Bachelorstudium i fysioterapi Programplan

Bachelorstudiet i fysioterapi er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til en bachelorgrad i fysioterapi (Bachelor in Physiotherapy), og gir grunnlag for ett års turnustjeneste. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste kvalifiserer for autorisasjon som fysioterapeut i henhold til lov om helsepersonell.

Programplanen for studiet er utarbeidet i henhold til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, og forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Studiet har hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. I henhold til Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning skal fysioterapeututdanningen utdanne studenter med særskilt kompetanse i å undersøke kropp, bevegelse og funksjon, stille kliniske diagnoser, vurdere indikasjon for tiltak og gjennomføre og evaluere disse. Studenten skal ha bred kompetanse i å gjenopprette, vedlikeholde og utvikle bevegelsesutfoldelse og funksjon, for å fremme mestring, livskvalitet og deltakelse.

Fysioterapeuter skal ha kompetanse til å ivareta mennesker fra ulike grupper i samfunnet, i alle livsfaser, med ulike funksjonsnivå og sykdomstilstander. Utdanningen skal sikre at studenten ivaretar menneskers individuelle behov og rett til medvirkning. I tillegg til individrettet arbeid skal fysioterapeuter bidra på gruppe- og systemnivå for å fremme folkehelsen og samfunnets bærekraft. Fysioterapeuter skal bidra med kompetanse i tverrprofesjonelle og målrettede samarbeidsprosesser innenfor helse- og omsorgssektoren og i andre sektorer.

Utdanningen skal bidra til at studentene har en tydelig profesjonsidentitet, og kan delta i utviklingen av fysioterapi som kunnskapsfelt for å møte samfunnets eksisterende og fremtidige behov. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Fysioterapeututdanningen ved OsloMet ønsker å ha en helhetlig satsning på digital kompetanse og innovasjon gjennom studieprogrammet. Samfunnet, utdanningene og praksisfeltet er inne i en omfattende digital omstilling, noe som stiller høye kompetansekrav til nåværende og fremtidig helsepersonell. Eksempler fra fysioterapifeltet er bruken av videokonsultasjoner og kunstig intelligens (KI) i tiltak for pasienter, brukere og pårørende. Mange av de nye teknologiene endrer måtene helsepersonell jobber på og utfordrer organiseringen av tjenestene. Dette innebærer at kandidatene ved uteksaminering innehar en nødvendig digital kompetanse på individ og systemnivå, og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser.

Relevans for arbeidslivet

Fysioterapeuter arbeider som helsepersonell innenfor lokale rehabiliteringstjenester, frisklivssentraler, skoler/barnehager, helsestasjoner, sykehjem, hjemmebaserte tjenester og fysikalske institutter. Videre arbeider fysioterapeuter innenfor en rekke områder i spesialisthelsetjenesten, og er ansatt ved sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner. Ved disse institusjonene bidrar fysioterapeutene i helsetjenester til pasienter i akutt sykdomsfase og tidlig rehabiliteringsfase, og pasienter med behov for spesialisert rehabilitering. Fysioterapeuter arbeider i dag også med kartlegging, rådgivning og tilrettelegging av den enkeltes arbeidsmiljø. Gjennom studieprogrammets satsning på digital kompetanse og innovasjon vil uteksaminerte kandidater inneha en kompetanse som er fremtidsrettet og aktuell på en rekke områder i helsetjenestene, utdanning og andre områder i arbeidslivet.

Relevans for videre utdanning

En bachelorgrad i fysioterapi kvalifiserer for opptak til flere videreutdanninger og masterstudier. Særlig aktuelle masterstudier kan være innen fysioterapi, rehabilitering eller helseteknologi. En mastergrad kan videre kvalifisere for opptak til ph.d.-utdanning, som for eksempel Helsevitenskap ved OsloMet.

Studenten møter ulike vurderingsformer i løpet av studiet. Dette har to føremål, både å kunne vurdere alle sider ved lærarkvalifiseringa, samt å gi studentane erfaring med ulike vurderingsmetodar som er relevant for det seinare arbeidet i skulen, læring og vurdering av elevar. Nærare informasjon finst i den enkelt fag- og emneplanen.

