Faglærerutdanning i design, kunst og håndverk Programplan

Programplanen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter Forskrift til rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og etter Nasjonale retningslinjer for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag, fastsatt på grunnlag av forskriften.

Faglærerutdanning i design, kunst og håndverk er en treårig profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert utdanning. Utdanningen legger til grunn opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Utdanningen har helhet og sammenheng mellom profesjonsfaget, fagområdet design, kunst og håndverk og praksis. Storbyens muligheter og utfordringer vil være i fokus. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor i faglærerutdanning i design, kunst og håndverk.

Bachelorstudiet i design, kunst og håndverk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnopplæringen (1.-13. trinn) og kulturskolen i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk, og i andre arenaer som folkehøgskole, institusjoner, museer, gallerier og samlinger.

For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse/realkompetanse

En kandidat med fullført og bestått faglærerutdanning i design, kunst og håndverk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har grunnleggende pedagogiske og fagdidaktiske kunnskaper og faglig dybde i fagområdet design, kunst og håndverk som skole-, kultur- og forskningsfelt
• har kunnskap om hvordan ideer og verdier påvirker skole, individ og samfunn og kunnskap om fagfeltet design, kunst og håndverk sin historiske utvikling og utviklingspotensialer
• har kunnskap om skolens lovgrunnlag, verdigrunnlag og formål, organisasjon og styringsdokumenter, læreplaner og elevers rettigheter
• har bred kunnskap om materialer, teknikker og redskaper innenfor kunst, design, arkitektur, visuell kommunikasjon, formale virkemidler og fagteori , kunsthistorie, estetisk teori og teori om kreative prosesser
• har kunnskap om ulike perspektiver på barn og unges utvikling, danning, læring og oppvekst i et flerkulturelt samfunn
• har kunnskap om samiske forhold som urfolk og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk
• har kunnskap om sammenhenger mellom materiale, helse og ressursbruk i et økologisk og bærekraftig perspektiv
• har kunnskap om forskning, vitenskapsteori og utviklingsarbeid som er relevante for design, kunst og håndverk i skole og samfunn
• har kunnskap om og forståelse for entreprenørskap og innovasjon
• har kunnskap om relevante profesjonsetiske problemstillinger

Ferdigheter

Kandidaten:

• kan motivere og veilede barn og ungdom i deres eget skapende arbeid med ulike materialer utfra en reflektert holdning til, og kunnskap om både faget, lærerrollen og læreprosesser
• kan planlegge, tilpasse, gjennomføre og vurdere undervisning og formidling på ulike arenaer for elever med ulike læreforutsetninger, ulike interesser og sosiokulturell bakgrunn
• har bred estetisk og håndverksmessig ferdighet og fortrolighet i bruk av formale virkemidler i ulike materialer, redskaper og teknikker
• kan analysere læreplaner og bruke gjeldende læreplaner for grunnopplæringen;  begrunne valg av mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer med utgangspunkt i pedagogisk og fagdidaktisk teori
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, begrunne vurderingene og gjennomføre læringsrettede tilbakemeldinger og framovermeldinger
• kan beherske prosessen med å utvikle en idé, planlegge og gjennomføre produksjonsprosesser fram til ferdig produkt, vise praktisk håndlag og kunne dokumentere og vurdere egen utøvende prosess
• kan analysere og formidle kunst, design og arkitektur på varierte måter, og se sammenheng mellom ulike kulturuttrykk
• kan bruke digitale medier i skapende arbeid, formidling og kommunikasjon innenfor etiske retningslinjer relatert til skole og samfunn
• kan planlegge, organisere og vedlikeholde hensiktsmessige verksteder til design, kunst og håndverk
• kan legge til rette for kreative prosesser, estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse og nyttiggjøre seg av lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læring
• kan anvende vitenskapsteori og metodisk kunnskap i oppgaver og har ferdigheter i akademisk skriving

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan gjøre rede for lærerrollens utvikling og reflektere over de utfordringer læreren står overfor i et mangfoldig og internasjonalisert samfunn
• kan bruke ulike ressurser i elevgruppa i arbeidet med design, kunst og håndverk, og utnytte kulturelle variasjoner som utgangspunkt for oppgaver og faglig samtale
• kan ta ansvar, veilede og samarbeide med kollegaer og eksterne aktører og bidra til kontinuerlig utvikling av egen yrkesutøvelse og skolens kollektive, faglige og pedagogiske miljø
• kan anvende fagfeltet til å stimulere personlighetsutvikling, etisk og demokratisk profesjonsdannelse og nyttiggjøre seg forskningsresultater i eget arbeid og undervisning
• kan bruke digitale medier som verktøy, læringsarena, formidling av fagstoff og har et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av internett
• kan utnytte fagets muligheter til å fremme bærekraftig utvikling i et samfunnsetisk perspektiv og stimulere til forståelse av demokrati, demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg
• kan reflektere over og følge opp relevante HMS- tiltak knyttet til fagområder, materialer og verksteder
• har kommunikasjons- og relasjonskompetanse og kan bruke relevant fagterminologi i skriftlig og muntlig kommunikasjon med ulike målgrupper

Studiet omfatter 120 studiepoeng (stp.) i praktisk-estetiske verkstedfag og 60 studiepoeng i profesjonsfag. Fagdidaktikk, med et omfang på 30 studiepoeng, skal være integrert i fagene. 20 studiepoeng er integrert i Profesjonsfag, og 10 studiepoeng er integrert i de praktisk-estetiske verkstedsfagene. Profesjonsfag, de praktisk-estetiske verkstedsfagene og praksisopplæringen skal gå over alle tre årene i utdanningen.

 det første studieåret arbeider studenten med å tilegne seg basiskunnskaper i grunnstudiet i design, kunst og håndverk, profesjonskunnskap og kunst og formkultur. Andre studieår setter fokus på anvendelse og utprøvninger som danner grunnlag for fordypningsstudier og bacheloroppgave i tredje år av faglærerutdanningen.

