Programplaner og emneplaner - Student
Forkurs til ingeniørutdanning Programplan
- Engelsk programnavn
- Access Course for Engineering Studies
- Gjelder fra
- 2025 HØST
- Studiepoeng
- no_oslomet_liferay_portlet_epn_EpnPortlet_v2.programplan.pr.omfang
- Varighet
- 2 semestre
- Timeplan
- Her finner du et eksempel på timeplan for førsteårsstudenter.
- Programhistorikk
-
Innledning
Forkurs for ingeniørutdanning er spesielt rettet mot personer med yrkesutdanning og praksis som ønsker å ta høyere utdanning innen teknologiske fag. Utvalget av emner, vinkling av stoff og undervisningsmetoder er tilpasset dette.
Samtidig som forkurset skal gi et godt grunnlag for høyere teknisk utdanning, skal det også gjennom sitt innhold og sine arbeidsformer gi en god plattform for det yrket studentene skal ut i. Rammeplanen for ingeniørutdanning er utgangspunktet for tilrettelegging av forkurset.
Selv om hovedinnholdet i forkurset sammenfaller med emner og programfag i videregående opplæring, vil en del av innholdet i forkurset være på like høyt faglig nivå som i studiepoenggivende emner ved universiteter og høgskoler.
Målgruppe
Målgruppen er søkere uten generell studiekompetanse, samt med generell studiekompetanse som mangler tilstrekkelige kunnskaper i fysikk og matematikk for å tilfredsstille opptak til bachelor i teknologiske fag.
Opptakskrav
Årsstudiet i organisasjon og ledelse er et praksisnært studium samtidig som det har en teoretisk og forskningsbasert forankring. Kombinasjonen av praksisrelevans og teori bidrar til at studentene oppøver evne til analyse og refleksjon og blir i stand til å løse varierende oppgaver i et yrkesliv som er i stadig endring. Studiet er særlig innrettet mot arbeid i offentlig sektor, men studentene vil også ha relevant kompetanse for næringslivet og frivillige organisasjoner.
Årsstudiet i organisasjon og ledelse har i hovedsak samme emnesammensetning og felles undervisning med tredje studieår ved bachelor i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet. Årstudiet er ikke gradsgivende, men kan inngå som en del av en bachelorgrad eller ses på som et supplement for studenter som allerede har en bachelorgrad, for eksempel innen ulike profesjonsstudier.
Programplanen gir en oversikt over mål, innhold, organisering, arbeidsmåter og vurderingsformer i programmet og de enkelte emnene som studiet består av.
Læringsutbytte
Læringsutbyttebeskrivelsene er formulert i tråd med fastsatt Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (NKR). Etter gjennomført forkurs skal kandidaten ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
- Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer og problemstillinger i de fagområder som inngår, på en slik måte at kandidater er vel kvalifisert for å gjennomføre en høyere teknologisk utdanning.
- Kandidaten har kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor de aktuelle fagområdene og som er likeverdige med slike kunnskaper som oppnås i studiekompetanse til høyere teknologiske studier.
- Kandidaten har kunnskap om sin utdannings relevans for høyere teknologiutdanning
Ferdigheter
- Kandidaten kan analysere fagstoff og trekke egne slutninger på minst lik linje med andre som er kvalifisert for en høyere teknologisk utdanning
- Kandidaten kan reflektere over egen faglig ferdighet og endre arbeidsmetoder under veiledning.
- Kandidaten kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger på en slik måte at et høyere teknologisk studium kan gjennomføres.
- Kandidaten kan søke, behandle og vurdere informasjon kritisk
- Kandidaten kan beherske relevante faglige verktøy
- Kandidaten kan anvende sine kvalifikasjoner videre på teknologiske studier
Generell kompetanse
- Kandidaten kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver som strekker seg over tid.
- Kandidaten kan utføre prosjektbasert arbeid på lik linje med dem som har generell studiekompetanse.
- Kandidaten kan gjennomføre praktiske øvinger og utarbeide rapporter i samsvar med naturvitenskapelig arbeidsmetode og funksjonell bruk av språk og struktur like godt som de med den spesielle studiekompetansen.
- Kandidaten kan videreutvikle sine kunnskaper, ferdigheter og forståelse fra kvalifikasjonskurset i ingeniørutdanningen.
- Kandidaten kan arbeide både selvstendig og som deltaker i en gruppe.
Arbeids- og undervisningsformer
En kandidat med fullført Årsstudium i organisasjon og ledelse har følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har
· brede kunnskaper om ledelse av organisasjoner, spesielt i offentlig sektor
· forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid
· kunnskap om temaer knyttet til organisasjon og ledelse, avhengig av kandidatens valg av fagsammensetning
Ferdigheter
Kandidaten kan
· formulere, strukturere og analysere problemstillinger knyttet til organisasjon og ledelse, og har ervervet seg et grunnlag for å løse slike oppgaver
· finne, vurdere og bruke relevante faglige kilder i tilknytning til slikt arbeid
· anvende kunnskap innen tema som er relevante for organisasjon og ledelse
Generell kompetanse
Kandidaten
· har utviklet sine forutsetninger for samhandling og samarbeid på ulike nivåer på bakgrunn av breddekunnskap og helhetsforståelse
· kan arbeide selvstendig og sammen med andre om faglig problemløsning
Internasjonalisering
Studentenes ansvar for egen læring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive læringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlig framføring, seminarer etc.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Det er ikke praksis i studiet.
Vurdering og sensur
Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se OsloMets nettsider: www.oslomet.no
Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.
Vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Ekstern sensur
Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen har samme utforming som ordinær.
Øvrig informasjon
Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:
- å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
- å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
- å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling
For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:
- emneevalueringer
- årlige studentundersøkelser felles for OsloMet
Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem
Tilsynssensorordning
Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsleMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer