MJ5400 Media History Course description

Historie er et godt redskap for å forstå både samfunn, journalistikk og en mediebransje i endring. Mediehistorien gjenspeiler de endringene som har skjedd gjennom tidene og i samtidshistorien, og studerer relasjonen mellom nye medier og samfunnsutvikling. Videre er trening i historiefaglig kildearbeid og fremstillingsarbeid særlig relevante ferdigheter både for journalister og sakprosaforfattere. Emnet tilbyr en innføring i norsk offentlighets- og mediehistorie, og historisk metode i teori og praksis. Emnet tar for seg

• Norsk offentlighetshistorie, presse- og journalistikkhistorie og sakprosahistorie, inkludert et skandinavisk og internasjonalt perspektiv
• Perspektiver på nyere digital mediehistorie, blant annet forholdet mellom medier og demokrati
• Historisk metode
• Historiske grunnlagsproblemer, inkludert forholdet mellom forklaring og fortelling
• Mediehistoriens betydning for å forstå utviklingen av medieteori og det praktiske mediefeltet
• Forholdet mellom medier og teknologi

Ingen.

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om sentrale sider ved norsk medie- og offentlighetshistorie, inkludert forholdet mellom medier, teknologi og demokrati
• har avansert kunnskap om historiefagets metoder og kan anvende dem i egne faghistoriske arbeider
• har avansert kunnskap om de spesifikke kildekritiske og etiske problemene i historisk og mediehistorisk forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor mediehistorien og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i mediehistoriens tradisjoner, egenart og plass i medievitenskapen
• kan anvende historisk metode i egne faghistoriske arbeider
• kan reflektere over og analysere forholdet mellom forklaring og fortelling i historievitenskapen
• kan reflektere over fagets periodisering og drøfte plasseringen av eget eller andres arbeid i mediehistoriske perioder

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter om mediehistorie, historisk teori og historisk metode til å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter, og bidra til å frembringe ny kunnskap på feltet
• kan analysere og reflektere over etiske og kildekritiske problemer i eget og andres arbeider
• kan formidle og kommunisere omfattende selvstendig arbeid på en konsis måte, som behersker fagområdets uttrykksformer

Ingen ut over opptakskrav.

For å få gå opp til eksamen, må studenten ha fått godkjent følgende arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar
• Arbeidskrav 2: Levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster.

Begge arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Hensikten med pensumpresentasjonen er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon. Hensikten med kravet om å levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster, er at arbeidet på dette kurset er basert på prinsippet om prosessorientert skriving, der både det å legge frem tekst og kommentere andres tekster er en del av læreprosessen. Omfanget på tekst som skal innleveres fastsettes i det enkelte tilfelle, og ut fra oppgavens beskaffenhet og vil derfor avklares individuelt i samarbeid med faglærer.

Begge arbeidskravene må være levert/gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Ved fravær fpga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten til erstatning for arbeidskrav 1 levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider. Arbeidskrav 2 oppfylles ved at studenten leverer inn ny versjon innen en bestemt frist. Hvis arbeidskravene ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og dermed retten til å gå opp til eksamen.

Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Veiledningsmøter med en intern og/eller ekstern veileder. Studentene kan gjennomføre prosjektet individuelt eller i grupper på opptil fem studenter.

Prosjektene velges/tildeles ved semesterstart.

Følgende arbeidskrav er obligatoriske og må være godkjente for å kunne gå opp til eksamen:

• En prosjektbeskrivelse, 1000-2000 ord, som beskriver hvordan gruppen skal organisere arbeidet med prosjektet.
• En standard læringsavtale som må inngås mellom prosjektleverandør/veileder og studenten(e), og denne må godkjennes av emneansvarlig før prosjektet kan starte.
• Tre referater fra veiledningsmøter i løpet av prosjektperioden.
• En muntlig midtveispresentasjon, individuelt eller i grupper (maks 5 studenter), 10 minutter + 5 minutter spørsmål og svar.

Fristene for innlevering av prosjektbeskrivelse og referater fra møter vil bli presentert i undervisningsplanen, som gjøres tilgjengelig ved semesterstart.

Gradert skala A-F.

Skriftlig prosjektrapport (100 % av sluttkarakteren). En skriftlig prosjektrapport leveres ved slutten av semesteret, individuelt eller i grupper (maks 5 studenter), maks 5000 ord.

For gruppeprosjekter får alle medlemmene i gruppen samme karakter.

Eksamensresultatet kan påklages.