Programplaner og emneplaner - Student
Master's Programme in Media Development Programme description
- Programme name, Norwegian
- Masterstudium i medieutvikling
- Valid from
- 2021 FALL
- ECTS credits
- 120 ECTS credits
- Duration
- 4 semesters
- Schedule
- Here you can find an example schedule for first year students.
- Programme history
-
Introduction
Programplan publiseres i løpet av februar.
Target group
Studieretning journalistikk
Målgruppen for studieretning journalistikk er personer som har bachelorgrad med fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller mediefag, med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen journalistikk. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor journalistikk, og som ønsker profesjonsfaglig utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.
Studieretning medier og kommunikasjon
Målgruppen for studieretning medier og kommunikasjon er personer som har bachelorgrad med fordypning i medier og kommunikasjon, medievitenskap, journalistikk, fotojournalistikk eller lignende med faglig interesse for forskning og utviklingsarbeid innen medier og kommunikasjon. Studiet vil være et tilbud til personer som arbeider innenfor medier og kommunikasjon, og som ønsker fordypning og utvikling på høyere nivå enn det en bachelorgrad tilbyr.
Studieretning sakprosa
Målgruppen for studieretning sakprosa (master i medieutvikling) er personer som har en bachelorgrad og to års relevant yrkespraksis og som ønsker å oppnå spesialisert teoretisk og metodisk kunnskap om sakprosafeltet, samt å utvikle evne til refleksjon og kommunikasjon rundt historiske, etiske og metodiske sider ved sakprosafeltet. Dette kommer i tillegg til den generelle kunnskapen om mediefagenes teorigrunnlag, vitenskapsfilosofi, forskningsetikk og forskningsmetode som ligger i masterprogrammets fellesdel. Studieretningen retter seg mot personer som ønsker å skrive masteroppgaven som en forskningsoppgave om sakprosa eller å lage en produksjonsoppgave i sakprosa med tilhørende teoretisk og metodisk analyse.
Admission requirements
Studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon
Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon er en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller medier og kommunikasjon på minimum 80 studiepoeng.
Studieretning sakprosa
Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet. Grunnlaget for opptak på studieretning sakprosa (Master i medieutvikling) er bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende grad, samt to års relevant praksis.
· Med relevant praksis menes for eksempel informasjons- og kommunikasjonsarbeid, formidling, journalistikk, forlagsarbeid, forskning, undervisning, utredningsarbeid og erfaring som sakprosaforfatter. Det er mulig å kombinere ulike former for relevant praksis.
· Relevant praksis dokumenteres med attest(er) fra arbeidsgiver(e), publikasjoner, ev. bekreftelse fra forlag/tidsskrift/annen publiserende eller kvalitetssikrende institusjon. Frilansere må dokumentere en inntekt fra relevant praksis tilsvarende til sammen 4G på heltid, eller tilsvarende inntekt på deltid. Omfang av produsert sakprosatekst er minst 200 sider tekst eller 400 000 tegn med mellomrom, utgitt ved ordinære forlag eller i ordinære tidsskrift, eller ved andre institusjoner som har lignende kvalitetskontroll.
Felles for studieretningene
For opptak til alle tre studieretningene kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (omregnet til 2,5 eller bedre) fra det faglige grunnlaget.
Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant utdanning innenfor humaniora, samfunnsvitenskap eller realfag utover minstekravet.
Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1 poeng) for relevant yrkespraksis utover minstekravet. Relevant yrkespraksis er yrkespraksis som journalist i trykte medier, radio, fjernsyn eller nettredaksjon.
For 50 prosent av studieplassene konkurreres det kun på grunnlag av karakterpoeng.
Rangering av søkere reguleres av forskrift om opptak til studier ved OsloMet – Storbyuniversitetet.
Learning outcomes
Ved å fullføre masterstudium i medieutvikling forventes det at kandidaten tilegner seg teoretisk og forskningsbasert kunnskap om mediefeltets strukturelle rammevilkår, praksiser, profesjoner og utvikling både historisk og i nåtid. Videre forventes det at kandidaten tilegner seg spesialiserte ferdigheter innenfor studieretningens fagområde, samt i forskningsmetode og formidling. Kandidaten forventes også å kunne ha de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanser til å utvikle selvstendige prosjekter innenfor studieretningens fagområde, samt til kritisk å vurdere eget og andres arbeid og fagområdets utvikling.
Etter fullført program skal kandidaten ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:
- har inngående kunnskap om mediestrukturer, -aktører og - utvikling nasjonalt og internasjonalt.
- har inngående kunnskap om forskningsmetode, forskningsetikk og vitenskapsteori
- har kunnskap om medieforskningens ulike tradisjoner og teorier nasjonalt og internasjonalt
- har utviklet en kritisk medieforståelse og innsikt i samfunnsutfordringer.
Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten tilegne seg:
- dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av journalistikken, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, sjanger- og diskursteori, globaliseringsteorier, demokratiteori, profesjonsteorier, eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon.
- inngående teoretisk innsikt i både nasjonale og internasjonale prosesser som former journalistikken og hvordan journalistikken påvirker samfunnet
- inngående kunnskap om utvikling av spesifikke journalistiske metoder, sjangre og fagfelt, som for eksempel klimajournalistikk, utenriksjournalistikk, undersøkende journalistikk eller litterær journalistikk
- inngående kunnskap om ulike kvantitative og kvalitative metoder innen journalistikkforskningen
- avansert kunnskap om faglige problemstillinger og journalistiske tekster med utgangspunkt i journalistikkens historie, samtidige utvikling, egenart og plass i samfunnet
Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten tilegne seg:
- dybdekunnskap om ulike teorier knyttet til utvikling av medie- og kommunikasjonsfeltet, for eksempel teorier om ulike mediesystemer og medieplattformer, medieledelse, strategisk kommunikasjon, mediedesign og – produksjon, brukermedvirkning, fortolkningsteorier eller teorier om teknologisk utvikling og innovasjon.
- inngående teoretisk innsikt i prosesser som former utviklingen i medie- og kommunikasjonsbransjen og hvordan den påvirker samfunnet
- inngående kunnskap om utvikling av spesifikke medie- og kommunikasjonsfaglige metoder, sjangre og/eller strategier
Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten tilegne seg:
- inngående kunnskaper om faglig skriving – teori, sjangre, sjangerutvikling og historie
- inngående kunnskaper om sakprosa som felt og institusjon
- inngående innsikt i forholdet mellom fagstoff og formidling (forskningskommunikasjon, lærebok, forskningsjournalistikk, popularisering, biografisjangeren)
- inngående innsikt i hvordan medie- og forlagsbransjene og tidsskriftfeltet fungerer, og hva profesjonell skriving innebærer i praksis.
- utdypende kunnskap om grenseoppgangene mellom journalistikk og annen sakprosa, og hvordan disse grenseoppgavene har utviklet seg og utvikler seg både nasjonalt og internasjonalt
Ferdigheter
Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:
- kan utvikle nyskapende medieprosjekter
- kan utvikle et forskingsprosjekt og anvende relevant teori
- anvende relevante forskningsmetoder med stor grad av selvstendighet
- gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt av praktisk og/eller teoretisk art under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer for vern av kilder og kildemateriale
Innenfor studieretningen journalistikk skal kandidaten kunne:
- orientere seg selvstendig og kritisk innenfor journalistisk og mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
- utvikle journalistikk på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
- gjennomføre komparative studier av journalistikk i ulike medier, og av journalistikk før og nå
- identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i journalistikken og i redaksjonelle miljøer
Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten kunne:
- orientere seg selvstendig og kritisk innenfor medie- og kommunikasjonsfaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
- utvikle medie- og kommunikasjonsprosjekter på praktisk og/eller akademisk avansert nivå og dermed veilede andre kolleger i feltet
- gjennomføre komparative studier av ulike medie- og kommunikasjonspraksiser, både før og nå
- identifisere både analytiske og praktiske behov for utvikling i medie- og kommunikasjonsbransjen
Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten kunne:
- utarbeidet gode og publiserbare sakprosatekster gjennom prosessorientert skriving
- anvende de mest relevante metodene i faget, både for forskningsoppgaver og produksjonsoppgaver.
- anvende kildekritikk på egne og andres arbeider
- gi og motta veiledning i grupper, både for å oppøve bevissthet om egen skriveprosess og utvikling, og for å kunne veilede andre.
- orientere seg selvstendig og kritisk innenfor mediefaglig faglitteratur og finne relevant materiale for et forskningsprosjekt
- trekke egne slutninger og drøfte disse kritisk på grunnlag av et stort materiale
Generell kompetanse
Generelt for alle studieretninger på masterprogrammet i medieutvikling gjelder at kandidaten:
- kan reflektere kritisk og etisk over utviklingen i mediene og offentligheten både nasjonalt og internasjonalt.
- har evne til å jobbe tverrfaglig
- kan analysere og håndtere et forskningsmateriale kritisk og har evnen til selvstendig tenkning og refleksjon - også rundt egen forskerrolle og profesjon
- er i stand til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
Innenfor studieretningen i journalistikk skal kandidaten ha:
- kompetanse i presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
- utviklet sine journalistiske ferdigheter gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
- kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen journalistikken
- evne til å se nye problemstillinger i journalistikken slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål
Innenfor studieretningen i medier og kommunikasjon skal kandidaten ha:
- kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen medie- og kommunikasjonsfeltet
- utviklet sine ferdigheter innen medieproduksjon og kommunikasjonspraksiser gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
- evne til å se nye problemstillinger på medie- og kommunikasjonsfeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål
- kompetanse til å gå inn i rollen som profesjonsutøver i medie- og kommunikasjonsfeltet på et avansert nivå.
- evne til å reflektere kritisk og etisk over rollen som medier og kommunikasjon spiller i et samfunnsperspektiv
Innenfor studieretningen sakprosa skal kandidaten ha:
- kompetanse i presentasjon både av akademisk og praktisk sakprosamateriale, og ha utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
- kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innen sakprosa
- utviklet sine ferdigheter innen sakprosaproduksjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen praksis
- evne til å se nye problemstillinger på sakprosafeltet slik at kandidaten kan stille originale og fruktbare spørsmål.
Content and structure
Årsstudiet i organisasjon og ledelse er et praksisnært studium samtidig som det har en teoretisk forankring. Kombinasjonen av yrkesorientering og teori medvirker til at studentene oppøver evne til analyse og refleksjon og blir i stand til å løse varierende oppgaver i et yrkesliv som er i stadig endring.
Årsstudiet i organisasjon og ledelse har i hovedsak samme emnesammensetning og felles undervisning med tredje studieår ved bachelor i administrasjon og ledelse i offentlig virksomhet. Studiet kan inngå som en del av en bachelorgrad eller ses på som et supplement for studenter som allerede har en bachelorgrad f.eks. innen ulike profesjonsstudier.
Programplanen gir en oversikt over mål, innhold, organisering, arbeidsmåter og vurderingsformer i de enkelte emnene som studiet består av. Programplanen inneholder en generell del, deretter presenteres de enkelte emneplanene.
1st year of study
Studieretning journalistikk
1. semester
2. semester
Studieretning medier og kommunikasjon
1. semester
2. semester
Studieretning sakprosa
1. semester
2. semester
Valgemner, felles, alle studieretninger (emnene tilbys ikke hvert år)
1. semester
2. semester
2nd year of study
Studieretning journalistikk
3. semester
4. semester
Studieretning medier og kommunikasjon
3. semester
4. semester
Studieretning sakprosa
3. semester
4. semester
Teaching and learning methods
Studiet egner seg for studenter med toårig økonomisk-administrativ utdanning, eller annen relevant fagbakgrunn (for eksempel sosial/helsefaglig profesjonsutdanning) som ønsker å kvalifisere seg for administrative stillinger, personalforvaltning, økonomistyring eller ledelse, særlig i offentlig virksomhet.
Internationalisation
Krav til utdanning
- 2 års høyere utdanning (120 studiepoeng) med mist 60 studiepoeng innen økonomi, jus eller samfunnsfag
- Søkere med annen fullført 3-årig høyere utdanning (180 studiepoeng)
- Søkere med slik utdanning stiller i utgangspunktet likt, selv om lengden av studiet/utdanningen varierer.
Rangering
Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og tilleggspoeng, jf. Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet, jf. forskriften § 13 (1). Med relevant utdanning menes høyere utdanning av økonomisk/administrativ karakter.
Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet, jf. forskriften § 13 (2). Med relevant yrkespraksis menes administrativt arbeid eller lederstilling, herunder lederverv som krever 50 prosent stilling eller mer. Det gis 0,5 poeng pr. halvår for slik spesielt relevant yrkespraksis.
Det gis i tillegg ytterligere 10 ekstra tilleggspoeng til søkere med mist 60 studiepoeng innen økonomi, jus eller samfunnsfag, jf. forskriften § 13 (3).
Work requirements
En kandidat med fullført Årsstudium i organisasjon og ledelse har følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har
· brede kunnskaper om ledelse av organisasjoner, spesielt i offentlig sektor
· forståelse for utfordringer i administrativt og ledende arbeid
· kunnskap om temaer knyttet til organisasjon og ledelse, avhengig av kandidatens valg av fagsammensetning
Ferdigheter
Kandidaten kan
· formulere, strukturere og analysere problemstillinger knyttet til organisasjon og ledelse, og har ervervet seg et grunnlag for å løse slike oppgaver
· finne, vurdere og bruke relevante faglige kilder i tilknytning til slikt arbeid
· anvende kunnskap innen tema som er relevante for organisasjon og ledelse
Generell kompetanse
Kandidaten
· har utviklet sine forutsetninger for samhandling og samarbeid på ulike nivåer på bakgrunn av breddekunnskap og helhetsforståelse
· kan arbeide selvstendig og sammen med andre om faglig problemløsning
Assessment
Årsstudium i organisasjon og ledelse består av emner tilsvarende 60 studiepoeng, studentene velger fritt blant de emner som ligger i programplanen.