Profesjonsfag

Profesjonsfaget er bygd opp omkring tre områder: profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling.  Profesjonsfaget skal ha et særlig ansvar for å ivareta sammenhengen mellom fagfeltet design, kunst og håndverk, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og stimulere studentene til en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal i faglærerutdanningen bidra til økt forståelse for fagområdets muligheter og plass i opplæring og oppdragelse.

Pedagogikk og fagdidaktikk skal til sammen bidra til å utvikle kandidatens teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse, analyse av utdanningsfelt og for å utvikle skole og profesjon.

Pedagogikkens oppgaver er spesielt å bidra til at alle kandidater utvikler teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunnsnivå. Fagdidaktikkens oppgave er spesielt å utvikle kandidatens kunnskaper om fagfeltets legitimering og metodiske redskaper til planlegging, undervisning og vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring ut fra gjeldende læreplan.

Det tas utgangspunkt i fagenes egenart gjennom utøvende og skapende arbeid og fagteori. Profesjonsfaget skal være med på å stimulere til personlig vekst, utvikling og profesjonsetisk bevissthet.

Bacheloroppgaven

I det tredje studieåret inngår en obligatorisk bacheloroppgave som utgjør 15 studiepoeng av profesjonsfaget. Oppgaven skal være profesjonsrettet og forankret både i profesjonsfaget og i aktuelle skolefag. Vitenskapsteori og metode er knyttet opp mot arbeidet med denne oppgaven. I praktisk og estetisk sammenheng skal vitenskapsteori gi grunnleggende kunnskaper og erfaringer med metoder og tilnærmingsmåter som er særegne for disse fagene. Ved valg av bacheloroppgave profilerer studenten sin kompetanse i forhold til nivå og fagfelt. Oppgaven skal fokusere på innhenting av data, bearbeiding, analyse og drøfting i forhold til valgt problemområde. Utviklingsarbeid rettet mot praksisfeltet inngår i studiet.

Undervisningsformen i studiet er prosjekt- og samarbeidsbasert; et samarbeid som kan foregå både på interne og eksterne arenaer. Undervisningen organiseres i emneområder og fordypningstema. Lærerteamet planlegger og tilrettelegger fag- og teoriområder som gir nødvendig progresjon. Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling.

Studentens skapende arbeid innen design, kunst og håndverk står sentralt i studiet. Opplæringen skal gi innsikt i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåter. Den faglige dialogen mellom lærer og student knyttes til sammenhenger mellom idé, fagtekniske, praktiske prosesser og kunstfaglig teori og analyse.

Arbeidsformer kan være:

• forelesninger, seminarer og individuelt studium
• faglige innføringer, demonstrasjoner, verkstedarbeid
• gruppearbeid, prosjektarbeid
• ekskursjoner
• varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer

I forbindelse med aktuelle temaer kan det være naturlig å samarbeide med fagmiljøer utenfor høgskolen.

Institutt for estetiske fag disponerer verksteder innen tegning, maling, grafikk, fiber, søm, vev, tekstiltrykk, tre, metalltråd, støping, gips, keramikk og digitale medier.

Praksis

70 praksisdager i praksisskolen skal fordeles på alle tre studieår med minimum 20 dager pr. år. Praksisopplæringen inngår i alle tre årene i faglærerutdanningen og fungerer som et sammenbindende element med progresjon gjennom studiet.  Praksisopplæringen har en felles emneplan for alle tre studieår.

Praksisopplæringen organiseres slik at studentene skaffer seg erfaringer med ulike former for undervisning, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, men også ved at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer. Første studieår er lagt til grunnskolen, andre til grunnskole og museum, tredje til videregående skole, folkehøgskole, kulturskole, ulike kulturarenaer og andre pedagogiske miljøer.

Studenter som ønsker å ta deler av faglærerutdanningen i design, kunst og håndverk i utlandet, kan gjøre dette i femte semester. Utenlandsopphold godkjennes som en del av studentens utdanningsløp etter en faglig vurdering. Innreisende studenter kan ta femte semester som utveksling. Noe undervisning på engelsk kan måtte påregnes i dette semesteret.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være oppgaver, muntlige presentasjoner, skriftlige grupperapporter osv. i design, kunst og håndverk innen praktisk skapende arbeid, digitale medier, material- og miljølære og fagdidaktikk, pedagogikk og praksis, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Det kreves 80 % frammøte med aktiv deltakelse i undervisnings- og veiledningssituasjoner. Studenter som har mer fravær enn 20 % der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsiderwww.hioa.no

Det skilles mellom vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering. Vurderingen i læringsløpet har læring som formål, og tilbakemeldingen skal bidra konstruktivt til ytterligere læring hos studenten.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått, og bestått/ikke bestått for praksisopplæringen.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer.

Studieprogresjon

Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått - ved ordinær eksamen eller ved ny/utsatt eksamen - før studenten kan fortsette på trinnet over. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan endres etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det.

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres i Studentweb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.

Ekstern sensur

Emner som ikke har ekstern sensur skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

10. Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for HiOA

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk/

Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av faglærerutdanningen, er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.

Forskriften leses i sin helhet på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html