SBV4000 Knowledge perspectives in child welfare Course description

Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Barnevern er en normativ virksomhet, og det er behov for et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for praksis. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid.

Etter gjennomført emne har kandidatene følgende kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper

Studenten har

• fordypet kunnskap om sentrale teoretiske forståelser av barn og barndom, herunder barnekonstruksjoner som rommer barn som deltakere i hverdagsliv og i barnevernets profesjonelle praksiser
• innsikt i teoretisk forståelses relevans for barnevernfaglig virksomhet
• kunnskap om betydninger av sosial klasse, etnisitet, alder/generasjon og kjønn i en barnevernkontekst
• kunnskap om metodologiske implikasjoner av de ulike teoretiske forståelsene
• utvidet kunnskapskritisk kompetanse

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere barnevernets implisitte og eksplisitte kunnskapsgrunnlag
• analysere barnevernrelevante fenomener
• analysere og drøfte barnevernfaglige fenomener med utgangspunkt i samfunnsvitenskapelig teori og samfunnsvitenskapelige perspektiver

Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærere og gjesteforelesere. Studentene deltar aktivt i undervisningen og i gruppearbeid.

Arbeidskravet har form av et diskusjonsverksted. Studentene analyserer aktuelle barnevernrelevante tekster i grupper, og presenterer resultatet i plenum. Deltakelsen i grupper og presentasjonen er obligatorisk. Dersom deltakelsen i grupper og presentasjon ikke godkjennes, mister studenten retten til å gå opp til eksamen. Se regelverk for deltakelse i gruppe. Dersom en student er syk og det ikke er mulig å finne en ny dag hvor gruppen kan presentere i plenum, kan studenten som har vært syk levere en skriftlig presentasjon av gruppearbeidet dersom han/hun leverer sykemelding for den obligatoriske dagen. Den skriftlige presentasjonen må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.

Individuell hjemmeeksamen med oppgitt tema. Et barnevernrelevant tema skal drøftes analytisk. Varighet for eksamen er 1 uke og omfanget på oppgaven skal være ca. ti sider +/- ti prosent. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Pensumliste

848 sider . I tillegg kommer ca 60 sider selvvalgt pensum knyttet til kursets arbeidskrav.

Alanen, Leena. 2001. Explorations in generational analysis. I Conceptualizing child-adult relations, ed. Leena Alanen and Berry Mayall. London: Routledge. 11- 23. 12 s.*

Andenæs, Agnes. 2004. Hvorfor ser vi ikke fattigdommen? Fra en undersøkelse om barn som blir plassert utenfor hjemmet. Nordisk Sosialt Arbeid , 24:19-33. 14 s. *

Andenæs, Agnes. 2011. From ¿placement¿ to ¿a child on the move¿: Methodological strategies to give children a more central position in Child Welfare Service. Qualitative Social Work, 1-16. Doi: 10.1177/1473325011408174. 16s.*

Aronsson, Karin. 2004. Idelogiska dilemmor och en flyktnigflickas röst. I Havarier i social barnavård? Red. Gunvor Andersson och Karin Aronsson. Stockholm: Gothia. 139-166. 28s.*

Bak, Maren and Kerstin von Brømssen. 2010. Interrogating childhood and diaspora through the voices of children in Sweden. Childhood 1:113-128. 16s.*

Bredal, Anja. 2009. Barnevernet og minoritetsjenters opprør. Mellom det generelle og det spesielle. I Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge, red. Ketil Eide, Naushad A. Quereshi, Marianne Rugkåsa og Halvard Vike. Oslo: Gyldendal. 38-58. 20 s. *

Christensen, Ann-Dorte. 2009. Belonging and Unbelonging from an Intersectional Perspective. Gender, Technology and Development, 13:1. 21-41. 20s.*

Cristiansen, Øivin. 2012. Hvorfor har barnevernet problemer med å se og behandle barn som aktører?Norges Barnevern, 1-2:17-30. 13 s.*

Ericsson, Kjersti. 2000. Social Control and Emancipation - Ambiguities in Child Welfare. Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention , 1:16-26.10 s.*

Fylkesnes, Marte Knag, Anette C. Iversen, Ragnhild Bjørknes og Lennart Nygren. 2015. Frykten for barnevernet. En undersøkelse av etniske minoritetsforeldres oppfatninger. Norges barnevern, 92;2, 80-96. 16 s.*

Gallagher, Michael.2008. Foucault, power and participation. International Journal of Children's Rights 395-406. 11 s.*

Grimen, Harald. 2009. Debatten om evidensbasering - noen utfordringer. I Evidensbasert profesjonsutøvelse,red. Harald Grimen og Lars Inge Terum. Oslo: Abstrakt forlag. 191-222. 31s.*

Gulbrandsen, Liv Mette (red.) (2014). Barns deltakelse i hverdagsliv og profesjonell praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 5 og 9. Tils. 69 sider

Hennum, Nicole. 2011. Barnevernssamtaler som integreringsverktøy. I Multikulturell teori og flerkulturelle praksiser, red. Bente Puntervold Bø. Oslo: Abstrakt forlag. 23s.*

Hennum, Nicole. 2015. Makten i barnet. Norges barnevern. 92:2, 124-138. 14 s.*

Hennum, Nicole. 2016. Barnevernsbarn i ekspertisesamfunn: Tid for refleksjoner. I Forvaltning av makt og moral i velferdsstaten. Fra sosialt arbeid til «arbeid med med deg selv», red. Randi Kroken og Ole Jacob Madsen. Oslo: Gyldendal Akademisk (s. 131-151). 20s.*

Højholt, Charlotte. 2011. Styringsteknologier og profesjonell praksis. På tværs av familiearbeide og inklusion i folkeskolen. I Viden, virkning og virke - forslag til forståelser i sundhedspraksis , red. Keld Thorgaard, Morten Nissen og Uffe Juul Jensen. Roskilde: Roskilde universitetsforlag. 21 s. *

Jansen, Anne and Hanne Haavind. 2011. ¿If only¿ and ¿Despite all¿. Narrative configuration among youths living in residental care. Narrative Inquiry 1:68-87. 19 s. *

Kjøbli, John. 2010. Nødvendigheten av evidens når vi skal hjelpe barn med atferdsvansker. Norges barnevern 2:103-108. 5 s.*

Kjøbli, John, May Britt Drugli, Sturla Fossum og Elisabeth Askeland. 2012. Evidensbasert foreldretrening: Hvordan kan forskning bidra til at flere barn med atferdsvansker får bedre hjelp? Tidsskrift for norsk psykologforening 145-149. 5s.*

Kriz, Katrin and Marit Skivenes. 2010. "Knowing our society" and "Fighting against prejudices": How Child welfare workers in Norway and England Perceive the challenge of minority parents. British Journal of Social Work 2634-2651. 18 s.*

Kriz, Katrin and Marit Skivenes. 2010. Lost in translation: How child welfare workers in Norway and England experience language difficulties when working with minority families. British Journal of Socia Work 1353-1367. 15 s. *

Kvello, Øyvind. 2012. Tidlig barneverninnsats med utgangspunkt i tilknytningsforskning. Norges Barnevern3:117-134. 17 s.*

Larsen, Nanna Brink. 2006. Fra ¿interkulturelle kompetencer¿ til et intersektionelt blikk. -Om socialarbejderes sans for arabisktalende mødres positioner. Kvinder, køn & forskning, 2-3: 57-68, 11s.*

Lidèn, Hilde. 2004. Barns rettigheter - en realiserbar intensjon? Tidsskrift for Velferdsforskning 4:196-212.16 s. *

Lykke, Nina (2008). Kønsforskning. Kap. 5: Intersektionel kønsteori. S.103 - 124. Fredriksberg C: Forlaget Samfundslitteratur. (21 s.)

Martinsen, Jørn Thomas. 2012. Et kritisk blikk på evidensbaseringen i det statlige barnevernet: Hva virker og hvorfor? Norges Barnevern 1-2:59-69. 10s.*

Nadan, Yochay, James C. Spilsbury og Jill E. Korbin. 2015. Culture and context in understanding child maltreatment: Contributions of intersectionality and neighborhood-based research. Child Abuse & Neglect, vol.41, 40-48. 8 s.*

Natland, Sidsel og Ira Malmberg-Heimonen. 2016. Familieråd - frigjørende sosialt arbeid innenfor en manualbasert modell? Tidsskrift for velferdsforskning, 19:1, 44-61. 17 s*

Nieuwenhuys, Olga. 2013. Theorizing childhood(s): Why we need postcolonial perspectives. Childhood 1:3-8. 6s.*

