Forkurs til ingeniørutdanning Programplan

Forkurs for ingeniørutdanning er spesielt rettet mot personer med yrkesutdanning og praksis som ønsker å ta høyere utdanning innen teknologiske fag. Utvalget av emner, vinkling av stoff og undervisningsmetoder er tilpasset dette.

Samtidig som forkurset skal gi et godt grunnlag for høyere teknisk utdanning, skal det også gjennom sitt innhold og sine arbeidsformer gi en god plattform for det yrket studentene skal ut i. Rammeplanen for ingeniørutdanning er utgangspunktet for tilrettelegging av forkurset.

Selv om hovedinnholdet i forkurset sammenfaller med emner og programfag i videregående opplæring, vil en del av innholdet i forkurset være på like høyt faglig nivå som i studiepoenggivende emner ved universiteter og høgskoler.

Målgruppen er søkere uten generell studiekompetanse, samt med generell studiekompetanse som mangler tilstrekkelige kunnskaper i fysikk og matematikk for å tilfredsstille opptak til bachelor i teknologiske fag.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681

Det finnes tre ulike måter å bli kvalifisert for opptak til forkurs til ingeniørutdanning:

Opptaksgruppe I: Bestått VG1 og VG2 yrkesfag i norsk/nordisk videregående skole.

Opptaksgruppe II: Realkompetanse. For å få godkjent realkompetanse til fullt forkurs må søkeren oppfylle følgende vilkår:

• Søkere må fylle 18 år eller mer det året de søker om opptak.
• Søkere må dokumentere minst 5 års relevant fulltids arbeidspraksis og/eller utdanning på nivå over grunnskole.
• Søkere må ha bestått matematikk fra norsk videregående skole 84 årstimer / 3 uketimer.

Søkere fra land utenfor Norden må i tillegg normalt dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende kravene for generell studiekompetanse, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-2.

Opptaksgruppe III: Generell studiekompetanse

Søkere som har avlagt og bestått godkjent fag- eller svenneprøve er kvalifisert, og vil bli plassert i en av de tre ovennevnte grupper. Alle fagbrev/svennebrev er likestilt uansett hvordan det er oppnådd og lengden på opplæringen i skolen.

Søkere til forkurs konkurrerer i 2 ulike kvoter. Det er en egen kvote for søkere med generell studiekompetanse og en kvote for øvrige søkere.

Studieplassene fordeles 50/50 mellom søkere med og uten generell studiekompetanse.

Søkere rangeres etter konkurransepoeng.

Søkere med generell studiekompetanse rangeres etter regler fastsatt i Forskrift om opptak til høyere utdanning. Det er ikke kvote for førstegangsvitnemål.

For øvrige søkere vil gjennomsnittskarakter av samtlige karakterer som ligger til grunn for opptak ganges med 10 for å regne ut karakterpoeng, og det legges så til tilleggspoeng. Karakterpoeng og tilleggspoeng summeres for å komme fram til konkurransepoeng.

For disse søkerne gis det: 3 tilleggspoeng for fagbrev.

Tilleggspoeng for praksis. Hvis praksis også inngår i opptakskravet gis tilleggspoeng for praksis ut over minstekravet. For praksis gis 1,8 tilleggspoeng for hvert halve år med heltids praksis, i inntil 3 år. Deltid vil regnes om til heltid, og kortere perioder summeres. Det rundes så av til nærmeste halve år.

Kvinnelige søkere får 2 tilleggspoeng. Dersom flere søkere har lik poengsum, går det underrepresenterte kjønn foran, og eldre søkere går foran yngre av samme kjønn.

Alle søkere med utenlandsk bakgrunn må i tillegg dokumentere ferdigheter i både norsk og engelsk språk på nivå med kravet til generell studiekompetanse, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning.

Læringsutbyttebeskrivelsene er formulert i tråd med fastsatt Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (NKR). Etter gjennomført forkurs skal kandidaten ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer og problemstillinger i de fagområder som inngår, på en slik måte at kandidater er vel kvalifisert for å gjennomføre en høyere teknologisk utdanning.
• Kandidaten har kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor de aktuelle fagområdene og som er likeverdige med slike kunnskaper som oppnås i studiekompetanse til høyere teknologiske studier.
• Kandidaten har kunnskap om sin utdannings relevans for høyere teknologiutdanning

Ferdigheter

• Kandidaten kan analysere fagstoff og trekke egne slutninger på minst lik linje med andre som er kvalifisert for en høyere teknologisk utdanning
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig ferdighet og endre arbeidsmetoder under veiledning.
• Kandidaten kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger på en slik måte at et høyere teknologisk studium kan gjennomføres.
• Kandidaten kan søke, behandle og vurdere informasjon kritisk
• Kandidaten kan beherske relevante faglige verktøy
• Kandidaten kan anvende sine kvalifikasjoner videre på teknologiske studier

Generell kompetanse

• Kandidaten kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver som strekker seg over tid.
• Kandidaten kan utføre prosjektbasert arbeid på lik linje med dem som har generell studiekompetanse.
• Kandidaten kan gjennomføre praktiske øvinger og utarbeide rapporter i samsvar med naturvitenskapelig arbeidsmetode og funksjonell bruk av språk og struktur like godt som de med den spesielle studiekompetansen.
• Kandidaten kan videreutvikle sine kunnskaper, ferdigheter og forståelse fra kvalifikasjonskurset i ingeniørutdanningen.
• Kandidaten kan arbeide både selvstendig og som deltaker i en gruppe.

Forelesningsformen, supplert med øvingstimer og veiledning samt laboratoriearbeid, er mye brukt i ingeniørutdanning. For forkurset vil det kunne være aktuelt å anvende mye av de samme arbeids- og undervisningsformene, men justert for å tilpasses mer spesifikke behov for forkurset.

Mange av forkursstudentene har ikke like stor studieerfaring som de som kommer rett fra studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. Det er ønskelig med god oppfølging for å skape best mulig læring. Det samme gjelder samhandling og tverrfaglighet.

Det er åpnet for prosjektarbeid i alle hovedemner i forkurset, og dette vil også kunne gi studentene trening i å planlegge tid, arbeid og bruk av faglige ressurser, samt innhente informasjon og presentere resultater skriftlig og muntlig.

Ikke relevant her.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være muntlige og skriftlige besvarelser, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se OsloMets nettsider: www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Ekstern sensur

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen har samme utforming som ordinær.

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsleMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer