FKHPRA3 Teaching practice 3 Course description

Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med faglærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer faglærerstudentens menneskesyn og kunnskaper.

Andre praksisperiode: Bestått FKH PRA1 Praksis 1. studieår og alle andre emner fra første studieår.

Tredje praksisperiode: Bestått FKH PRA2 Praksis 2. studieår og alle andre emner fra andre studieår.

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som særpreger fagområdet
• har grunnleggende kunnskap om planlegging, gjennomføring, vurdering og etterarbeid av undervisning
• har kunnskap om læreforutsetninger og behov for tilrettelegging av læringsprosesser
• har kunnskap om klasseledelse og samspill mellom elever og mellom elev og faglærer
• har kunnskap om teamarbeid og ledelse
• har kunnskap om samarbeid med foreldre og andre med ansvar for elevers oppvekstmiljø
• har kunnskap om observasjonsmetoder
• har kunnskap om skoleutvikling og skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
• har kunnskap om hvordan ulike nasjonale, regionale og lokale satsningsområder kan integreres i undervisningen for å styrke elevenes opplevelse og læringsutbytte

Ferdigheter

Studenten

• kan finne fram og anvende fagstoff, metoder, læreplanverk, lovverk og rammebetingelser for undervisning i grunnopplæringen og andre pedagogiske arenaer
• kan planlegge, lede, veilede og vurdere læringsprosesser
• kan anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevforståelse og læringsprosesser
• kan bruke et bredt utvalg arbeidsmåter og læremidler i undervisningen
• kan formulere mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter
• kan samarbeide med studenter, veiledere, faglærere, andre i skolen og utenfor for innhenting av fagkunnskap og fagforståelse
• kan reflektere over og drøfte undervisning ut fra elevforutsetninger, praksiserfaringer og teoretisk kunnskap
• kan planlegge og delta på møter for foreldre og foresatte og utviklingssamtaler
• kan identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte undervisning, læring, fag og elever i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver
• har grunnleggende kunnskap om ledelse av læringsprosesser i tilknytning til gjeldende læreplaner og lovverk
• kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov
• kan reflektere over egen og andres undervisningspraksis i lys av teori og forskning
• kan diskutere fag og profesjonskunnskap i faglig, og tverrfaglig sammenheng
• kan ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet innenfor eget fagområde og i lærerprofesjonen for øvrig

Studentene veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av hver periode og resultatene dokumenteres i et Veilednings- og vurderingshefte for praksisopplæring som følger studenten alle tre årene.

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene skal kunne få bestått praksisopplæringen.

• innlevering av undervisningsplaner til godkjenning til fastsatt tid før undervisningspraksis til praksislærer og praksisveileder
• muntlige fremlegg i gruppe knyttet til hver praksisperiode

Praksisopplæringen er 100 prosent obligatorisk. Studentene kan ikke ha mer enn én dags fravær i hver praksisperiode. Alt fravær som overstiger én dag må tas igjen. Fravær som overstiger tre dager må dokumenteres. Studentene har meldeplikt for alle typer fravær.

Obligatorisk er også

• deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæring
• deltakelse i alle praksisgruppens oppgaver

For å bestå praksisopplæringen og få utskrevet vitnemål som faglærer i formgiving, kunst og håndverk må

• alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse i hver praksisperiode være vurdert til -Godkjent-
• alle praksisperioder være vurdert til -Bestått-

Tvil om bestått praksisperiode

Dersom det oppstår tvil om bestått praksisperiode, skal studenten varsles muntlig og skriftlig halvveis i perioden. Studenten vil da ha mulighet til å forbedre seg i siste del av perioden. Det kan også ved behov varsles etter denne fristen. Med vedvarende tvil om bestått praksisperiode kan det arrangeres vurderingsmøter.

Ikke bestått praksisperiode

Dersom studenter ikke består en praksisperiode, kan samme praksisperiode kun gjennomføres en gang til. Studenten kan bare gjennomføre praksisopplæring neste gang praksisperioden arrangeres, normalt neste skoleår.

Alle sentrale aspekter ved emneområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid.

Sentrale problemstillinger tematiseres fra ulike perspektiver i løpet av studiet. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• En fagdidaktisk oppgave knyttet til fagfeltet.
• En muntlig presentasjon i grupper over et pedagogisk tema.
• En muntlig grupperapport knyttet til praksis i grunnskolen.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves 80 prosent frammøte med deltakelse i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse.

Eksamen og sensurordning

Eksamen i profesjonsfaget er delt i to. En eksamen for pedagogiske emner og en for fagdidaktiske emner.

• Fagdidaktiske emner: individuell skriftlig hjemmeeksamen over to dager knyttet til praksisopplæringen, se egen emneplan for praksisopplæring (ca. 1500-1700 ord). Vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Teller 40 prosent av sluttkarakter.
• Pedagogiske emner: individuell skriftlig hjemmeeksamen over fem dager (ca. 2000-2500 ord). Vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Teller 60 prosent av sluttkarakter.

Eksamen kan påklages.

Hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Pensumliste

Revideres for hvert studieår.

Dewey , J. (2006). «Mitt pedagogiske credo». I: T. Kroksmark: Den tidløse pedagogikken. Fagbokforlaget (ca. 10 s.).

Eik, Karlsen, Solstad (2007). Lekende læring og lærende lek i en endret skole . Oslo: PEDLEX - Norsk skoleinformasjon, s. 11-23 (ca. 10 s.).

Foros og Vetlesen (2015). Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse . Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2-3: s. 87-145, Etterord, 2. Utgave s 262-273 (i alt ca. 70 s.).

Imsen, G. (2014). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2: s. 33-54, kap. 3: s. 57-73, kap. 6: s 145-181, kap. 7: s. 183-214, kap. 8: s. 217-242, kap. 10: s. 293-327, kap. 12: s. 361-388 (i alt ca. 190 s.).

Ohnstad, F. O. (2015). Profesjonsetikk i skolen . Oslo: Cappelen Damm (ca. 170 s.).

Skagen, K. (2012). Neste time. Innføring i grunnskolepedagogikk . Bergen: Fagbokforlaget, kap. 4: s. 77-97, kap. 7: s. 135-154, kap. 8: s. 155-174 (i alt ca. 60 s.).

Østbye, G. L. (2009). «Forsker, kunstner eller filosof?» I Norsk pedagogisk tidsskrift 5-2009, s. 328-339 (ca. 10 s.).

Øia og Fauske (2010). Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forlag, s 262-310 (ca. 50 s.).

Aagre , W. (2014). Ungdomskunnskap. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 2: s. 31-66, kap. 4: s. 107-157) (i alt ca. 85 s.).

Aasen , J. (2012). Flerkulturell pedagogikk - en innføring. Vallset: Oplandske Bokforlag, s. 11-53 (ca. 40 s.).

Sum ca. 695 sider.

Forslag til videre lesing

Bergem, T. (2014). Læreren i etikkens motlys . Oslo: Gyldendal

Biesta, G. J. J. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko . Bergen: Fagbokforlaget.

Foros og Vetlesen (2015). Angsten for oppdragelse . Oslo: Universitetsforlaget (kap. 1).

Vecchi, V. (2012). Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia . Bergen: Fagbokforlaget (spesielt s. 15-65)

Offentlige dokumenter - gjelder hele studiet

Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet . Hentet fra regjeringen.no/pages/38263383/PDFS/STM201220130020000DDDPDFS.pdf

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

St.meld. nr. 38 (2002-2003). (2003). Den kulturelle skulesekken. Hentet fra regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet (2009). St.meld. nr. 11 (2008-2009). Læreren, rollen og utdanningen.

Kunnskapsdepartementet (2011). St.meld. nr. 22 (2010-2011) Motivasjon, mestring, muligheter .Ungdomstrinnet .

Meld. St. 20 ( 2012-2013 ). (2013). På rett vei: kvalitet og mangfold i fellesskolen . Hentet fra regjeringen.no/pages/38263383/PDFS/STM201220130020000DDDPDFS.pdf

NOU 2010:7. (2013). Kulturutredningen 2014. Hentet fra regjeringen.no/pages/10797590/PDFS/NOU201020100007000DDDPDFS.pdf

Kunnskapsdepartementet (2014). Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag . Norges offentlige utredninger: NOU 2014:7.

Annet

FNs barnekonvensjon: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Offentlige dokument - gjelder hele profesjonsfaget

Kunnskapsdepartementet (2016). Fag - Fordypning - Forståelse. En fornyelse av kunnskapsløftet. St.meld. nr. 28 (2015-2016)

Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Hentet fra regjeringen.no/pages/38263383/PDFS/STM201220130020000DDDPDFS.pdf

Kunnskapsdepartementet. (2007). Skapende læring: strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007-2010 . Oslo: Departementet. Hentet frahttp://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Grunnskole/Strategiplaner/Strategi_kunstogkultur.pdf

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Meld. St. 22 ( 2010-2011 ). (2011). Motivasjon-mestring-muligheter: ungdomstrinnet . Hentet fra regjeringen.no/pages/16342344/PDFS/STM201020110022000DDDPDFS.pdf

Meld. St. 23 ( 2011-2012 ). (2011). Visuell kunst . Hentet fra regjeringen.no/pages/37868715/PDFS/STM201120120023000DDDPDFS.pdf

Meld. St. 20 ( 2012-2013 ). (2013). På rett vei: kvalitet og mangfold i fellesskolen . Hentet fra regjeringen.no/pages/38263383/PDFS/STM201220130020000DDDPDFS.pdf

NOU 2010:7. (2010). Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.Hentet fra regjeringen.no/pages/10797590/PDFS/NOU201020100007000DDDPDFS.pdf

NOU 2010:7. (2013). Kulturutredningen 2014. Hentet fra regjeringen.no/pages/10797590/PDFS/NOU201020100007000DDDPDFS.pdf

Kulturdepartementet og Enger, Anne. (2013). Kulturutredningen 2014 : utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. mars 2011 : avgitt til Kulturdepartementet 4. mars 2013 (Vol. NOU 2013:4). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. Hentet fra regjeringen.no/pages/38245616/PDFS/NOU201320130004000DDDPDFS.pdf

St.meld. nr. 48 (2002-2003). (2003). Kulturpolitikk fram mot 2014. Hentet fra regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/048/PDFS/STM200220030048000DDDPDFS.pdf

St.meld. nr. 38 (2002-2003). (2003). Den kulturelle skulesekken. Hentet fra regjeringen.no.

St.meld. nr. 30 (2003-2004). (2004). Kultur for læring. Hentet fra regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDFS.pdf

St.meld. nr. 8 ( 2007-2008 ). (2007). Kulturell skulesekk for framtida. Hentet fra regjeringen.no/pages/2033431/PDFS/STM200720080008000DDDPDFS.pdf

St.meld. nr. 22 ( 2010-2011 ). (2011). Motivasjon-mestring-muligheter: ungdomstrinnet . Hentet fra regjeringen.no/pages/16342344/PDFS/STM201020110022000DDDPDFS.pdf

Utdanningsdirektoratet. (udatert). Vurdering for læring. Hentet fra http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/

Det kan komme flere offentlige dokumenter under utdanningsløpet

Tilleggslitteratur - Nettbaserte ressurser - alle artikler gratis

FORMakademisk: http://www.formakademisk.org

InFormation: https://journals.hioa.no/index.php/information

TechneA: https://journals.hioa.no/index.php/techneA

(Pensumliste ajour: Mai 2016)

Gitte Skjønneberg / Mali Norvalls