Bachelor's Degree Programme in Product Design Programme description

Programplanen for bachelor i barnehagelærerutdanning bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 04.06.2012, Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning av 30.01.2012, Lov om barnehager fastsatt av Kunnskapsdepartementet 17.06.2005, og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.12.2011.

Barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal utdanne ansvarlige, handlekraftige og reflekterte barnehagelærere. Barnehagelærerutdanningen skal være profesjonsrettet, mangfoldig og bygge på forskningsbasert kunnskap. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i dagens barnehage og videreutvikling av morgendagens barnehager.

Utdanningen skal ta hensyn til barnehagens rolle i barns danning, og hvordan barnehagen ivaretar barns allsidige utvikling. Utdanningen vektlegger det økte mangfoldet i barnehagen, og betydningen av samarbeid, forståelse og dialog med barnas hjem og andre instanser med ansvar for barns oppvekst.

I utdanningen inngår det deltakelse i undervisningsopplegget INTERACT: «Det samme barnet - ulike arenaer». INTERACT inngår i en større satsing ved OsloMet der målet er å gi studentene kunnskaper og ferdigheter til å samhandle med andre yrkesgrupper som arbeider med barn og unge, som barnevernspedagoger og helsepersonell. Deltakelse i INTER1100, INTER1200 og INTER1300 fremgår av emneplanene. https://interact.hioa.no/"

Generell studieinformasjon

Det skjer stadige endringer som påvirker studenters studiehverdag, og studentene ved HiOA har selv ansvar for å holde seg oppdatert. Viktige informasjonskanaler er HiOAs nettsider, StudentWeb og HiOAs digitale læringsplattform. Videre forventes det at studenter benytter sin studentmail. 

Programplanen er det mest sentrale informasjonsdokumentet for alle som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen og alle studenter er forpliktet til å gjøre seg godt kjent med programplanen for sitt studieprogram.

Alle kvalifiserte søkere som ønsker å arbeide som barnehagelærer eller pedagogisk leder i en barnehage.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

The Norwegian Qualifications Framework for Higher Education, which was adopted by the Ministry of Education and Research in March 2009, provides an overview of the overall learning outcomes defined in terms of the knowledge, skills and competence students are expected to have achieved after completing the education. The descriptions of learning outcomes in the programme and course descriptions are prepared in accordance with the Qualifications Framework.

The students are expected to acquire information literacy and knowledge of the use of sources that enable them to find relevant literature and information. They should be capable of searching for specialist literature and compiling reference lists in accordance with the applicable template. They should also know the basic rules governing citations and the use of sources and know what is defined as plagiarism and cheating in student work.

The programme is designed to ensure that students acquire knowledge, skills and competence that qualify them to lead design projects in the private and public sectors. OsloMet is actively working to ensure that its study and working environment promotes the best possible learning for all students.

The programme description’s learning outcomes aim to address the programme’s consistency and continuity. The goals of the programme description reflect the labour market’s needs, demands and expectations of candidates, but also aim to encourage development in and add new expertise to the labour market. The students and OsloMet have a common responsibility for achieving these goals.

The students will progress throughout the course of the programme to become:

• independent
• responsible
• open to change
• innovative
• reflective

After completing and passing the three-year bachelor’s degree programme in Product Design, the candidate is expected to have achieved the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The candidate:

• has knowledge of different design methods and strategies and is capable of considering the contexts in which these can be applied as useful tools in the design process
• has knowledge of different materials and about the materials’ potential and qualities in a production context
• is familiar with and capable of applying theories and principles of sustainable design
• is familiar with and capable of applying theories and practice relating to branding
• possesses cultural and adaptive knowledge

Skills

The candidate is capable of:

