, mediepåvirkning, mediemangfold, påvirkning og representasjon. Emnet legger også vekt på teorier og innsikter om medienes politiske, kulturelle, teknologiske og økonomiske rammer, samt perspektiver på publikum og mediebruk.

Emnet består av forelesninger og seminarer. Det legges opp til mye studentaktivitet gjennom gruppearbeid, presentasjoner og diskusjoner. Det er til sammen tre arbeidskrav i emnet. Disse må være godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende skoleeksamen.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende forståelse av medienes samfunnsrolle
• har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt, medienes rolle i offentligheten og mediepåvirkning
• kjenner grunnleggende teorier om medierepresentasjon og mangfold
• har grunnleggende forståelse av hvordan medieproduksjonen påvirkes av en rekke eksterne og interne faktorer
• har innsikt medienes strukturelle rammevilkår, inkludert økonomi, politikk og teknologi
• har innsikt i mediebruk og perspektiver på publikum

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over ulike former for mediemakt i et samtidig og historisk perspektiv
• kan diskutere betydningen av medierepresentasjon og marginalisering
• kan gjøre rede for hvordan politiske, økonomiske og teknologiske rammer påvirker mediene, med særlig vekt på digitalisering og globalisering
• kan diskutere hvordan medieproduksjonen påvirkes av både eksterne og interne faktorer
• kan anvende medievitenskapelige innsikter på aktuelle problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten

• har kompetanse i kritisk, selvstendig drøfting av medievitenskapelige problemstillinger
• Studenten har kompetanse i å presentere og diskutere faglige spørsmål
• Studenten behersker prinsippene for akademisk skriving

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid og studentpresentasjoner.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

Studentene får systematisk innføring i teori og praksis om ledelse av menneskelig ressurser i moderne virksomheter (HRM). Målet er å gi studentene oversikt over og innsikt i de sentrale oppgavene innfor praktisk personalledelse. Emnet bygger på organisasjonsteori, organisasjonspsykologi og rettslære.

Ingen forkunnskapskrav.

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om HRMs rolle i arbeidslivet og personalfunksjonens rolle i virksomhetene
• oversikt over sentrale prosesser som rekruttering, belønning, opplæring, karriere og avgang
• grunnleggende kunnskaper om og oversikt over arbeidslivets spilleregler (herunder arbeidsmiljøloven, avtaleverk, forhandlinger, tvister, fagforeninger, varsling)
• kunnskap om personalplanlegging, fleksibilitet og arbeidsmarkedet
• kjennskap til bruk av praktiske verktøy i virksomhetenes personalarbeid

Ferdigheter

Studenten kan

• orientere seg i og vurdere virksomhetenes personalpolitikk og praktiske personalarbeid
• vurdere arbeidsrettslige sider ved personaltiltak, hendelser og situasjoner i virksomhetene

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over etiske aspekter ved generell personalpolitikk og ved enkeltsaker

Det vil bli brukt varierte arbeidsmåter som forelesninger, diskusjon av dagsaktuelle problemstillinger, oppgaveløsning og muntlige presentasjoner ved deltakerne.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 4 timer avholdes i slutten av semesteret.

Karoline Andrea Ihlebæk