Programplaner og emneplaner - Student
Teacher Education in Practical and Aesthetic Subjects for Years 1-13, Design, Arts and Crafts Programme description
- Programme name, Norwegian
- Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, design, kunst og håndverk
- Valid from
- 2024 FALL
- ECTS credits
- 300 ECTS credits
- Duration
- 10 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Studieplanen er utarbeidet ved OsloMet – storbyuniversitetet etter forskrift til rammeplan for 5-årig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet (4.juni 2020) og etter nasjonale retningslinjer for 5-årig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag, fastsatt på grunnlag av forskriften.
Lærerutdanning i design, kunst og håndverk for trinn 1-13 er en integrert, profesjonsrettet, forsknings- og erfaringsbasert utdanning. Utdanningen skal fremme integrering av teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Profesjonsfag og praksisopplæring over fem år gir mulighet for dybdekompetanse og breddekompetanse. Utdanningen er organisert for å også gi kompetanse i et annet skolefag med læreplan i grunnopplæringen. Teori og praksiserfaringer fra profesjonsfag, masterfag og praksis kommer til uttrykk i masteroppgaven.
Utdanningen skal være en profesjonsutdanning som er basert på skolens og samfunnets behov for praktisk og estetisk kompetanse. Dette forutsetter blant annet nærhet og erfaringsutveksling mellom utdanningsinstitusjon og skolesektor. Utdanningen skal være relevant for skolen og elevgruppene studentene skal møte etter endt utdanning. Spesielt profesjonsfaget skal bidra med kunnskap om skolen i et historisk og nåtidig perspektiv, og gi studentene et fundament for både å forstå og utvikle skolens rolle i samfunnet. Det skal være et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av, inkludert aktører i kunst- og kulturfeltet. Utdanningen skal gi internasjonale perspektiver, sette lærerprofesjonen og de praktiske og estetiske fagene inn i en historisk, kulturell og samfunnsmessig sammenheng, og bidra til kritisk refleksjon, skaperglede og en profesjonsforståelse som ivaretar praktiske og estetiske læringsprosesser. 5-årig lærerutdanning i design, kunst og håndverk bygger på opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden master i lærerutdanning i design, kunst og håndverk og gir grunnlag for tittelen lektor. Studiet kvalifiserer til profesjonsutøvelse og for videre studier på ph.d.-nivå.
Target group
5-årig lærerutdanning i design, kunst og håndverk retter seg mot søkere som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnopplæringen (1.-13. trinn), kulturskolen og andre arenaer som folkehøgskole, institusjoner, museer, gallerier, samlinger og frivillig kulturliv.
Admission requirements
For å bli tatt opp til masterstudiet kreves generell studiekompetanse. Det vises til forskrift om opptak til høgre utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-06-13
Spesielle opptakskrav: Minst snittkarakter 3 i norsk (hovedmål, sidemål, muntlig) og matematikk*.
Minst 35 skolepoeng. For opptak til fag II og III kan det foreligge særskilte opptakskrav.
(*) Studenter som velger matematikk som del av utdanningen (undervisningsfag 2), må minst ha karakter 4 i faget (kan erstattes av bestått fag på høyere nivå fra videregående skole). Dette samsvarer med opptakskravet til grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.
Politiattest og medisinsk testing: Utdanningen krever politiattest, tuberkulose og MRSA testing. Politiattest og egenerklæringsskjema for de medisinske testene må legges frem ved studiestart.
Learning outcomes
Spesialpedagogikk 2 bygger videre på Spesialpedagogikk 1 (eller tilsvarende spesialpedagogiske fag) og fordyper seg innenfor det psykososiale vanskeområdet og rådgivning. Studiet er delt i to emner som fokuserer på henholdsvis psykososiale vansker i individ- og systemperspektiv, og rådgivning og samarbeid. Felles for begge emnene er fokuset på miljøets påvirkning på individet, og hvordan fagpersoner kan forstå og møte ulike atferdsuttrykk.
Spesialpedagogikk 2 er et erfaringsbasert studium på masternivå som tar utgangspunkt i studentenes erfaringer fra et mangfoldig arbeidsfelt. Utvikling av et kritisk og analytisk blikk på teori og praksis blir vektlagt. Studiets formål er å styrke deltakernes kompetanse og profesjonalitet i utvikling og forbedring av spesialpedagogisk praksis. Målet er at barn og unge med særskilte behov og spesialundervisning får opplæring av høy kvalitet og opplever et inkluderende læringsmiljø. Studentene skal bruke sin kompetanse til å drive endringsarbeid på individ- og systemnivå på egen arbeidsplass og må derfor forholde seg til organisasjonens praksiser, strukturer og samlede læringsmiljø.
Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et masterstudium, må søke om opptak til det aktuelle masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av bestått studium spesialpedagogikk 2. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis, etter gitte regler.
Content and structure
Målgruppe for studiet er fagpersoner med høyere utdanning som arbeider med opplæring av eller med tilrettelegging for barn, unge eller voksne med særskilte behov.
