Programplaner og emneplaner - Student
DAVE3700 Mathematics 3000 Course description
- Course name in Norwegian
- Matematikk 3000
- Study programme
-
Bachelor's Degree Programme in Civil EngineeringBachelor's Degree Programme in Software EngineeringBachelor’s Programme in Electrical EngineeringBachelor's Degree Programme in Energy and Environment in buildingsBachelor's Degree Programme in Biotechnology and Applied ChemistryBachelor's Degree Programme in Mechanical EngineeringElective modules TKD, Bachelor, Engineering Disciplines
- Weight
- 10.0 ECTS
- Year of study
- 2018/2019
- Programme description
-
- Course history
-
Introduction
I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser.
Emnet handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler.
Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematikk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000.
Recommended preliminary courses
Se omtale av praksis i programplanen
Required preliminary courses
Ingen forkunnskapskrav
Learning outcomes
Se omtale av praksis i programplanen
Teaching and learning methods
Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av ukevurdering.
Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og formulere vurderinger av disse på en slik måte at vurderingen gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette foregår i den timeplanlagte delen av arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre ukevurderinger av oppgaver som bygger på ukeoppgaver. Informasjon om hvordan ukevurderingene skal gjennomføres, blir gitt i forelesningene.
I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd.
Course requirements
Ingen arbeidskrav.
Assessment
Se omtale av praksis i programplanen
Permitted exam materials and equipment
Se omtale av praksis i programplanen
Grading scale
Andre praksisperiode består av 20 dager pedagogisk praksis.
For studenter som fullførte første praksisperiode våren 2021 eller våren 2022 så består andre praksisperiode av 25 dager pedagogisk praksis.
Se nærmere omtale av praksis i programplanen
Examiners
En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.