SFF4000 Theories of Social Science Course description

Det anvendes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Vurderingskriterier

Kriterier for vurdering av skriftlig hjemmeeksamen i yrkesetikk og profesjonskunnskap:

A, fremragende: Prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært høyt kunnskapsnivå, svært god vurderingsevne og en høy grad av selvstendighet og kritisk tilnærming til fagstoffet. Gjennom bruken av pensum og fagterminologi viser kandidaten svært god forståelse av fagstoffet, og framstillingen er presis og sammenhengende. Drøftingen viser at kandidaten på en fremragende måte kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum og framstille denne kunnskapen på en selvstendig og innsiktsfull måte.

B, meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser et meget godt kunnskapsnivå, meget god vurderingsevne, og selvstendighet i behandlingen av fagstoffet. Gjennom bruken av pensum og fagterminologi viser kandidaten god forståelse av kunnskapsfeltet og besvarelsen settes klart inn i en faglig sammenheng. Drøftingen viser at kandidaten på en god måte kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum og vise innsikt i forhold til fagstoffet.

C, god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser kunnskaper om de viktigste områdene og elementene i fagfeltet, og kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten demonstrerer forståelse av sentrale deler av fagstoffet. Drøftingen viser at kandidaten til en viss grad kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum, og til en viss grad har personlig grep om stoffet.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten svarer i hovedtrekk på dét det er spurt om, men bruker i liten grad stoffet selvstendig. Besvarelsen bærer preg av å være overflatisk, lite utfyllende og lite reflektert. Drøftingen viser at kandidaten i liten grad kombinerer kunnskap fra ulike sider ved pensum, og besvarelsen viser lite selvstendighet og innsikt i forhold til fagstoffet.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten svarer i grove trekk på sentrale deler av oppgavesettet, men besvarelsen er mangelfull og reflekterer et lavt kunnskapsnivå. Drøftingen viser at kandidaten ikke kombinerer kunnskap fra ulike sider ved pensum og besvarelsen viser ingen selvstendighet i forhold til fagstoffet.

F, ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten mangler kunnskap om/forståelse av sentrale sider ved eksamensstoffet. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Innholdet i besvarelsen mangler relevans i forhold til oppgaveteksten. Besvarelser med stor grad av "avskrift" fra andre tekster gir F.

Kriterier for vurdering av eksamen i praktisk tolking:

A, fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg gjennom svært god gjengivelse med nyanser intakt på begge språk, samt naturlig flyt i forhold til originalen både mht. tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er naturlig og forstyrrer ikke kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer ikke kommunikasjonen.

B, meget god: Meget god prestasjon med gjennomgående god gjengivelse og de fleste nyanser intakt på begge språk, samt overveiende grad av naturlig flyt i forhold til originalen mht. til tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er i overveiende grad naturlig og forstyrrer sjelden kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er overveiende hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer i liten grad kommunikasjonen.

C, god: God prestasjon med generelt god gjengivelse på begge språk, men enkelte unøyaktigheter, samt noe avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten innimellom tiltrekker seg fokus ved f.eks. å framstå som nølende/dominerende i situasjonen. Kandidaten bruker for det meste hjelpemidler på en hensiktsmessig måte.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon som har enkelte vesentlige mangler bl.a. gjennom unøyaktigheter i gjengivelsen på ett eller begge språk, samt avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten innimellom skaper markerte pauser og bidrar til at kommunikasjonen blir oppstykket. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten framstår som såpass nølende/usikker eller overivrig/dominerende at det forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er såpass dominerende/fraværende at det forstyrrer kommunikasjonen.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller de faglige minimumskravene men gjengivelsen på ett eller begge språk preges av flere/ større unøyaktigheter samt sjenerende avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er sjenerende og forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler dominerende/fraværende og avleder eller hindrer kommunikasjonen.

F, ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene og kandidaten behersker ikke språklige eller tolketekniske ferdigheter i en slik grad at han/hun mestrer situasjonen.

Hjemmeeksamen i "Yrkesetikk og profesjonskunnskap" vurderes av to sensorer med tolkefaglig kompetanse; en ekstern sensor og en intern sensor (vanligvis faglærer).

Til eksamen i praktisk tolking består kommisjonen av tolkefaglig sensor/norsk sensor (intern sensor) og en ekstern sensor i tolkespråket. Ekstern sensor skal fortrinnsvis ha kompetanse i både norsk og tolkespråket, men unntak for kravet om norskkompetanse kan gjøres. Ved behov kan de to sensorene rådføre seg med rollespillerne i henholdsvis norsk og tolkespråket.

(Gjelder opptak til kun dette emnet)

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse og opptaksprøve.

Opptaksprøven prøver kandidatens funksjonelle ferdigheter i norsk og tolkespråket. Statsautoriserte tolker er direkte kvalifisert for opptak. Statsautoriserte translatører og fagoversettere avlegger muntlig opptaksprøve.

Det tilbys opptaksprøver på utvalgte språk ved hvert opptak. Det er et begrenset antall plasser i hver språkgruppe. Dersom det er flere søkere enn tilgjengelige studieplasser, rangeres søkerne etter resultat på opptaksprøven. Statsautoriserte tolker har førsteprioritet på de språk som tilbys.

Kompetanse

Bestått eksamen i emnet Tolking i offentlig sektor kvalifiserer for oppføring i Nasjonalt tolkeregister kategori 3 («tolk med tolkeutdanning»). Emnet danner grunnlag for opptak til videre påbyggingsemner i faget tolking ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Studentene skal ha en seks timers skriftlig eksamen under tilsyn.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Pensumliste

*Bauman, Zygmunt.2000. Liquid modernity . Blackwell Publishers Ltd. Kap 1: Emancipation s. 16-52. 37

Douglas, Mary. 1986. How institutions think. Syracuse University Press. 128

*Elster, Jon. 2009. Norms. Oxford Handbook of Analytical Sociology. Oxford: Oxford University Press 22

*Elster, Jon. 1988. Hva er igjen av Marx . Oslo: Universitetsforlaget. (s 191-226). 35

*Fjeldheim, Siri, Irene Levin og Eivind Engebretsen. 2015. The theoretical foundation of social case work. Nordic Social Work Research. Vol. 5, Suppl 1. 42-55 13

*James, Allison & Alan Prout. 1997. A New Paradigm for the Sociology of Childhood? Provenance, Promise and Problems. I: Constructing and Reconstructing Childhood: Contemporary Issues in the Sociological Study of Childhood. Kap. 1: 7-33 26

*Kjørstad, M. 2016 [2005]. Between professional ethics and bureaucratic rationality. The challenging position of social workers who are faced with implementing a workfare policy.European Journal of Social Work, vol. 8, no 4. Pp 381-398 17

*Levin, Irene og Jan Trost. 2005. Hverdagsliv og samhandling. Med et symbolsk Interaksjonistisk perspektiv . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4,5 36

*Marx, Karl. 1978 [1848]. Det kommunistiske partis manifest. I Karl Marx. Verker i utvalg 4. Skrifter om den materialistiske historieoppfatning , red. Jon Elster og Lorentz Einhart. Oslo: Pax. (61-81). 20

*Mauss, Marcel.1995 Gaven. Utvekslingens form og årsak i arkaiske samfunn. Introduksjon (10s.); Kap 1 (8s.); Kap. 4(19s). Cappelen Akademisk Forlag 37

*Mead, George Herbert. 1964. Time. I George Herbert Mead on Social Psychology , red. Anselm Strauss. Chicago: Phoenix books. 328-341. 13

*Sayer, Andrew. 2007. Ethics Unbound: For a Normative Turn in Social Theory. I: Realism and Social Science. London: SAGE Publications. Ltd. Kap. 8 (172-188) 17

*Weber, Max. 2000. Makt og byråkrati. Oslo: Gyldendal Akademisk. (IX-XXIII, 107-157). 50

*Østerberg, Dag. 1974. Emile Durkheims samfunnslære. Oslo: Pax. (44-48; 65-76). 25

Aakvaag, Gunnar. 2008. Moderne sosiologisk teori. Oslo: Abstrakt forlag 365

Til sammen: 841

Titler merket med * = i kompendium

(Pensumliste ajour: Godkjent av instituttleder 1. juni 2015)