FYB2200 Physiotherapy for Health Conditions - II Course description

Physiotherapy practice requires expertise in how to adapt measures for patients with reduced functioning as a result of injury/disease of the musculoskeletal system, different pain conditions, mental and psychosomatic health problems, rheumatic and degenerative diseases, systemic disease (cancer), as well as for patients who have undergone surgical procedures. To provide professionally sound health services, physiotherapists must obtain information about the health of individuals. Physiotherapists must also have knowledge about possible relations between a person’s health condition, their cultural and socioeconomic background, and their prerequisites for movement, activity and participation.

Physiotherapists must also acquire up-to-date and relevant research-based knowledge and reflect on the transfer value of previous clinical experience to novel clinical practice. When interacting with the patient, the physiotherapist must exercise sensitivity in relation to their mental health status and cultural preferences. The practical training will give the students clinical experience

Passed first year of the programme or equivalent

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence (learning outcomes marked with three asterisks (***) are assessed in connection with the practical training):

Knowledge

The student can

• describe pathological processes relating to diseases and injuries of the musculoskeletal system, rheumatic diseases, cancer and mental health disorders, and describe causal mechanisms and risk factors
• describe different perspectives on pain and pain mechanisms, and compare neurological, physiological and phenomenological pain theories
• describe challenges encountered by individuals who have undergone treatment of cancer or other serious disease or injury

Skills

The student can

• discuss how disease and injuries of the musculoskeletal system and different pain conditions may affect and be affected by movement, activity and participation across the life span
• evaluate research-based knowledge using the levels in the S-pyramid, interpret the results of single studies and metanalyses reporting on treatment effects, and discuss their value for clinical practice
• obtain relevant information about the patient’s health condition, personal factors, background and experiences in the dialog during clinical examination***
• give reasons for the methods of examination and use of standardised assessment tools for people with injuries or disorders of the musculoskeletal system
• analyse, interpret and critically assess the results of the clinical examination, set clinical diagnoses, recognise findings and symptoms that may indicate serious disease, and assess the need to refer the patient to other health professionals***
• discuss and set goals, and plan physiotherapy measures in cooperation with the patient and the practical training supervisor***
• present clinical reasoning that justifies a physiotherapeutic approach that integrates an understanding of the patient’s situation and preferences, and updated experience- and research-based knowlegde***
• implement and evaluate treatment of the patient and take responsibility for informing and seeking advice of the supervisor before, during and after treatment***
• document the clinical examination, clinical reasoning and intervention measures in the patient records***
• reflect on the challenges experienced by people with long-term and progressive diseases and discuss the implications for their own role as a physiotherapist

General competence

The student can

• can reflect on different approaches to address the needs of patients with different cultural and/or socioeconomic background, with complex disorders or negative bodily experiences, and be sensitive in their communication and behaviour
• reflect on his/her own communication skills during the clinical examination and treatment***
• discuss a clinical problem demonstrating logical structure, high awareness of methods used, active use of references, correct source referencing, and academic language

The work and teaching methods include self-study, group work, seminars, skills training, lectures and practical training.

The practical training comprises 90 hours in total, 60 of which are supervised practical training. The remaining 30 hours are set aside to prepare for the practical training.

The following must have been approved in order for the student to receive a final assessment in part 3:

• a minimum attendance of 80 % in teaching specified as ‘compulsory attendance’ in the schedule
• an individual subject note, 700 words (+/- 10 %). The coursework will be subject to assessment.

Bachelorstudium i barnevern er en heltidsutdanning over tre år som kvalifiserer til profesjonstittelen barnevernspedagog. Fullført og bestått studium gir graden bachelor i barnevern. Gradens engelske tittel er Bachelor in Child Care and Welfare. Utdanningen tilbys ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Institutt for sosialfag.

Programplanen bygger på forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning, ikrafttredelse 01.07.2019, fra og med opptak til studieåret 2020–2021.

Formålet er å utdanne profesjonsutøvere som kan identifisere behov og gi riktig hjelp til rett tid til barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. Barnevernspedagoger kan arbeide innenfor et vidt barnevernsfelt, og har en særskilt kompetanse til arbeid i den kommunale barnevernstjenesten og barnevernsinstitusjoner. Utdanningen kvalifiserer også til arbeid relatert til barn og unges psykiske helse, forebyggende arbeid, og arbeid i ulike utdannings- og oppvekstinstitusjoner.

Barnevernspedagogens kompetanse handler om å ta utgangspunkt i barn og unges livssituasjon og rettigheter. Gjennom forståelse, empati, anerkjennelse og kunnskap skal barnevernspedagogen bidra til å skape trygghet, inkludering, læring og mestring. Barnevernspedagoger skal medvirke til at barns interesser ivaretas, både i direkte relasjon med de som barnet har kontakt med, og i samarbeid med andre instanser. Derfor er samhandlingskompetanse viktig i barnevernspedagogens yrkesutøvelse.

Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på masternivå, og videre på ph.d.-nivå.

Studiet kan søkes av personer som fyller opptakskravene, og som ønsker og arbeide med barn, unge og deres familier som trenger bistand fra det offentlige.

For å være kvalifisert for opptak på bachelor i barnevern kreves generell studiekompetanse.

Søkere uten generell studiekompetanse kan søke om opptak på bakgrunn av realkompetanse. Da kreves det minst 5 år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet opptaksåret jf. retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.

Kandidaten skal etter å ha fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• bred kunnskap om barnevernets samfunnsmandat, samarbeidspartnere, ansvars- og oppgavefordeling i velferdsforvaltningen, og flerfaglig kunnskap om sentrale barnevernsfaglige temaer, problemstillinger og prosesser
• bred kunnskap om gjeldende norsk og internasjonal rett som er relevant for barnevernsfeltet, og relevant juridisk metode
• bred kunnskap om barns oppvekst, barndom, sosialisering, læring, danning og utvikling, samt familie- og nettverksarbeid med særlig forståelse for barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner
• bred kunnskap om vurdering og forståelse av barns beste og barn og familiers rettigheter, deriblant samiske barns rett til eget språk og kultur
• bred kunnskap om omsorgssvikt, overgrep og vold og dets mulige årsaksforhold, uttrykk og konsekvenser
• kunnskap om ulike pedagogiske metoder og tiltak innenfor miljøterapeutisk og annet barnevernsfaglig arbeid
• bred kunnskap om kommunikasjon, konflikthåndtering og tverrfaglig, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn preget av mangfold
• kunnskap om profesjonsetikk, etiske verdier, dilemma og problemstillinger i barnevernsfeltet og om inkludering, ikke-diskriminering og likestilling
• kjennskap til relevante fagdebatter, forsknings- og utviklingsarbeid, og til innovasjonsprosesser

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende relevant lovverk, regelverk, veiledere, samt forskningskunnskap, erfaringskunnskap og kunnskap fra barn, unge og foreldre som grunnlag for kunnskapsbasert praksis i møte med barn, unge og familier
• anvende faglig kunnskap fra barn og unge som del av grunnlaget for å sikre barn og unges deltakelse og medvirkning
• beherske forebyggende og helsefremmende arbeid på arenaer der barn og unge oppholder seg, og anvende flerfaglig kunnskapsgrunnlag i miljøterapeutisk arbeid
• anvende relevante tiltak som bidrar til at unge vanskeligstilte inkluderes i arbeid, og reflektere over maktforhold, profesjonalitet og egen rolle som yrkesutøver i møte med barn og familier
• anvende faglig kunnskap til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte, og kan samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep
• anvende faglig kunnskap om kulturelt mangfold og vise flerkulturell forståelse og kultursensitivitet i tjenesteutøvelsen
• bruke erfaringer og kunnskap til å bygge relasjoner, samarbeide og kommunisere på en måte som fremmer inklusjon, deltakelse og medvirkning
• anvende ny faglig kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte til fagutvikling, kvalitetsforbedring og tjenesteinnovasjon

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bruke kunnskaper og erfaringer til å undersøke, tilrettelegge, gjennomføre, dokumentere, analysere, vurdere og evaluere barnevernsfaglig arbeid og ivareta barns beste og barn og familiers rettigheter på en etisk og faglig forsvarlig måte, selvstendig og sammen med andre
• har innsikt i egen forforståelse, holdninger og verdier og betydningen av relasjonskompetanse i barnevernfaglig arbeid
• kan bruke kunnskap, ferdigheter og erfaringer til å møte barn, unge og familier som er i en utsatt livssituasjon, med forståelse, empati og anerkjennelse
• har innsikt i og kan håndtere etiske problemstillinger innen fagområdet og egen tjenesteutøvelse
• har innsikt i og kan ivareta barn, unge og familiers rettigheter og bidra til å sikre likeverdige tjenester i et samfunn preget av mangfold

Arbeidsbelastning

Barnevernspedagogutdanningen er et fulltidsstudium, og arbeidsbelastningen er beregnet til ca. 40 timer pr. uke inkludert selvstudium.

Studieprogresjon

Alle arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter må være gjennomført/bestått for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i påfølgende studieår. For å kunne gjennomføre praksis i 2. semester må minst 20 studiepoeng fra 1. semester være bestått.

Overordnet innhold

Studiets oppbygging fremmer integrering av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Studenten får trening i kritisk og etisk refleksjon samt praktiske ferdigheter, og utfordres på å arbeide med egne holdninger og forforståelser.

Undervisningsformer, pensum og vurderingsformer korresponderer med læringsutbytteformuleringene. Faglig progresjon ivaretas ved at studenten bygger sin kompetanse fra generell mot spesialisert barnevernfaglig kompetanse. For å ivareta dette prinsippet er studiet bygd slik at hvert studieår har sine overordnede tema for undervisningen.

I det første studieåret står profesjonsutøveren og grunnlagsteoriene sentralt. Gjennomgående temaer er forholdet mellom egen selvforståelse som profesjonsutøver og forståelser av den andre, etikk og vitenskapsteori. I det andre studieåret står arbeidsarenaer for barnevernspedagogen sentralt. Kunnskapsforvaltning, brukermedvirkning, kritisk refleksjon og praktiske ferdigheter i felt preget av makt og kontroll er gjennomgående temaer. I det tredje studieåret står praksis og kritisk refleksjon sentralt. Studentene velger områder for fordypning, og får øvelse i kritisk og analytisk refleksjon over praksis- og profesjonsrelevate temaer. Emnene i utdanningen er sentrert omkring fire faglige områder som er gjennomgående i hele studiet:

• barnevern i velferdsstaten
• psykososiale perspektiver
• juss
• praksisstudier

I det siste semesteret har arbeidet med bacheloroppgaven som mål å integrere alle de fire faglige områdene.

Tverrprofesjonelt prosjekt - INTERACT

Emner og undervisningsopplegg som er felles med andre utdanninger ved OsloMet:

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagutdanningene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen.

Undervisningen (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) gjennomføres første undervisningsuke hvert vårsemester for studenter i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår og er integrert som obligatoriske arbeidskrav i allerede eksisterende emner i programplanen.

INTER1100, 1. studieår, her får studentene kunnskap om barn og unges oppvekst i et samfunn med sosialt og kulturelt mangfold. De får trening i å samhandle og reflektere sammen med studenter fra andre profesjonsutdanninger om utfordringer i barn og unges hverdagsliv.

INTER1200, 2. studieår, her får studentene økt kunnskap om kommunikasjon og samhandling om og med barn, unge og deres familier. Studentene får ytterligere trening i å samhandle med studenter fra andre profesjonsutdanninger.

INTER1300, 3. studieår, handler om samarbeidspraksiser. Studentene reflekterer sammen over utfordringer og muligheter som ligger i ulike former for samarbeid, og trekker aktivt inn erfaringer fra egen utdanning og praksis.

Godkjenningen av arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter skjer av fagansvarlige for INTERACT, og følger fristene som er satt i INTER-emnene, se i INTER-emnene i Canvas når disse er publisert (i slutten av høstsemesteret). Den endelige registeringen av at arbeidskravene er godkjent som en integrert del av bachelorprogrammet, skjer av studieadministrative grunner i det siste emnet på vårsemesteret i de ulike studieårene.

For nærmere beskrivelse av INTERACT les her.