1st year of study
2nd year of study
3. semester
3rd year of study
60 stp Drama- og teaterfag
6. semester
60 stp Medieuttrykk og digital teknologi
5. semester
6. semester
60 stp Matematikk for trinn 5-10
5. semester
60 stp Norsk for trinn 5-10
60 stp Engelsk for trinn 5-10
5. semester
6. semester
4th year of study
5th year of study
9. semester
10. semester
no_oslomet_liferay_portlet_epn_EpnPortlet_v2.programplan.subjects.title.year.6
Teaching and learning methods
Gjennomført og bestått eksamen fra Spesialpedagogikk 1, 30 studiepoeng eller tilsvarende spesialpedagogisk videreutdanning.
Practical training
Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap:
Kandidaten:
- har bred kunnskap om spesialpedagogikk som fag- og forskningsfelt, og om etiske utfordringer i spesialpedagogisk arbeid
- har kunnskap om ulike perspektiver på psykososiale vansker og hvordan slike vansker kan identifiseres, forebygges og avhjelpes
- har kunnskap om rådgivning, samarbeid og utviklingsarbeid i sektoren
Ferdigheter:
Kandidaten:
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere spesialpedagogiske tiltak basert på relevante kartleggingsmetoder, for å forebygge og/eller avhjelpe psykososiale vansker
- kan kritisk anvende rådgivningsferdigheter i spesialpedagogisk arbeid på individ- og systemnivå
- kan innhente og reflektere over oppdatert spesialpedagogisk fag- og forskningslitteratur på en strukturert måte, og vurdere kvalitet, samt praktisk relevans
Generell kompetanse:
Kandidaten:
- kan planlegge og anvende sine kunnskaper og ferdigheter i arbeid over tid for å inkludere barn og unge med særskilte behov
- kan vurdere og gjennomføre kompetanse- og organisasjonsutvikling i egen organisasjon, og har evne til kritisk refleksjon over egen rolle og utvikling som profesjonsutøver
- har innsikt i etiske utfordringer, problemstillinger og dilemmaer i spesialpedagogisk arbeid
Internationalisation
Studiet er organisert som et samlingsbasert deltidsstudium og består av følgende to emner:
- Psykososiale vansker i individ og systemperspektiv, 15 stp
- Rådgiving og samarbeid, 15 stp
I emnet «Psykososiale vansker i individ- og systemperspektiv» vil ulike forståelsesmåter av psykososiale vansker bli synliggjort og problematisert. Emnet skal belyse hvordan ulike utfordringer i barnehage og skole kan forebygges og avhjelpes, og det rettes søkelys mot ulike tilnærmingsmåter for å skape gode betingelser for utvikling og læring. Tidlig innsats og tiltak for å skape inkluderende praksiser vil være sentralt i emnet. Studiet har fokus på studentenes erfaring og legger opp til at studentene skal reflektere over egen praksis og organisasjon.
I emnet - «Rådgivning og samarbeid» - skal studentene få oversikt over ulike rådgivningsteorier med fokus på rådgivningsprosesser, kommunikasjon og samspill. Studentene skal lære å tilrettelegge, lede og gjennomføre rådgivningsarbeid på individ- og systemnivå Det fokuseres også på hvordan psykososiale vansker kan forebygges gjennom endrings- og utviklingsarbeid.
Studiet har et utviklings- og praksisorientert fokus med vekt på videreutvikling av studentenes kunnskaper, holdninger og handlingskompetanse, noe som forutsetter egenaktivitet på samlingene og samarbeid i basisgruppene mellom samlingene. Studentene skal gjennom hele studiet delta aktivt med sikte på en kontinuerlig utvikling av studiet.
Work requirements
Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være oppgaver, muntlige presentasjoner, skriftlige grupperapporter, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.
Et gjennomgående arbeidskrav i flere emner er gjennomført praksis. Praksis i studiet følger gjeldende retningslinjer for praksisopplæring ved OsloMet; som inkluderer retningslinjer knyttet opp mot blant annet tilstedeværelse, fravær og vurdering av praksis.
Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.
Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.
Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.
Det kreves 80 % frammøte med aktiv deltakelse i obligatoriske undervisnings- og veiledningssituasjoner. Studenter som har mer fravær enn 20 % der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.
Det kreves progresjon i utdanningen. For å påbegynne FoU-oppgaven (syklus 1) og masteroppgaven (syklus 2) kreves det at alle tidligere emner er bestått.
Ikke godkjente arbeidskrav
Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.
Assessment
Arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjon. Alle arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførsel. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.
Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan og i undervisningsplanen studentene får ved semesterstart.
Ettersom studiet har et praksis- og utviklingsorientert fokus, med vekt på studentenes egne erfaringer er det krav om 80% tilstedeværelse hvert semester for å kunne avlegge eksamen.
- Udokumentert fravær som overskrider20 % medfører at studenten ikke får avlegge eksamen
- Studenter som ikke har anledning til å delta på deler av samlingene, kan måtte utføre et skriftligarbeid for å kompensere fraværet, selv om det ikke overskrider 20 %
Other information
Studentenes rettigheter og plikter ved eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen.
Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet regulerer bruken av sensorer på studiet.