• using different methods, tools (manual and digital) and machinery in creative processes
• using creativity and innovation in his/her own field through conscious use of aesthetic effects and materialisation of concepts
• applying theory as part of the design process
• documenting his/her work (2D and 3D) in a way that communicates
• communicating and cooperating with other practitioners of the profession both at an interdisciplinary level and in his/her own field
• mastering project management
• exhibiting cultural and social flexibility when faced with other cultures – local and global, as well as ethnic

Competence

The candidate

• understands the relationship between the profession, the business sector and society (the designer’s role) by being capable of:
  • mastering the design process
  • applying a user perspective in the analysis and development of design
  • using methods, research results and theories
• gathering and using relevant sources, literature and other information, including basic referencing
• understanding material culture and the complete life cycle of products
• understanding value-based approaches to product design
• understanding society’s need for sustainable design

Barnehagelærerutdanningen består av følgende kunnskapsområder og emner - totalt 180 studiepoeng.

Kunnskapsområder:

• Barns utvikling, lek og læring (BULL) 20 stp.
• Natur, helse og bevegelse (NHB) 20 stp.
• Kunst, kultur og kreativitet (KKK) 20 stp.
• Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) 20 stp.
• Språk, tekst og matematikk (STM) 20 stp.
• Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU) 15 stp.

Øvrige emner:

• Forsterkning (20 stp.).
• Fordypning (30 stp.).
• Bacheloroppgave (15 stp.).

Kunnskapsområdene er forskningsbaserte og profesjonsrettede, og integrerer pedagogisk, og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder. Organisering og innhold for det enkelte kunnskapsområde beskrives i programplanenes emneplaner.

De fem første kunnskapsområdene i studiet, samt kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i siste semester, er obligatoriske og likt utformet for alle studenter på heltidsutdanningen. Det tilbys ulike forsterkninger og fordypninger i fjerde og femte semester som bygger på kunnskapsområdene. Bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i kunnskapsområdene, forsterkningen eller i fordypningen.

Pedagogikk inngår i alle kunnskapsområdene og har et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.  Pedagogikk skal bidra til studentenes danningsprosess, utvikling av ledelseskompetanse og integrering av teori og praksis.

Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del i alle kunnskapsområder og i fordypningen. Det skal være progresjon i praksisopplæringen.

Praksisopplæringen skal spesielt styrke studentenes kompetanse innen pedagogisk ledelse og gradvis bidra til at studenten fremstår som en profesjonell yrkesutøver i møte med barn, foreldre, kollegaer og andre samarbeidspartnere.

Internasjonal utveksling

I det siste studieåret kan studentene delta i internasjonal utveksling og ha praksis i utlandet. Utveksling kan vare i ett eller to semestre. Utvekslingsoppholdet erstatter fordypningen og/ eller det siste semestret i studiet. Internasjonal praksis i et annet land kan erstatte ordinær praksis i 5. og 6. semester.

Gjennomgående temaer og faglig profil

Storby, mangfold og inkludering

HiOA skal speile storbyen og dens mangfold. Barn, foreldre og ansatte kommer til barnehagene med ulike erfaringer og ulike forutsetninger. Verdier som demokrati, likeverd og likestilling skal prege barnehagelærerutdanningen. Mangfoldet skal synliggjøres og verdsettes. Barnehagelærerutdanningen skal gjøre studentene i stand til å ivareta barns rettigheter, anerkjenne ulike kulturelle uttrykk, og utnytte storbyens mange muligheter. Utdanningen skal fremme forståelse for samiske kultur og vektlegge urfolks status og rettigheter.

Internasjonalisering

Som et svar på vårt mangfoldige samfunn, globalisering, migrasjon og menneskers forflytninger over landegrensene er flerkulturelle og internasjonale perspektiver gjennomgående i hele barnehagelærerutdanningen. I studiet vil studentene kunne forholde seg til faglitteratur og læremidler på engelsk og delta på forelesninger / seminarrekker hvor engelsk er arbeidsspråket. Flere fordypninger undervises på engelsk og tar opp studenter fra samarbeidende institusjoner i en rekke land.

Ledelse og samarbeid

En barnehagelærer har et allsidig lederansvar. Pedagogisk ledelse i barnehager innebærer ledelse av både barnegrupper og personale og omfatter planlegging, organisering, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering. Utdanningen skal gi kunnskap om og erfaring med ulike former for ledelse i ulike typer barnehager. Gjennom hele utdanningen skal studenten opparbeide seg trygghet, selvtillit og et reflektert forhold til sin fremtidige lederrolle. Barnehagelæreren skal utøve pedagogisk ledelse av barns lærings- og danningsprosesser, personalledelse, ledelse og utvikling av både organisasjon, foreldresamarbeid og samarbeid med eksterne aktører.

Samarbeidet mellom hjem og barnehage er avgjørende for barnets trivsel, læring og danning, og vesentlig for barnehagens virksomhet. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle sine evner til å kommunisere og samarbeide med ulike mennesker og familier. 

Studenten skal utvikle kunnskap om samarbeid med andre profesjoner og institusjoner, f.eks. grunnskole, barnevern, helsevesen, kulturinstitusjoner og næringsliv.

De yngste barna (0-3 år)

De yngste barna utgjør i dag en stor andel barn i barnehagene, og studentene skal gjennom sin utdanning få særskilt kompetanse knyttet til pedagogisk arbeid med denne aldersgruppen. Kompetansen skal bygge på forskningsbasert kunnskap om og erfaring med de yngste barnas behov, omsorg for de yngste og barns lek, utforsking, skaping, læring og danning.

Innovasjon 

Studentene skal få kunnskap om og erfaring med kreative prosesser og innovasjon med relevans for fremtidig profesjonsutøvelse. Gjennom studentaktive læringsformer som gruppearbeid, praktisk aktivitet på verksteder, seminarer og praksis i profesjonsfeltet, skal studenten få innblikk i og erfaring med hvordan kreativitet, nytenkning og innovasjon kan bidra til kompetanseutvikling i barnehagen. Utdanningen skal fremme forståelse for barnehagen som en lærende organisasjon og en sentral samfunnsaktør.

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling handler om miljøvern, og om solidaritet og likeverd med hele menneskeheten. Mennesket er en del av naturen, og er avhengig av naturen for å videreføre sosiale og kulturelle tradisjoner og praksiser. Barnehagen skal skape etisk refleksjon og engasjement for bærekraft hos barna, og slik bidra til bærekraftig utvikling også for kommende generasjoner.

Digital kompetanse

Studentene skal tilegne seg digital kompetanse gjennom kreativ, skapende og reflektert bruk av digitale verktøy og digitale medier i studiet. Barnehagelærerens digitale kompetanse omfatter en bevisst og reflektert bruk av IKT i dokumentasjonsarbeid i barnehagen, i kommunikasjon med hjem og samfunn og som pedagogisk verktøy.

The department prioritises work methods that stimulate integration of the knowledge areas on the programme. The programme uses methods that promote the students’ development and own activity, which encourages study both individually and in groups. The work methods have been selected with a view to helping the students to achieve the learning outcomes. Each student plays a part in and influences their own and fellow students’ study and learning situation. This entails active participation throughout the programme with discussion of the academic and educational aspects of the programme, and is conditional on a learning environment that welcomes reflection, analysis and critical thinking. Evaluations can comprise verbal as well as written feedback and are intended to provide guidance.

The processes and practical exercises in each course are unique to product design. The programme allows for and encourages individual approaches to the subject. Common teaching and work methods in the various courses are:

Problem-based learning

This is a method where the students are given a challenge related to a material, a request from a customer, a social need or similar. Students are to find a solution and there is no set answer to the challenge. This form of learning takes place through various methods such as:

Practical exercises

The students carry out exercises and practise techniques in groups or individually to obtain the learning outcomes of each course.

Project work

Project work is the most important work method for professional designers and is therefore used in most courses on the programme. Various issues are selected and explored in groups or individually, and any investigations are related to relevant challenges. Assignments and projects are presented to fellow students, lecturers and guests in different ways to receive general feedback and encourage discussion.

Workshops

A methodological approach to the subject where both students and course coordinators take equal part via systematic processes. The work is immediately evaluated before the process is concluded.

Workshop practice

Students must be certified to use the workshops and various machinery. They use the department’s many workshops to work on a topic or parts of a course.

Presentations

In all courses and topics, the students will present subject matter and/or models, both physical and abstract, to fellow students and lecturers.

Individual or group supervision

An important educational method to ensure that students complete their assignments and obtain the learning outcomes.

Lectures

Lectures are organised in periods on each course. The purpose of lectures is to introduce a topic for further work, stimulate interest, summarise topics, ease student work in particularly difficult areas of a topic and present relevant research on a topic.

Self-study

Students are expected to acquire knowledge about topics in the syllabus that are not covered by lectures or other scheduled teaching, including literature studies and referencing techniques.

Organised group work

From the first year of study, students are organised into groups in order to learn cooperation skills. Students work in teams on solutions to various design-related questions and share experiences and reflections.

Excursions

In some courses, students are given an opportunity to visit a business or organisation relevant to the topic of study.

Meeting students from different cultures can result in added know-how for later professional practice in our multicultural society. By actively including cultural knowledge in the programme, the students are prepared for the new reality – that globalisation of the labour market makes international experience, language skills and cultural knowledge and change competence increasingly important.

The department has an active exchange practice and facilitates internationalisation in that:

• students can take part of their bachelor’s degree studies at one of the department’s partner institutions abroad
• incoming exchange students can take part of their education at the department
• the fourth semester is an international semester where teaching and literature are primarily in English
• the fifth semester is adapted to student exchanges by both teaching and literature being mostly in English
• internationalisation at home is emphasised through e.g. integration of foreign exchange students in class
• cultural knowledge is an important part of the teaching.

Exchange procedures

The university has an international section that works on student exchanges. See OsloMet’s website. The department is responsible for granting students advance approval before they visit an institution abroad.

For an up-to-date overview of partnership agreements, see OsloMet’s website.

Høgskolen og praksisbarnehagene er likeverdige og integrerte læringsarenaer hvor studentenes læring i praksisfeltet er like viktig som læring på høgskolen.

I praksisperiodene i barnehagen vil studentene tilegne seg erfaringsbasert kunnskap, som utvikles i sosiale prosesser.  Den teoretiske og praktiske kunnskapen studentene tilegner seg på høgskolen skal belyse ulike handlingsmåter i barnehagen og gi mening og kontekst til teorien.

Praksisopplæringen omfatter utforsking og observasjon, planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn. I praksisopplæringen skal studentene blant annet øve seg på samspill med barn, lede læringsprosesser med barn og endrings og utviklingsarbeid sammen med personalet i barnehagen.

Praksisopplæringen skal bidra til at studentene får øve sine muntlige og skriftlige ferdigheter og gi anledning til å drøfte ulike problemstillinger i møte med foreldre og ansatte i barnehagen. Praksisopplæringen fordrer at studentene benytter arbeidsformer som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene i og på tvers av kunnskapsområder.

Praksisopplæringen skal bidra til selvstendighet, trygghet og til å kunne ta ansvar i utøvelse av pedagogisk og faglig arbeid i barnehagen med en særlig vektlegging av profesjonsetiske problemstillinger.

Praksisopplæringen er knyttet til innholdet i kunnskapsområdene og relateres til studentenes erfaringsbakgrunn og kompetanse. Praksisopplæringens innhold skal gjennomføres i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisbarnehager, praksislærere i barnehagen, studenter og faglærere på høgskolen. Det skal etableres forpliktende møteplasser mellom de ulike aktørene for planlegging og erfaringsutveksling.

Fordeling av praksisdagene gjennom studiet skal sikre progresjon og kontinuitet. Praksisopplæringens plassering, organisering og varighet skal begrunnes ut ifra læringsutbyttebeskrivelser i kunnskapsområdene.

Vurdering

Det er praksislærer som vurderer praksisperiodene. Praksisopplæringen vurderes til bestått/ikke bestått.

I heftet "Informasjon om praksisopplæringen" vil innhold, fokus og oppgaver i de enkelte praksisperiodene bli beskrevet nærmere.

Praksisfordeling

Praksisopplæringen omfatter minst 100 dager

Tilstedeværelse og fravær i veiledet praksisopplæring

Praksisopplæringen er en obligatorisk del av studiet og det er krav om 100 prosent tilstedeværelse. Omfanget av antall praksisdager er nedfelt i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og spesifisert i programplan for barnehagelærerutdanningen. Kravet til tilstedeværelse eller oppmøte kan ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner og det kan ikke lempes på kravet til oppmøte. Kun godkjente fraværsgrunner; egen eller egne barns sykdom og innvilgede permisjoner, gir rett til forlenget praksisperiode. Fraværet tas igjen snarest mulig etter ordinær praksisperiode, og senest innen utgangen av semesteret. Ved fravær som overstiger 30 % må hele praksisperioden gjennomføres på nytt, uavhengig av fraværsgrunn.  I slike tilfeller får studenten ett års forsinkelse i studieløpet. (Retningslinjer praksisopplæring ved barnehagelærerutdanningen).

Tilstedeværelse i faglige aktiviteter vedrørende praksisforberedelser - og etterarbeid på høgskolen er obligatorisk. Ved fravær må studentene gjennomføre kompensatorisk oppgave.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet avbrytes.

Utsatt praksisperiode

Ved fødsel, militær verneplikt eller langvarig sykdom vil studenten få ett års forsinkelse i studieløpet. Studenten kan fullføre studieåret, men kan deretter ikke gå videre i studiet før praksisperioden er gjennomført og vurdert til bestått. Studenten gjennomfører utsatt praksisopplæring når den arrangeres for neste årskull.

Progresjonsregler

Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.  Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Hvis praksisperioden blir vurdert til" Ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. (Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Retningslinjer for praksisopplæring

Retningslinjer for praksisopplæring er et dokument som inneholder informasjon om

• innlevering av politiattest og dokumentasjon knyttet til MRSA/TUB
• reisestøtte i praksisperioden
• tilstedeværelse på praksisstedet
• utfyllende informasjon om fravær fra praksisperioden
• utfyllende informasjon om ny og utsatt praksisperiode

Nærmere informasjon om retningslinjene, se HiOAs regelverk for studenter og studier.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i bestemte faglige aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning. Formålet med de arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som beskrives i den enkelte emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenten får tilstrekkelig faglig oppfølging i emnets innhold og å vurdere læringsutbytteoppnåelse.

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte. 

Arbeidskrav skal være levert/utført innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen. 

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer. 

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet. 

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte fag- og emneplan.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene utvikle ferdigheter og samhandlingskompetanse som er sentrale i kunnskapsområdene. En vesentlig del av læringen er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter, erfaringsdeling, formidling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom samhandling, utøving og reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved deltakelse i undervisningen. 

Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Ved fravær må studenten enten ta igjen undervisningen eller gjennomføre en et alternativt faglig opplegg. 

The purpose of OsloMet’s quality assurance system is to improve the students’ learning outcomes and development by raising quality at all levels. OsloMet wishes to cooperate with the students, and their participation in the quality assurance work is crucial. The overriding goals for the quality assurance system include:

• to ensure a high level of quality in educational activities, including practical training and the learning and study environment
• to ensure that the study programmes are relevant to the professional fields
• to ensure that the quality continues to improve

For the students, this entails, among other things, student evaluations:

• course evaluations
• annual student surveys for all of OsloMet

More information about the quality assurance system is available here: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem