Faglærerutdanning i design, kunst og håndverk Programplan

Programplanen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter Forskrift til rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og etter Nasjonale retningslinjer for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag, fastsatt på grunnlag av forskriften.

Faglærerutdanning i design, kunst og håndverk er en treårig profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert utdanning. Utdanningen legger til grunn opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Utdanningen har helhet og sammenheng mellom profesjonsfaget, fagområdet design, kunst og håndverk og praksis. Storbyens muligheter og utfordringer vil være i fokus. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor i faglærerutdanning i design, kunst og håndverk.

Emnet er en introduksjon til bioingeniørfaglig forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Studentene skal utvikle en forståelse for viktigheten av å fornye og utvikle bioingeniørfaglig praksis og kjenne til etiske aspekter ved slike prosjekter. Bacheloroppgaven gir studentene anledning til å fordype seg i et tema som er relevant for bioingeniørfaget.

Studentene får tilbud om oppgaver knyttet til ulike typer FoU-arbeid. Oppgavene gjennomføres i eksterne laboratorier ved norske institusjoner, i interne laboratorier ved universitetet eller ved utenlandske institusjoner etter avtale.

Bestått første og andre studieår eller tilsvarende

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om vitenskapelige metoder for forsknings- og utviklingsaktivitet innen bioingeniørfaget
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen et bioingeniørfaglig område
• kjenner til generell forskningsetikk som er relevant for bioingeniørfaglige FoU-prosjekter
• kjenner til lover og regler som regulerer opprettelse, godkjenning og bruk av biobank innen fagområdet medisin og helse
• kjenner til risikovurdering for lagring av personopplysninger i FoU-prosjekter og metoder for å følge opp dette systematisk

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre et bioingeniørfaglig FoU-prosjekt under veiledning i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan innhente, kritisk vurdere og integrere relevant fagstoff i eget prosjektarbeid
• kan forstå og anvende statistiske metoder som er relevante i bioingeniørfaglig fag- og forskningslitteratur i eget prosjektarbeid
• kan anvende relevante vitenskapelige metoder og vurdere styrker og svakheter ved metoder anvendt i eget prosjekt
• kan dokumentere og formidle bioingeniørfaglig kunnskap gjennom muntlig og skriftlig presentasjon på norsk

Generell kompetanse

Studenten

• kan delta i planlegging og gjennomføring av et bioingeniørfaglig FoU-prosjekt i forpliktende samarbeid med andre
• viser selvstendig faglig og etisk refleksjon innenfor bioingeniørfaglige områder, særlig i forhold til å tolke og vurdere de resultater som oppnås i arbeidet med bacheloroppgaven

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer, hverandrevurdering og bacheloroppgave i gruppe.

Bacheloroppgaven utføres normalt i grupper på 3-4 studenter. Gruppene vil ha en faglig veileder tilknyttet oppgaven. I tillegg tilbys gruppene skriveveiledning ved universitetet med inntil 8 timer. Skriveveiledningen skal hjelpe studentene å strukturere oppgaven. I arbeidet med bacheloroppgavene skal studentene også vurdere hverandres tekster.

Studentene samles til seminarer i løpet av bacheloroppgaveperioden. Det vil være et oppstartseminar og seminarer med ulike temaer som er relevante for gjennomføring av bacheloroppgaven. Avslutningsvis samles studentene for å presentere oppgavene de har arbeidet med.

Detaljerte retningslinjer for bacheloroppgaven publiseres i læringsplattformen.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• muntlig presentasjon av bachelorprosjekt i gruppe, inntil 25 minutter pr. gruppe

Praksis

70 praksisdager i praksisskolen skal fordeles på alle tre studieår med minimum 20 dager pr. år. Praksisopplæringen inngår i alle tre årene i faglærerutdanningen og fungerer som et sammenbindende element med progresjon gjennom studiet.  Praksisopplæringen har en felles emneplan for alle tre studieår.

Praksisopplæringen organiseres slik at studentene skaffer seg erfaringer med ulike former for undervisning, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, men også ved at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer. Første studieår er lagt til grunnskolen, andre til grunnskole og museum, tredje til videregående skole, folkehøgskole, kulturskole, ulike kulturarenaer og andre pedagogiske miljøer.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være oppgaver, muntlige presentasjoner, skriftlige grupperapporter osv. i design, kunst og håndverk innen praktisk skapende arbeid, digitale medier, material- og miljølære og fagdidaktikk, pedagogikk og praksis, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Det kreves 80 % frammøte med aktiv deltakelse i undervisnings- og veiledningssituasjoner. Studenter som har mer fravær enn 20 % der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsiderwww.hioa.no

Det skilles mellom vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering. Vurderingen i læringsløpet har læring som formål, og tilbakemeldingen skal bidra konstruktivt til ytterligere læring hos studenten.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått, og bestått/ikke bestått for praksisopplæringen.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer.

Studieprogresjon

Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått - ved ordinær eksamen eller ved ny/utsatt eksamen - før studenten kan fortsette på trinnet over. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan endres etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i Studentweb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.

Ekstern sensur

Emner som ikke har ekstern sensur skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

10. Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for HiOA

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk/

Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av faglærerutdanningen, er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.

Forskriften leses i sin helhet på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html