Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg Programplan

Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.

Studieprogrammet består av seks emner som skal sikre hensynet til felles faginnhold og gi mulighet til spesialisering og fordypning.

Studieprogrammet kan tas på heltid over to år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter men med en annen progresjon. Se egen plan for deltidsstudentene.

Studiets oppbygging for deltidsstudenter

Første semester

Består av ett obligatorisk emne

• Programemne 1: MBH4000 Barnehagefeltet som forskningsarena (15 studiepoeng)

Andre semester

Avhenger av valgt studieretning

Studieretning Barnehagepedagogikk

• MBH4210 Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk (15 studiepoeng)

Studieretning Barnehageledelse

• MBH4230 Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen (15 studiepoeng)

Studieretning Mangfold og digital praksiser

• MBH4260 Digitale praksiser(15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur 

• MBH4270 Barn, kunst og kultur (15 studiepoeng)

Tredje semester

• Programemne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Fjerde semester, avhenger av valgt studieretning

Studieretning barnehagepedagogikk

• MBH4220 Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager (15 studiepoeng)

Studieretning barnehageledelse

• MBH4240 Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon (15 studiepoeng)

Studieretning mangfold og digitale praksiser

• MBH4250 Kulturelt og språklig mangfold(15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur

• MBH4280 Kultur, lek og læring (15 stp)

Femte semester

Består av et valgfritt emne (15 stp). Emnet velges i løpet av fjerde semester.

Studenter med opphold i utlandet ved partneruniversitet (30 stp)

Sjette semester, syvende og åttende semester

Masteroppgaven (45 stp)

Masteroppgaven (30 stp) for studenter som har hatt internasjonalt opphold i femte semester.

Internasjonalt semester

Studenter har anledning til å ha et opphold i utlandet i femte semester for deltidsstudentene og avlegge 30 studiepoeng ved et av OsloMets partneruniversitet. Utenlandsopphold vil gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen. Oppholdet organiseres individuelt i samråd mellom student, masterstudiet og internasjonalt team ved fakultetet.

Studiets innhold

Master i barnehagekunnskap starter med to felles programemner, hvert på 15 studiepoeng.

Emnet Barnehagefeltet som forskningsarena gir studentene en introduksjon til sentrale diskusjoner i barnehageforskningen. Emnet gir både en historisk og en samtidig oversikt over forskningen på barnehagefeltet. Et tett samarbeid mellom studenter og forskere vil sikre studentene innsikt i ny og oppdatert kunnskap i feltet. Emnet vil gi trening i å skrive akademiske tekster. Emnet vil ta for seg etiske betraktninger og retningslinjer innenfor forskning.

Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetoder knytter metode og vitenskapsteori tett sammen og fokuserer på hvordan de to temaene, sammen med forskningsetikk, danner en metodologisk ramme for vitenskapelige arbeider. Emnet gir en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning om barn og barnehage.

Beskrivelse av de fire studieretningene

Barnehagepedagogikk

Barnehagepedagogikk er en profesjonsorientert studieretning, som fokuserer på barnehagers posisjon som pedagogisk institusjon i dagens samfunn. Studieretningen gjennomføres i tett samarbeid med de til enhver tid pågående forskningsprosjektene og forskningsgruppene på institutt for barnehagelærerutdanningen. Kunnskap om, og refleksjon over, aktuell barnehagerelevant forskning, er dermed et viktig siktemål for studieretningen. Barnehagepedagogikk skal gi studentene muligheter til å møte forskere med særskilt interesse for barnehager.

Barnehageledelse

Barnehagesektoren er i endring. Det stilles krav til god ledelse for å utvikle og sikre god kvalitet i alle barnehager. Studieretningen barnehageledelse gir studenten kompetanse i å arbeide som leder i barnehagen. Studieretningen vektlegger pedagogisk ledelse, personalledelse, administrativ ledelse og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Studieretningen tar sikte på å øke studentens kompetanse i å arbeide med og reflektere over leder- og veilederrollen i barnehagen.

