Master in Programme Applied Social Sciences Programme description

Studieretning sosialt arbeid (MS - SA) retter seg mot personer med ulik profesjonell fagbakgrunn som ønsker å kvalifisere seg videre innen det sosialfaglige feltet. Det legges stor vekt på at studentene øker sin kompetanse i analytisk, kritisk refleksjon over samfunnsforhold og sosialfagenes virksomhet. Studentene får en større innsikt i det komplekse spennet mellom enkeltmenneske og samfunn.

Studiet kvalifiserer til

• stillinger i kommunal og statlig sosial- og helsetjeneste
• stillinger knyttet til utvikling- og forskningsprosjekter innen fagfeltet
• opptak til ph.d.-studier

Vurderingen tar utgangspunkt i følgende dokumenter: Lov om universiteter og høyskoler , Forskrift om krav til mastergrad , Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler samt Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med lov og forskrifter. 

Eksamen

Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at hun eller han er meldt opp til eksamen.

Eksamensform, vurderingsform og eksamenssemester fremgår av kursbeskrivelsene.

Angående tilrettelegging under eksamen, se avdelingens informasjon på nettet.

Avsluttende vurdering

Alle eksamener må være bestått og arbeidskrav samt obligatorisk deltakelse må være godkjent for at studenten skal kunne melde seg til avsluttende vurdering og presentere masteroppgaven.

Vitnemål

På vitnemålet fremkommer de obligatoriske kursene i studieprogrammet som er bestått, og en samlet karakter for avsluttende masteroppgaven.

Samarbeid med andre masterstudier

Studentene kan søke høgskolen om å bytte enkelte kurs med kurs på andre masterstudier.

Kunnskaper

Kandidaten har

• inngående kunnskap om og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for sosialt arbeid
• inngående innsikt i ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere eksplisitt og implisitt kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeids praksisfelt
• formulere kunnskapsstatus innen et definert område
• vurdere metodiske fremgangsmåter for utforskning av ulike deler av fagfeltet
• gjøre bruk av ulike data- og litteraturkilder for analyse
• delta i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids fagfelt og/eller ulike brukergrupper, samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger med en bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i sosialt arbeid

Kandidaten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbaserte kunnskaper og ferdigheter på områder knyttet til utøvelsen av sosialt arbeid og iverksettelse av sosialpolitiske tiltak

Læringsutbytte for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt i emneplanene.

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen på deltid er 67 prosent.

Strukturen og organisering rundt studiet er tilsvarende for begge studentgrupper, men studiebelastingen er henholdsvis 30 og 20 studiepoeng per semester for heltids- og deltidsstudentene.

Foruten masteroppgaven består studiet av fem obligatoriske emner og to valgfrie emner. Begge studentgrupper følger de obligatoriske emnene parallelt, mens de valgfrie emnene velges i ulike semestre. Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i oversiktstabellen i studieplanen.

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 45 studiepoeng. Det er en fordel at studenter, uansett gruppe, så tidlig som mulig begynner å reflektere rundt tema og problemstilling for masteroppgaven. I emnet Forskningsmetode og design skal studentene utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter søke om veiledning. For heltidsstudenten ferdigstilles oppgaven i fjerde semester og for deltidsstudenten i sjette semester.

Alle obligatoriske emner må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur.

I følgende skjema vises studiets struktur og oppbygging for henholdsvis heltids- og deltidsstudiet. I tillegg vises skjematisk tidspunkt for seminarer, veiledning og studieaktiviteter i tilknytning til fremdrift av masteroppgaven.

Studentene blir presentert for varierte arbeidsformer og arbeidskrav. Gjentagende skriftlige arbeid skal trene reflektert, argumentativ og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer ikke minst faglig selvstendighet gjennom egenstudium og arbeid med et større vitenskapelig arbeid. Det fremgår av emnebeskrivelsene om arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Se regler for deltakelse og studieprogresjon.

Større skriftlige oppgaver som semesteroppgave og hjemmeeksamen skal bli utført etter gjeldende norm for oppgaveskriving.

Studentene anbefales sterkt å danne litteraturkollokvier.

Masterstudiet i sosialt arbeid skal bidra til å øke studentenes kompetanse til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som får følger for sosiale problemer og mulige løsninger, og kulturelt mangfold og kulturforståelse er også berørt. Forståelser av for eksempel avvik eller sosiale problemer analyseres i lys av vår tids kulturelle mangfold. Videre sees sosialt arbeid i lys av majoritets- og minoritetsmekanismer knyttet blant annet til andregjøring. Dette kan sees både gjennom pensum og i tilknytning til undervisningstemaer.

Studenter, som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Høgskolen i Oslo og Akershus har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter og høgskoler.

Ved masterstudiet i sosialfag arbeides det kontinuerlig med å opprette internasjonale samarbeidsavtaler slik at studentene kan velge relevante emner ved utenlandske læresteder som kan innpasses i mastergradsstudiet.

Studenter kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvar for å velge emner som kan godkjennes som del av en norsk mastergrad.

Studenter som ønsker å ta et semester i utlandet bør gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen. Det anbefales heltidsstudentene å reise ut i forbindelse med valgfag i 3. semester. Emnet Philosophy of Social Science kan da erstatte emnet Vitenskapsteori. Deltid anbefales å reise ut i 4. eller 5. semester.

Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler av 1.4.2005 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.2013. Studiet tilbys både som toårig heltidsstudium og treårig deltidsstudium, med et omfang på 120 studiepoeng.

Bestått studium kvalifiserer for graden master i biomedisin (engelsk: Master of Biomedicine) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005.

Biomedisinske fag har en rivende utvikling. Ny kunnskap innen molekylærbiologi og teknologisk utvikling innen laboratorievirksomhet, bildedanning og stråleterapi gir nye utfordringer for diagnostikk og behandling. Spesielt har DNA-teknologien åpnet for nye muligheter innen diagnostiske og terapeutiske prinsipper. Implementering av nye diagnostiske og terapeutiske prosedyrer som følge av utviklingen innen biomedisinske analysemetoder og strålingsbaserte teknologier, stiller økte krav til validering, kritisk tenkning og analyse tuftet på evidensbasert kunnskap.  Valg av analyser, teknologier og prosedyrer har stor betydning for riktig diagnostikk og behandling.

Studiet omhandler biomedisinske basalfag som er nødvendige for forskning, metodeutvikling og kvalitetssikring innen biomedisinske fag og laboratorier. Studieprogrammet består av emner som gir muligheter for forskjellige løp. Avhengig av hvilket løp studentene velger, vil studiet være en fordypning i kvalitetsutvikling og -sikring av metoder/ prosedyrer som anvendes ved henholdsvis biomedisinske laboratorier, bildediagnostiske avdelinger eller avdelinger for stråleterapi.

Formålet med studiet er å utdanne kandidater på høyere grads nivå for å dekke det økende behovet for avansert kunnskap som følge av den faglige og teknologiske utviklingen innenfor biomedisinske laboratorier, radiologi og stråleterapi. Studentene skal tilegne seg kompetanse i å etablere og utvikle analysemetoder, tolke resultatene og foreta utvelgelse av egnet metode til ulike faglige problemstillinger.

Yrkesmuligheter og videre utdanning

Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være

• forskning og fagutvikling innenfor biomedisin
• utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor faglig drift og kvalitetsutvikling av laboratorievirksomhet og stråleterapi
• utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
• undervisnings-, veilednings- og utviklingsoppgaver ved institusjoner med ansvar for utdanning innen biomedisin

En kandidat med mastergrad er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer.

Programplanen blir konkretisert i form av undervisningsplaner som gir mer spesifiserte opplysninger og bestemmelser som gjelder for det enkelte emne.