M. Phil Programme in Early Childhood Education Programme description

Bakgrunn og behov

Masterstudiet i barnehagepedagogikk er opprettet for å tilby en utdanning på høyere nivå for førskolelærere. Med barnehagens økende plass i samfunnet og i barnefamilienes liv er behovet for forskning omkring barnehagens virksomhet og betydning blitt stadig viktigere. Både førskolelærerutdanningen og forskning og utvikling innenfor barnehagefeltet trenger førskolelærere med erfaring fra barnehage og med utdanning ut over grunnutdanning. Masterstudiet i barnehagepedagogikk er planlagt for å imøtekomme dette behovet. Et masterstudium kan bidra til at førskolelæreres praktiske erfaring og innsikt blir videreført til teoretisk kunnskap gjennom studentenes forskning og formidling.

Masterstudiet er bygget opp som et heltidsstudium over to år, men kan også gjennomføres som et deltidsstudium over fire år.

Hva studiet kvalifiserer for

Høgskolen i Oslo og Akershus kan med dette toårige masterstudiet tilby en høyere grads utdanning som kvalifiserer for opptak til forskerutdanning innenfor barnehagefeltet. Masterstudiet kvalifiserer for ulike typer arbeid innenfor barnehagesektoren som undervisning på høgskolenivå og i andre utdanningstilbud, for eksempel innen videregående skole, arbeid i offentlig forvaltning, i medie- og organisasjonsvirksomhet og innenfor forsknings- og utviklingsarbeid. Fullført studium fører fram til mastergrad i barnehagepedagogikk.

Generelle krav

Det generelle grunnlaget for opptak er fullført og bestått utdanning på bachelornivå.

Tilleggskrav

Søkere må ha minst 80 studiepoeng fra emnegruppen barnehagepedagogikk, det vil si

• bachelorgrad som barnehagelærer eller førskolelærer eller
• treårig grunnutdanning som førskolelærer eller
• toårig grunnutdanning som førskolelærer og ett års studier innen fagområdet barnehagepedagogikk eller
• bachelorgrad som grunnskolelærer eller allmennlærer, faglærer eller barnevernspedagog og 30 studiepoeng innen fagområdet barnehagepedagogikk eller
• tre- eller fireårig grunnskolelærerutdanning eller allmennlærerutdanning, faglærerutdanning eller barnevernspedagogutdanning og 30 studiepoeng innen fagområdet barnehagepedagogikk eller
• annen bachelorgrad og 80 studiepoeng fordypning innen fagområdet barnehagepedagogikk

Fagområdet barnehagepedagogikk omfatter fag som pedagogikk, spesialpedagogikk, barnehagepedagogikk, småbarnspedagogikk, pedagogisk arbeid i småskolen og tilsvarende fag etter vurdering.

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i § 2 i Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå.

Kvoter

• Kvote 1: 40 prosent av plassene forbeholdes søkere med oppnådd bachelorgrad. Det gis ikke tilleggspoeng i denne kvoten. Søkere som ikke når opp i kvote 1, konkurrerer videre i kvote 2.
• Kvote 2: Det gis tilleggspoeng for dokumentert utdanning og praksis i tillegg til karakterpoeng for utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget.
• Kvote 3: 10 prosent av plassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes.

Rangering

Søkere i kvote 1 rangeres på grunnlag av gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i det faglige grunnlaget (praksis er ikke å forstå som eksamen) samt oppnådde tilleggspoeng.

Søkere i kvote 2 rangeres på grunnlag av gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i det faglige grunnlaget. Praksis er ikke å forstå som eksamen.

Tilleggspoeng gis på følgende grunnlag:

• Relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning: 0,5 poeng per halvår i inntil 2 år. Maksimalt 2 poeng.
• Relevant tilleggsutdanning ut over opptaksgrunnlag: 0,5 poeng per 30 studiepoeng. Maksimalt 2 poeng.

Relevant praksis er dokumentert praksis fra barnehage eller tilsvarende virksomhet etter vurdering.

Relevant utdanning er fag som kan inngå i det faglige grunnlaget (må være dokumentert).

Ved poenglikhet gis prioritet til det underrepresenterte kjønn i studiet. Ved for øvrig lik poengsum rangeres eldre søkere foran yngre.