Mangfold og digitale praksiser

Studieretningen Mangfold og digitale praksiser ser barnet i global og lokal sammenheng på én og samme tid, og undersøker hvordan bevegelige begreper som kultur, mangfold, digitalisering og inkludering kan belyses, diskuteres og forstås i forskning- og barnehagefeltet. Studieretningen legger vekt på etiske overveielser og refleksjoner om arbeid med flerkulturelle problemstillinger i teknologirike barndommer.

Barnekultur

Studieretningen barnekultur gir studenten muligheten til å undersøke og utvikle barnekulturen og barns lek i alle sine former med et forskende blikk med tanke på hvilke muligheter arbeid med barnekultur og lek kan gi i barnehagen. Studieretningen tar utgangspunkt i forskningsbasert arbeid med kunst og kultur, kropp og natur. Barnehagen som kulturarena skal forvalte og videreutvikle forståelsen av barndom, bidra til diskusjonen om samspillet mellom lek og læring, og gi innsikt i nyere forskningsbasert kunnskap om kunst, kultur, natur og barns estetiske læring.

Valgfritt emne

Det er ett valgfritt emne som velges i løpet av andre semester.

Masteroppgaven

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt tema innenfor barnehagefeltet.

En kandidat som har bestått årsstudiet i økonomi og ledelse skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har god kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse.
• Kandidaten har god oversikt over andre sentrale økonomisk administrative emner som samfunnsøkonomi, organisasjon, entreprenørskap, markedsføring og forretningsjus.

Ferdigheter

• Kandidaten skal kunne anvende den faglige kunnskapen til å løse praktiske oppgaver innen regnskap, markedsføring og forretningsjus.
• Kandidatene kjenner til kravene og prosedyrene for å starte egen bedrift.

Kompetanse

• Kandidatene kan se kunnskapen i sammenheng og anvende den på en relevant måte i forhold til økonomisk administrative oppgaver.
• Kandidaten kan reflektere og begrunne sine valg i en faglig kontekst.

Studieprogrammet består av seks emner som skal sikre hensynet til felles faginnhold og gi mulighet til spesialisering og fordypning.

Studieprogrammet kan tas på heltid over to år eller deltid over fire år. Deltidsstudenter følger emner og undervisning sammen med heltidsstudenter men med en annen progresjon. Se egen plan for deltidsstudentene.

Studiets oppbygging for deltidsstudenter

Første semester

Består av ett obligatorisk emne

Programemne 1: MBH4000 Barnehagefeltet som forskningsarena (15 studiepoeng)

Andre semester

Avhenger av valgt studieretning

Studieretning Barnehagepedagogikk

MBH4210 Politikk, profesjon og barnehagepedagogikk (15 studiepoeng)

Studieretning Barnehageledelse

MBH4230 Ledelse og organisasjonsbygging i barnehagen (15 studiepoeng)

Studieretning Den mangfoldige barnehagen

MBH4250 Kulturelt og religiøst mangfold i barnehagen (15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur

MBH4270 Barn, kunst og kultur (15 stp)

Tredje semester

Programemne 2: MBH4100 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng)

Fjerde semester, avhenger av valgt studieretning

Studieretning barnehagepedagogikk

MBH4220 Kvalitet og kompleksitet i hverdagslivet i barnehager (15 studiepoeng)

Studieretning barnehageledelse

MBH4240 Veiledning i barnehagen som lærende organisasjon (15 studiepoeng)

Studieretning Den mangfoldige barnehagen

MBH4260 Flerspråklighet og fortellingsmangfold (15 studiepoeng)

Studieretning Barnekultur

MBH4280 Kultur, lek og læring (15 stp)

Femte semester

Består av et valgfritt emne (15 stp). Emnet velges i løpet av fjerde semester.

Studenter med opphold i utlandet ved partneruniversitet (30 stp)

Prosjektskissen til masteroppgaven utarbeides dette semesteret.

Femte, sjette semester, syvende og åttende semester

Masteroppgaven (45 stp)

Masteroppgaven (30 stp) for studenter som har hatt internasjonalt opphold i hele femte semester.

Internasjonalt semester

Studenter har anledning til å ha et opphold i utlandet i femte semester for deltidsstudentene og avlegge inntil 30 studiepoeng ved et av OsloMets partneruniversitet. Utenlandsopphold vil gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen. Oppholdet organiseres individuelt i samråd mellom student, masterstudiet og internasjonalt team ved fakultetet.

Studiets innhold

Master i barnehagekunnskap starter med to felles programemner, hvert på 15 studiepoeng.

Emnet Barnehagefeltet som forskningsarena gir studentene en introduksjon til sentrale diskusjoner i barnehageforskningen. Emnet gir både en historisk og en samtidig oversikt over forskningen på barnehagefeltet. Et tett samarbeid mellom studenter og forskere vil sikre studentene innsikt i ny og oppdatert kunnskap i feltet. Emnet vil gi trening i å skrive akademiske tekster. Emnet vil ta for seg etiske betraktninger og retningslinjer innenfor forskning.

Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetoder knytter metode og vitenskapsteori tett sammen og fokuserer på hvordan de to temaene, sammen med forskningsetikk, danner en metodologisk ramme for vitenskapelige arbeider. Emnet gir en innføring i kunnskapsgrunnlaget i forskning om barn og barnehage.

Beskrivelse av de fire studieretningene

Barnehagepedagogikk

Barnehagepedagogikk er en profesjonsorientert studieretning, som fokuserer på barnehagers posisjon som pedagogisk institusjon i dagens samfunn. Studieretningen gjennomføres i tett samarbeid med de til enhver tid pågående forskningsprosjektene og forskningsgruppene på institutt for barnehagelærerutdanningen. Kunnskap om, og refleksjon over, aktuell barnehagerelevant forskning, er dermed et viktig siktemål for studieretningen. Barnehagepedagogikk skal gi studentene muligheter til å møte forskere med særskilt interesse for barnehager.

Barnehageledelse

Barnehagesektoren er i endring. Det stilles krav til god ledelse for å utvikle og sikre god kvalitet i alle barnehager. Studieretningen barnehageledelse gir studenten kompetanse i å arbeide som leder i barnehagen. Studieretningen vektlegger pedagogisk ledelse, personalledelse, administrativ ledelse og samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Studieretningen tar sikte på å øke studentens kompetanse i å arbeide med og reflektere over leder- og veilederrollen i barnehagen.

Den mangfoldige barnehagen

Studieretningen Den mangfoldige barnehagen ser barnet i global og lokal sammenheng på én og samme tid. Den undersøker hvordan bevegelige begreper som kulturelt, språklig og religiøst mangfold, ulike erfaringshorisonter og familiekonstellasjoner, digitalisering og inkludering kan belyses, diskuteres og forstås i forskning- og barnehagefeltet. Studieretningen legger vekt på etiske overveielser og refleksjoner om arbeid med flerkulturelle problemstillinger i teknologirike barndommer.

Barnekultur

Studieretningen barnekultur gir studenten muligheten til å undersøke og utvikle barnekulturen og barns lek i alle sine former med et forskende blikk med tanke på hvilke muligheter arbeid med barnekultur og lek kan gi i barnehagen. Studieretningen tar utgangspunkt i forskningsbasert arbeid med kunst og kultur, kropp og natur. Barnehagen som kulturarena skal forvalte og videreutvikle forståelsen av barndom, bidra til diskusjonen om samspillet mellom lek og læring, og gi innsikt i nyere forskningsbasert kunnskap om kunst, kultur, natur og barns estetiske læring.

Valgfritt emne

Det er ett valgfritt emne som velges i løpet av andre semester.

Masteroppgaven

Gjennom masteroppgaven skal studenten dokumentere selvstendig fordypning i et valgt tema innenfor barnehagefeltet.

Med master i barnehagekunnskap får studenten internasjonale perspektiver gjennom pensum og gjesteforelesere. Studenten får mulighet til studentutveksling til et av OsloMets partneruniversitet, og å ta engelskspråklige emner ved universitetet.

Arbeidskrav er krav som er direkte knyttet opp mot eksamensretten, det vil si at man ikke får adgang til eksamen dersom ikke arbeidskravet er godkjent. Arbeidskrav vil være angitt i den enkelte kursbeskrivelse under punktet Arbeidskrav/Fagkrav. Arbeidskrav må leveres/gjennomføres innen fastsatte frister. Overskridelse av fristen medfører at en ikke får avlegge eksamen i faget. Arbeidskravets omfang, frister, og regler for innlevering opplyses av faglærer ved undervisningsstart. For mer informasjon om arbeidskrav vises det til heftet Viktig studieadministrativ informasjon, bl.a. i tilfeller hvor det er innført nye arbeidskrav.

• Godkjent av studieutvalget ved LUI10.04.2014
• Gjeldende fra høstsemesteret 2014
• Redaksjonelle endringer foretatt 28.06.2017
• Endringer godkjent av studieutvalget ved LUI 29.01.2018

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for yrkesfaglærerutdanning

Students will encounter different forms of assessment during the programme. The forms of assessment are intended to ensure a continuous process towards a twofold objective: to promote learning and document that the student has achieved the learning outcomes. By giving the student qualified and frequent feedback in relation to both processes and products, the information about the competence achieved can motivate the student's further efforts and identify whether the forms of learning should be adjusted.

Formative assessment (midway assessment) is carried out in the study groups, the simulation and skills centre, project groups and during clinical training.

The summative assessments (product assessments) that take place at the end of each course, are based on the learning outcomes for the course, and on whether the student has achieved the planned learning outcomes.

The assessments are carried out in accordance with the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations, and the guidelines for appointment and use of examiners at the university.

AssessmentThe grades used are pass/fail or a grade scale with letter grades from A to F, where A is the highest grade, E is the poorest pass grade and F is a fail. In connection with group exams, all students in the group are awarded the same grade.

Resit and rescheduled examsResit and rescheduled exams are carried out in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the course description. In special cases, resit and rescheduled exams in courses with group exams may be held as individual exams.

Appeals against gradesGrades awarded for written exams can be appealed. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical exams. In connection with group exams, the result of an appeal will only have consequences for the candidate(s) who submitted the appeal. The other students will keep their original grade.

Assessment of clinical trainingStudents are subject to formative assessment on a continuous basis throughout the clinical courses. The assessment is intended to provide advice and guidance by determining progress, helping to improve strengths and drawing attention to areas the student needs to continue to work on. It should take account of the student's preconditions for learning, framework conditions at the clinical training establishment, the learning outcomes in the course, and the student¿s specification of the learning outcomes through their own learning plans and logs.

A summative assessment takes place midway and at the end of each clinical course. The assessments are based on the learning outcomes for the course, the student's specification of the learning outcomes and the formative assessment made of the student during the clinical training period.

Clinical training is assessed as pass/fail by a representative of the professional field and a representative of the university. The final decision on whether to award a pass or fail grade is made by the university.

Reference is also made to the Regulations relating to Studies and Examination at HiOA Chapter 8, Supervised clinical training, Number of attempts.

Clinical training assessment formsThe assessment form from the previous clinical training period must be shown to the supervisors (contact lecturer and clinical training supervisor) at the next clinical training period. The student is responsible for keeping and including the assessment form for the next clinical training period.

Transfer discussionIf necessary, the student can be called in for a discussion with the previous and new supervisor prior to a clinical training period. In some cases, the head of studies and a representative of the Section for Academic Affairs may also attend.

External programme supervisor

An external programme supervisor scheme exists for the programme as required by the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at the university. The duties of the external programme supervisor are to:

• assess the connections between the programme description's learning outcomes, teaching and types of assessment
• give the academic environments/faculties feedback and advice that can be used in the ongoing work on programme quality.

SUITABILITY ASSESSMENTSuitability assessments of all students are carried out on a continuous basis throughout the study programme. A suitability assessment is a comprehensive assessment of the student¿s academic and personal qualifications for work as a health care or social worker. A student who represents a potential threat to the life, physical or mental health, rights and security of patients is not suited to the profession. Students who are deemed unsuitable for the profession will be excluded from the programme.

Godkjent i studieutvalget HF: 11.04.2012

Sist endret av prodekan: 23.03.2018

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• Emneevalueringer.
• Årlige studentundersøkelser felles for HiOA.

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet.