Bachelor Programme in Auditing and Accounting Programme description

Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid. Gjennom praksisstudiene skal studentene utvikle sine praktiske ferdigheter. Det legges til rette for praksisstudier på forskjellige tjenestesteder, slik at studentene får kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Studentene får oppnevnt en egen praksislærer og det skal være jevnlig veiledning med vurdering av studentens skikkethet og kompetanse. Forut for praksisstudiene tilrettelegges det for ferdighetstrening.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Student og praksislærer skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Planen skal sikre studenten et best mulig læringsutbytte.

Fordeling av praksisstudier

• VEPRA10/VEPRAD10/VEPRAL10 Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser, 10 stp.: Praksis i helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler, samt barnehage, skole/SFO. Periode: 6 uker, gjennomføres i 1 studieår heltid/2. studieårdeltid
• VEPRA20/VEPRAD20/VEPRAL20 Ferdighets- og atferdslæring, 15 stp.: Praksis i Helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler. Barnehage, skole/SFO, dagsenter, virksomheter innen arbeidstilrettelegging, videregående skoler, og ulike virksomheter i spesialisthelsetjenestene. Periode: 9 uker, gjennomføres i 3. studieår.
• VEPRA30/VEPRAD30/VEPRAL30 Grunnleggende pleie og omsorg, 15 stp: Praksis i helse- og omsorgstjenester, primært sykehjem. Periode: 6 uker, gjennomføres i 3. studieår.
• VEPRA40/VEPRAD40/VEPRAL40 Praksisstudier tilknyttet bacheloroppgave. Praksis kan avvikles på alle vernepleiefaglige tjenesteområder. Periode: 9 uker, gjennomføres i 3.studieår heltid/4. studieår deltid

Bachelorstudiet i regnskap og revisjon skal føre fram til en 3-årig yrkesutdanning innenfor økonomi og regnskap. Den skal gi studentene en teoretisk og yrkesrettet utdanning slik at de kan arbeide med regnskap på høyt nivå innenfor både privat og offentlig sektor. Bachelorstudiet kvalifiserer for arbeid som for eksempel regnskapsrådgiver og regnskapssjef og gir det teoretiske grunnlaget for å bli autorisert regnskapsfører for de som ønsker det. 

Bachelorstudiet skal også danne grunnlag for opptak til mastergradsstudier i økonomi og administrasjon, samt til masterstudiet i revisjon. Studiet kvalifiserer bl.a. til å søke opptak til masterstudiet i økonomi og administrasjon (siviløkonomstudiet) ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Emnene i de to første årene er i hovedsak felles med de to første årene av bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, mens emnene i tredje år dekker de mer spesielle kunnskaper innen regnskap og revisjon. Bachelorstudiet i regnskap og revisjon er derfor både en generell økonomisk-administrativ utdanning og en spesialisering rettet mot utøvelsen av regnskapsfaget. Mange av målene for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon vil også gjelde for bachelorstudiet i regnskap og revisjon, men i tillegg kommer disse mer spesifikke målene for studiet:

• Å kvalifisere for oppgaver av regnskapsmessig art i den offentlige og private sektor av samfunnet
• Å gi studentene den teoretiske utdanning som er nødvendig for å bli autorisert regnskapsfører
• Å kvalifisere for opptak til mastergradsstudium i revisjon.

Krav for å søke autorisasjon som regnskapsfører

For å tilfredsstille utdanningskravene for å søke Finanstilsynet om autorisasjon som regnskapsfører må studentene velge det valgfrie emnet Regnskapsføreryrket (7,5 studiepoeng). De vil da få totalt 187,5 studiepoeng i sin bachelorgrad.

Det tas forbehold om endringer i programplanen som følge av endringer i Revisorloven eller Regnskapsførerloven, eventuelt som følge av forskriftsendringer eller annet.

Endringer i pensum kan også forekomme, og vi anbefaler å vente med å kjøpe lærebøker til man har snakket med den enkelte foreleser. Emneplanene vedtas for ett studieår om gangen, slik at det vil være den nyeste emneplanen i emnet som gjelder ved førstkommende ordinære eksamen og påfølgende kontinuasjonseksamen.

Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved universitetets samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering i arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

• Formålet med studentutveksling er blant annet
• å styrke eget fag, og få nye faglige innfallsvinkler
• å fremme kulturforståelse og språk- og kommunikasjonsferdigheter
• å øke forståelse for å være en del av verdenssamfunnet
• å øke forståelse for forholdet mellom ulike kulturer
• å kvalifisere for å arbeide i et globalt samfunn

Studiet er organisert og tilrettelagt for studentutveksling. Et studieopphold utenlands må være av minst 3 måneders varighet og kan omfatte både praktiske og teoretiske studier. Utvekslingsopphold kan gjennomføres i andre eller tredje studieår.

Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs.

Utenlandske studenter som vil ta delstudier ved universitetet, kan gjennomføre følgende emner i studieprogrammet bachelor i vernepleie:

• VERN2110/VERND2110: Datainnsamling, analyse- og læringsbetingelser (20 stp.).
• VERN2400/VERND2400: Planlegging, evaluering og dokumentasjon (10 stp.).
• VEPRA20/VEPRAD20: Ferdighets- og atferdslæring (15 stp.) (praksisstudier).

Emnene kan tilbys på engelsk.

For oppdatert oversikt over de universiteter og høgskoler som OsloMet har samarbeidsavtaler med, se universitetets nettsider.

En kandidat med oppnådd 3-årig bachelorgrad i regnskap og revisjon skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Kandidaten har bred kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse.
• Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen regnskap og revisjon.
• Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag og samfunnsøkonomiske fag.
• Kandidaten har kunnskap om fagets egenart og historie, samt fagets, revisors og regnskapsførers rolle i samfunnet. Kandidaten har kjennskap til ulike revisjonsbehov og revisjonsordninger i privat og offentlig sektor.
• Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene.
• Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

• Innen praktiske og teoretiske problemstillinger i finansiell revisjon, regnskap, skatt- og avgiftsrett og rettslære, kan kandidaten
  • anvende analysemetoder,
  • anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid
  • anvende annen relevant kunnskap, og
  • begrunne sine valg
• Kandidaten behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i regnskap og revisjon
• Kandidaten kan på regnskapsoppdrag identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team.
• Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• Kandidaten kan bidra til å synliggjøre ulike regelverks betydning og konsekvenser gjennom ulike regnskapsrapporteringer.

Generell kompetanse

• Kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv.
• Kandidaten kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
• Kandidaten kjenner til hvordan faget bedriftsøkonomi kan støtte oppunder nytenkning, innovasjon og entreprenørskap.

Etikk

Kandidatene skal ha kunnskap om de grunnleggende etiske prinsipper og de sentrale etiske retningslinjer. De skal også ha kjennskap til sentrale problemstillinger rundt samfunnsansvar. De skal kunne bruke teori om samfunnsansvar forankret i etiske begreper, teorier og modeller for å identifisere og foreslå begrunnede løsninger på etiske og miljømessige problemstillinger. Videre skal kandidatene utvikle selvstendig kritisk tenkning som gir bevissthet om hvordan valg av teoretisk perspektiv påvirker håndtering av etiske dilemma.

Etikk og samfunnsansvar utgjør 5 studiepoeng i bachelorstudiet i regnskap og revisjon. Av emnet Markedsføring og etikk i 1. semester utgjør etikkdelen en selvstendig enhet på 3 studiepoeng, mens de resterende studiepoengene er integrert i undervisningen i andre emner hvor dette er direkte knyttet til temaer hvor det naturlig hører inn. 

Denne programplanen bygger på forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon vedtatt av Kunnskapsdepartementet 27. juni 2012, samt de nasjonale retningslinjene vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning.

Valg av studieretning

Det er felles opptak til bachelorstudiet i regnskap og revisjon, bachelorstudiet i økonomi og administrasjon og bachelorstudiet i Facility Management, men innen 1. mars i første studieår må studentene velge hvilket av disse studiene de vil fortsette på. Det blir arrangert informasjonsmøte i god tid før fristen.

Første og andre studieår består i hovedsak av felles økonomisk-administrative emner. Kun det obligatoriske emnet Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 studiepoeng) skiller seg fra 1. og 2. år ved de to andre bachelorstudiene. Fra og med 3. studieår er studiene helt adskilte fra hverandre, og studentene ved bachelorstudiet i regnskap og revisjon konsentrerer seg om de sentrale revisjons- og regnskapsfagene Revisjon, Årsregnskap og god regnskapsskikk, Verdsettelse, Kommunalt og statlig regnskap, Regnskapsføreryrket og Skatte- og avgiftsrett.

Studieprogresjon

Studiet er krevende og forutsetter at man er student på heltid. Det gis ikke tilbud om deltidsstudium. Studenter som ikke får fullført studiet på normert tid, kan på visse vilkår bruke ett år ekstra til å fullføre studiet. Se Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus for mer informasjon om studierett og hva som kan medføre tap av studierett, samt informasjon om mulighetene for å søke permisjon.

Dersom studenten ikke har bestått Videregående finansregnskap og regnskapsteori i 2. studieår vil det ikke være mulig å ta eksamen i Årsregnskap og god regnskapsskikk og Revisjon i 3. studieår. De må da melde seg opp til eksamen i emnet neste studieår etter å ha bestått Videregående finansregnskap og regnskapsteori, jf reglene om at man kan bruke inntil ett år ekstra på studiet. Hvis man ellers mangler emner fra lavere årstrinn, må man være klar over at det kan bli faglig utfordrende å ta emner fra høyere årstrinn, selv om det ikke er et krav at emnet/emnene er bestått.

Studenter som mangler eksamener fra lavere årstrinn, må regne med at det blir timeplan-kollisjoner mellom emner fra de ulike trinnene. Det vil også kunne bli kollisjoner mellom eksamensdatoer fra ulike årstrinn.

Vitnemål for bestått bachelorgrad utstedes ikke før alle emner i graden er bestått, jf innholdet i programplanen.

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen OsloMet - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider.

Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Hvert emne avsluttes med en eksamen. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet. Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet: 

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i bachelorprogrammet.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i utvalgte emner.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen i legemiddelregning

I emnet VERNLEG1/VERNDLEG1/VERNLLEG1 Legemiddelregning, 1 stp. testes studentenes ferdigheter i legemiddelregning. For å bestå eksamen må studenten levere en feilfri besvarelse. Studenten har 3 forsøk på gjennomføring av eksamen. Dersom det etter den 3. eksamen er studenter som ikke har bestått, er det mulig å søke om et 4. og siste forsøk.

Progresjonskrav

Progresjonskrav i studiet er angitt i den enkelte emneplan.

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene vurderes til bestått/ ikke bestått. Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene. Student og praksislærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsutbytte i praksis. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne nå målene og bestå praksisperioden, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte parter (student, representant for utdanningen og representant for praksisstedet). Studenten skal i møtet gis skriftlig melding eller varsel om at det er tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og bestå praksisperioden. Dette møtet skal avholdes senest tre uker før praksisperiodens avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Midtveisvurdering

Student og praksislærer skal i samarbeid vurdere i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vurderingen skal gi studenten innsikt i og tilbakemelding om hvordan studentens ferdigheter og kunnskaper vurderes i praksisperioden. Midtveisvurderingen skal også avklare hva det er viktig å ha fokus på i siste halvdel av praksisstudiet. Vanligvis foregår dette muntlig midtveis i praksisperioden eller senest tre uker før avsluttende vurdering. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

Sluttvurdering

Student og praksislærer skal i samarbeid vurdere det totale læringsutbytte i praksisstudiet. Student og praksislærer skal skrive egne sluttevalueringer og praksisveileder skal gi skriftlig tilbakemelding i forhold til de vurderingskriterier som gjelder i skikkethetsforskriften. Faglærer deltar i vurderingen ved behov

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vurderingsformer og arbeidskrav er tilpasset det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Som regel anses tradisjonelle skoleeksamener som mest hensiktsmessig på emner med mange studenter, mens mappevurdering og andre vurderingsformer i større grad brukes på høyere nivå og i emner med mindre grupper av studenter.

Høgskolen går gradvis over til at de fleste eksamener skal arrangeres digitalt. Det vil ikke fremgå av emneplanene hvilke eksamener som er digitale og hvilke som fortsatt er papirbaserte, og det er derfor viktig at du undersøker med faglærer hva som gjelder for de eksamener du skal ha det aktuelle semester. Det vil også fremkomme på studentweb om eksamen skal arrangeres digitalt, og også hvorvidt studentene må ha med egen PC eller om eksamen blir arrangert på høgskolens PC-rom.

Handelshøyskolen benytter som hovedregel to sensorer til å sensurere eksamen, hvorav den ene er ekstern. I tillegg til sensur av besvarelser, benyttes ekstern sensor aktivt for kontroll av studieopplegg. Måten ekstern sensor brukes på, vil variere fra emne til emne avhengig av faglig og pedagogisk opplegg.

Vurderingsform/eksamensordning og eksamenstidens varighet er angitt i den enkelte emneplan. Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått.

Eksamensoppgavene utarbeides på norsk, og studentene må besvare eksamen på norsk (eventuelt svensk/dansk). Etter søknad kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, og tillates at studenten kan besvare på engelsk.

For regler om ny/utsatt eksamen, inkl. forbedring av karakterer, vises det til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oppmelding til ny/utsatt eksamen skal gjøres via Studentweb innen fastsatte frister.

Når det gjelder klage på karakter vises det til Lov om universiteter og høgskoler, samt til den praktiske prosedyren som er utarbeidet av høgskolen sentralt.

Prosjektarbeid og gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig faglærer.

Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen med hensyn til ¿likeverdig bidrag¿ og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som "ikke møtt" til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår.

Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen

Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid før den enkelte eksamensperiode. Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er tillatt hjelpemiddel ved eksamen:

• Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.
• Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.
• Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.
• Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.
• Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv.

Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se høgskolens regler om fusk/forsøk på fusk. 

Studenter som har behov for å bruke tospråklige ordbøker ved eksamen, må søke fakultetet om dette. Søknadsskjema og informasjon om søknadsfrister mm finner du på fakultetets nettsider.

Bruk av kilder/kildehenvisninger

Det forventes at studentene er fortrolig med reglene for bruk av kilder/ kildehenvisninger og sitatbruk ved oppgaveskriving. Høgskolen ser svært alvorlig på fusk og plagiat, og det er viktig at studentene er kjent med hvilke regler som gjelder for å unngå å bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Det vil derfor bli gitt en gjennomgang av reglene i emnene Markedsføring og etikk og Samfunnsvitenskapelig metode. På nettsiden om regelverk om eksamen finner du også link til informasjon om fusk, og det er viktig at man setter seg inn i disse retningslinjene.

Studenter som er innvilget fritak for emnene Markedsføring og etikk og Samfunnsvitenskapelig metode, forventes å selv skaffe seg nødvendig informasjon om reglene for bruk av kilder/kildehenvisninger og sitatbruk.

Fritak for emner/innpassing av tidligere utdanning

Frist for å søke om fritak/innpassing er 5. september og det søkes samlet for alle emner en ønsker fritak for gjennom hele studiet.

Studenter som har fått innvilget fritak for enkeltemner og ønsker å ta emner fra høyere årstrinn, må ta kontakt med studieadministrasjonen for å teknisk få tilgang til å melde seg opp til disse eksamener. Oppmelding skjer på studentweb.

For enkelte emner i 3. år er det krav om at Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 studiepoeng) fra 2. år må være bestått (forkunnskapskrav) før man kan ta eksamen. Også for andre emner kan det være at emnet bygger på emner fra lavere årstrinn selv om det ikke er forkunnskapskrav for å ta eksamen. Studenten må selv undersøke i emneplanen hvilke forkunnskaper som anbefales.

Dersom man tar emner fra ulike årstrinn, må man regne med timeplankollisjoner. Det kan også skje at det blir eksamenskollisjoner mellom emner fra ulike årstrinn.

Studenter med vitnemål for bestått økonomisk-administrativ utdanning (høgskolekandidat-studium, bachelorstudium i økonomi og administrasjon eller siviløkonomstudium) og studenter som kan dokumentere at de to første studieårene fra bachelorgraden i regnskap og revisjon er bestått ved et annet lærested, kan søke om en generell innpassing av de to første årene av vårt studium. Disse trenger ikke å ha dekket hvert enkeltemne på 1. og 2. år i vår programplan, men det vurderes likevel at de har tatt visse emner og at de har nok studiepoeng innen de ulike fagområder, jf kravene i nasjonal plan for økonomisk-administrativ utdanning. Dersom man ikke har bestått Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15 studiepoeng) i 2. år, er det enkelte eksamener i 3. år man ikke får ta. Studenter som ikke har bestått emnet, men som har bestått et videregående kurs innen finansregnskap med årsoppgjør, kan likevel gis dispensasjon til å ta emnene i 3. år etter en individuell, faglig vurdering. Vårt emne Videregående finansregnskap og regnskapsteori må likevel bestås før det kan utstedes vitnemål.