Bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon Programplan

Studiet retter seg mot søkere med teknisk-, kunstnerisk- eller kulturbakgrunn som ønsker kompetanse i digital visuell kommunikasjon, som informasjonsmedarbeidere, bibliotekarer, kulturarbeidere, lærere i grunnskole og videregående skole, høgskole og universitet, illustratører og kunstnere. Studiet er av betydning for medierelevant arbeid i offentlig og privat sektor.

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

En student med fullført og bestått årsstudium i design og kommunikasjon digitale medier har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har grunnleggende kunnskap om produksjon, anvendelse og kommunikasjon gjennom ulike digitale bildeuttrykk
• har grunnleggende kunnskap om bruk av visuelle virkemidler
• har kunnskap om digitale verktøy for læring, kunnskapsdeling og samhandling
• har kjennskap til digitale verktøy og arbeidsmetoder innen estetiske fag

Ferdigheter

Studenten:

• kan fremstille tekst, bilde, illustrasjoner og historiefortelling i ulike digitale presentasjonsformer med kompetanse i tilhørende programvare
• kan gjennomføre en prosess fra idé til ferdig produkt på en slik måte at design, uttrykk og struktur understøtter innholdet og gjør budskapet tilgjengelig for mottakerne
• kan anvende enkel programmering
• kan anvende ulike metoder for idé-, tekst- og konseptutvikling

Generell kompetanse

Studenten:

• har kritisk refleksjon og analytisk forståelse for den rolle digitale medier har i organisasjoner og samfunn
• kan reflektere over teknologien muligheter og begrensninger i arbeidet med å formidle, dele kunnskap og samhandle
• har kunnskap om juridiske rammer for bruk av og kommunikasjon gjennom digitale medier
• er oppmerksom på etiske dilemmaer knyttet til deling av informasjon
• kjenner til nytenkning og utvikling av de estetiske fagene i et digitalt perspektiv

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og tilbys som et deltidsstudium med undervisning fordelt over to år. Studiet er bygget opp av fire emner som hver har et omfang på 15 studiepoeng.

Emnene tas som avsluttede faglige enheter, som til sammen utgjør årsstudium i design og kommunikasjon i digitale medier. Studiet kan tas som en frittstående årsenhet (60 studiepoeng) eller som del av en bachelorgrad (180 studiepoeng).

ZDB Digitale bilder

• digitale bilder og visuelle virkemidler
• bildebehandling, foto og grafisk layout
• idèutvikling i grupper
• utstyr og programvare
• opphavsrett og personvern

DKDM1200 Digitale presentasjoner og informasjonsarkitektur

• illustrasjon og informasjonsgrafikk
• idè-, tekstutvikling og dramaturgi
• enkel koding og programmering
• dokumenttyper og strukturer som er karakteristiske for Internett
• programvare for nett, opptak, redigering og publisering av video, lyd og animasjon
• intellectual property rights (IPR) og digital rettighetsadministrasjon (DRM)

ZKDM Kommunikasjon i digitale medier

• kommunikasjon og interaktiv formidling
• utvikling av digitale formidlingsressurser
• ide- og manusutvikling
• presentasjon med levende bilder
• utprøving av sosiale medierprint-, trykkerihåndtering og utskriftsmuligheter

DKDM1400 Interaktivtet og design

• interaktivitet og samhandling
• sosial design
• idè- og konseptutvikling
• koding og programmering for multimodal, mobil og interaktivt kommunikasjon
• gjenbruk og kobling av digitale objekter
• utviklingsarbeid i digitale medier

Studiet er nett- og samlingsbasert (hybrid) og tilpasset studenter som på grunn av bosted, arbeids- eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved universitetets campus. Du kan følge samlingene heldigitalt eller møte fysisk på campus. For å kunne gjennomføre emnet heldigitalt må du ha tilgang til pc aktuell gratis programvare. Digital og fysisk undervisning foregår parallelt.

Det enkelte emnet i studieplanen går over et semester med ca. en kveld i uken. Hvert emne er 15 studiepoeng. Hvert emne omfatter 350 arbeidstimer for studentene hvorav om lag 80 timer er undervisning og veiledning med kurslærer på samlinger. De øvrige timene omfatter individuell veiledning, problembasert arbeid i grupper, oppgaveløsning, prosjektarbeid, kommunikasjon mellom kurslærer og studenter.

I studiet blir det lagt vekt på at studentene tilegner seg teoretisk innsikt og praktiske ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudium og praktisk arbeid. Studiet tar i bruk digitalt verktøy, medier og læringsplattformer som høgskolen til enhver tid har tilgjengelig.

Det utarbeides undervisningsplan med utgangspunkt i emneplanene. Denne gir nærmere informasjon om arbeidskrav og eventuell undervisning med krav om tilstedeværelse. Videre gir den informasjon om tidsplan for samlinger.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Se OsloMets nettsider student.oslomet.no

Vurderingen skal sikre dokumentasjon av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan ha en eller to sensorer og kan påklages.

På karakterutskrift for årsstudium i design og kommunikasjon i digitale medier, 60 studiepoeng, føres avsluttende vurdering for hvert emne. Studentene kan også få karakterutskrift for hvert avlagt emne. Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Enkelte emner/studier har praksis som en del av utdanningen. De enkelte emneplaner gir nærmere informasjon om praksis, former for praksis, praksissteder, veiledning og rapportering og lignende.

Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/-stedets lærere/ansatte og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis.

Praksis i drama- og teaterkommunikasjon er ikke underlagt skikkethetsvurdering. Studiet kan imidlertid sammen med PPU brukes i undervisning i skoleverket. Det er da naturlig å kjennskap til regler og normer for hva som ligger i å være skikket når studentene har praksis.

Studenter som tar studiet som del av et toårig høgskolekandidatutdanning og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde semester. Studenter som tar studiet som del av en treårig bachelorgrad i drama- og teaterkommunikasjon og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde eller femte semester. Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet.

Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister.

Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene delta aktivt i vurderingen der hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang.

Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studiet og hvilke eksamensformer som gjelder. Alle deleksamenene i hvert emne må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter. Eksamensformene er både individuelle og i grupper.

Sensur

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages bortsett fra ved formelle feil. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Ny og utsatt eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb.

For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i drama- og teaterkommunikasjon føres avsluttende vurdering/endelig bestått karakter for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer