EPN-V2

DT1000 Drama og teaterkommunikasjon Emneplan

Engelsk emnenavn
Drama and Theatre Communication
Omfang
60.0 stp.
Studieår
2020/2021
Emnehistorikk
Timeplan
  • Innledning

    Drama er en estetisk erkjennelsesform. Gjennom opplevelse av andres og skaping av egne dramatiske uttrykk, utforskes grunnleggende livsspørsmål. Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og inngår i skolens undervisning på alle trinn.

    Drama er også et estetisk kommunikasjonsfag og har sin forankring både i teaterkunsten og i pedagogikken. Drama forener aspekter ved begge disse i et eget fag. Forankringen i teater­kunsten synliggjøres gjennom vektlegging på ferdigheter i og kunnskaper om teatrets historie, teatrets formspråk, dramaturgiske virkemidler, agering, strukturering av spill m.m. Den peda­gogiske forankringen synliggjøres ved at drama knytter lærings- og oppdragelsesarbeid opp mot barns utvikling gjennom lek og andre skapende aktiviteter. Noe av det spesielle ved drama er at man benytter egen kropp og stemme som dramatiske uttrykksmidler i samspill med andre. Drama kan derfor fremme den personlige og sosiale utviklingen ved bruk av fantasi, kreativitet, form­giving og samarbeidsevne.

    Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak.

  • Forkunnskapskrav

    Opptak til studiet

  • Læringsutbytte

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten:

    • kan vurdere konsekvenser av helsepolitiske føringer for praksis og helsepersonells rolle og funksjon
    • har avansert kunnskap om helse og sykdomsbegrepet
    • har kunnskap om etiske og juridiske rammer for utøvelse av sykepleie til hjertepasienter og pårørende
    • kan gjøre rede for rammefaktorer med hensyn til organisering, økonomi og prioriteringer av helsetjenesten generelt, og til hjertepasienter spesielt
    • har avansert kunnskap om hjertets anatomi og fysiologi
    • har kunnskap om syre-base-regulering i kroppen og årsaker til syre-base-forstyrrelser
    • har kunnskap om hvordan andre land driver pasientbehandling innen kardiologi og kardiologisk sykepleie

    Ferdigheter

    Studenten:

    • kan anvende relevante begreper, teorier og forskning i vurdering av helsefaglige problemstillinger innen fagområdet
    • kan tilrettelegge for kunnskapsbasert praksis overfor hjertepasienter og pårørende i alle deler av pasientforløpet (behandlingskjeden i spesialist- og kommunehelsetjenesten)
    • kan vurdere tilstedeværelse og årsak til syre-base-forstyrrelser basert på arteriell blodgass

    Generell kompetanse

    Studenten:

    • viser forståelse for muligheter og begrensninger i tilpassing av faglig kvalitet og aktuelle ressurser
    • kan identifisere etisk vanskelige situasjoner
    • kan analysere relevante etiske problemstillinger knyttet til ivaretagelse av den alvorlig syke hjertepasientens psykososiale behov.
  • Innhold

    Bestått/ikke bestått

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Arbeids- og undervisningsformene består av forelesninger, gruppearbeid og selvstudier.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Arbeidskrav våren 2021 pga. Covid-19:

    Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

    I hovedområde dramapedagogikk:

    • Utvikling av et lærer-i-rolle-forløp som utprøves på medstudenter og en skriftlig teoretisk refleksjon knyttet til dette. Lærer-i-rolle-forløpet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer.
    • Utvikling av ett forumspill som utprøves på medstudenter. Forumspillet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer.

    I hovedområde teaterkunnskap:

    • To fortellerrunder for medstudenter.
    • Deltakelse i en produksjon av ett teaterstykke fra teaterhistorien
    • En digital fremstilling for medstudenter om en teaterfornyer.
    • En skriftlig forestillingsanalyse (hver på ca. 1500-2000 ord).

    I delen uttrykk og samspill:

    • Fremføring av én innøvd selvvalgt monolog.
    • Aktiv deltakelse i én større teaterproduksjon i vårsemesteret.

    I dramapraksis og fortellerpraksis:

    • Gjennomført dramapraksis og fortellerpraksis.
    • En skriftlig rapport om praksisperioden (ca 2500 ord).

    Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon.

    Arbeidskrav tidligere:

    Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

    I hovedområde dramapedagogikk:

    • Utvikling av et lærer-i-rolle-forløp som utprøves på medstudenter og en skriftlig teoretisk refleksjon knyttet til dette. Lærer-i-rolle-forløpet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer.
    • Utvikling av ett forumspill som utprøves på medstudenter. Forumspillet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer.

    I hovedområde teaterkunnskap:

    • To fortellerrunder i skolen.
    • Deltakelse i en produksjon av ett teaterstykke fra teaterhistorien.
    • En muntlig fremstilling for medstudenter om en teaterfornyer.
    • To skriftlige forestillingsanalyser (hver på ca. 1500-2000 ord).

    I delen uttrykk og samspill:

    • Fremføring av én innøvd selvvalgt monolog.
    • Aktiv deltakelse i én større teaterproduksjon i vårsemesteret.

    I dramapraksis og fortellerpraksis:

    • Gjennomført dramapraksis og fortellerpraksis.
    • En skriftlig rapport om praksisperioden (ca 5500 ord).

    Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon.

  • Vurdering og eksamen

    Eksamen i emnet er tredelt:

    1. Hjemmeeksamen i teaterhistorie - individuell skriftlig oppgave

    Oppgaven skal være på 2500 ord. (+/- 10 %)

    Hjemmeeksamenen teller 20 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages.

    2. Fordypningsoppgave - individuell

    Oppgaven skal ha fokus på en selvvalgt dramapedagogisk problemstilling som utdypes i et selvstendig dramapedagogisk opplegg. Oppgaven skal være på 3000 ord (+/- 10%). Teori og metode skal drøftes i relasjon til eget opplegg, eget tema og problemstilling. Fordypningsoppgaven vurderes på følgende grunnlag:

    • Studentens evne til å reflektere omkring dramapedagogiske problemstillinger.
    • Studentens evne til å kunne planlegge et forløp med den nødvendige metodeanalyse og strukturering.

    Fordypningsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages.

    3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe

    Studentene får forelagt utvalgte tekster og/eller objekter. Gruppen har én uke til å utarbeide sin formidling i dramatisk form. Praktisk utøvende eksamen vurderes på følgende grunnlag:

    • Gruppens evne til å beherske uttrykk og samspill.
    • Gruppens innsikt i dramaturgiske og este­tiske kriterier.
    • Gruppens evne til å vurdere eget arbeid både når det gjelder prosess og produkt.

    Praktisk utøvende eksamen teller 40 prosent av endelig bestått karakter.

    Eksamensresultat kan ikke påklages.

    I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen.

    Alle eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter.

  • Vurderingsuttrykk

    Alle

  • Sensorordning

    1. Hjemmeeksamen i teaterhistorie - individuell skriftlig oppgave

    En intern sensor og en bedømmersensor (vurderer et utvalg av eksamensoppgavene). Ekstern sensor brukes jevnlig.

    2. Fordypningsoppgave - individuell

    En intern sensor og en bedømmersensor (vurderer et utvalg av eksamensoppgavene). Ekstern sensor brukes jevnlig.

    3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe

    Vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.

  • Emneoverlapp

    En intern og en ekstern