Læringsmiljø og studieinnsats

Femårig grunnskulelærarutdanning er eit fulltidsstudium som kvalifiserer for kyndig yrkesutøving. Gode læringsprosessar er den beste motivasjonen til innsats. Tiltak som utdanninga vil satse spesielt på for å sikre ein høg studieinnsats:

• Relevant undervisning som er kopla til for- og etterarbeidet til studentane, aleine og i grupper.
• Vurderingsordningar og vurderingskriterium er tydeleg relevante for framtidig yrke og knytt til jamt arbeid gjennom semesteret.
• Det blir lagt til rette for jamn arbeidsbelastning gjennom semesteret, blant anna ved at arbeidskrav og andre oppgåver er tilgjengelege i god tid.
• Studiemiljøet blir jamleg evaluert, og tiltak vurderte og følgde opp.
• Studentane blir årleg kalla inn til ein kontaktlærarsamtale.
• Studentane vel ved starten av kvart studieår representantar til fagutval for faga. Fagutvala møter faglærarar og studieleiar med jamne mellomrom.
• Fagutvala, studieevalueringane og kontaktlærarsamtalane er viktige element i kvalitetssikringssystemet på høgskulen.

Progresjonskrav i studiet

For å kunne starte i tredje studieåret må studenten ha bestått minst 90 studiepoeng frå dei to første studieåra i utdanninga. Alle eksamenane frå det første studieåret må være bestått. Kravet må vere oppfylt seinast ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieåret.

For å kunne starte i fjerde studieåret må alle eksamenane til og med femte semester være bestått. Kravet må vere oppfylt seinast ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i tredje studieåret. 

I tredje studieåret skal studentane skrive ei profesjonsretta FoU-oppgåve i kombinasjon mellom eit undervisningsfag og faget pedagogikk og elevkunnskap. Oppgåva må vere bestått før studentane kan begynne på masteroppgåva.

Bestemmelser med omsyn til bestått praksis

Progresjonskrav

Praksisopplæringa i første studieår må vere bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarande krav gjeld for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år syklus1 må vere bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.

Antall forsøk bestå praksis

Dersom praksisstudiet ikkje er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studiar og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 8-4).

Å vere skikka

Lærarutdanningsinstitusjonane har ansvar for å vurdere om studentane er skikka for læraryrket. Løpande vurdering går føre seg gjennom heile studiet og inngår i ei heilskapleg vurdering av dei faglege og personlege føresetnadene for å kunne fungere som lærar. Ein student som utgjer ei mogleg fare for elevars liv, fysiske og psykiske helse, rettar og tryggleik, er ikkje skikka for yrket. Studentar som viser manglande evne til å meistre læraryrket, skal så tidlig som mogleg i utdanninga bli informert om dette. Dei skal eventuelt få råd og rettleiing slik at dei kan forbetre seg, eller få råd om å avslutte utdanninga. Konkrete vedtak om studenten er skikka som lærar, kan fattast gjennom heile studiet.

En kandidat med fullført bachelorstudium i fysioterapi har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kandidaten

• har kunnskap om kroppens struktur, funksjon, bevegelse, og faktorer som påvirker helse, aktivitet og deltakelse
• har kunnskap om fysioterapeutisk undersøkelse, tiltak, evaluering og funksjonsendringer
• kan redegjøre for kunnskapsbasert praksis i fysioterapi
• har kunnskap om helsevesenets organisering, tverrprofesjonelt samarbeid, og individets rett til autonomi, brukermedvirkning og samvalg
• har kunnskap om habilitering, rehabilitering, pasientforløp og koordinerte tjenester
• har kunnskap om helsekompetanse og strategier for å fremme bruker og pasienters evne til å gjøre informerte helsevalg
• har innsikt i hvordan sosiale, økonomiske og kulturelle faktorer påvirker helse og helsevalg, og kan planlegge tiltak som fremmer folkehelse og sosial deltakelse i et mangfoldig samfunn
• har innsikt i kulturelle oppfatninger av helse og sykdom, og fysioterapiens historie og utvikling
• har kunnskap om forskningsetikk, empiriske metoder, vitenskapsteori og samfunnets helse- og sosialprioriteringer, inkludert urfolks rettigheter og folkehelse
• har kunnskap om digital teknologi, innovasjonsprosesser og kvalitetsforbedrende tiltak for helsetjenester på individ- og systemnivå

