EPN-V2

VSHSO6000 Seksuelle overgrep - Forebygging, avdekking og oppfølging Emneplan

Engelsk emnenavn
Sexual Abuse - Prevention, Detection and Follow up
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2024/2025
Emnehistorikk
Pensum
HØST 2024
VÅR 2025
Timeplan
Programplan

  • Innledning

    Videreutdanning i Seksuelle overgrep - forebygging, avdekking og oppfølging består av ett emne på masternivå og utgjør 10 studiepoeng. Emnet er tverrfaglig og heldigitalt.

    Emnet vektlegger profesjoners ansvarsroller, samarbeid og samtaleferdigheter med målgruppene barn, ungdom, voksne eller eldre og vil presentere relevante kommunikasjonsmodeller, lovverk og sentrale begreper fra traume- og overgrepsfeltet.

    Formålet med emnet er å gi studentene mer mot, kunnskap og ferdigheter i å arbeide med forebygging og avdekking av seksuelle overgrep og møte personer som har vært utsatt for dette. Samtaleformer som kan åpne for bedre dialog og ferdigheter i både verbal og nonverbal kommunikasjon vil bli vektlagt for å forebygge, avdekke og følge opp enkeltindivider i alle aldre. Formålet er å sikre at målgruppens rettigheter blir ivaretatt og derigjennom oppnå en bedre fysisk, psykisk og seksuell helse. Sentralt er traumeforståelse, brukerstyring, livsmestring og oppfølging.

    Studentene vil bli introdusert til rammebetingelser, teorier og forskning for å styrke forståelsen for å øke kunnskapen knyttet til seksuell helse. Det finnes mange teorier og metoder for samtaler med overgrepsutsatte. Felles for disse er kontekstforståelse, bygge tillit, struktur i samtalen, stille åpne spørsmål og tåle å stå i vanskelige samtaler. Slik kunnskap etterspørres blant annet i utredningen fra Barnevoldsutvalget Svikt og svik (NOU 2017:12). Innsikt i interseksjonalitet og diskriminering på bakgrunn av kjønn, alder, seksuell orientering, etnisitet, religion og funksjonsnedsettelser er vektlagt.

    Emnet er kunnskapsbasert og bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukerstyring, som er i tråd med samfunnets krav. Det danner grunnlag for ytterligere fordypning og kritisk refleksjon over hva som hindrer og fremmer forebygging, avdekking og oppfølging av seksuelle overgrep.

    Relevans for arbeidsliv

    Studenten vil etter gjennomført emne ha økt sin profesjonelle kompetanse og kan veilede kollegaer i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

    Relevans for videre utdanning

    Emnet ligger på masternivå og kan etter søknad søkes innpasset i masterstudier.

  • Læringsutbytte

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten kan

    • redegjøre for risikoutsatte grupper og beskrive senskader og omfang av seksuelle overgrep
    • vurdere ansvarsroller i arbeidet med å forebygge, avdekke og følge opp personer utsatt for overgrep
    • vurdere relevante hjelpetiltak ved forebygging, avdekking og oppfølging ved seksuelle overgrep
    • vise innsikt i forskning om traumesensitiv omsorg
    • beskrive juridiske perspektiver og relevant lovverk ved seksuelle overgrep
    • analysere perspektiver for makt og avmakt

    Ferdigheter

    Studenten kan

    • gjennomføre og evaluere simuleringssamtaler for å forebygge og avdekke behov hos utsatte
    • veilede kolleger og andre om det å formulere bekymringsmelding om overgrep og bistå og følge opp en slik melding
    • bidra til å utvikle gode tjenester som ivaretar personer som har vært utsatt for overgrep
    • identifisere myter og bidra til diskusjoner om komplekse temaer knyttet til seksuelle overgrep
    • analysere begrepsbruk, kunnskapsgrunnlag og ulike kommunikasjonsmodeller for å forebygge og avdekke overgrep og å bistå overgrepsutsatte

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan samarbeide på tvers av fag- og profesjonsgrenser og ressurssituasjoner innen traume- og overgrepsfeltet i Norge
    • kan gjøre selvstendige etiske og faglige begrunnede vurderinger, ta beslutninger i yrkesutøvelsen samt kritisk analysere og evaluere egne holdninger og egen praksis
    • har oversikt over hjelpeinstanser i Norge for personer har vært utsatt for vold, krenkelser eller seksuelle overgrep
    • kan kritisk vurdere teoretisk kunnskap, forskning, erfaringer og egne handlinger

  • Innhold

    One internal and one external examiner will assess the answer papers submitted by all candidates.

  • Arbeids- og undervisningsformer

    Aims of sustainable development are today broadly endorsed. For instance, the United Nations’ Sustainable Development Goals as well as the dominant forms of green and carbon-low transformations, are claimed as important by governments, corporations, celebrities, and even royal families. At the same time, global warming with its impacts on living conditions takes place at accelerating speed, while climate and environmental injustices grow. Meanwhile, income, wealth, and economic power is more and more concentrated in the hands of the few. Knowledge about the crisis, their causes, and the impacts of various solutions, tends to be unavailable or is inaccessible to most people, and that which is available tends to be based on an ecomodernist understanding grounded in marketisation, techno-optimism, eternal economic growth and the reduction of responsibilities to a matter of individual consumption choices. A premise of this PhD course is that in order to achieve fast and just transformations towards sustainable and low-carbon societies, citizens need knowledge and tools to understand the options and engage in suitable choices of development roads. Education stands as a social institution with the potential to make key contributions.

    The course will critically examine the state of the art of present mainstream as well as critical alternatives to education about sustainability, climate crisis and environmental conflicts. Based on their own research topics, course participants will be encouraged to take part in discussing ways of drawing from combined insights from the cross-disciplinary field of political ecology, various other relevant traditions of critical empirical research, as well as critical education traditions.

    This course will be taught in English.

    Course context: This is the last instalment in a series of four Research Council of Norway-funded PhD courses, organized in conjunction with several Norwegian ‘nodes’ or member institutions in the international Political Ecology Network (POLLEN). Past courses in the series include Political Ecology of Pandemics (SUM/University of Oslo, 2021), Political Ecology of Scarcity, Limits, and Degrowth (Noragric/Norwegian University of Life Sciences, 2022), Political Ecology of Land and Food Systems (Department of Geography/University of Bergen, May-June 2023).

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Students are expected to have read the syllabus before meeting at OsloMet for a four-day seminar.

    At the seminar, lectures and keynotes will be given by leading contributors to the various course contents. In addition, PhD students will participate in three breakout sessions, during which they will receive feedback on course papers from designated lecturers and their peers. One of the teaching sessions will take place as a walk-and-talk along the river Akerselva.  A final plenary event (open also to other participants) will entail a keynote presentation by an internationally recognised contributor to elements of the course content. This will be followed by a roundtable discussion. The course will entail approximately 20-25 hours of teaching and seminar exercises.

  • Vurdering og eksamen

    On completion of the course, the PhD candidate has achieved the following learning outcomes, defined in terms of knowledge, skills, and general competence:

    Knowledge

    The PhD candidate

    • is able to conduct bioinformatics analysis projects in agreement with best practice (transparency and reproducibility) in the field of bioinformatic science's philosophy
    • is in the forefront of knowledge about the current high throughput sequencing (HTS) technologies and understands the differences, benefits and drawbacks of these HTS technologies
    • can evaluate and make sound decisions on which platform and bioinformatic approach to use for different HTS projects.
    • can contribute to development of new knowledge and interpret results from various HTS applications

    Skills

    The PhD candidate can

    • plan a HTS research project and choose optimal sequencing platform
    • carry out the relevant bioinformatic analyses both on the command-line (unix) and R-studio, and utilize web-based resources like Galaxy server and Genbank E-utilities.
    • interpret the results of bioinformatics analysis of HTS (e.g. reliability, sensitivity and specificity) and judge their value for answering biological questions
    • disseminate the results of HTS based research

    General competence

    The PhD candidate can

    • argue in favour of particular HTS technologies or bioinformatic approaches on the basis of current knowledge
    • argue in favour of the kind of materials and the number of samples to select/include in different kinds of HTS projects
    • can participate in discussions on HTS methodology

  • Hjelpemidler ved eksamen

    After the course, the students must meet the deadline for handing in a revision of their course paper of 3500 - 5000 words plus reference list.

     

    New and postponed examination

    In case of a failed exam/valid absence, the candidate may have a new exam under the same conditions when a new/postponed exam is arranged. If the paper is graded with "fail", the candidate must submit a revised version within a given time limit.

  • Vurderingsuttrykk

    All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.

  • Sensorordning

    All obligatory exercises must be completed to take the final exam. The final exam is an individual home examination over 6 hours. One internal and one external examiner will assess the answer papers submitted by all candidates.

  • M�lgruppe og opptakskrav (enkeltemner)

    Grades are awarded on the basis of pass or fail.