Master Programme in Educational Sciences for Basic Education, Pedagogy or Educational Leadership Programme description

Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap bygger på grunnskolelærerutdanning og er rettet mot arbeid i utdanningssektoren. Studiet bygger på minst tre års grunnutdanning hvorav til sammen ett år må være en fordypning på 60 studiepoeng i et obligatorisk grunnskolefag eller i pedagogikk. Studiet kan tas som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium over fire studieår.

Ved opptak velges en fagfordypning på 30 studiepoeng (to emner à 15 studiepoeng) blant skolefagene engelsk, KRLE, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, samfunnsfag eller begynneropplæring, eller blant fagfordypningene profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk.

Studiet skal styrke faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse for arbeid i skole- og utdanningssektoren. Slik kompetanse er relevant for undervisning og veiledning, forskning, forsøks- og utviklingsarbeid, faglig og administrativ ledelse i grunnopplæringen, og for faglig og pedagogisk veiledning.

Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studium og oppgave skal samlet gi kompetanse både til å arbeide med FoU innen utdanningsfeltet og i andre stillinger der det stilles krav om forskningsmessig kompetanse. Det kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer.

Studiet fører frem til graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk, på engelsk Master of Educational Sciences for Basic Education. Det vil framkomme på vitnemålet hvilken fordypning studenten tar i studiet.

Fordypningskravet fra grunnutdanningen danner grunnlaget for videre fordypning i masterstudiet. Alle må søke seg inn på ønsket fagfordypning. I spesielle tilfeller kan en student etter søknad endre valg av fordypning etter påbegynt studium dersom øvrige krav er innfridd. Dersom det søkes opptak på grunnlag av tre år av fireårig grunnskolelærerutdanning, så må søker, for å få fullført sin grunnskolelærerutdanning, velge et skolefag som fagfordypning i masterstudiet. Dersom søker velger opptak til fagfordypning i profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk, mangler søker 30 studiepoeng med skolefag for å få fullført grunnskolelærerutdanningen. Fakultetet kan begrense tilbudene som lyses ut (hvilke fagfordypninger) for hvert opptak. Igangsetting av fagfordypningene forutsetter tilstrekkelig antall søkere.

Sentrale målgrupper er søkere med minst treårig lærerutdanning for grunnskolen eller søkere med annen utdanning av minimum tre års varighet som vil spesialisere seg for skolefaglig og pedagogisk arbeid samt utdanningsledelse i grunnopplæringen. Studiet er også åpent for andre kvalifiserte som har interesse for slike fordypninger.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet.

For opptak til fagfordypning i skolefagene engelsk, KRLE, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, samfunnsfag eller begynneropplæring, samt for fagene profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk:

Det stilles krav om at søker har en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i det faget en søker opptak til. For opptak til fagfordypning i begynneropplæring kreves minst 30 studiepoeng i norsk og matematikk og en påbygging til minst 60 studiepoeng i ett av de to fagene.

For opptak til profesjonspedagogikk og spesialpedagogikk kreves minst 60 studiepoeng i pedagogikk. Det kreves dokumentert at fagdidaktikk inngår.

Det generelle grunnlaget for opptak er minst fullført og bestått ett av følgende:

• Treårig allmennlærerutdanning
• Bachelorgrad innenfor grunnskolerettet lærerutdanning eller tilsvarende utdanning
• Cand. mag.-grad fra universitet eller høgskole
• Annen formelt godkjent, relevant, likeverdig utdanning

Kvoter

• Kvote 1: 25 % av plassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer med karakterpoeng. Det gis ikke tilleggspoeng.
• Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng.

Rangering

Tilleggspoeng i kvote 2 gis på følgende grunnlag: Relevant praksis utover opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er undervisningspraksis fra skoleverket. Tilleggsutdanning innen pedagogiske fag eller skolefag kan gi tilleggspoeng. Ved poenglikhet skal underrepresentert kjønn prioriteres. For øvrig rangeres eldre søkere foran yngre.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

For masterstudiet i digital læringsdesign gjelder i tillegg følgende:

Grunnlaget for opptak er fullført ett av følgende utdanningsløp: 

• 3-årig bachelorgrad innen lærerutdanning eller tilsvarende utdanning
• 3-årig eller 4-årig lærerutdanning 
• Annen relevant grad (annet relevant utdanningsløp) på minimum 3 år.

Utdanningen må inneholde minst 15 studiepoeng (sp.) fordypning i pedagogikk og 15 sp. digital kompetanse, eller tilsvarende. For søkere som har fullført 3 år av grunnskolelærerutdanningen eller 3-årig barnehagelærerutdanning gir de obligatoriske fagene den nødvendige fordypning. Fordypningskravet kan etter søknad erstattes av relevant praksis. Manglende fordypning i digital kompetanse kan innfris ved å gjennomføre emnet Digital kompetanse for lærere (DKLH6000).

For opptak til alle masterstudier kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (omregnet til 2,5 eller bedre) fra det faglige grunnlaget.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for utdanning innenfor oppgavefeltet digital læringsdesign. Tilleggsutdanning kan for eksempel være annen lærerutdanning, IKT-utdanning kombinert med pedagogisk praksis eller tilsvarende.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Relevant yrkespraksis kan være undervisning i skole eller kursvirksomhet i eller med digitale verktøy, driftsansvar i undervisnings- eller kursbedrift eller liknende.

For 50 % av studieplassene konkurreres det kun på grunnlag av karakterpoeng.

Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Organisering av studiet

Alle emnene er obligatoriske (begge emnene i fellesdelen, en av fagfordypningene og masteroppgaven).

Fagfordypningen (2x15 studiepoeng) av studiet skal være en videre påbygging av det faget som studenten søkte opptak på grunnlag av. Se emneplanene for nærmere beskrivelse av de ulike fagfordypningene.

Studiet er organisert som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium over fire studieår. Det legges vekt på studie- og progresjonsfellesskap for å fremme en inkluderende forsknings- og studiekultur.

Studieprogrammet på heltid

1. studieår: 

SKUT4200 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng). 

SKUTXX Fagfordypning, emne 1 (15 studiepoeng). 

SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk (15 studiepoeng).

SKUTXX Fagfordypning, emne 2 (15 studiepoeng).

2. studieår:

SKUT5910 Masteroppgave (60 studiepoeng).

Studieprogrammet på deltid

1. studieår:

SKUTXX Fagfordypning, emne 1 (15 studiepoeng).

SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk (15 studiepoeng).

2. studieår: 

SKUT4200 Vitenskapsteori og forskningsmetoder (15 studiepoeng).

SKUTXX Fagfordypning, emne 2 (15 studiepoeng).

3. og 4. studieår: 

SKUT5910 Masteroppgave (60 studiepoeng).

Undervisningsspråket er i hovedsak norsk. Arbeidsmåtene i studiet forutsetter at studentene behersker norsk muntlig og skriftlig, slik at de på en selvstendig måte kan oppfylle arbeidskrav og delta i undervisningen. Studiet kan i perioder ha knyttet til seg forelesere fra andre land enn Norge. Deler av undervisningen kan derfor bli gitt på engelsk. Studenter kan velge om de vil besvare skriftlige oppgaver på et skandinavisk språk eller engelsk.

Masterstudiet vektlegger selvstendighet, prosess og progresjon. Det veksles derfor mellom forelesninger, seminarer, seminarpresentasjoner, veileder- og studentrespons, samtaler, diskusjoner i større og mindre grupper, skriving av essay/fagartikkel og masteroppgave.

Det legges vekt på at arbeidsmåter og arbeidskrav i studiet er preget av dialog og diskusjoner som drar nytte av de praksiserfaringer og den faglige bakgrunn som studentene måtte bringe med seg inn i studiet.

Masterstudiet i digital læringsdesign er et deltidsstudium over fire år. Det er mulig å gjennomføre studiet på kortere tid. Studenten utarbeider i samarbeid med mentor en individuell plan for studiet i løpet av det obligatoriske fellesemnet i digital læringsdesign (15 studiepoeng). Studiet leveres som åpen og fleksibel læring, det vil si en kombinasjon av campusbaserte og nettbaserte studier. Det er mulig å gjennomføre hele studiet som nettstudent.

Emnene

Emnetilbudet organiseres i fem emnekategorier. Emnene skal til sammen utgjøre minimum 75 studiepoeng, slik at studiet, sammen med masteroppgaven på 45 studiepoeng, til sammen utgjør minimum 120 studiepoeng. Studenten skal normalt sette sammen fem emner à 15 studiepoeng. 60 av disse studiepoengene må fordeles med ett emne i hver av de fire første emnekategoriene. De siste 15 studiepoengene kan velges fra emnekategoriene 2, 3 eller 5. Hvert emne går over ett semester. Seks av emnene kan tilbys på engelsk. Studenten kan søke om å få innpasset andre emner.

Emnekategori 1: Fellesemne i digital læringsdesign

Gjennom dette emnet skal studenten oppnå en grunnleggende forståelse av forholdet mellom læring og digital teknologi historisk, samfunnsmessig, teoretisk og praktisk. Emnet legger grunnlaget for et effektivt og utviklende masterstudium gjennom nettbaserte presentasjoner og diskusjoner med medstudenter, samt planlegging av individuell plan for studiet og valg av pensumlitteratur i samråd med mentor. Denne kategorien inneholder kun dette ene emnet.

Dette emnet går i høstsemesteret, og må vanligvis tas første semester. 

Emnekategori 2: Læring og undervisning i et digitalt miljø

Gjennom emner i denne kategorien skal studenten bygge opp pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte, læringsmiljøer. Studenten kan velge mellom følgende emner:

• Distributed collaborative learning
• E-assessment

Disse emnene tilbys i vårsemesteret. 

Emnekategori 3: Utvikling av digitale systemer

Gjennom emner i denne kategorien skal studenten opparbeide praktiske og teoretiske kunnskaper om å lage nettsteder, utvikle programmer og tilrettelegge for nettbasert kommunikasjon og interaksjon for IKT-baserte læringsmiljøer. Studenten kan velge mellom følgende emner:

• Participatory Design
• Programmering i skolen
• Multimodal design

Disse emnene tilbys i høstsemesteret. 

Emnekategori 4: Philosophy of Science and Research Methods

Gjennom kunnskaper om og ferdigheter i vitenskapsteori, forskningsmetode og statistikk skal studenten bli i stand til å vurdere allerede utført forskning. Videre skal studenten kunne utvikle og formulere problemstillinger for eget forskningsprosjekt og velge, begrunne og anvende metoder for å gjennomføre disse. Denne kategorien inneholder kun dette ene emnet.

Dette emnet tilbys i vårsemesteret. Bør tas før studenten begynner arbeidet med masteroppgaven. 

Emnekategori 5: Ledelse, organisasjon og samfunn (valgfag)

Gjennom emner i denne kategorien skal studenten oppnå forståelse for teorier om ledelse, strategi, skoleutvikling og samfunn knyttet til IKT. De skal oppnå praktisk erfaring med ledelse, strategiutvikling, skoleutvikling eller analyse av samfunnsutvikling. Studenten kan velge mellom følgende emner:

• Project management                                                         
• Digital skoleutvikling
• ICT-supported development and education in the South

Disse emnene tilbys vanligvis i vårsemesteret. 

Masteroppgaven

Masteroppgaven har et omfang på 45 studiepoeng. Gjennom arbeid med masteroppgaven skal studenten kunne dokumentere evne til analytisk tenking, selvstendig arbeid og kritisk refleksjon rundt fagfeltet digital læringsdesign.

Oppgaven skal utgjøre et selvstendig vitenskapelig arbeid, og må dokumentere innsikt i aktuell forskning, teorier og relevante metoder. Tema for oppgaven kan enten være et utviklingsarbeid hvor bruk av digitale læremidler står sentralt, eller resultere i et mer tradisjonelt forskningsarbeid.

Utdanningen gir studenten internasjonale perspektiver gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser, og dette er forankret i de enkelte emneplanene. Studenter som ønsker det, vil ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Et slikt opphold må finne sted etter gjennomført felleskurs og fordypningsemner og i samforståelse med veileder. OsloMet har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter. Utfyllende informasjon om utenlandsopphold ligger på universitetets nettsider, eventuelt kan internasjonal koordinator kontaktes.

Masterstudiet i digital læringsdesign er modulbasert med en rekke emner à 15 studiepoeng, samt en masteroppgave. Organiseringen i emner innebærer stor grad av fleksibilitet både med hensyn på innhold (sammensetning av emner), rekkefølgen emnene gjennomføres i og studiets varighet: den enkelte student kan planlegge sitt eget studium ut fra kvalifikasjoner og ønsker, rekkefølgen av emnene (bortsett fra emnekategori 1 og 4) kan varieres ut fra studentens ønsker og institusjonens kapasitet, studiets varighet er normalt fire år, og det kan gjennomføres som fjernundervisning. Studiet bygger på åpne og fleksible læringsprosesser og kombinasjon mellom nettbasert og campus-basert undervisning.

Hver student får tildelt en mentor ved studiestart. Mentor skal være en faglig ansvarlig kontaktperson for studenten mens denne følger emnene i studiet. I begynnelsen av studiet utvikler studenten i samarbeid med mentor en individuell plan for studiet. Alle individuelle planer skal godkjennes av studiets ledelse.

Veilednings- og vurderingsordningen skal tjene de verdier, det læringsutbytte, de emner og arbeidsformer som er sentrale innenfor fagfordypningene. Veiledning og vurdering skal skje fortløpende gjennom begge studieår. Etter hvert emne og hvert semester skal studenter og faglærere vurdere og oppsummere undervisning og andre læringsaktiviteter. Skriftlige arbeider skal følges opp av fagansvarlig med både skriftlig og utdypende muntlig veiledning og vurdering. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å stimulere den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et læringsmiljø som er trygt, men samtidig utfordrende.

SKUT4200 Vitenskapsteori og forskningsmetoder. Individuell skriftlig eksamen under tilsyn.

SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk. Individuell skriftlig eksamen under tilsyn.

SKUT4411. SKUT4412. Fagfordypning i begynneropplæring. Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Individuell muntlig eksamen.

SKUT4311. SKUT4312. Fagfordypning i engelsk og engelskdidaktikk. Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Individuell muntlig eksamen.

SKUT4381. SKUT4382. Fagfordypning i religion, livssyn og etikk med fagdidaktikk. Individuell muntlig eksamen. Individuell skriftlig hjemmeoppgave.

SKUT4321. SKUT4322. Fagfordypning i kroppsøving og idrettsfag med fagdidaktikk. Individuell muntlig eksamen. Individuell skriftlig hjemmeoppgave.

SKUT4331. SKUT4332. Fagfordypning i matematikk og matematikkdidaktikk. Individuell muntlig eksamen. Individuell skriftlig hjemmeoppgave.

SKUT4341. SKUT4342. Fagfordypning i musikk og musikkdidaktikk. Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Individuell muntlig eksamen.

SKUT4351. SKUT4352. Fagfordypning i naturfag og naturfagdidaktikk. Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Individuell muntlig eksamen.

SKUT4361. SKUT4362. Fagfordypning i norsk og norskdidaktikk. Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Individuell muntlig eksamen.

SKUT4371. SKUT4372. Fagfordypning i profesjonspedagogikk. Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Individuell muntlig eksamen.

SKUT4391. SKUT4392. Fagfordypning i samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk. Individuell muntlig eksamen. Individuell skriftlig hjemmeoppgave

SKUT4421. SKUT4422. Fagfordypning i spesialpedagogikk. Individuell skriftlig semesteroppgave. Individuell skriftlig hjemmeoppgave.

SKUT5910. Masteroppgave. Individuell skriftlig avhandling og muntlig eksamen.

Karakterskala og sensorordninger

Alle emner benytter gradert karakterskala med A-E som bestått karakter og F som ikke bestått. I emner der det benyttes to interne sensorer ved avsluttende vurdering/eksamen, brukes tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Alle de fire delene av studiet må være bestått for å oppnå graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i ... [navn på den fordypningen studenten har tatt]. Karakterene fra alle studiets emner blir påført vitnemålet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. 

Vurderingskriterier            

A: Fremragende          

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært høyt kunnskapsnivå. Svært god analytisk evne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god   

Meget god prestasjon. Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Viser god selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.

D: Nokså god  

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold, men oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig 

En prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene gitt som læringsutbyttebeskrivelser. Kandidaten viser begrenset, men tilstrekkelig, analytisk evne, forståelse og selvstendighet. Kandidaten har tilstrekkelig oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått 

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene.

Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk

Master’s Programme in Educational Sciences for Basic Education

120 studiepoeng

Heltid/deltid

Studieprogramkode heltid: SKUT-MA

Studieprogramkode deltid: MSKUT

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 30.05.2011Endringer godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus 13.06.2013 og av studieutvalget ved LUI 12.06.2015, 14.01.2016 og 04.04.2016

Redaksjonelle endringer foretatt 20.01.2016 og 09.07.2018

Endringer godkjent av utdanningsutvalget ved LUI 28.02.2018

Redaksjonelle endringer foretatt 4. mars og 5. juni 2019

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2019