Kandidaten kan

• analysere kroppsholdning, bevegelser og funksjon med fagterminologi og reflektere over kropp, helse og sykdom
• anvende undersøkelsesfunn, stille kliniske diagnoser og vurdere videre henvisning
• bruke kropp og hender presist og respektfullt i undersøkelse og behandling, og tilpasse dette til pasienter i alle livsfaser
• anvende forskningsbasert kunnskap i fysioterapeutisk fagutøvelse og virksomhet, samt lover, regelverk og veiledere
• planlegge, gjennomføre og justere tiltak i samråd med pasient og pårørende, inkludert bruk av hjelpemidler som fremmer bevegelse og funksjon
• identifisere omsorgssvikt, vold og overgrep, samt samtale med barn om slike tema og henvise videre ved behov
• bruke relasjons- og kommunikasjonsferdigheter for å motivere og samarbeide med pasienter og pårørende
• anvende profesjonskompetanse i veiledning, tverrprofesjonelt samarbeid og i vurdering og bruk av digital teknologi
• sikre likeverdige tjenester for alle samfunnsgrupper, inkludert sårbare grupper, og håndtere etiske problemstillinger
• tilegne seg ny kunnskap, gjøre faglige vurderinger og anvende klinisk resonnering i praksis
• vurdere risiko for uønskede hendelser og beherske metoder for å følge opp dette systematisk
• anvende digital teknologi og bidra til innovasjon og systematiske forbedringsprosesser i helsetjenester for å fremme kvalitet, behandling og kommunikasjon

Kandidaten

• har innsikt i hvordan helse, funksjon og deltakelse påvirkes av samspillet mellom fysiologiske- og sosiale prosesser, miljømessige-, kulturelle- og personlige forhold, samt faktorer som omsorgssvikt, vold, rus og sosioøkonomiske ulikheter
• kan formidle fysioterapifaglig kunnskap til ulike målgrupper, delta i tverrprofesjonelt samarbeid, og lede habiliterings-/rehabiliteringsprosesser og individuelle planer
• har innsikt i sammenhenger mellom helse og helsepolitiske prioriteringer, utdanning, arbeid og levekår
• kan planlegge og gjennomføre arbeid selvstendig, lede systematiske fagutviklingsprosjekter, delta i tjenesteinnovasjon og kvalitetsforbedring i tråd med lovverk og råd og anbefalinger om digital sikkerhet
• kan reflektere over, bidra til, og samarbeide om innovasjon, teknologisk utvikling og kvalitetsforbedring i helsetjenester, både på individ- og systemnivå
• kan reflektere over sentrale teorier innen etikk, inkludering og ikke-diskriminering for å møte ulike pasientgrupper med respekt og empati
• kan kritisk vurdere egen rolle i forhold til maktforhold og profesjonalitet i helsepraksis

Masterstudiet i styring og ledelse er særlig rettet mot offentlig virksomhet. Det vil si både offentlig sektor og private bedrifter og frivillige organisasjoner som samarbeider med, eller har sin virksomhet rettet mot offentlig sektor.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng. Innenfor studiet er det mulig å fordype seg i styring, ledelse og samhandlingsledelse. Samhandlingsledelse beskriver prosesser med å tilrettelegge for og lede samarbeid på tvers av institusjoner, organisasjoner og etater. Masterstudiet i styring og ledelse består av obligatoriske fellesemner på 30 studiepoeng, fordypningsemner/valgemner på 30 studiepoeng og en masteroppgave på 30 studiepoeng.

Masterstudiet er i utgangspunktet et deltidsstudium over tre år, men det er også mulig å ta det på fulltid. Heltidsstudenter vil kunne fullføre studiet i løpet av halvannet til to år.

