EPN-V2

MAVIT5100 Helsekommunikasjon Emneplan

Engelsk emnenavn
Health Communication
Studieprogram
Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i biomedisin
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i empowerment og helsefremmende arbeid
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonell
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i ernæringskompetanse for helsepersonell
Masterstudium i farmasi
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i psykomotorisk fysioterapi
Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i samfunnsernæring
Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i radiografi
Masterstudium i helsevitenskap
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2024/2025
Pensum
HØST 2024
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Undervisningsspråk: Engelsk (norsk dersom ingen engelskspråklige er oppmeldt til emnet)

Helsekommunikasjon omfatter all kommunikasjon om og rundt helse(n). Kunnskap om kommunikasjon er sentral i all relasjon mellom mennesker. Helserelaterte problemer oppstår, oppleves og vises gjennom kommunikasjon. Studenten skal lære seg å anvende teorier, modeller og verktøy for å bygge vurderingskompetanse, det vil si evnen til å reflektere over, observere, og kommunisere om kommunikasjon, og samtidig forstå at kommunikasjon er en ferdighet. Studenten skal lære å anvende kvalitetskriterier for kommunikasjon som er tilpasset kommunikasjonens spesifikke funksjon, formål og målgruppe. Emnet består i tillegg av basistemaer som skal bygge fundament, innsikt og forståelse innen helsekommunikasjon. Emnet passer for alle som jobber med mennesker og helse.

Forkunnskapskrav

Studenten må være tatt opp på masterstudiet i helsevitenskap.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • kan gjøre rede for begrepet helse i lys av et kommunikasjonsteoretisk perspektiv
  • kan forklare hvordan helsekompetanse, sosioøkonomiske- psykologiske- og biologiske faktorer påvirker individers kommunikasjonsevner.
  • kan gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan påvirke somatikk og livserfaring, embodiment (kroppsliggjøring) og mestring
  • kan gjøre rede for effektiv helsekommunikasjon med utvalgte målgrupper
  • kan gjøre rede for hvordan kommunikasjons prosesser kan evalueres

Ferdigheter

Studenten

  • kan vurdere og benytte relevante teorier knyttet til helsekommunikasjon på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
  • kan anvende relevant kunnskap om sammenhengen mellom psyke og soma for å oppnå kvalitet på helsekommunikasjon
  • kan reflektere over og kritisk analysere egen rolle og eget ansvar i samhandling med bruker/pasient og pårørende
  • kan reflektere over etiske utfordringer relatert til helsekommunikasjon
  • kan anvende og tilpasse evalueringsmetoder på kommunikasjon

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bruke kommunikasjon som sentralt redskap i helsearbeid
  • kan praktisere tilpasset helsekommunikasjon
  • kan bidra med nytenkning og innovasjon knyttet til kommunikasjon og relasjonsarbeid

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer, og består av flere læringsmoduler som inkluderer forelesninger, observatørtrening, casebasert gruppearbeid, flipped classroom og diskusjoner som bygger på skriftlig pensum. Emnet vil være samlingsbasert på campus og bestå av to samlinger à 1 uke, med noen ukers mellomrom. Studentene løser ulike oppgaver ved bruk av ulike innleveringsformater og hverandrevurdering.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

  • en hverandrevurdering i gruppe på inntil 4 studenter, etter nærmere gitte kriterier
  • forberede og gjennomføre ett undervisningsopplegg for medstudenter etter nærmere gitte kriterier

Vurdering og eksamen

Individuell hjemmeeksamen, i form av en skriftlig rapport. Omfang: : 2300 ord (+/- 10 %)

Studenter kan besvare eksamen på norsk, svensk eller dansk.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F.

Sensorordning

Hver besvarelse vurderes av to sensorer.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 % av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Emneoverlapp

-