Bachelorstudium i fysioterapi Programplan

Bachelorstudiet i fysioterapi har to studieretninger. Studieretningene har hver sin programplan. Begge fører fram til bachelorgrad i fysioterapi og kvalifiserer til å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Studentene velger enten studieretning fysioterapi eller studieretning mensendieck når de søker opptak på bachelorstudiet.

Fullført studium gir 180 studiepoeng og bachelorgrad i fysioterapi. Fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste gir grunnlag for å søke autorisasjon som fysioterapeut, jf. lov om helsepersonell av 2.7.1999.

Programplanen er hjemlet i lov om universiteter og høgskoler, rammeplan for fysioterapeututdanning og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Utdanningsmulighet etter bachelorgrad

Bachelorgrad i fysioterapi gir opptaksgrunnlag for masterstudier og videreutdanninger ved universiteter og høyskoler.

Hva er fysioterapi?

Fysioterapi har som mål å utvikle, opprettholde og gjenvinne optimal bevegelses- og funksjonsevne i et livsløpsperspektiv. Fysioterapeuter har spesiell kunnskap om samspillet mellom helse på den ene siden og fysiologiske, psykologiske, emosjonelle, sosiale, fysiske og miljømessige faktorer på den andre. Slik kompetanse er grunnleggende for å bidra til å fremme funksjon og livskvalitet for enkeltpersoner og grupper. 

Fysioterapitjenesten er rettet mot å fremme folkehelse, forebygge skader/sykdommer/lidelser og videreutvikling av disse, undersøke og behandle funksjonssvikt og inngå i habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Samarbeid med andre profesjonsutøvere er viktig. 

Verdens Helseorganisasjons (WHO) klassifikasjon «International Classification of Functioning, Disability and Health» (ICF) benyttes gjennom hele studiet for å beskrive helse og helserelaterte forhold. Hovedvekten ligger på funksjonsevne, aktiviteter og deltakelse sett i forhold til personlige og miljømessige faktorer.

Kjerneområdene i fysioterapi er:

• kartlegging av personlige faktorer og omgivelsesfaktorer som påvirker bevegelse og funksjon
• generelle og spesifikke undersøkelser av bevegelse og funksjon
• samhandling med pasient/bruker, pårørende, andre profesjonsutøvere og instanser om forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende tiltak.

Autoriserte fysioterapeuter tilrettelegger for god og likeverdig medvirkning fra pasient/bruker. De har kompetanse i veiledning, rådgivning og undervisning. Autoriserte fysioterapeuter har et selvstendig behandlingsansvar.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i fysioterapi gir grunnlag for lisens til å utføre turnustjeneste (Forskrift om praktisk tjeneste for å få autorisasjon som fysioterapeut). Helsedirektoratet eller den det bemyndiger må utstede lisens før turnustjenesten påbegynnes. Turnuslisensen gir kun anledning til å utføre virksomhet som fysioterapeut på godkjent turnussted. Etter fullført turnustjeneste er turnusfysioterapeuten selv ansvarlig for å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Autoriserte fysioterapeuter med bachelorgrad er kvalifisert for arbeid nasjonalt og internasjonalt i alle deler av helsetjenesten, både i offentlig og privat sektor og i tverrsektorielt samarbeid.

Autoriserte fysioterapeuter arbeider i alle deler av helse- og omsorgstjenesten:

• kommunehelsetjenesten: hjemmebaserte tjenester, syke- og aldershjem, lokalmedisinske sentre, fysikalske institutter, rehabiliteringsinstitusjoner, frisklivsentraler, helsestasjoner, barnehager, skoler og folkehelsearbeid
• spesialisthelsetjenesten: ulike avdelinger på sykehus, behandlings-, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
• treningssentre og idrettslag
• bedriftshelsetjeneste
• utdanningsinstitusjoner

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved OsloMet - storbyuniversitet og ved andre institusjoner.

Formålet med fysioterapeututdanning er å utdanne brukerorienterte, selvstendige og reflekterte fysioterapeuter som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for fysioterapifaglige tjenester. 

Kompetansen kan deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har 

• inngående kunnskap om kroppen, spesielt bevegelsessystemet, samt samspillet mellom individ og miljø
• kunnskap om ulike perspektiver på helse og sykdom
• inngående kunnskap om teorier, funksjonsundersøkelser samt intervensjoner knyttet til bevegelse og funksjon gjennom livsløpet innen virksomhetsområdene helsefremmende, forebyggende, behandlende, re- og habiliterende virksomhet
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper for tilpasset fysisk aktivitet og trening
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen manuelle undersøkelser og terapeutiske intervensjoner
• kritisk forståelse av teorier og prinsipper innen kommunikasjon og samspill, motivasjon og læring, mestring og endringsarbeid
• grunnleggende kunnskap om forskningsetikk, forskningsdesign og -metoder for innhenting av og analyse av materiale i fysioterapi

Ferdigheter

Kandidaten kan 

• fremme deltakelse og likeverdig relasjon med pasient/bruker ved planlegging og gjennomføring av fysioterapi
• analysere kognitive, emosjonelle og fysiske forhold relatert til pasientens/brukerens funksjonsproblemer og situasjon
• beherske relevante kartleggingsverktøy, funksjonsundersøkelser, tester og teknikker/metoder i forhold til pasientens/bruker funksjonsproblemer og situasjon
• gjennomføre relevant intervensjon ved å bruke forsknings- og erfarings basert kunnskap, samt brukerkunnskap og brukermedvirkning
• vise klinisk kompetanse der manuelle, kroppslige og verbale virkemidler utfyller hverandre i samarbeidssituasjoner med pasient/bruker
• dokumentere, kvalitetssikre og evaluere fysioterapi
• veilede og undervise pasienter/brukere, pårørende og samarbeidspartnere
• vise grunnleggende ferdigheter i formulering av problemstilling, i valg av forskningsdesign, i valg av egnete metoder, i analyse av innsamlet materiale og i formidling av resultater
• opptre profesjonelt som fysioterapeut på faglig forsvarlig måte og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasient/bruker, pårørende og andre

Generell kompetanse

Kandidaten 

• kan nyttiggjøre seg forskningsresultater i yrkesutøvelsen, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og ta medansvar for å videreutvikle fagkunnskap
• viser et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter
• kan samhandle og samarbeide med pasienter/brukere, pårørende og andre samarbeidspartnere på tvers av profesjoner, etater og helsetjenestenivåer
• kan reflektere over etiske problemstillinger og vise etisk handlingsberedskap
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver, vise innsikt i kreative prosesser og behersker enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap
• kan formidle fagstoff skriftlig og muntlig ved bruk av egnede og varierte uttrykksformer
• har kunnskap om nasjonale og globale helse- og miljøutfordringer, det multikulturelle samfunn og storbyers spesielle muligheter og utfordringer
• har innsikt i helse- og sosialpolitiske rammebetingelser, føringer og prioriteringer

Utdanningen skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold, pedagogiske virkemidler og praksisstudier kobles sammen. Det skal være sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet skal organiseres på en måte som fremmer både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse. Praksisstudier og veiledning i ulike ferdigheter inngår derfor i alle studieår. Det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke.

Dette inkluderer både selvstudier, organisert undervisning og eksamen. Studieåret er på 40 uker og omfatter 60 studiepoeng.

Studiet er delt inn i 15 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Læringsutbyttene som er beskrevet innenfor hvert emne synliggjør den forventede progresjonen i studentenes kompetanse og selvstendighet gjennom studiet. Alle emner har avsluttende vurdering.

Første studieår

I første studieår er grunnleggende ferdigheter i undersøkelse og kartlegging av funksjon sentralt. Teoretisk kunnskap om muskelskjelettsystemet, kommunikasjon og etisk refleksjon belyses, og studentene får øvelse i anvendelse av kunnskapen gjennom ulike ferdigheter. Prinsipper i kunnskapsbasert praksis belyses i eget emne, og disse vil aktiveres i læringsaktivitetene gjennom studiet. Videre belyses ulike kroppssystemers anatomi og fysiologi, kroppens evne til adaptasjon, motorisk læring, samt teoretiske perspektiv på mestring og motivasjon. Gjennom ulike ferdigheter vil studentene anvende den teoretiske kunnskapen. Strategier innen folkehelsearbeid og sentrale helsepolitiske føringer belyses i eget emne.

Andre studieår

I andre studieår er undersøkelse av, og fysioterapitiltak tilpasset, pasienter med ulike helsetilstander sentralt. Studentene får erfaring i anvendelse av kunnskap om sykdom i undersøkelse og planlegging, men også samhandling og brukermedvirkning er sentral tematikk. Rehabilitering og habilitering introduseres som kunnskapsområder, og gjennom året tematiseres fysioterapi i tilknytning til ulike arenaer og faser gjennom livsløpet. Både ferdighetsundervisning og praksisstudier inngår i andre studieår.

Tredje studieår

I tredje studieår gjennomfører studentene et bachelorprosjekt som munner ut i en bacheloroppgave. Studentene tilbringer store deler av studieåret i praksis ved institusjoner i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Innenfor det siste semesteret av studiet vil bruk av teknologi tematiseres. Det vil tilrettelegges for at studenter kan utveksle praksiserfaringer med hverandre. Studentene skal i arbeid med å finne løsninger på ulike fysioterapeutiske problemstillinger lære kritisk bruk av relevante kunnskapskilder (egne erfaringer, pasientens erfaring og forskning). Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår
• Innenfor tredje studieår må FYBPRA1 være bestått for å kunne påbegynne FYBPRA2

Fellesemner og felles undervisningsopplegg

Bachelorutdanningen i fysioterapi har følgende fellesemner og felles undervisningsopplegg:

• FYB1050 Folkehelse og helseforvaltning, 5 stp.
• FYB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care, 5 stp
• FYB1070 Technology and Society I, 5 stp.
• INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth)

Fellesemnene FYB1060 Evidence-Based Practice (EBP) in Health Care og FYB1050 Folkehelse og helseforvaltning anses som introduksjonsemner som fortrinnsvis gjennomføres i første del av studiet, og som det enkelte studieprogram deretter kan bygge videre på etter behov. Ulike fagmiljøer ved fakultetet går her sammen for å gi studentene en felles helsefaglig kompetanseplattform i tråd med nasjonale føringer. For nærmere beskrivelse, se de enkelte emneplanene.

Emnet FYB1070 Technology and Society I er et forberedende emne som inngår i de fleste bachelorstudiene ved OsloMet. Emnet gir en grunnleggende forståelse av den digitale verden og hvordan teknologi påvirker menneskers liv og måten man arbeider på, og vil bidra til at studentene går inn i arbeidslivet med en grunnleggende forståelse for teknologi. Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av emnet. Dette emnet er heldigitalt og det tilbys seminarer i tilknytning til arbeidskravene. Emnet kan tas fra og med første semester. For nærmere beskrivelse, se emneplanen.

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagutdanningene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper.  Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen. I bachelorutdanningen i fysioterapi inngår INTERACT i følgende emner: FYB1300 Kropp, bevegelse og aktivitet, FYB2300 Helse og deltakelse gjennom livsløpet II og FYB3000 Kompleksitet og mangfold i fysioterapi. For nærmere beskrivelse av INTERACT, se NTERACT – Utdanningsprosjekt ved OsloMet

Internasjonalisering styrker studiekvaliteten og fagmiljøet ved utdanningen, samtidig som det forbereder studentene til å bli globale borgere. Et stadig mer globalt arbeidsmarked gjør også internasjonal profesjonell erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

Bruk av internasjonalt pensum og fokus på flerkulturelle og globale problemstillinger i studiet, bidrar til kunnskap om og forståelse av mulighetene og utfordringene i mangfoldige samfunn nasjonalt og internasjonalt. Engelskspråklig pensum gir også studentene erfaring i å lese faglitteratur og internasjonal forskning. Forståelse av engelsk faglitteratur er viktig for å kunne delta aktivt i det internasjonale fagmiljøet i fysioterapi.

Utdanningens ansatte har i dag forsknings-/utdanningssamarbeid med en rekke institusjoner i andre land. Det legges til rette for at studenter skal få mulighet til å tilegne seg internasjonal erfaring, og oppnå relaterte læringsutbytter, både gjennom læringsaktiviteter ved universitetet, lokalt i Oslo, gjennom møter med fysioterapeutstudenter på innvekslingsopphold i Norge, og gjennom bruk av engelsk som undervisningsspråk i utvalgte emner. Studenter kan velge om de vil skrive sin bacheloroppgave på engelsk, norsk eller annet skandinavisk språk. Studenter som reiser ut må skrive oppgaven på engelsk dersom utvekslingsoppholdet er utenfor Skandinavia.

Internasjonalt semester (innveksling)

Utdanningen kan gjennom vårsemesteret ta imot studenter som er tatt opp ved program ved institusjoner for høyere utdanning i utlandet. Studenter som tas opp kan få tilbud om å følge undervisning som tilbys på engelsk i samtlige vårsemestre (2. semester, 4. semester og 6. semester).

Emner som tilbys på engelsk og norsk vil tilbys på engelsk kun dersom internasjonale studenter er tatt opp som innvekslingsstudenter.

• FYB1050 Folkehelse og helseforvaltning (5 stp)
• FYB1060 Evidence-Based Practice in Health Care (5 stp)
• FYB1070 Technology and Society (5/10 stp)
• FYB2200 Fysioterapi ved ulike helsetilstander II (10 stp), modifisert for å kunne tilpasses innvekslingsstudenter

Utveksling

Studenter oppfordres til å gjennomføre deler av utdanningsløpet ved en institusjon i utlandet. Mange av utdanningens samarbeidspartnere i utlandet er aktuelle som vertskap for studenter som ønsker utvekslingsopphold. Studenter ved fysioterapeutprogrammet kan gjennomføre 3-6 måneder av sitt studium i utlandet i 5. semester. Utveksling forutsetter at samarbeidsinstitusjonen tilbyr undervisning innenfor fagområder som tilsvarer fagområdene som dekkes i det aktuelle semesteret for utveksling.

Arbeidskrav

Arbeidskrav er alle former for arbeider og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å gå opp til eksamen eller bestå praksis. De må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen og/eller har oppfylt kravene til progresjon.

Studenten får normalt to forsøk på hvert arbeidskrav før ordinær eksamen. Et tredje forsøk gis før ny og utsatt eksamen. Hvis den da ikke er godkjent, kan studenten søke om å ta sitt 4. og siste forsøk. Søknader innvilges kun i særlige tilfeller. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

For kull 2019 er det arbeidskrav knyttet til deltakelsen i INTER1100 «Det samme barnet - ulike arenaer». 

For kull 2017 er det arbeidskrav knyttet til deltakelse i INTER1200 «Kommunikasjon med barn, unge og familiene deres». Se egen beskrivelse på https://interact.hioa.no/ og i de enkelte emneplanene for kullet ditt. Arbeidskravene vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent.

Obligatorisk tilstedeværelse

Obligatorisk tilstedeværelse hører inn under arbeidskrav og kreves på alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Dette er nødvendig for å sikre at pasientundersøkelse og -behandling blir forankret i både i teori og i grundig ferdighetstrening på medstudenter under veiledning. 

Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse på ferdighetstrening, introduksjon til emner, seminarer og organisert gruppearbeid i alle emner, INTER1100 og INTER1200. Det er studentens ansvar å påse at krav til tilstedeværelse oppfylles.

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i ekstern praksis. Studenten skal tre inn i rollen som fysioterapeut og delta i ordinær virksomhet i ordinær arbeidstid på praksisstedet. 

Studenten må ha tilfredsstilt de spesifiserte kravene i emnet for å fremstille seg til eksamen. Dersom fraværsgrensen overskrides vil det, i den grad det er mulig, bli stilt krav til arbeid som kan kompensere for fraværet. Fravær fra obligatorisk undervisning, som ikke kan kompenseres for, kan føre til forsinkelse i studentens studieprogresjon. Detaljerte bestemmelser om obligatorisk tilstedeværelse er angitt under det enkelte emnet i programplanen og i undervisningsplanen for emnet.

Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Alle karakterer som utløser studiepoeng, vil stå på vitnemålet.   

Eksamen

De fleste emner har krav eller praksisperioder som må være tilfredsstilt før studenten kan fremstille seg til eksamen, se emneplanene.  Alle emner avsluttes med eksamen. Ny eksamen har samme eksamensform som den ordinære dersom ikke annet er oppgitt i emneplanen.

Sensorordning

Se emnebeskrivelsene for hvilken sensorordning som gjelder den enkelte eksamen.

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor vurderer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del skal oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering.

Skikkethet

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for medstudenters, pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. 

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre fysioterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30.06.06.