Bachelor Programme in After School Care Pedagogy Programme description

Bachelorstudium i skolefritidspedagogikk (180 stp.) tar utgangspunkt i Forskrift om rammeplan for skolefritidsordning (2021), og har som mål å utdanne kompetente medarbeidere og ledere som kan legge til rette for meningsfulle aktiviteter for barn i skolefritidsordningen (SFO/AKS). Fullført utdanning gir også et faglig grunnlag for arbeid med aktiviteter for barn utenfor skolen, for eksempel innen kulturskoler og frivillighet.

Barns utvikling, lek og læring, fysisk aktivitet og lek ute og inne, barns skapende virksomhet, samt språk og kommunikasjon med barn og foresatte, utgjør en basiskunnskap i studiet. Studiet vil også sikre at kandidatene som uteksamineres har viktig kunnskap om barns digitale liv og kan inkludere bærekraft-tematikk og internasjonale perspektiver i sitt daglige arbeid i SFO/AKS. I tillegg vil ledelse og pedagogisk veiledning være emner i siste del av studiet, slik at kandidatene også kvalifiseres til lederstillinger innen SFO/AKS.

Det er i dag svært mange elever på barnetrinnet som deltar i SFO/AKS, noe som medfører at SFO/AKS har fått større betydning i skolesamfunnet. Med det øker også behovet for fagkompetanse blant ansatte i SFO/AKS. Det gjelder i første rekke kompetanse som kan brukes til å øke kvaliteten i skolefritidsordningen, men det handler også om kompetanse som vil kvalifisere SFO/AKS-ansatte til ulike funksjoner i skolen. Det kan være i form av støttepedagoger for elever med særskilt behov for tilrettelegging, miljøterapeuter med innsikt i hvordan gode skole- og klassemiljøer bygges, og kompetente fagpersoner til å undervise i enkelte skolefag på barnetrinnet, især innenfor det praktisk-estetiske området. På OsloMet vil de som studerer skolefritidspedagogikk kvalifisere seg innen alle disse områdene, og de vil i løpet av sin bachelorgrad velge to fag sammen med grunnskolelærerstudentene på 1.-7. trinn. Sluttkompetanse som kandidat med bachelorgrad i skolefritidspedagogikk gir dermed gode forutsetninger for å se skole og SFO/AKS i sammenheng, og for å bidra til ‘laget rundt eleven’.

Bestått studium kvalifiserer til graden Bachelor i skolefritidspedagogikk som gir grunnlag for å søke opptak til flere aktuelle masterprogrammer ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet blant annet Master i barnehagekunnskap, Master i yrkespedagogikk, Master i digitalt læringsdesign og Master i internasjonal utvikling, utdanning og bærekraft, og kan videre kvalifisere for et doktorgradsløp. Det inngår veiledet og vurdert praksis i studiet.

Hovedmålgruppen for studiet er ansatte i SFO/AKS, skoleassistenter og personer i lignende stillinger som ønsker et solid faglig grunnlag for arbeid i og ledelse av skolefritidsordningen. Studiet retter seg også mot andre som ønsker å gjøre en positiv forskjell for elevene som går på skolefritidsordningen.

For å søke på dette studieprogrammet må du

• ha generell studiekompetanse (samordnaopptak.no) eller
• oppfylle kravene til realkompetanse

Søkere som ønsker å gjennomføre deler av studiets praksisopplæring på egen arbeidsplass må være ansatt i minst 40 prosent stilling i en skolefritidsordning (SFO/AKS) evt. i kombinasjon med arbeidsoppgaver på skolen ellers gjennom hele studietiden. Ansettelsesforholdet må dokumenteres i eget skjema som består av en bekreftelse på tilsetting og samarbeid om gjennomføring av studiet. Ved endring i tilsettingsforholdet i studietiden må studenten orientere OsloMet. Ved nytt ansettelsesforhold må det signeres ny samarbeidsavtale.

Kunnskap

Kandidaten har

• bred kunnskap om relevant forskning, teori og metoder innenfor studiets sentrale temaområder
• kunnskap om barns oppvekst, hverdagsliv, identitetsskaping og kultur
• kunnskap om barns utvikling og læring gjennom lek, fysisk aktivitet og skapende virksomhet
• kunnskap om barns behov for trygghet, omsorg og mestring og for å kjenne seg inkludert
• kunnskap om barn med behov for tilrettelegging tilpasset alle barns funksjonsnivå, behov, språklige ferdigheter og interesser
• kunnskap om SFOs rolle i skolen som organisasjon
• kunnskap om den faglige og pedagogiske ledelsen av SFO

Ferdigheter

Kandidaten kan

• legge til rette for aktiviteter som sikrer barns behov for skaperglede, engasjement og utforskertrang på tvers av språk og kultur, alder og funksjonsnivå, og på ulike læringsarenaer
• bygge et trygt og omsorgsfullt miljø, som inkluderer alle barn og gir dem mulighet til å være aktive deltakere i SFO og skole
• legge til rette for åpen og kunnskapsbasert dialog med barnas foresatte
• i samarbeid med skolen identifisere behov for å delta i tverrprofesjonelt samarbeid rundt barn i et storbyperspektiv
• bidra til å utvikle et godt arbeidsmiljø og til å styrke samarbeidet mellom skole og SFO
• veilede SFO-ansatte i deres faglige og pedagogiske utvikling

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• utvise profesjonelt og kunnskapsbasert skjønn i arbeid og ledelse som SFO-ansatt
• reflektere over SFOs rolle i skolen som organisasjon og i samarbeid med skolen utforske hvordan skole og SFO, på nyskapende og helhetlig vis, kan utvikle seg til beste for barna
• bidra til refleksjoner og diskusjoner i personalgruppa om hvordan barns perspektiv, identitet, væremåte og uttrykksformer ivaretas gjennom aktivitetene på SFO

Studiet gjennomføres som deltid over fire år med 45 studiepoeng per studieår (75 % studieprogresjon). Det avlegges 15 studiepoeng hvert høstsemester, og 30 studiepoeng hvert vårsemester. I tillegg har studentene veiledet og vurdert praksis hvert semester, se eget punkt om praksis nedenfor.

Studiets emner:

1 studieår:

• Barndommens egenverdi – utvikling, lek og læring (15 stp.)
• Inkluderende leke- og læringsmiljø (15 stp.)
• Praktisk-estetiske innganger til lek og læring (15 stp.)

2. studieår:

• Planlegging og samarbeid i Skolefritidsordningen (15 stp.)
• Valgt praktisk-estetisk fag med grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn (30 stp.)

3. studieår:

• Mangfold, medvirkning og bærekraft (15 stp.)
• Valgt praktisk-estetisk/skolerelevant fag med grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn (30 stp.)

4. studieår:

• Ledelse av SFO (15 stp.)
• Veiledning og kollektiv læring i SFO (15 stp.)
• Bacheloroppgave (15 stp.)

De fire første emnene i bachelorprogrammet er nært knyttet til innholdstematikken i Forskrift om rammeplan for skolefritidsordning og skal gi basiskompetanse for arbeid i skolefritidsordningen. Emnene tilbys også som en årsenhet på deltid over tre semestre. Videre gjennomfører bachelorstudentene et fordypningsemne i mangfold, medvirkning og bærekraft og to fag sammen i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn, før siste del av studiet bygger studentenes kompetanse i ledelse og pedagogisk veiledning. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave. Studentenes FoU-kompetanse utvikles gjennom hele studieløpet, det samme er tilfelle for deres profesjonsfaglige digitale kompetanse. Etter endt bachelorstudium har studentene et omfang av 15 studiepoeng i hvert av de to kompetanseområdene.

Progresjonskrav

Studiet er lagt opp med faglig progresjon for å sikre helhet og sammenheng i studiet med tanke på innhold og læringsutbytter. De tre første semestrene er lagt tett opp til den nasjonale rammeplan for SFO der studentenes opparbeider seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse i de temaområdene som ansatte i SFO skal arbeide etter, jfr. nasjonal rammeplan for SFO. Innhold og læringsutbytter fra de første emnene danner grunnlaget for arbeidet i fordypningsemnet i 5. semester, der innholdskomponentene fra tidligere emner settes inn i en ny, overordna faglig kontekst. Videre er det de samme innholdskomponentene fra disse fem emnene som studentene skal arbeide med i pedagogisk veiledning og i ledelse av personalet i SFO/AKS.

Krav til studieprogresjon

• Studenten kan ikke starte på neste studieår før praksisperioden for forhenværende år er bestått.
• Studenten må ha bestått alle eksamener fra første studieår innen utgangen av andre studieår for å kunne begynne på tredje studieår.
• Studenten må så ha bestått alle eksamener fra andre studieår og 15 stp. fra tredje studieår innen utgangen av tredje studieår for å kunne begynne på det siste og fjerde studieåret.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravene, får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring. Hvis praksisperioden blir vurdert til ”Ikke bestått” ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes.

Studiet er hovedsakelig samlings- og nettbasert med mulighet for å gjennomføre deler av praksis på egen arbeidsplass. I de semestrene hvor kandidatene velger fag med grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn, vil undervisning foregå ukentlig på campus.

Det legges opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i undervisning og seminargrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt. Arbeidsformene vil variere noe fra emne til emne. Eksempler på arbeidsformer er rollespill, casearbeid, verkstedarbeid, muntlige og andre praktiske øvelser, skapende arbeid og mye mer. I alle emner integreres digitale læringsressurser.

Studentene skal gjennomføre 80 dager praksis i bachelorstudiet. Praksisstudiet er organisert som praksisperioder med ulikt antall dager hvert studieår/semester. Her inngår observasjon og fagpraksis, som gjennomføres individuelt og i grupper. Praksis er organisert i egne emner uten studiepoeng. Studentene skal vise progresjon i praksisperiodene innen pedagogisk, faglig, didaktisk og profesjonsetisk kompetanse, samt progresjon innen pedagogisk ledelse. Studenten skal kunne anvende relevante kunnskaper i det pedagogiske arbeidet fra alle kunnskapsområdene underveis i studiet, med fokus på læringsutbytter i inneværende emne. Gjennom alle praksisperioder må studenten vise refleksjon over sin profesjonelle utvikling og ha en bevisst forståelse for yrkesrolle. Alle praksisperioder er veiledet og vurdert. OsloMet er ansvarlige for veiledningen og vurderingen i samarbeid med skoleledere ved praksisskoler, mentorer, praksislærere og emneansvarlige.

Praksisdagene i studiet er fordelt som følger:

• 1. semester (høst): 5 dager
• 2. semester (vår): 15 dager
• 3. semester (høst): 5 dager
• 4. semester (vår): 15 dager
• 5. semester (høst): 10 dager
• 6. semester (vår): 15 dager
• 7. semester (høst): 5 dager
• 8. semester (vår): 10 dager

Praksisstudiet er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 prosent tilstedeværelse. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner, og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 prosent må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn. I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet.

Inntil 50 dager praksis kan gjennomføres på egen arbeidsplass for studenter som arbeider i SFO/AKS. Faglærere ved OsloMet har i samarbeid med skoleleder og mentor ved praksisskolen, ansvaret for veiledning og vurdering i praksis. Ansettelsesforholdet må dokumenteres i eget skjema som består av en bekreftelse på tilsetting og samarbeid om gjennomføring av studiet. Ved endring i tilsettingsforholdet i studietiden må studenten orientere OsloMet.

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser – og etterarbeid på universitetet er obligatorisk. Ved gyldig fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle emner gjennom studiet. Utdanningen forbereder studenten på det internasjonale og flerkulturelle miljøet som venter i praksisperiodene og i framtidig yrke som ansatt/leder ved skolefritidsordningen gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

I det 5. semesteret legges et fagovergripende tema som gir et internasjonalt perspektiv for alle studentene på utdanningen. Læringsarbeidet på campus benytter seg av den ressursen internasjonale studenter og de utenlandske forelesere våre lærere samhandler med, innehar. Det vil også trekkes veksler på kompetansen til internasjonale organisasjoner som f.eks. Redd Barna og Røde Kors. I utdanningens 6. semester legges det til rette for at deler av utdanningen kan tas i utlandet gjennom de internasjonale avtaler fakultetet har etablert. Dette gjelder både fagstudium og praksisopphold. Det er også i dette semesteret mulig å velge engelskspråklige emner der interne studenter møter studenter fra grunnskole- og barnehagelærerutdanningene og våre internasjonale studenter.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter, som beskrives i den enkelte emneplan.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den emneansvarlige.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har som hovedregel en ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert gyldig årsak, har ikke krav på et nytt forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om deltakelse

Bachelorprogrammet i skolefritidspedagogikk utdanner studenter til et yrke som ikke kan læres ene og alene gjennom å lese teori. Mye av kunnskapen må utvikles sammen med andre gjennom samtaler, diskusjoner, gruppearbeid, hverandreundervisning m.m. Mye av den timeplanlagte undervisningen og bestemte aktiviteter obligatorisk som kurs i førstehjelp og digital kompetanse.

Studiet har krav om 70 prosent tilstedeværelse i all undervisning. Studiet er bygd opp rundt arbeids- og undervisningsformer, som innebærer kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer. Fravær over 30 prosent medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamen i det aktuelle emnet, uansett medføre at studenten blir forsinket i studiet fordi det kan være vanskelig å oppfylle kravet om 70 prosent tilstedeværelse på emner som går samtidig på ulike studieår.

I de semestrene studentene velger emner/fag med grunnskolelærerstudentene, følger de gjeldende emneplaner for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. fraværsgrunn. Dette vil normalt

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisstudiet. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Kandidatene skal også eksponeres for ulike vurderingsformer for bedre å forstå og kunne være en støtte for lærer i elevers læringsarbeid i skolen. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår i emneplanene.

Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle. Sluttvurdering måler og godkjenner oppnådd læringsutbytte, og knyttes til eksamen og praksisstudiet.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på vurdering i studiet veksles det mellom å bruke en intern og en ekstern og to interne sensorer på de ulike emnene. Der det benyttes to interne sensorer, vil det gjennomføres ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen i tråd med retningslinjer for bruk av ekstern sensor ved OsloMet.

Kvalitative vurderingskriterier

A - fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D - nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet

E - tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

Ved bruk av karakterskala bestått/ikke bestått, må følgende være oppfylt for å vurderes til bestått karakter: Kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Vurderingskriteriene utdypes i sensorveiledningen til den enkelte eksamen.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Skikkethetsvurdering

Studieprogrammet er underlagt krav om skikkethetsvurdering i henhold til Lov om universiteter og høyskoler. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som yrkesutøver i skolefritidsordningen og være støtte inn i skolen. En student som utgjør en mulig fare for barn eller andres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten vilje eller evne til å mestre arbeid med barn og unge, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om skikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet se OsloMets nettside https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Etablering av Bachelorstudium i skolefritidspedagogikk ble godkjent av universitetsstyret 30. oktober 2025.

Utdanningsutvalget ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, godkjente program- og emneplaner for Bachelorstudium i skolefritidspedagogikk (180 studiepoeng) 10. november 2025.