Ogden, Terje, Kristine Amlund Hagen, Elisabeth Askeland and Bernadette Christensen. 2009. Implementing and Evaluating Evidenced-Based Treatments of Conduct Problems in Children and Youth in Norway.Research on Social Work Practice 5:582-591. 10 s.*

Paulsen, Veronika, Berit Berg og Hilde Michelsen. 2015. Barnevernets arbeid med barn i asylsøkerfasen.Norges barnevern, 92:3, 222-232. 10 s.*

Phoenix, Ann. 2004. Neoliberalism and Masculinity: Racialization and the Contradicitions of Schooling for 11 - to 14 - Year - Olds. Youth and Society 2:227-246. 19 s.*

Picot, Aurélie. 2015. Understandings of biological kinship ties in social workers¿ accounts: A cross-cultural study of out-of-home placements in Norway and France. Qualitative Social Work, 15:2, 247-262. 15 s.*

Ponnert, Lina og Kerstin Svensson. 2016. Standardisation - the end of professional discretion? European journal of Social Work, 19:3-4. 586-599. 13s.*

Pringle, Keith. 2010. Swedish welfare responses to ethnicity: the case of children and their families.European Journal of Social work 1:19-34. 20 s.*

Redmond, Gerry. 2010. Children¿s agency and the welfare state: Policy priorities and contradictions in Australia and the UK. Childhood 4:470-484. 15s.*

Rugkåsa, Marianne, Ketil Eide og Signe Ylvisaker. 2015. Kulturalisering og symbolsk mening i barnevernsarbeid. Tidsskrift for velferdsforskning, 18:2. 2-15. 13 s.*

Seim, Sissel og Tor Slettebø. 2011. Collective participation in child protection services: partnership or tokenism? European Journal of Social Work 4:497-512. 15 s.*

Shier, Harry. 2001. Pathways to participation: Openings, opportunities and obligations. A new model for enhancing children's participation in decision-making, in line with Article 12.1 of the United Nations' Convention on the Rights of the child. Children & Society, 107-117.10 s.*

Skivenes, Marit and Astrid Strandbu. 2006. A child perspective and children's participation. Children, Youth and Environments 2:10-27. 17 s.*

Smith, Anne. 2002. Interpreting and supporting participation rights: Contributions from sociocultural theory.The International Journal of Children¿s Rights 73- 88. 15s.*

Stang, Elisabeth Gording. 2007. Barnets rett til deltakelse i barnevernsaker. Kritisk Juss 1-2:36-56. 20s.*

Ulvik, Oddbjørg Skjær. 2008. Foreldreskap som offentlig oppdrag, I Utfordrende foreldreskap. Red. Bente Puntervold Bøe og Bennedichte C. Rappana Olsen. S.89-109. 20s.*

Ulvik, Oddbjørg Skjær. 2009. Barns rett til deltakelse - teoretiske og praktiske utfordringer i profesjonelle hjelperes samarbeid med barn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 12:1148-1154. 6 s. *

Ulvik, Oddbjørg Skjær. 2012. Foster Parenting as Cultural Practices: Foster Parents¿ Developmental Goals and Strategies for Their Foster Children. I Children, Childhood and Everyday Life. Children¿s Perspectives. Red. Mariane Hedegaard, Karin Aronsson, Charlotte Højholt & Oddbjørg Skjær Ulvik. Charlotte, NC: Information Age Publishing. 109 - 124. 15 s.*

Ulvik, Oddbjørg Skjær. 2015. Talking with children: Professional conversations in a participation perspective.Qualitative Social Work, Vol. 14 (2), 193-208 (15 s.)*

Varming, Hanne (2011). Børneperspektiver: Børn som ligeværdige medspillere i socialt og pedagogisk arbejde. København: Akademisk forlag. S. 9 - 27, 16 s.*

Vindegg, Jorun. 2009. Evidensbasert sosialt arbeid. I Evidensbasert profesjonsutøvelse, red. Harald Grimen og Lars Inge Terum. Oslo: Abstrakt forlag. 63-85. 23s.*

Vitus, Kathrine. 2010. Waiting time. The de-subjectification of children in Danish asylum centres. Childhood1:26-42.16s.*

Welbourne, Penelope. 2011. Twenty-first century social work: the influence of political context on public service provision in social work education and service delivery. European Journal of Social Work 3:403-420. 18 s.*

Wernesjö, Ulrika. 2011. Unaccompanied asylum-seeking children: Whose perspective? Child

(Pensumliste ajour: 28.08.2015)