Studiet er erfaringsbasert. Det er bygget på at studentene tar med seg sin arbeidserfaring inn i studiet, og det er lagt til rette for at man kan kombinerer studium og arbeid.

I løpet av utdanningen skal studentene utvikle seg som ledere og administratorer. De skal tilegne seg større innsikt i egen praksis, få økt forståelse for formålet med offentlig virksomheten og styrke sin kompetanse når det gjelder rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer i styring og ledelse.

Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, § 5. Fullført og bestått studium gir graden Master i styring og ledelse . Gradens engelske tittel er Master in Public Management.

Studiet består av obligatoriske emner og ulike valgemner. Disse framkommer av emnesammensetningen på vitnemålet.

Ved ledig kapasitet, kan det åpnes opp for opptak til enkeltemner. Det er de samme opptakskravene for enkeltemneopptak som for masterprogrammet.

Studiet egner seg for dem som etter en periode i arbeidslivet ønsker å øke sin kompetanse og kvalifisere seg videre for administrativt og ledende arbeid i offentlig virksomhet. Studiet er aktuelt for arbeidstakere med ulike grunnutdanninger. Det kan gjelde yrkesgrupper med teknologisk utdanning, administrasjonsfag, politifag, sosialfag, helsefag, samfunnsfag, velferdsfag med mer.

Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser.

Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.Opptakskravet er bachelorgrad, cand.mag.- grad eller tilsvarende. Opptaksgrunnlaget er følgende:

Enten:

Bachelorutdanning eller tilsvarende som innbefatter dokumentert kompetanse i organisasjons- og administrasjonsfag på høgskole- eller universitetsnivå av minst 45 studiepoengs omfang og to års relevant yrkeserfaring.

Eller:

Bachelorutdanning eller tilsvarende og fire års relevant yrkeserfaring, hvorav minst 1 år i ledende stilling på mellomnivå eller høyere, fortrinnsvis i offentlig sektor.

Arbeidserfaringen skal være etter gjennomført høgskole- eller universitetsutdanning på bachelornivå. Med relevant yrkeserfaring menes heltidsarbeid innen saksbehandling, utredningsarbeid, organisasjonsutvikling, prosjektstyring, ledelse eller annet administrativt arbeid. Arbeidet må ha vært minimum seks måneder sammenhengende for at en skal få uttelling.

I følge forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet § 2 er det faglige minstekravet for opptak C (eller 2,5 når man regner om bokstavkarakterer til tall).  Når det gjelder beregning av faglig minstekrav viser vi til §2 punkt 5 og 6 i forskriften. Beregning av karakterpoeng er beskrevet i § 10.

Det blir gitt tilleggspoeng for utdanning i organisasjons- og administrasjonsfag utover opptaksgrunnlaget. For praksis blir det gitt tilleggspoeng for ledererfaring utover opptaksgrunnlaget.

All utdanning, praksis og andre forhold som gir grunnlag for opptak, må være dokumentert med attesterte kopier ved søknadsfristens utløp.

Klage på opptak til masterstudiet i styring og ledelse stiles til klagenemda ved OsloMet og sendes Seksjon for opptak og veiledning.

Kandidaten skal etter fullført program ha følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om styringsformer og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor, og om rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer
• avansert kunnskap om nye organisasjonsformer og partnerskap innen offentlig forvaltning og mellom forvaltningen og eksterne aktører
• inngående innsikt i hvordan personlige, organisatoriske og samfunnsmessige forhold påvirker rolleutforming og handlingsrom for styring og ledelse
• avansert kunnskap om makro- og mikroperspektiver, og om instrumentelle, strategiske og relasjonelle perspektiver på styring og ledelse
• inngående innsikt i rammebetingelser og metoder for styring og ledelse, samhandling og samhandlingsledelse hentet fra ulike fagtradisjoner, avhengig av faglig fordypning

