Bachelorstudium i fysioterapi Programplan

Bachelorstudiet i fysioterapi er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til en bachelorgrad i fysioterapi (Bachelor in Physiotherapy), og gir grunnlag for ett års turnustjeneste. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste kvalifiserer for autorisasjon som fysioterapeut i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, og forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. I henhold til Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning skal fysioterapeututdanningen utdanne studenter med særskilt kompetanse i å undersøke kropp, bevegelse og funksjon, stille kliniske diagnoser, vurdere indikasjon for tiltak og gjennomføre og evaluere disse. Studenten skal ha bred kompetanse i å gjenopprette, vedlikeholde og utvikle bevegelsesutfoldelse og funksjon, for å fremme mestring, livskvalitet og deltakelse.

Fysioterapeuter skal ha kompetanse til å ivareta mennesker fra ulike grupper i samfunnet, i alle livsfaser, med ulike funksjonsnivå og sykdomstilstander. Utdanningen skal sikre at studenten ivaretar menneskers individuelle behov og rett til medvirkning. I tillegg til individrettet arbeid skal fysioterapeuter bidra på gruppe- og systemnivå for å fremme folkehelsen og samfunnets bærekraft. Fysioterapeuter skal bidra med kompetanse i tverrprofesjonelle og målrettede samarbeidsprosesser innenfor helse- og omsorgssektoren og i andre sektorer.

Utdanningen skal bidra til at studentene har en tydelig profesjonsidentitet, og kan delta i utviklingen av fysioterapi som kunnskapsfelt for å møte samfunnets eksisterende og fremtidige behov. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Fysioterapeututdanningen ved OsloMet ønsker å ha en helhetlig satsning på digital kompetanse og innovasjon gjennom studieprogrammet. Samfunnet, utdanningene og praksisfeltet er inne i en omfattende digital omstilling, noe som stiller høye kompetansekrav til nåværende og fremtidig helsepersonell. Eksempler fra fysioterapifeltet er bruken av videokonsultasjoner og kunstig intelligens (KI) i tiltak for pasienter, brukere og pårørende. Mange av de nye teknologiene endrer måtene helsepersonell jobber på og utfordrer organiseringen av tjenestene. Dette innebærer at kandidatene ved uteksaminering innehar en nødvendig digital kompetanse på individ og systemnivå, og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.

Relevans for arbeidslivet

Fysioterapeuter arbeider som helsepersonell innenfor lokale rehabiliteringstjenester, frisklivssentraler, skoler/barnehager, helsestasjoner, sykehjem, hjemmebaserte tjenester og fysikalske institutter. Videre arbeider fysioterapeuter innenfor en rekke områder i spesialisthelsetjenesten, og er ansatt ved sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner. Ved disse institusjonene bidrar fysioterapeutene i helsetjenester til pasienter i akutt sykdomsfase og tidlig rehabiliteringsfase, og pasienter med behov for spesialisert rehabilitering. Fysioterapeuter arbeider i dag også med kartlegging, rådgivning og tilrettelegging av den enkeltes arbeidsmiljø. Gjennom studieprogrammets satsning på digital kompetanse og innovasjon vil uteksaminerte kandidater inneha en kompetanse som er fremtidsrettet og aktuell på en rekke områder i helsetjenestene, utdanning og andre områder i arbeidslivet.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i fysioterapi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier. Særlig aktuelle masterstudier kan være innen fysioterapi, rehabilitering eller helseteknologi. En mastergrad kan videre kvalifisere for opptak til ph.d.-utdanning, som for eksempel Helsevitenskap ved OsloMet.

Målgruppen er alle som ønsker en bachelor i fysioterapi, både for yrkesutøvelse som fysioterapeut og som utgangspunkt for videre studier.

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning. I forbindelse med opptak til fysioterapeututdanningen må søkere legge frem politiattest ved studiestart.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av studiet. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

Krav til alle realkompetansesøkere

• Du må være 25 år eller eldre.
• Du kan ikke ha generell studiekompetanse

Krav til yrkespraksis

• Du må dokumentere minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg- eller sosialsektor eller tilsvarende.
• I praksisen må du ha arbeidet med pasienter eller klienter.

Fagkrav

• Norsk 393 årstimer
• Engelsk 140 årstimer

En kandidat med fullført bachelorstudium i fysioterapi har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kandidaten

• har kunnskap om kroppens struktur, funksjon, bevegelse, og faktorer som påvirker helse, aktivitet og deltakelse
• har kunnskap om fysioterapeutisk undersøkelse, tiltak, evaluering og funksjonsendringer
• kan redegjøre for kunnskapsbasert praksis i fysioterapi
• har kunnskap om helsevesenets organisering, tverrprofesjonelt samarbeid, og individets rett til autonomi, brukermedvirkning og samvalg
• har kunnskap om habilitering, rehabilitering, pasientforløp og koordinerte tjenester
• har kunnskap om helsekompetanse og strategier for å fremme bruker og pasienters evne til å gjøre informerte helsevalg
• har innsikt i hvordan sosiale, økonomiske og kulturelle faktorer påvirker helse og helsevalg, og kan planlegge tiltak som fremmer folkehelse og sosial deltakelse i et mangfoldig samfunn
• har innsikt i kulturelle oppfatninger av helse og sykdom, og fysioterapiens historie og utvikling
• har kunnskap om forskningsetikk, empiriske metoder, vitenskapsteori og samfunnets helse- og sosialprioriteringer, inkludert urfolks rettigheter og folkehelse
• har kunnskap om digital teknologi, innovasjonsprosesser og kvalitetsforbedrende tiltak for helsetjenester på individ- og systemnivå

Kandidaten kan

• analysere kroppsholdning, bevegelser og funksjon med fagterminologi og reflektere over kropp, helse og sykdom
• anvende undersøkelsesfunn, stille kliniske diagnoser og vurdere videre henvisning
• bruke kropp og hender presist og respektfullt i undersøkelse og behandling, og tilpasse dette til pasienter i alle livsfaser
• anvende forskningsbasert kunnskap i fysioterapeutisk fagutøvelse og virksomhet, samt lover, regelverk og veiledere
• planlegge, gjennomføre og justere tiltak i samråd med pasient og pårørende, inkludert bruk av hjelpemidler som fremmer bevegelse og funksjon
• identifisere omsorgssvikt, vold og overgrep, samt samtale med barn om slike tema og henvise videre ved behov
• bruke relasjons- og kommunikasjonsferdigheter for å motivere og samarbeide med pasienter og pårørende
• anvende profesjonskompetanse i veiledning, tverrprofesjonelt samarbeid og i vurdering og bruk av digital teknologi
• sikre likeverdige tjenester for alle samfunnsgrupper, inkludert sårbare grupper, og håndtere etiske problemstillinger
• tilegne seg ny kunnskap, gjøre faglige vurderinger og anvende klinisk resonnering i praksis
• vurdere risiko for uønskede hendelser og beherske metoder for å følge opp dette systematisk
• anvende digital teknologi og bidra til innovasjon og systematiske forbedringsprosesser i helsetjenester for å fremme kvalitet, behandling og kommunikasjon

Kandidaten

• har innsikt i hvordan helse, funksjon og deltakelse påvirkes av samspillet mellom fysiologiske- og sosiale prosesser, miljømessige-, kulturelle- og personlige forhold, samt faktorer som omsorgssvikt, vold, rus og sosioøkonomiske ulikheter
• kan formidle fysioterapifaglig kunnskap til ulike målgrupper, delta i tverrprofesjonelt samarbeid, og lede habiliterings-/rehabiliteringsprosesser og individuelle planer
• har innsikt i sammenhenger mellom helse og helsepolitiske prioriteringer, utdanning, arbeid og levekår
• kan planlegge og gjennomføre arbeid selvstendig, lede systematiske fagutviklingsprosjekter, delta i tjenesteinnovasjon og kvalitetsforbedring i tråd med lovverk og råd og anbefalinger om digital sikkerhet
• kan reflektere over, bidra til, og samarbeide om innovasjon, teknologisk utvikling og kvalitetsforbedring i helsetjenester, både på individ- og systemnivå
• kan reflektere over sentrale teorier innen etikk, inkludering og ikke-diskriminering for å møte ulike pasientgrupper med respekt og empati
• kan kritisk vurdere egen rolle i forhold til maktforhold og profesjonalitet i helsepraksis

Studieprogrammets innhold og oppbygging (se nedenfor) tar utgangspunkt i følgende seks kompetanseområder definert i forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning (§ 3):

• Kropp, bevegelse og funksjon
• Undersøkelse, vurdering, diagnostisering og tiltak
• Samhandling og kommunikasjon
• Habilitering og rehabilitering
• Etikk og kulturforståelse
• Kritisk tenkning, kvalitetssikring og innovasjon
• Samfunn og folkehelse

Studiet er delt inn i 16 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Hvert studieår teller 60 studiepoeng.

Studieprogrammet skal fremstå med en faglig helhet og en tydelig sammenheng mellom innholdet, undervisnings- og arbeidsformene og vurderingene. Kunnskap om- og nærhet til praksisfeltet er viktig, og praksisstudier inngår derfor i alle de tre studieårene. Læringsutbyttene som er beskrevet innenfor hvert emne synliggjør den forventede progresjonen i studentenes kompetanse og selvstendighet gjennom studiet. Alle emner har avsluttende vurdering.

Første studieår omhandler oppbyggingen av kroppens strukturer og undersøkelse av kropp, bevegelse og funksjon. I dette inngår å bruke egen kropp og hender med tydelighet, presisjon, trygghet, varhet og respekt, og anvende og tilpasse undersøkelser i møte med pasienter i alle livsfaser for å forstå deres ressurser og begrensninger. Veilederrollen som fysioterapeut, treningslære og kunnskapsbasert praksis inngår i undervisningen i første studieår. Det første studieåret inneholder praksis i et eget emne der studenten får en introduksjon til fysioterapifaget.

Andre studieår inneholder emner der studenten analyserer, tolker og forholder seg kritisk til undersøkelsesfunn, stiller kliniske diagnoser som grunnlag for tiltak, og vurderer behov for å henvise videre. Som en del av dette inngår å anvende og tilpasse undersøkelser i møte med pasienter i alle livsfaser for å forstå deres ressurser og begrensninger. Videre lærer studenten å anvende og tilpasse instruksjon og veiledning i undersøkelse og behandling. Gjennom praksis det andre året får studentene videre erfaring med å undersøke kropp, bevegelse og funksjon, stille kliniske diagnoser, vurdere indikasjon for tiltak, og gjennomføre og evaluere disse.

Tredje studieår omhandler mangfold, kritisk tenkning, kvalitetssikring, teknologi og innovasjon. Som et ledd i dette gjennomfører studentene en skriftlig oppgave som gir muligheter for å fordype seg i et valgt tema og vitenskapelig metode. Tredje studieår inneholder to separate praksisperioder, der det er et særlig fokus på praksis som en del av helsetjenesten.

Alle emner har avsluttende vurdering. Det vises til emneplanene for nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Timetallet inkluderer både organisert undervisning, slik det fremkommer i timeplanen, studentenes selvstudier, arbeidskrav og eksamen.

Emne og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet

Bachelorutdanningen i fysioterapi har følgende emne og undervisningsopplegg felles med andre utdanninger ved universitetet:

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth), som er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagutdanningene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningen for INTERACT (INTER1100,INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår. For nærmere informasjon, se emneplanene.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• For å kunne påbegynne andre studieår kan studenten kun gjenstå med ett ikke bestått emne fra første studieår
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår
• Innenfor tredje studieår må emnet FYBPRA1 være bestått for å kunne påbegynne FYBPRA2

Didaktisk plan for studiet

Bachelorstudiet i fysioterapi vil legge til rette for studentsentrerte og aktive undervisningsopplegg som bygger på anerkjente pedagogiske metoder. For å utvikle en sammenhengende og effektiv læringsprosess, legges det til rette for et meningsskapende samsvar mellom læringsutbyttene, læringsaktivitetene og vurderingene. Videre vil variasjon i læringsaktiviteter, både innad- og mellom emner bli vektlagt.

Helsepersonell er i økende grad forventet å jobbe teambasert og samhandle tverrprofesjonelt. I tillegg stiller det krav til undervisnings- og veilederkompetanse. For å bygge opp og stimulere denne kompetansen, vil det være et betydelig innslag av gruppebaserte og studentsentrerte læringsaktiviteter gjennom studieprogrammet. Denne kompetansen vil i tillegg knyttes opp mot sentrale begreper, slik som helsekompetanse.

I tråd med anerkjente modeller og teorier for undervisning og læring, vil studieprogrammet inneholde sammenhengende og progressive læringsopplegg. Dette innebærer å bygge opp studentenes læring fra det faktabaserte og refererende, til det reflekterende, vurderende og innovative. Dette er et spesielt viktig poeng når det gjelder temaer som er gjennomgående i programplanen.

Digital teknologi og innovasjon er et særskilt satsningsområde for studieprogrammet der målet er å styrke studentenes digitale kompetanse og innovasjonskapasitet. Dette vil gjenspeiles gjennom den pedagogiske bruken av teknologi gjennom studieprogrammet og hvordan denne knyttes opp mot tjenesteutøvelsen som helsepersonell. Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Selvstendig arbeid

Selvstendig arbeid innebærer både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid. Det forventes at studentene jobber selvstendig med både pensum, digitale ressurser, oppgaver, forberedelse til undervisning, og at de tar ansvar for felles læringsmiljø.

Ferdighetstrening og simulering

Studentene tilegner seg ferdigheter gjennom praktisk trening på hverandre, i rollespill, simulering eller sammen med brukere/pasienter. De utvikler terapeutrollen gjennom veiledning og undervisning som fremmer refleksjon over egen yrkesutøvelse.

Seminar

Seminarer kan ha form av kasusbasert undervisning der studentene løser sammensatte oppgaver med utgangspunkt i historier fra praksis. Seminarer kan også være diskusjonsfora for å løfte fram ulike perspektiv på sentral tematikk, eller som en hjelp til å sammenfatte læringsutbytte mot slutten av et emne. Seminar kan foregå enten digitalt eller i form av fysisk oppmøte.

Prosjektarbeid

Gjennom prosjektoppgaver arbeider studentene som oftest i grupper over tid. Prosjekter innebærer ofte feltarbeid som foregår utenfor campus.

Forelesning

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å presentere nytt fagstoff, forklare sammenhenger, gjennomgå praksiseksempler eller trekke frem hovedelementer innenfor sentrale temaer. Forelesningen kan foregå med fysisk oppmøte eller være digital. Ofte vil en forelesning henge sammen med, eller være integrert i, andre arbeidsformer, som seminar.

Gruppearbeid og studentdrevet undervisning

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger, idéutveksling og å løse oppgaver i fellesskap styrker studentenes kompetanse i gruppeledelse, samarbeid og kommunikasjon. Studiet vektlegger betydningen av at studentene lærer av hverandre.

Praksisstudier er de delene av utdanningen som foregår i autentiske yrkessituasjoner for fysioterapeuter. Praksisstudiene er obligatoriske og skal dekke minst 30 uker (45 studiepoeng).

Praksisstudiene i fysioterapeututdanningen er strukturert for å sikre en progressiv utvikling av studentenes kliniske ferdigheter, kunnskap og profesjonelle kompetanse i tråd med nasjonale og internasjonale standarder. I første studieår introduseres studentene for pasientkommunikasjon, funksjonsundersøkelser og etisk praksis, mens andre studieår utvider fokuset til behandling av pasienter med ulike helsetilstander, med vekt på klinisk resonnering og tverrprofesjonelt samarbeid. Tredje studieår bygger på en systemisk forståelse av fysioterapi i helsetjenesten, inkludert folkehelsearbeid og tjenesteinnovasjon. Målet er å uteksaminere studenter med solid kompetanse, beslutningsevne og kritisk tenkning for ulike praksisarenaer.

I praksisstudiene på første og andre studieår forventes det at studentene skaffer praksisplass selv, etter nærmere retningslinjer. Dette åpner for at studentene kan gjennomføre praksis nær hjemstedet. På tredje studieår skal studentene gjennomføre to lengre praksisperioder, hovedsakelig en i primærhelsetjenesten og en i spesialisthelsetjenesten.

Universitetet har avtaler med en rekke institusjoner i helse- og omsorgssektoren, praksisløpet for studentene vil derfor variere. Majoriteten av fysioterapeututdanningens praksisplasser ligger i Oslo og østlandsregionen (Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold). Studentene må påregne reisevei og/eller flytting i forbindelse med praksisperiodene.

Studenten må følge praksisstedets til enhver tid gjeldende reglement for arbeidstid og bekledning. Det kan også være egne krav til smittevern, tester og vaksinasjon på det enkelte praksissted.

Internasjonalisering fremmer studiekvalitet og fagmiljø i utdanningen, noe som er viktig i et globaliserende arbeidsmarked hvor internasjonal faglig erfaring, språkdyktighet og kulturell forståelse blir stadig mer relevant.

Integrering av flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet bidrar til innsikt og forståelse for de muligheter og utfordringer et mangfoldige samfunn både nasjonalt og internasjonalt byr på. Ved å benytte engelskspråklig pensum, får studentene verdifull erfaring med å lese faglitteratur og internasjonale forskningsartikler. Det er nødvendig for aktiv deltagelse i det internasjonale fagmiljøet innen fysioterapi.

Utdanningens ansatte samarbeider med flere internasjonale institusjoner om forskning og utdanning. Det legges til rette for at studenter skal kunne tilegne seg internasjonal erfaring og oppnå tilsvarende læringsutbytter, både gjennom universitetets læringsaktiviteter, ved møter med utenlandske fysioterapeutstudenter i Norge, og ved bruk av engelsk som undervisningsspråk i utvalgte emner. Studentene har mulighet til å skrive sin bacheloroppgave på engelsk, norsk eller annet skandinavisk språk. Dersom studentene velger å reise ut og utvekslingen er utenfor Skandinavia, må oppgaven skrives på engelsk.

Internasjonalt innvekslingsemne

Utdanningen kan ta imot studenter som er tatt opp ved program ved institusjoner for høyere utdanning i utlandet. Emner som tilbys på engelsk og norsk vil tilbys på engelsk kun dersom internasjonale studenter er tatt opp som innvekslingsstudenter.

• FYB2210 Fysioterapi ved ulike helsetilstander II (15 stp)
• FYB2500 Rehabilitering i fysioterapi I (15 stp.)
• FYB3100 Digital kompetanse og innovasjon i helse (5 stp)

Utveksling

Studenter oppfordres til å gjennomføre deler av utdanningsløpet ved en institusjon i utlandet. Mange av utdanningens samarbeidspartnere i utlandet er aktuelle som vertskap for studenter som ønsker utvekslingsopphold. Studenter ved fysioterapeutprogrammet kan gjennomføre 3-6 måneder av sitt studium i utlandet. Det tilrettelegges for utveksling i 3., 5 og 6. semester. Utveksling forutsetter at samarbeidsinstitusjonen tilbyr undervisning innenfor fagområder som tilsvarer fagområdene som dekkes i det aktuelle semesteret for utveksling.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen eller bestå praksisstudier. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskravene er å:

• fremme progresjon og faglig utvikling
• stimulere til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon omkring faglige spørsmål

Det er studentens ansvar å påse at arbeidskrav oppfylles innen de fristene som angis i timeplanen. Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, muntlige presentasjoner, skriftlige arbeider individuelt eller i gruppe, og praktiske tester.

Obligatorisk tilstedeværelse

Utdanningen vektlegger et sosialt læringsmiljø med studentaktive læringsformer. For å utvikle kunnskap, ferdigheter, skikkethet og klinisk kompetanse, forventes det at studentene er til stede i timeplanfestet undervisning. Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som fysioterapeut, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom selvstudier alene. Det er derfor krav om:

• 80 prosent tilstedeværelse i undervisning som er angitt som «obligatorisk tilstedeværelse» i universitetets timeplansystem
• 90 prosent tilstedeværelse i praksis

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, kan faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt i. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, vil studenten bli forsinket i sitt utdanningsløp.

Skriftlige arbeider

Flere emner har skriftlige arbeider som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må omarbeides før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan ikke studenten fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. «Ikke godkjent» arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Praktiske tester

Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen prøves gjennom praktiske tester. Dersom studenten får ikke godkjent på en praktisk test vil det bli tilrettelagt for ytterligere ett forsøk før ordinær eksamen. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom den praktiske testen ikke er godkjent etter to forsøk. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter underveis, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar med studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Vurdering av eksamensbesvarelser og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave

Vurdering/Eksamen

De fleste emner avsluttes med en eksamen. Vurderingen av studentens prestasjon gjøres med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Vurderingsuttrykkene som benyttes er bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

De fleste emnene har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Ved eksamener der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamen vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen

Vurdering av praksis

Praksisstudier vurderes til bestått - ikke bestått. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens oppnåelse av læringsutbyttet og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvgått praksistid og på slutten av praksistiden.

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Tilstedeværelseskravet omfatter både tiden på praksisstedet og eventuell undervisning som gis på utdanningen i tilknytning til praksis.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil praksis registreres som Ikke bestått og telle som et forsøk. Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet, jf. forskrift om studier og eksamen ved universitetet kap. 8.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapiyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf.forskrift til universitets- og høyskoleloven, kap. 7.

Tilsynssensor

Utdanningen har tilsynssensor i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet. Tilsynssensor skal evaluere struktur og sammenheng i studieprogrammet, herunder forholdet mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer og vurderingsordninger. Tilsynssensor skal normalt føre tilsyn med alle studiets emner i løpet av en periode på tre år, og gi fagmiljøene tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Informasjon om programplanen

Godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 16.10.2019.

Siste endringer godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap 26.03.2025

Gjelder for studentkull 2025 Høst.