Etter fullført studium har studenten følgende faglige og forskningsmessige kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har fordypet kunnskap om det pedagogiske arbeidsfeltet med forbindelse mellom ideer, teorier, forskning og praksis innenfor barnehagesektoren og utdanningssektoren
• har bred faglig innsikt i pedagogiske tema som knytter seg til barn, barndom, barnehage, profesjon og utdanning, familie og kultur i et flerkulturelt samfunn som er preget av mangfold
• behersker relevant vitenskapsteori og metodologi innen barnehagefeltet
• har teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger relevant for barnehageforskning
• har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig barnehageforskningens kunnskapsgrunnlag

Ferdigheter

Studenten

• kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innen barnehagefeltet
• har utviklet evne til å kunne innhente, analysere, utvikle, kritisk evaluere og formidle kunnskap om barnehagepedagogikk
• har tilegnet seg grunnlag for selvstendig planlegging, veiledning og handling i forhold til pedagogiske problemstillinger i barnehage, skole, hjem og samfunnsliv
• kan håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
• kan gi skriftlige og muntlige redegjørelser på sitt fagfelt forankret i faglige refleksjoner
• kan bruke sin innsikt i vitenskapelig tenkning og metodologi på en reflektert og kritisk måte i et selvstendig forskningsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan fordype seg i og forholde seg analytisk til spørsmål som er relevant for det barnehagepedagogiske feltet
• kan avdekke behov for ny kunnskap som er relevant for barnehagefeltet
• kan formidle egen og andres forskning skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
• har fått erfaring med å være en del av en forskningskultur

Studiet søker å dekke det spesifikt barnehagepedagogiske feltet satt inn i en vitenskapelig sammenheng og drøftet ut fra ulike teoretiske synsvinkler. Studiet skal også gi en dypere forståelse av praksis. Metodologiske spørsmål vil være sentrale gjennom hele studiet.

Vitenskapsteori og forskningsmetodologi vil sammen med prosjektarbeid utgjøre om lag halvparten av studieinnsatsen de to første semestrene.

Litteraturgrunnlaget består av et obligatorisk pensum på ca 5000 sider. 3. og 4. semester (7. og 8. semester for deltid) er viet studentens masteroppgave (50 studiepoeng) og forskningsforberedende kurs (10 studiepoeng) med kvantitativ metode og skrivekurs.

Studentene forutsettes å delta i så vel undervisning som kollokvier, seminar, prosjektarbeid og andre faste program. I henhold til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus må det ved studiefravær på ett semester eller mer søkes om permisjon, jf. § 11. Vedr. øvrige rettigheter og plikter som student, vises det til kap. 3 i den samme forskriften.

Arbeidsmåter i første studieår

Første studieår vil bestå av forelesninger, seminarer, kollokvier og selvstudium innen de ulike kursene. Prosjektarbeid inngår som en del av undervisningen i forskningsmetodologi. All undervisning vil i hovedsak bli konsentrert til to faste dager i uka (mandag og tirsdag), litteraturstudier kommer i tillegg. Det forventes at studentene arbeider med å uttrykke seg skriftlig og for eksempel utarbeider notat til framlegg i gruppen/klassen.

Denne delen av masterstudiet er normert til to semestre på heltid og fire på deltid. Hvert undervisningstilbud gis normalt bare én gang hvert studieår, deltidsstudenter anbefales derfor å legge opp en plan for studiet i samråd med leder for masterstudiet. Vanligvis tar deltidsstudenter undervisning mandag første året og tirsdag andre året.

Undervisning

Det blir gitt undervisning tilknyttet de enkelte kursene. Plan over undervisning legges ut på LMS ved begynnelsen av studieåret (jf. undervisningsplan).

Kollokvier

I direkte tilknytning til undervisningen organiseres kollokviegrupper der studentene arbeider med litteraturen med støtte fra kollokvieledere.

Seminarer

Det blir arrangert seminarer hvor studenter fra første og andre studieår møtes og drøfter aktuelle spørsmål. Den enkelte student planlegger masteroppgaven i løpet av første studieår og legger fram sin plan for arbeidet til drøfting med andre studenter og lærere.

Seminarene har krav om tilstedeværelse.

Litteraturstudium

Den obligatoriske delen av pensum står oppført under de ulike delkursene. Hvert studieår blir det foretatt endringer i det obligatoriske pensum.

Arbeidsmåter i andre studieår

Andre studieår (tredje og fjerde året for deltidsstudiet) er i hovedsak beregnet til arbeid med masteroppgaven innenfor det felt stu­denten velger. Studenter som har fullført første års studium, får oppnevnt veileder. Student og veileder skal sammen gjennomgå og undertegne en avtale om veiledning som avklarer ansvarsfordelingen dem i mellom. Antall timer avsatt til veiledning er det samme for heltids- og deltidsstudenter, disponering av tiden avtales individuelt mellom student og veileder.

Masteroppgaven er til vanlig en individuell oppgave. Dersom flere studenter skriver sammen, må det før godkjenning av tema tas kontakt med veileder for avklaring av ansvarsforhold og vurdering.

Undervisning

I begynnelsen av studieåret organiseres et forskningsforberedende kurs som består av et skrivekurs, samt et kurs i kvantitativ forskningsmetodologi hvor det er obligatorisk tilstedeværelse på minst 80 prosent. 

Seminarer

Det blir arrangert seminarer hvor studentene skal presentere masteroppgaven og gi synspunkter på andre studenters arbeid med masteroppgaven.

Studentene har også anledning til å delta på felles tilbud for studenter fra alle masterstudier ved Høgskolen i Oslo.

Internasjonalisering

Studiet er lagt opp slik at det skal være mulig å ta deler av studiet i utlandet. Utenlandsopphold organiseres individuelt i samråd mellom student og masterstudiet og Internasjonalt team ved avdelingen. Litteratur og undervisning skal også gi komparativ og internasjonal kunnskap om barnehagen og dens pedagogikk.

Obligatorisk deltakelse

Det er obligatorisk deltakelse i studiet der studentene vanskelig kan tilegne seg stoffet ved selvstudium. Det kan være for å trene og dokumentere ferdigheter som ikke kan prøves til eksamen, eller for å utvikle sider av lærerkompetansen som krever samhandling og samarbeid. Hvilke deler av studiet som krever obligatorisk deltakelse, går fram av det enkelte kurs fagplan. Ved krav om obligatorisk deltakelse kreves det minst 80 % frammøte. For kurs med eksamen er den obligatoriske deltakelsen knyttet til retten til å gå opp til eksamen. For kurs uten eksamen er den obligatoriske deltakelsen knyttet til godkjenning av kurset. Dersom kravet om obligatorisk deltakelse ikke er oppfylt, mister studenten retten til å gå opp til eksamen.

Arbeidskrav defineres her som obligatoriske oppgaver/arbeid som skal utføres innen gitte rammer til gitte tider. Arbeidskravene vurderes av faglærer(e) til godkjent/ikke godkjent. For kurs med eksamen er arbeidskravene knyttet til retten til å gå opp til eksamen. For kurs uten eksamen er arbeidskravene knyttet til godkjenning av kurset.

Obligatorisk deltakelse kan defineres som et arbeidskrav (se over).

For øvrige arbeidskrav gjelder følgende: Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen eller får kurset underkjent. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister for innlevering/utføring av arbeidskrav i de ulike kursene. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Arbeidskrav som er levert/utført innen fristen, men som ikke har blitt godkjent, leveres på nytt til ny frist. Når arbeidskrav som er levert innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår.

Vurderingen tar utgangspunkt i følgende dokumenter: Lov om universiteter og høyskoler , Forskrift om krav til mastergrad , Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler samt Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med lov og forskrifter. 

Eksamen

Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen.

Eksamensform, vurderingsform og eksamenssemester fremgår av kursbeskrivelsene.

Angående tilrettelegging under eksamen, se avdelingens informasjon på nettet.

Avsluttende vurdering

Alle eksamener må være bestått og arbeidskrav samt obligatorisk deltakelse må være godkjent for at studenten skal kunne melde seg til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven.

Vitnemål

På vitnemålet fremkommer de obligatoriske kursene i studieprogrammet som er bestått, og en samlet karakter for avsluttende masteroppgaven.

Samarbeid med andre masterstudier

Studentene kan søke høgskolen om å bytte enkelte kurs med kurs på andre masterstudier.