Ferdigheter

Kandidaten kan

• arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• ta i bruk relevante forsknings- og evalueringsmetoder til å gjennomføre systematisk analyse- og utredningsarbeid
• analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer på feltet
• gjennomføre forsknings- eller utviklingsarbeid med tema fra styring, ledelse og/eller samhandlingsledelse i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer
• analysere teorier, metoder og fortolkninger på feltet organisasjon, styring og ledelse
• analysere aktuelle problemstillinger i organisasjon, styring og ledelse i lys av ulike faglige tradisjoner

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen administrasjon, styring og ledelse
• formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon som faglige uttrykksformer
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til organisasjon, styring og ledelse med spesialister på fagområdet og til allmennheten
• kan ha en aktiv rolle i fornyings- og omstillingsarbeid og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser

Læringsutbytte for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt i emneplanene.

Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og består av obligatoriske fellesemner, valgemner og en masteroppgave. Man kan enten fordype seg innen styring, ledelse eller samhandlingsledelse, eller man kan velge emner fra de ulike områdene. Bortsett fra masteroppgaven har hvert av emnene et omfang på 10 studiepoeng. Undervisningsåret er inndelt i tre perioder (trimester) med ca. tolv uker i hver periode. Studiet har følgende normalprogresjon for deltidsstudenter (fulltidsstudenter tar normalt to emner i hver studieperiode, og kan da fullføre studiet på ca. 1,5 - 2 år)

Studiet består av

• obligatoriske fellesemner (30 studiepoeng)
• fordypningsemner med valgmuligheter (30 studiepoeng)
• masteroppgave (30 studiepoeng)

Obligatoriske fellesemner

• Styring - former og reformer (MSL4000)
• Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet (MSL4101)
• Forskningsmetoder og vitenskapsteori (MSL4200)

Valgemner/fordypningsemner innen ledelse/samhandlingsledelse

• Kommunikasjon for ledere (MSLV4101)
• Samarbeid og samarbeidsledelse (MSLV4200)
• Ledelse i praksis (MSLV4500)
• Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser (MSLV4700)
• Relational Skills (MALK4000-402)Emnet blir tilbudt ved Masterstudium i læring i komplekse systemer ved Fakultet for helsefag

Valgemner/fordypningsemner innen styring

• Offentlige anskaffelser og selskapsorganisering (MSLV4800)
• Strategi i offentlig sektor (MSLV4400)
• Strategisk økonomistyring i offentlig forvaltning (OASV4000)
• Urban Governance (OASV4100)
• Personvernrett (OASV4500)

Masteroppgaven

Forberedelser til arbeidet med masteroppgaven (MSL5900) bør starte tidlig i studiet. Arbeidet starter normalt for fullt etter at alle emneeksamener er bestått med muligheter for fullføring i slutten av januar (heltid) og midten av juni (deltid).

Masterstudiet i styring og ledelse skal bidra til å øke studentenes kompetanse i å forstå internasjonale forhold og perspektiver på de temaene som studiet omfatter. Deler av pensum er på engelsk, med modeller og eksempler fra ulike land. Det blir også trukket inn utenlandske gjesteforelesere i undervisningen. Studenter som ønsker en bredere internasjonal erfaring, har muligheten til å ta 30 studiepoeng av utdanningen ute.

Masterstudiet i styring og ledelse har ulike arbeidskrav som er knyttet opp mot retten til å avlegge eksamen. Fordi dette er en erfaringsbasert master, der studentenes fagdiskusjoner og ulike erfaringer er sentralt for læringen, forventes det at studentene møter på alle samlinger og deltar aktivt i undervisningen. Det kan også være emner der deltagelse er knyttet opp mot eksamensretten.

Flere av studiets emner har skriftlige arbeidskrav og presentasjoner som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Gjennom skriftlig arbeid får studenten trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger. De muntlige framleggene og diskusjonene skal bidra til å oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Hva som er obligatorisk arbeidskrav går fram av den enkelte emnebeskrivelsen.

Om arbeidskrav som leveres i gruppe

Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig/faglærer.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke bestått arbeidskrav» for den aktuelle studenten, eventuelt «ikke møtt» hvis det gjelder eksamensarbeid. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er bestått, kan det bety at han må vente til neste ordinære eksamen, hvis arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt