EPN-V2

Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, arbeidsplassbasert Programplan

Engelsk programnavn
Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
8 semestre
Programhistorikk

Innledning

Different forms of assessment are used in the programme that are adapted to the learning outcomes of the different courses. The forms of assessment used are intended to support learning and document that the students’ competence is adequate in relation to the applicable learning outcomes. The students will receive advice and supervision and have their performance assessed during the programme. It is important and necessary to assess students’ knowledge and skills often, so that they receive feedback on whether their performance is in line with the programme's requirements and whether they have achieved the learning outcomes.

Exams and practical training are assessed in accordance with the applicable rules set out in the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations at OsloMet and the Guidelines for Appointment and Use of Examiners at OsloMet.

The forms of assessment are described in the individual course descriptions. All exams taken will be stated on the diploma, along with the title of the student's bachelor's thesis.

Exams

All courses conclude with an exam. The assessment is based on the learning outcome descriptions for the course, and it is assessed whether the student has achieved the stipulated learning outcomes. The grades pass/fail or letter grades from A to F are used, with A being the highest grade and E the poorest pass grade. The grade F means that the student has failed the exam.

In some courses, the exam consists of more than one part. The student's performance in each part of the exam is assessed by a separate grade, before a final overall grade is awarded. For courses that use exams consisting of more than one part, the course description will state how the final grade for the course is arrived at on the basis of the separate grades awarded for the different parts of the exam.

Most courses have required coursework that must be approved before the student can take the exam. See the course descriptions for more details.

Resit and rescheduled exams are carried out in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the course description.

For exams where a percentage of the exam papers are selected for assessment by an external examiner, the external examiner's assessment must benefit all the students. In such cases, one external and one internal examiner will first grade the selected papers. The internal examiner then continues grading the remaining papers together with another internal examiner. The assessments from the first part are summarised to serve as guidelines for the assessments carried out by the two internal examiners.

Grades awarded for written exams can be appealed, cf. Section 11-10 of the Act relating to Universities and University Colleges. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical exams. In a group exam, the result of an appeal will only have consequences for the candidates who have submitted the appeal. This means that all members of the group do not have to participate in the appeal.

Assessment of external practical training

Supervised external practical training is assessed as pass/fail. The assessment is based on the course’s learning outcomes, the assessment criteria and the continuous suitability assessment conducted throughout the practical training period.

To pass the practical training, the student must have met the compulsory attendance requirement. The student must attend at least 90% of the scheduled time. The attendance requirement applies both to time spent at the practical training establishment and any teaching activities provided as part of the programme. The following also applies to absence:

  • Less than 10% absence: The student can complete the practical training course as normal.
  • Between 10–20% absence: The student can make up for the practical training/teaching missed, if this is doable. This must be agreed with the practical training supervisor and the person responsible for the course at the university.
  • More than 20% absence: The student must normally retake the whole practical training course. This will result in delayed progress in the programme.

If the student exceeds the maximum limit for absence, the practical training course will be registered as failed and count as an attempt. Other criteria for passing the practical training are set out in the manual for practical training at a pharmacy and the programme’s own practical training compendium.

Suitability

Diplomas for the completed programme will only be awarded to graduates who are suited to practise the profession. A student who represents a potential threat to the physical or mental health, rights and safety of their patients and colleagues is not suited for the profession.

Suitability assessments are made on a continuous basis throughout the study programme, and will be included in the overall assessment of the students' professional and personal suitability for work as health personnel. Students who demonstrate little ability to master the pharmacist profession must be informed of this at the earliest possible stage of the programme. They will be given supervision and advice on how to improve, or be advised to leave the programme. Special suitability assessments are used in exceptional cases, cf. Regulations to the Act relating to Universities and University Colleges, Chapter 7.

Målgruppe

Complex stimulus control has origins in behavioral psychology, especially within the areas of discrimination learning and behavioral analysis. Research areas that give the possibility of exploring more complex stimulus-response relations and to study how responses are governed by multiple features, contexts, or relational aspects of stimuli. Important topics within these research areas are conditional discrimination and Matching-to-Sample, stimulus equivalence and relational frame theory, transfer(formation) of function, contextual and compound stimulus control, and applications in clinical and educational settings. Research on complex stimulus control has implications for therapy, education, and cognitive science.

Opptakskrav

Skikkethetsvurdering

Master i sosialt arbeid er omfatta av Forskrift om skikkethetsvurdering i høgare utdanning fastsett av Kunnskapsdepartementet.

Skikkethetsvurdering er ei heilskapsvurdering av dei faglege og personlege føresetnadene til studenten for å kunna fungera som helse- eller sosialpersonell. Nærare informasjon om skikkethetsvurdering finn du på intranettet for studentar ved Oslomet.

Læringsutbytte

Se fagplanen.

Innhold og oppbygging

Studiet er et arbeidsplassbasert deltidsstudium over fire studieår med ca. 75 prosent arbeidsbelastning hvert år. Studentene må påregne å avsette i gjennomsnitt ca. 30 timer i uken til studiene. Utdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng:

Kunnskapsområder:

  • Barns utvikling, lek og læring (BULL 1 og 2, 20 stp. + 10 stp.)
  • Natur, helse og bevegelse (NHB 20 stp.).
  • Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE 30 stp.).
  • Språk, tekst og matematikk (STM 20 stp.).
  • Kunst, kultur og kreativitet (KKK 20 stp.).
  • Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU 15 stp.)

Øvrige emner:

  • Fordypning (30 stp.)
  • Bacheloroppgave (15 stp.).

Kunnskapsområdene er forskningsbaserte og profesjonsrettede, og integrerer relevant pedagogisk faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens rammeplan. Organisering og innhold for det enkelte kunnskapsområdet beskrives i programplanens emneplaner.

Utdanningen tilbyr ulike fordypninger siste studieår som bygger på kunnskapsområdene. Fordypningene skal bidra til faglig progresjon og økt kompetanse med relevans for arbeidet i barnehagen. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene eller i fordypningen.

Studieløp

1.studieår, totalt 40 stp.

  • BLA1110 Barns utvikling, lek og læring 1, 20 stp. (går over to semestre, 1. og 2. semester)
  • BLA1200 Kunst, kultur og kreativitet, 20 stp. (går over to semestre, 1. og 2. semester)

2. studieår, totalt 50 stp.

  • BLA1300 Natur, helse og bevegelse 20 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)
  • BLA2200 Språk, tekst og matematikk, 20 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)
  • BLA2110 Barns utvikling, lek og læring 2, 10 stp. (går over to semestre, 3. og 4. semester)

3. studieår, totalt 45 stp.

  • BLA3200 Samfunn, religion, livssyn og etikk 30 stp. (går over to semestre, 5. og 6 semester)
  • BLA3100 Ledelse, samarbeid og utvikling 15 stp. (går over ett semester, 6. semester)

4. studieår, totalt 45 stp.

  • BLA3400/10/20 Fordypning 30 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester)
  • BLA3900 Bacheloroppgave 15 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester), eller BLA3901 Bachelor med studieopphold utenfor Norge 15 stp. (går over to semestre, 7. og 8. semester)

Krav til studieprogresjon

  • Studenten kan ikke starte på neste studieår før praksisperioden for forhenværende år er bestått.
  • Studenten må ha bestått alle eksamener fra første studieår og minimum 30 stp. fra andre studieår for å kunne begynne på tredje studieår.
  • Studenten må ha bestått alle eksamener fra andre studieår og minimum 30 stp. fra tredje studieår innen utgangen av tredje studieår for å kunne begynne på fjerde studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravene, får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta manglende eksamener/veiledet praksisopplæring. Hvis praksisperioden blir vurdert til” Ikke bestått” ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Faglig profil

Mangfold, likeverd og bærekraftig utvikling

OsloMet skal speile storbyen og dens mangfold. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling mellom kjønn skal prege barnehagelærerutdanningen. Barn, foresatte og personale kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. OsloMet skal utdanne barnehagelærere som er rustet til å møte barn og familier med ulik kulturell og språklig bakgrunn. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Som et svar på vårt mangfoldige samfunn, globalisering, migrasjon og menneskers forflytninger over landegrensene er flerkulturelle perspektiver gjennomgående i barnehagelærerutdanningen. Relevante internasjonale perspektiver tematiseres også i utdanningen. Utdanningen skal fremme forståelse for samisk kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.

Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorda. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagelærerutdanningen skal bidra til kunnskap om bærekraftig utvikling og skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos studentene, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier.

Profesjonsfaglig kompetanse og pedagogisk ledelse

En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører. Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.

Profesjonsfaglig digital kompetanse og dømmekraft

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende, utforskende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet. Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter en bevisst og reflektert bruk av IKT som pedagogisk verktøy, i dokumentasjonsarbeid i barnehagen og i kommunikasjon med hjem og samfunn.

Barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring. Ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Studenten skal lære seg å kunne legge til rette for at barn utforsker, leker, lærer og selv skaper noe gjennom digitale uttrykksformer.

Tema som vektlegges i studiet

Barns livsmestring og helse

Gjennom barnehagelærerutdanningen vil studenten få kunnskap om barnehagens rolle som en helsefremmende og forebyggende institusjon som skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barns fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen og barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning og vesentlig for barnehagens virksomhet.

Gjennom den daglige og nære kontakten med barn og foresatte er barnehagelæreren i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon. Studentene skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Studentene skal blant annet kjenne til opplysningsplikten til barnevernet.

Progresjon for pedagogisk ledelse og praksis

Pedagogikk er et sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og har et særskilt ansvar for å sikre helhet og sammenheng i utdanningen. Progresjon i pedagogisk ledelse og praksis innebærer tre hovedfokus for ledelse gjennom de fire studieårene:

1.studieår Ledelse av seg selv og barn

Studenten skal i løpet av første studieår få en grunnleggende forståelse av pedagogisk ledelse i barnehagen og tilegne seg kunnskaper om barnehagen som lærende organisasjon. Gjennom observasjon og refleksjon skal studenten få innblikk i arbeidet som barnehagelærer. Studenten skal også ta del i hverdagslivet i barnehagen og delta aktivt i barns lek og formelle og uformelle samspills- og læringssituasjoner.

2.studieår: Ledelse av barn og medarbeidere

Studenten skal i løpet av andre studieår få gjøre seg erfaringer med samarbeid med både foresatte, personale og samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. Dette innebærer blant annet å utvikle egen veiledningskompetanse, og å reflektere over veiledningens plass i barnehagen. Studenten skal også tilegne seg en større forståelse for barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer.

3. og 4. studieår: Ledelse av barn og barnehagen

Studenten skal i tredje studieår videreutvikle evne til pedagogisk ledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i barnehagen og vise at pedagogisk ledelse innebærer profesjonsetisk bevissthet. Studenten skal fokusere både på egen yrkesidentitet og barnehagens samfunnsmandat og kunne reflektere over dette.

Nærmere beskrivelse av faglig progresjon i praksisstudiet, støtteverktøy for praksislærere og studenter, er publisert på OsloMet sine nettsider.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

2. studieår

3. semester

4. semester

3. studieår

5. semester

6. semester

4. studieår

Fordypning: Kunst, kultur, og kreativitet

7. semester

8. semester

Fordypning: Natur, helse og bevegelse

7. semester

8. semester

Fordypning: Språk, tekst, matematikk

7. semester

8. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Barnehagelærerutdanningen skal bygge på forskningsbasert kunnskap og etablere møteplasser for forpliktende samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og profesjonsfelt. For å utvikle en helhetlig profesjonskompetanse skal det være et forpliktende samarbeid mellom studentenes barnehage, praksisbarnehager og OsloMet. Arbeids- og undervisningsformene skal bidra til at studentene tilegner seg profesjonsfaglige kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Dette danner grunnlaget for studentenes handlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon over egen og barnehagens pedagogiske praksis.

I dette studiet veksler studenten mellom ulike læringsarenaer, og studentaktiviteter foregår både på universitetet, på arbeidsplassen og ved bruk av digitale læringsplattformer (LMS). Arbeidsmåtene i studiet bygger på studentenes erfaringsbaserte og praksisnære kunnskap og skal bidra til å åpne for refleksjon og læreprosesser. Studiet inneholder en stor grad av selvstudier, og det forutsettes at studenten møter forberedt til alle samlinger.

Undervisningen vil foregå i ulike format, med fellesundervisninger for hele kullet, og ellers i seminargrupper eller mindre studiegrupper. Samhandling og kollektive læreprosesser både med medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass er viktige element i studiet.

Struktur for samlinger på campus, nett og barnehagene

Samlinger på campus:

Første studieår starter studiet med fem dagers samling på campus. Deretter vil det variere mellom to dagers samlinger på campus, nettbasert undervisning/veiledning og studiearbeid/barnehagesamling i barnehagene.

Samlinger på nett og/eller i barnehagene:

Studiet har samlinger på nett eller i barnehagene de ukene det ikke er samlinger på campus. Noen av nettsamlingene foregår i nåtid i virtuelle klasserom og forutsetter at studentene er online samtidig. Andre samlinger er lagt opp til at de kan gjennomføres på andre tidspunkter. Samlingene i barnehagen rullerer mellom barnehagene i studiegruppen, og mellom å være studentledet og ledet av ansatte ved universitetet.

Samlingene på nett forutsetter at studentene har kjennskap til digitale verktøy og har nødvendig utsyr for å kunne delta i nettsamlinger. Nettsamlingene inneholder ulike digitale læremidler og læringsressurser, f. eks webinarer, online undervisning, oppgaver, diskusjoner i både skriftlig og muntlig form. Undervisningen på nett organiseres slik at studentene kan utvikle gode relasjoner i digitale omgivelser for å skape et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø som fremmer interaksjon, engasjement og motivasjon for læring. Den digitale læringsplattformen skal også bidra til å skape helhet og sammenheng mellom de ukentlige samlingene.

Helheten og progresjonen i studiet sikres gjennom studentaktive læringsformer (aktiviteter) som knyttes sammen gjennom pedagogiske dokumentasjonsprosesser og kritisk refleksjon. Refleksjon og fordypning skjer i perioden mellom samlingene og knyttes tett opp til studentens arbeidsplass og den pedagogiske praksisen.

Praksisstudier

Praksisperiodene skal bidra til kontinuitet, sammenheng og progresjon. Praksisperiodene skal være veiledet, variert og vurdert, og studenten skal utvikle seg til å bli en profesjonsutøver med barnehagefaglig yrkeskompetanse. Praksisstudiet skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Praksisperiodene omfatter 100 dager hvorav 45 dager på eget arbeidssted og 55 dager i ekstern barnehage. Praksis i ekstern barnehage er på fulltid, fem dager i uken, og foregår i en barnehage OsloMet inngår samarbeidsavtale med i Oslo og Viken.

1. studieår: 30 dager

  • Høst: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.
  • Vår: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.

2. studieår: 25 dager

  • Høst: 15 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.
  • Vår: 10 dager praksis i ekstern barnehage, veiledet og vurdert av praksislærer og faglærer.

3. studieår: 35 dager

  • Høst: 15 dager praksis på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer.
  • Vår: 20 dager praksis på eget arbeidssted veiledet og vurdert av faglærer.

4. studieår: 10 dager.

  • Høst: 5 dager praksis på eget arbeidssted, veiledet og vurdert av faglærer.
  • Vår: 5 dager praksis på eget arbeidsted, veiledet og vurdert av faglærer.

Universitetet og barnehagen er likeverdige og integrerte læringsarenaer. I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap. Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg i undervisningen skal belyse ulike praksiser i barnehagen og praksisstudiet gi mening og kontekst til teorien.

Praksisperiodene omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisperiodene skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings- og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Mer informasjon om praksisstudier finnes på nettsiden med informasjon om praksis og i dokumentet "Praksisoppgaver", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden.

Vurdering av praksisstudiet

Vurdering av praksisperiodene er fordelt mellom praksislærer/mentor og faglærere ved OsloMet. Ekstern veiledet praksis vurderes av praksislærer tilknyttet OsloMet i samarbeid med faglærer. Praksis på eget arbeidssted vurderes av faglærer ved OsloMet i samarbeid med arbeidsplassen/mentor. Praksisperiodene vurderes til bestått/ ikke bestått.

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksis

Praksisstudiet er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 % tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet.

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser – og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved gyldig fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til” Ikke bestått” i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet.

Utsatt praksis

Ved foreldrepermisjon, militær verneplikt eller langvarig sykdom (som overstiger 30 prosent) vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksis når den arrangeres for neste årskull.

Internasjonalisering

Alle hjelpemidler tillatt i forberedelsestiden. På gjennomføring av eksamen er øktplan-dokumentet tillatt hjelpemiddel.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Pass /Fail

Vurdering og sensur

All submitted papers will be assessed by one internal and one external examiner.

Øvrig informasjon

One internal examiner