MBP-KIP08 Kritiske og internasjonale perspektiver på barnehagepedagogikk Emneplan

Læringsutbytte

Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• bred kunnskap om kritiske perspektiver på aktuelle temaer innen norsk og internasjonal barnehagepedagogikk
• forståelse for at det finnes ulike teoretiske perspektiver innen barnehagepedagogisk forskning

Ferdighet

Studenten kan

• anvende kunnskap på nye måter innenfor fagområdet
• analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kritiske perspektiver
• identifisere og analysere kritisk hendelser i barnehagens komplekse praksiser
• analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer på feltet
• utvikle nye forskningsstrategier og kritisk kunnskap

Generell kompetanse

Studenten kan

• artikulere faglige synspunkter skriftlig
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til kritiske temaer

2. Internasjonale og historiske perspektiver på barnehager

Innhold

Kunnskap om barnehagen sett i et idéhistorisk, komparativt og internasjonalt perspektiv.

Prinsipper for planlegging, utforming og vurdering av pedagogiske program, prosesser og innhold i barnehagepedagogisk virksomhet i ulike land.

Læringsutbytte

Etter fullført studieemne har studenten følgende kompetanse definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• god kunnskap om barnehagen som samfunnsinstitusjon med dens historiske tradisjoner og relasjon til småskolen, samt barnehagens karakter i dag i ulike land

Ferdighet

Studenten kan

• beskrive og analysere komparative problemstillinger
• søke og analysere ulike kilder fra ulike land og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer

Generell kompetanse

Studenten

• kjenner til og kan anvende komparative perspektiver
• kjenner til og følger etiske prinsipper i sine studier
• kan se mulige sammenhenger og motsetninger mellom mer generelle teorier og komparative studier

Vurdering

Arbeidskrav i Kritiske tema og mangfold: Innlevering av fem tosiders oppgaver innen gitte frister i løpet av semesteret.

Eksamen i Kritiske tema og mangfold

• En individuell samling av tekster på ca. 12 sider basert på arbeidskravene.

Artikkelen legges fram for intern sensor relatert til oppgitt litteratur.

Eksamen i Internasjonale og historiske perspektiver på barnehager:

Eksamen består av to komponenter:

• Muntlig presentasjon i gruppe
• Skriftlig gruppearbeid (ca. 3000 ord)

Delene vurderes samlet. Det benyttes interne sensorer.

Karakterskala

Det gis karakteren bestått/ikke bestått

Vurderingskriterier

For å oppnå karakteren bestått må studenten:

• ha avgrenset og presisert sin tolkning av oppgaven
• ha dokumentert fagkunnskap om emnet gjennom å ta utgangspunkt i pensumlitteratur, evt. annen relevant teori
• vist evne til sjølstendig faglig refleksjon
• vist at hun/han har tilegnet seg kunnskap om bruk av referanser i en vitenskapelig tekst

Ny/utsatt eksamen

Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester i den/de delen(e) kandidaten ikke består. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Ny/utsatt prøve kan gjennomføres individuelt dersom ny gruppe ikke kan dannes. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen.

Pensumliste1. Kritiske tema og mangfold

Ainsworth. K. (2014). RETHINKING PHOTOGRAPHY AS EVENT. International Journal of Child, Youth, and Family 5(4.2) 741-750. (9 s.)

Allan, J. (2012). Å tenke på nytt som inkludering. I: A.-L. Arnesen (red). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 228-246). Oslo: Universitetsforlaget. (18s)

Andersen, C. E. (2014). Affektive data og Deleuzeoguattari-inspirerte analyser: Eksperimentasjoner over «rase»-hendelser. I: Otterstad, A.M. og Reinertsen, A.B. (red). Metodefest og øyeblikksrealisme . (s.312-334). Bergen: Fagbokforlaget. (19s)

Andersen, C. E. og Otterstad. A.M. (2014) Researching the assemblage of cultural diversity in Norway: Challenging simplicity research approaches. Review of qualitative research 1, s. 93-110. (17s)

Bjelkerud, A. W. (2011) Spørsmål om «sosial kompetanse». I: A.M. Otterstad og J. Rhedding-Jones (s. 129- 142) Barnehagefaglige diskurser . Oslo: Universitetsforlaget. (13s)

Borgnon, L. (2007). Conceptions of the self in early childhood: territorializing identities. Educational Philosophy and Theory, 39(3): 264- 274. (11s)

Bustos, M.F.B. (2011). Heteronormalisering i barnehagen. I A.M. Otterstad og J. Rhedding-Jones (red).Barnehagepedagogiske diskurser . (s.172-184). Oslo: Universitetsforlaget. (13s)

Christiansen, L.B, Frydendahl, B. og Pedersen, C. H. (2013). Vendinger i følelser og affekt. Kvinder&Køn Forskning . 3-4, s. 3- 8. (5s)

Hodgins B. D. PLAYING WITH DOLLS: (RE)STORYING GENDERED CARING PEDAGOGIES. International Journal of Child, Youth, and Family Studies (2014): 5(4.2) 782-807. (25s)

Fox, N. J. (2011). The ill-health assemblage: Beyond the body-with-organs. Health Sociology Review, 20 (4), 359-371. (12s).

Hognes, H. D. (2011) Hvem har makt til å definere barns opplevelse av sammenheng. I A.M. Otterstad og J. Rhedding-Jones (red.) Barnehagepedagogiske diskurser (s. 55-69). Oslo: Universitetsforlaget. (15s)

Holten, H. S. (2011) Språklig mangfold og normalitet. I A.M. Otterstad og J. Rhedding-Jones (red).Barnehagepedagogiske diskurser . (s. 187- 199). Oslo: Universitetsforlaget. (14s)

Jackson, A. Y. og Mazzei, L.A. (2012) Thinking with theory in qualitative research. Viewing data across multiple perspectives. New York: Routledge. (157s)

Johannessen, N. (2013). Tvil som drivkraft. Nordisk Barnehageforskning . VOL.6, NR 11, s. 1-17. (16s)https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/592/583

Johansson, J.-E. (2006) Is the kindergarten pedagogy reaching its end? Comments on gender and the present development in the Nordic countries. Australian Research in Early Childhood Education , 13(1): 64-74. (10s)

Juelskjær, M. og Schwennensen,N.(2012) Intra-active Entanglements. - An Interview with Karen Barad.Kvinder, Køn og Forskning . 10 nr 1-2. https://tidsskrift.dk/index.php/KKF/article/view/51864/95447 (14s)

Kaufmann, J. (2011). An Autoethnography of a Face. Qualitative Inquiry, 17 (10), 913-916. (3.s)

Lens Taguchi, H. & Palmer, A. (2015). Flickors (o) hälsa i skolen materiellt - diskursive miljöer - en agentisk realistisk analys. . I Otterstad, A. M. og Reinertsen A. B. (red). Metodefest og Øyeblikksrealisme . (s.81-102) Bergen: Fagbokforlaget. (21s)

Nxumalo, F. (2012). Unsettling Representational Practices: Inhabiting Relational Becomings in Early Childhood Education. Child & Youth Services, 33 (3/4), 281-302. (22s)

Otterstad, A.M. (2014) Tvil, ubehag og gjenstridige forskningsmaterialer; å forske med og gjennom data som illusjoner. I Otterstad, A. M og Reinertsen A. B. (red). Metodefest og Øyeblikksrealisme . (s.25 -44) Bergen: Fagbokforlaget. (19s)

Otterstad, A. M. og Rossholt, N. (2014) En eksperimentell forskjellsontologi; Boks og kropp i bevegelse(r).Svensk pedagogisk tidskrift. Nr. 2-3. Årgang 19. S. 153-172 (19s)

Otterstad, Ann Merete og Waterhouse, Ann-Hege. Beyond regimes of signs: making art/istic portrayals of haptic moments/movements with child/ren/hood.

Discourse: Studies in the Cultural Politics of Education . Published online: 16 Sep 2015. tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/01596306.2015.1075727

Rhedding Jones, J. (2009). Critical multicultural practices in early childhood education, In S. May and C. Sleeter (eds) Critical Multiculturalism: From theory to practice (73- 84). New York, Routledge (11.)

Rhedding-Jones, J. (2007). Monocultural constructs: a transnational reflects on early childhood institutions. Transnational Curriculum Inquiry. 4(2), s. 38-54. (17s) http://nitinat.library.ubc.ca/ojs/index.php/tci

Rhedding-Jones, J. (2014). Muslim woman in western preschooling. I G. Tsolidis. (red). Migration, Diasporic Effects on Identity Issues. (s. 37-50). Springer. (13s)

Rossholt, N. (2013). Kroppslige/materielle tilblivelser: tempo, energi og affekt i barnehagen. BARN, 3 , 25-34. (9s)

Rossholt, N. (2014) En posthuman kropp; en endeløs kollektiv dans sammen med Deleuze og Guattari. I Otterstad, A. M og Reinertsen A. B. (red) Metodefest og Øyeblikksrealisme (s. 214-224). Bergen: Fagbokforlaget. (10 s)

Skoglund, T. (2011) Kritiske lesninger av førskolelærerutdanningen faglige tekster. I A.M. Otterstad og J. Rhedding-Jones (red.) Barnepedagogiske diskurser . (s. 39-52). Oslo: Universitetsforlaget. (14s)

Steinnes, J. (2011) For mindre danning. Med Deleuze og Guattari på søk etter danningsbegrepets vibrasjonssentrum. : K. Steinsholt & S. Dobson. (red). Dannelse. Introduksjon til et ullent landskap. (s. 193-210). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (17s)

Ulla. B. (2011). Omsorgens omfattende områder - kritiske refleksjoner om omsorg i barnehagen. I A.M. Otterstad og J. Rhedding-Jones (red) Barnehagepedagogiske diskurser . (s. 70 -81). Oslo: Universitetsforlaget. (14s)

Ulla, B. (2012). Kroppens kraft. I: A.-L. Arnesen, (red). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 126-148). Oslo: Universitetsforlaget. (22s) Totalt 572 sider

Ca 100 sider selvvalgt. (godkjennes av faglærere)

2. Internasjonale og historiske perspektiver på barnehager

Adamson, B. & Morris, P. (2007). Comparing curricula. I: M. Bray, B. Adamson, & M. Mason: Comparative Education Research. Approaches and methods. Hong Kong: Springer. (side 263-282) 20

Allen, T. A. (1988). Spiritual Motherhood: German Feminists and the Kindergarten Movement, 1848-1911. History of Education Quarterly, 22(3): 319-339. 20

Birkeland, Å. (2013). Kindergarten Teachers' educational ideals - tensions and contradictions. Cultural-Historical Psychology (2), 45-53. 6

Broadfoot, P. (1999). Not so much a context, more a way of life? I: R.J. Alexander, P. Broadfoot & D. Phillips (eds.), Learning from comparing: New directions in comparative educational research. Oxford: Symposium. (side 21-31) 11

Hopman, S., & Gundem, B. (1998). Conclusion: Didaktik meets curriculum: Towards a new agenda. I: B. Gundem & S. Hopman (Eds.), Didaktik and/or Curriculum: An international dialogue. New York: Peter Lang: 331-350. 20

Jackson, P. W. (1992). Conceptions of curriculum and curriculum specialists. I: P. W. Jackson (Ed.), Handbook of Research in Curriculum. New York: Macmillan: 3-20. 18

Johansson, J.-E. (2006). Will there be any preschool teachers in the future? A comment on the present Nordic early childhood education. I: J. Einarsdóttir & J. T. Wagner (Eds.), Nordic childhoods and early education: Philosophy, research, policy, and practice in Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden. Greenwich: Connecticut: Information Age Publishing. 25

Kamerman, S. B. (2006). A global history of early childhood education and care: Background paper prepared for the ¿Education for All Global Monitoring Report 2007¿: Strong foundations: Early childhood care and education. Unesco.

Kelly, P. (2013). Comparative Pedagogy: Making Sense of Cultural Complexity. Research in Comparative and International Education, 8 (4), 415-427. 10

Korsvold, T. (1998). For alle barn! Barnehagens framvekst i velferdsstaten Oslo: Abstrakt: 17-29, 76-134, 165-201. 100

Lazerson, M. (1992). Historic tensions and future opportunities: Public responsibility and early childhood education. I: L. Willams & D. P. Fromberg (Eds.), Encyclopedia of Early Childhood Education. New York: Garland: 40-45. 6

Liedman, S.-E. (1989). Om ideologier. I S.-E. Liedman & I. Nilsson (Red.), Om ideologi och institution. Göteborg: Arachne, Institutionen för idé- och lärdomshistoria, Göteborgs universitet: 7-23. 13

McMullen, M., Elicker, J., Wang, J., Erdiller, Z., Lee, S.-M., Lin, C.-H., & Sun, P.-Y. (2005). Comparing beliefs about appropriate practice among early childhood education and care professionals from the US, China, Taiwan, Korea and Turkey. Early Childhood Research Quarterly, 20 (4), 451-464. 12

Nóvoa, A., & Yariv-Mashal, T. (2003). Comparative Research in Education: a mode of governance or a historical journey? Comparative Education, 39 (4), 423-438. 14

Pence, A., & Nsamenang, B. (2008). A case for early childhood development in sub-Saharan Africa (Working Paper No. 51). The Hague: Bernard van der Leer Foundation.

Phillips, D. (1999). On comparing. In R. J. Alexander, P. Broadfoot & D. Phillips (Eds.), Comparative Education: Contexts, classrooms and outcomes. Wallingford: Symposium. (sid. 15-20). 5

Pramling Samuelsson, I., & Fleer, M. (2010). Commonalities and distinctions across countries. In I. Pramling Samuelsson & M. Fleer (Eds.), Play and learning in early childhood settings: International perspectives. Dordrecht London: Springer. (side 173-190) 18

Rayna, S. (2004). Professional practices with under-ones in French and Japanese day care centres. Early Years, 24(1), 35-47. 13

Rhedding-Jones, J. (2007). En sammenligning av Norge, New Zealand og Australia. Tre land med forskjellig syn på barndom, lek læring og omsorg. Første Steg, (3), 32-37. 6

Rui, Y. (2007). Comparing policies. I: M. Bray, B. Adamson, & M. Mason: Comparative Education Research. Approaches and methods. Hong Kong: Springer. (side 241-262) 22

Tobin, J., Hsueh, Y., & Karasawa, M. (2009). Preschool in three cultures revisited : China, Japan and the United States. Chicago: University of Chicago press. (side 1-21, 224 - 248 + 35 sider valgfritt). 80

Wollons, R. L. (Ed.). (2000). Kindergartens and Cultures: The global diffusion of an idea. New Haven, Connecticut: Yale University Press. (utvalg av studentene 50 sider). 50

Sum 586.