BYTS2601 Geomatics and Road Planning Course description

Målgruppe for studiet er barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og andre som har tilsetting i en barnehage og som ønsker å utdanne seg til barnehagelærer/pedagogisk leder.

Det blir lagt til rette for å inkludere internasjonale perspektiver gjennom hele studiet ved bl.a. å gi studentene innsikt i internasjonal yrkesopplæring og bruk av engelskspråklig litteratur. Dette er viktig for å gi et internasjonalt perspektiv på yrkesfaglærerutdanningen. Utdanningen gir et internasjonalt fokus blant annet gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

Videre blir det lagt til rette for at deler av utdanningen kan tas i utlandet gjennom de internasjonale samarbeidsavtalene lærerutdanningen har etablert. Dette gjelder 5. semester som er spesielt tilrettelagt for utveksling, men det er også muligheter for utveksling i de andre semestrene avhengig av hvilken studieretning studenten går på. I det 5. semesteret, det internasjonale semesteret, er også tilrettelagt for å ta imot innreisende studenter, og da vil undervisningen bli gjennomført på engelsk. I det internasjonale semesteret vil det i undervisningen bli lagt til rette for et internasjonalt perspektiv på yrkesutøvelse, yrkesopplæring og yrkesfagutdanning. Dette innebærer at studentene får innsikt i internasjonal yrkesopplæring, og bruk av internasjonal litteratur.

Yrkesfaglærerutdanningen har krav om fag-/svennebrev eller annen bestått 3-årig yrkesutdanning i skole fra videregående opplæring og 2 års relevant praksis etter avsluttet utdanning. I de tilfellene hvor det kreves autorisasjon for å praktisere i yrket, må man også ha autorisasjon for å komme inn på yrkesfaglærerutdanningen (jf. forskrift til opptak til høgre utdanning § 4-7 (7)).

Opptak på bakgrunn av realkompetanse reguleres av retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger ved OsloMet- storbyuniversitetet, fastsatt av styret 15.12.15, sist endret 1.11.17.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om geografisk informasjon, modellgrunnlag og analysemetoder som benyttes under veiprosjektering
• har grunnleggende kunnskaper om vegers linjeføring og geometriske utforming
• har kunnskap om vurdering av konsekvenser av veiutbygging
• har kunnskap om grunnleggende trafikkteknikk

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende geografisk informasjon og planlegge enkle vegprosjekter ved hjelp av dataverktøy
• kan anvende vegnormalen 017 til beregning av vegers linjeføring
• kan benytte totalstasjon, GNSS-utstyr og beregningsmetoder som er vanlige ved innmåling og utsetting av punkter ifm. veiprosjekter

Generell kompetanse

Studenten:

• kan foreta valg av riktige analysemetoder i forbindelse med veiprosjektering
• forstå dataflyten mellom ulike nivåer i planleggingsprosessen
• skal kunne utforme en veg og plassere denne riktig i terrenget
• organisere, planlegge og gjennomføre tverrfaglige utredninger, analyser og rapporter bygd opp etter vitenskapelige prinsipper, hvor det også inngår å kunne bruke referanse-håndteringssystem (EndNote, RefMan eller tilsvarende)

Arbeids- og undervisningsformene består av forelesninger, demonstrasjonsforelesninger, seminarer, ferdighetstrening under veiledning og selvstudier. Ferdighetstreningen har meget stor plass. Ved ferdighetstrening benyttes laboratoriene i fellesskap for studieretning A og B. Før innlevering til eksamen skal alle studentene lage en utstilling av praktiske arbeider. Å studere medstudenters prestasjoner gir grunnlag for å lære av hverandre slik at arbeidene kan omarbeides før eksamensinnlevering.

Studentene skal gjennom hele emnet skrive prosessbok (arbeidsbok) om fremstillingen av de praktiske arbeidene med tilhørende teorigrunnlag og vurderinger. Prosessboken er en del av eksamensbesvarelsen, se «Vurdering».

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• 5 innleveringsoppgaver (3 timer på hver)
• Gjennomført laboriatoriekurs i NovaPoint skal være godkjent (20 timer)
• Gjennomført laboratoriekurs i EndNote, Excel, Word og SPSS, skal være godkjent (4 timer)
• Feltarbeid i landmåling (16 timer)
• Prosjektoppgave skal være godkjent (maks 6000 ord)

Individuell skriftlig eksamen på 3 timer

Eksamensresultat kan påklages.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i jordmorprofesjonens historie, tradisjoner, verdier, yrkesetikk, egenart og posisjon i samfunnet
• har avansert kunnskap om betydningen av familiedannelse som en biologisk og psykologisk prosess, sosial begivenhet og kulturell og eksistensiell hendelse
• kan utvikle, analysere, diskutere og formidle faglige problemstillinger med utgangspunkt i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk som er relevant for jordmorfaget

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og bruke relevante metoder for å observere, undersøke, vurdere, begrunne og selvstendig iverksette og dokumentere tiltak innen det jordmorfaglige ansvarsområdet
• kan benytte relevante metoder for systematisk kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, herunder analysere og forebygge uønskede hendelser
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset vitenskapelig arbeid, under veiledning, i tråd med forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å støtte de fysiologiske, sosiale og kulturelle prosesser i svangerskap, fødsel og barseltid, styrke kvinnens egne ressurser og bare intervenere når det er nødvendig
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme best mulig ammestart og ivareta de som ikke kan eller ønsker å amme
• kan selvstendig i utøvelse av jordmorfaget analysere individets individuelle behov og faglige problemstillinger knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i et livsløpsperspektiv, og trekke inn relevante fagressurser når det er nødvendig
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å fremme helse og forebygge utvikling av uhelse på gruppe-, system- og samfunnsnivå
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å veilede og utdanne jordmødre i tråd med yrkets autonomi, verdier og egenart
• kan anvende kunnskaper og ferdigheter til å kommunisere faglige problemstillinger og samhandle kunnskapsbasert, intraprofesjonelt, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivå

Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver.

Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

• Praksisorientering: Utgangspunktet for studiet er utfordringer og oppgaver i læreryrket. Dette betyr at studentenes erfaringer fra praksisfeltet og refleksjoner knyttet til dette har en sentral plass i studiet.

• Problemorientering: Studentene skal lære gjennom å arbeide med virkelighetsnære problemstillinger og situasjoner. Problemorienteringen gjennomføres ved for eksempel feltstudier, problembasert læring og oppgaveløsning, prosjektarbeid og utviklingsarbeid

• Opplevelsesorientering: Studentene skal bli bevisst og kunne gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også kunne tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever/lærlinger

• Erfaringslæring: Studentene skal bli bevisst og kunne reflektere over egne yrkeserfaringer for å kunne nyttiggjøre seg disse i sin profesjonsutvikling. Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over ny praksis vil studentene øke bevissthet og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner

• Eksemplarisk læring: Studentene lærer ved at egnede eksempler analyseres, bearbeides, anvendes og generaliseres for bruk i egen praksis.

• Verdiorientering: Studentene skal bli bevisst og klargjøre sine normer og holdninger i forhold til yrkesetiske standarder og konsekvenser av egne valg.

• Studentinnflytelse og målstyring: Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring. De skal delta i planlegging av studieforløpet innenfor rammene i programplanen og trekkes med i en fortløpende evaluering av studieopplegg, undervisnings- og læringsprosesser.

Studiet er planlagt med stigende krav til selvstendighet og ansvar for egne læreprosesser.

Utvikling av vurderingskompetanse er en sentral del av studiet, og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Formålet er både å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets læringsutbytte, og å gi studentene erfaring i fremtidig vurderingsarbeid som yrkesfaglærere. Faglærere, praksislærere og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen profesjonsutøvelse.

Arbeidsformen, arbeidskrav og eksamen i emnene er for en stor del problem- og oppgavebasert. Det innebærer at studentene selv velger hensiktsmessig litteratur i arbeidet. Den oppgitte litteraturen dekker derfor emnene, men er likevel bare å anse som en anbefaling og en inngang til emnenes innhold. Ved at studentene innhenter hensiktsmessig litteratur sikrer det at studentene utvikler ferdigheter i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene.

En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Studiets arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studentene deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Gjennom hele studiet anvendes arbeidsformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og brukermedvirkning, som bidrar til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder.

Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap.

Forelesninger

Forelesninger blir benyttet for å introdusere fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der ulike tematikker diskuteres for å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. I seminarene får studentene, gjennom refleksjon, ferdigheter i faglig formulering sammen med medstudenter og faglærer. Alle seminar er obligatoriske.

Skriftlige oppgaver og veiledning

Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet. Veiledning er obligatorisk i arbeidet med skriftlige oppgaver som oppgitt i emneplan. Oppgavene kan skrives på engelsk eller skandinavisk (norsk, svensk eller dansk).

Selvstudier og studentsamarbeid Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudier av pensum og nettstudier. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Økende globalisering gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere for jordmorprofesjonen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen i faget. Studiet har fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i flere av sine emner, som bidrar til internasjonalisering hjemme for studenter som ikke drar på utveksling. Det bidrar til økt forståelse for og evne til å arbeide profesjonelt i et multikulturelt samfunn. Internasjonal litteratur brukes i stor grad i pensum i alle emnene. Det dreier seg både om fagbøker, forskningsartikler og retningslinjer. Programmets internasjonale nettverk, forskningssamarbeid og ansattes samarbeid med kollegaer i andre land bidrar til internasjonaliseringen.

Det er tilrettelagt for at studentene ved programmet kan dra på utveksling.

For å kunne dra på utveksling, må studenter ha bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke stå i fare for å få "ikke bestått" ved vurdering i praksisstudier. OsloMet har utvekslingsavtaler med partnerinstitusjoner gjennom for eksempel programmene Nordplus og Erasmus, i tillegg til bilaterale avtaler i andre deler av verden. Studenter som skal på praksisopphold til land i det globale sør (Afrika, Latin-Amerika og Asia) må normalt delta på et obligatorisk feltforberedende kurs.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

• MAJO4100 Kvinnehelse – seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, 5 stp

• MAVIT4100 Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis, 10 stp
• MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp
• MAVIT4060 Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, 10 stp
• Etter individuell avtale kan det åpnes for innreisende utvekslingsstudenter i MAJORPRA- emnene (10, 20, 3 og 4), etter krav definert fra egen utdanningsinstitusjon

Undervisningen i emnet MAJO4100 vil foregå på engelsk når det er engelskspråklige studenter i emnet.

Emner som er tilrettelagt for utreisende studenter

• Emnet MAJO5900 Mastergradsoppgave kan i sin helhet tas i utlandet, men seminarer må følges digitalt
• Emnene MAJOPRA20/B Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, barsel og ungdoms– og kvinnehelse, 15 stp kan gjennomføres delvis i utlandet, men med noe klinisk praksis og vurdering i Norge.
• MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag, 10 stp. kan gjennomføres delvis i utlandet, men med noe klinisk praksis og vurdering i Norge.