Access Course for Engineering Studies Programme description

Retten til å avleggje eksamen føreset godkjende arbeidskrav og deltaking i bestemte faglege aktivitetar.

Arbeidskrav

For nærare informasjon om arbeidskrav, sjå dei einskilde emneplanane.

Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsett(e) frist(ar). Gyldig fråvær dokumentert med for eksempel sjukemelding gir ikkje fritak for å innfri arbeidskrava. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, har sjølv ansvar for å avtale utsetting eller ny presentasjon med den aktuelle læraren.

Arbeidskrav blir vurdert til "godkjent" eller "ikkje godkjent". Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga "ikkje godkjent", har høve til ei ny innlevering/utføring. Studentar må sjølve avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærar.

Faglege aktivitetar med krav om deltaking

For nærare informasjon om faglege aktivitetar med krav om deltaking, sjå dei einskilde emneplanane.

Praksisopplæring

Rettleidd praksisopplæring er ein sentral del av utdanninga. Deltaking i praksisopplæringa er difor obligatorisk. Manglande deltaking fører til at studenten ikkje vil kunne få vurdert praksisperioden. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking.

Vurderinga i praksisopplæringa skal støtte opp om læring og utvikling hos den einskilde studenten. I vurderinga legg ein vekt på progresjon i forhold til dei krav og forventningar som blir stilte. I kvar praksisperiode skriv studenten ein refleksjonslogg kvar veke. Praksislærar set innhaldskrav for loggen, men han skal som minstekrav innehalde ei eigenvurdering. Eigenvurderinga inngår som del av vurderingsgrunnlaget til praksislærar.

Praksislærar skriv vurderingsrapporten om studenten etter avslutta praksisperiode i vårsemesteret. Det skal vere godt samsvar mellom den kontinuerlige rettleiinga og sluttvurderinga.

Praksisopplæringa blir vurdert til "bestått"/"ikkje bestått". Praksisopplæring i første studieår må vere bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.

Avsluttande vurdering

For nærare informasjon om eksamen, sjå dei einskilde emneplanane.

Alle innleverte eksamensoppgåver må dokumentere at studentane meistrar munnleg og skriftleg norsk på eit nivå vurdert til bestått. Det blir gitt ein samla sluttkarakter for studieeininga. Karakteren blir vekta etter studiepoeng.

Alle delkarakterar står på karakterutskrifta. Alle eksamenar må vere bestått for at sluttkarakter skal kunne skrivast ut.

Ved gradert karakter blir det gitt bokstavkarakter med A som beste og E som dårlegaste karakter på bestått eksamen. Karakteren F blir brukt ved ein ikkje bestått eksamen. Ved ikkje gradert karakter blir det gitt bestått/ikkje bestått.

Ny/utsett eksamen

Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen går fram av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen. Ny/utsett eksamen til ein ordinær gruppeeksamen kan bli gitt som individuell eksamen.

Vurderingskriterium

A: Har eit særleg godt kunnskaps- og ferdigheitsnivå, og ei særleg god evne til sjølvstendig bruk av kunnskapar og ferdigheiter. Viser høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Har eit særs godt språk, munnleg og skriftleg.

B: Har eit mykje godt kunnskaps- og ferdigheitsnivå, og ei mykje god evne til sjølvstendig bruk av kunnskapar og ferdigheiter. Viser høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Har eit mykje godt språk, munnleg og skriftleg.

C: Har eit godt kunnskaps- og ferdigheitsnivå, og ei tilfredsstillande evne til sjølvstendig bruk av kunnskapar og ferdigheiter. Viser innslag av fagleg refleksjon rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Har eit tilfredsstillande språk, munnleg og skriftleg.

D: Har avgrensa kunnskapar og ferdigheiter. Refererande og lite samanhengande framstilling og lite relevant stoff.  Låg fagleg refleksjon rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Har manglar språkleg, både munnleg og skriftleg.

E: Svært avgrensa kunnskapar og ferdigheiter, men tilfredsstiller minimumskrava.  Manglande samanheng mellom teoretisk kunnskap og bruk av kunnskap i praksis. Svært lågt refleksjonsnivå rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Tilfredsstiller språklege krav, men har store manglar munnleg og skriftleg.

F: Manglande kunnskapar og ferdigheiter. Viser manglande oversikt og detaljkunnskap. Manglande bruk av kunnskapar og /eller berre praktisk utan forankring i litteraturen. Manglande refleksjon rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Manglande språkleg framstilling, munnleg og skriftleg.

Bestått: Kandidaten har vist fagkunnskap og evne til formidling som tilfredsstiller det som blir kravd for å kunne praktisere som lærar i lesing og skriving og matematikk på småskuletrinnet.

Ikkje bestått: Kandidaten har ikkje vist fagkunnskap og evne til formidling som tilfredsstiller det som blir kravd for å kunne praktisere som lærar i lesing og skriving og matematikk på småskuletrinnet.

Programplan for grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, med fordjuping i matematikk og norsk, trinn 1-4 (60 studiepoeng)

Development of Elementary Skills in Reading, Writing and Mathematics, Grades 1-4 Specialization in Mathematics and Norwegian (60 ECTS)

Studieprogramkode: GLSM

Programplanen byggjer på fullført førskulelærar-/barnehagelærarutdanning, og er ei vidareutdanning på bachelornivå som kvalifiserer for å vere lærar i grunnskulen, 1.-4. årssteget

Programplan godkjend av studieutvalet ved Fakultet LUI 10. august 2013

Redaksjonelle endringar 21. august 2015

Redaksjonell endring 4. januar 2017

Pensum oppdatert 29. november 2017

Revisjon godkjent av studieutvalet ved Fakultet LUI 27. juni 2017

Programplanen gjeld frå haustsemesteret 2017

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Læringsutbyttebeskrivelsene er formulert i tråd med fastsatt Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning (NKR). Etter gjennomført forkurs skal kandidaten ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer og problemstillinger i de fagområder som inngår, på en slik måte at kandidater er vel kvalifisert for å gjennomføre en høyere teknologisk utdanning.
• Kandidaten har kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor de aktuelle fagområdene og som er likeverdige med slike kunnskaper som oppnås i studiekompetanse til høyere teknologiske studier.
• Kandidaten har kunnskap om sin utdannings relevans for høyere teknologiutdanning

Ferdigheter

• Kandidaten kan analysere fagstoff og trekke egne slutninger på minst lik linje med andre som er kvalifisert for en høyere teknologisk utdanning
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig ferdighet og endre arbeidsmetoder under veiledning.
• Kandidaten kan anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger på en slik måte at et høyere teknologisk studium kan gjennomføres.
• Kandidaten kan søke, behandle og vurdere informasjon kritisk
• Kandidaten kan beherske relevante faglige verktøy
• Kandidaten kan anvende sine kvalifikasjoner videre på teknologiske studier

Generell kompetanse

• Kandidaten kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver som strekker seg over tid.
• Kandidaten kan utføre prosjektbasert arbeid på lik linje med dem som har generell studiekompetanse.
• Kandidaten kan gjennomføre praktiske øvinger og utarbeide rapporter i samsvar med naturvitenskapelig arbeidsmetode og funksjonell bruk av språk og struktur like godt som de med den spesielle studiekompetansen.
• Kandidaten kan videreutvikle sine kunnskaper, ferdigheter og forståelse fra kvalifikasjonskurset i ingeniørutdanningen.
• Kandidaten kan arbeide både selvstendig og som deltaker i en gruppe.

Studiet består av fem emner som alle går over to semestre.

Emnefordeling fordelt etter omfang for et helt år er følgende:

• Matematikk med et omfang på 37,5 % av et helt år
• Fysikk med et omfang på 22,5 % av et helt år
• Norsk med et omfang på 20 % av et helt år
• Engelsk med et omfang på 10 % av et helt år
• Teknologi og samfunn med et omfang på 10 % av et helt år

Forelesningsformen, supplert med øvingstimer og veiledning samt laboratoriearbeid, er mye brukt i ingeniørutdanning. For forkurset vil det kunne være aktuelt å anvende mye av de samme arbeids- og undervisningsformene, men justert for å tilpasses mer spesifikke behov for forkurset.

Mange av forkursstudentene har ikke like stor studieerfaring som de som kommer rett fra studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. Det er ønskelig med god oppfølging for å skape best mulig læring. Det samme gjelder samhandling og tverrfaglighet.

Det er åpnet for prosjektarbeid i alle hovedemner i forkurset, og dette vil også kunne gi studentene trening i å planlegge tid, arbeid og bruk av faglige ressurser, samt innhente informasjon og presentere resultater skriftlig og muntlig.

Ikke relevant her.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være muntlige og skriftlige besvarelser, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se OsloMets nettsider: www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Ekstern sensur

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen har samme utforming som ordinær.

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiet. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsleMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer