MJ5400 Media History Course description

Historie er et godt redskap for å forstå både samfunn, journalistikk og en mediebransje i endring. Mediehistorien gjenspeiler de endringene som har skjedd gjennom tidene og i samtidshistorien, og studerer relasjonen mellom nye medier og samfunnsutvikling. Videre er trening i historiefaglig kildearbeid og fremstillingsarbeid særlig relevante ferdigheter både for journalister og sakprosaforfattere. Emnet tilbyr en innføring i norsk offentlighets- og mediehistorie, og historisk metode i teori og praksis. Emnet tar for seg

• Norsk offentlighetshistorie, presse- og journalistikkhistorie og sakprosahistorie, inkludert et skandinavisk og internasjonalt perspektiv
• Perspektiver på nyere digital mediehistorie, blant annet forholdet mellom medier og demokrati
• Historisk metode
• Historiske grunnlagsproblemer, inkludert forholdet mellom forklaring og fortelling
• Mediehistoriens betydning for å forstå utviklingen av medieteori og det praktiske mediefeltet
• Forholdet mellom medier og teknologi

Ingen.

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om sentrale sider ved norsk medie- og offentlighetshistorie, inkludert forholdet mellom medier, teknologi og demokrati
• har avansert kunnskap om historiefagets metoder og kan anvende dem i egne faghistoriske arbeider
• har avansert kunnskap om de spesifikke kildekritiske og etiske problemene i historisk og mediehistorisk forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor mediehistorien og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i mediehistoriens tradisjoner, egenart og plass i medievitenskapen
• kan anvende historisk metode i egne faghistoriske arbeider
• kan reflektere over og analysere forholdet mellom forklaring og fortelling i historievitenskapen
• kan reflektere over fagets periodisering og drøfte plasseringen av eget eller andres arbeid i mediehistoriske perioder

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter om mediehistorie, historisk teori og historisk metode til å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter, og bidra til å frembringe ny kunnskap på feltet
• kan analysere og reflektere over etiske og kildekritiske problemer i eget og andres arbeider
• kan formidle og kommunisere omfattende selvstendig arbeid på en konsis måte, som behersker fagområdets uttrykksformer

Forelesninger, seminarer og veiledning.

For å få gå opp til eksamen, må studenten ha fått godkjent følgende arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar
• Arbeidskrav 2: Levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster.

Begge arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Hensikten med pensumpresentasjonen er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon. Hensikten med kravet om å levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster, er at arbeidet på dette kurset er basert på prinsippet om prosessorientert skriving, der både det å legge frem tekst og kommentere andres tekster er en del av læreprosessen. Omfanget på tekst som skal innleveres fastsettes i det enkelte tilfelle, og ut fra oppgavens beskaffenhet og vil derfor avklares individuelt i samarbeid med faglærer.

Begge arbeidskravene må være levert/gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Ved fravær fpga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten til erstatning for arbeidskrav 1 levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider. Arbeidskrav 2 oppfylles ved at studenten leverer inn ny versjon innen en bestemt frist. Hvis arbeidskravene ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og dermed retten til å gå opp til eksamen.

Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Studentene kan velge mellom to typer eksamensoppgaver. Begge er individuelle.

Enten:

• En teoretisk semesteroppgave, f. eks. en analyse av historiografiske eller metodiske aspekter ved mediehistorien. Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Eller:

• Et mediehistorisk forskningsarbeid. Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Tekst- og diskursanalyse av journalistikk kan gi oss kritisk bevissthet om hvordan pressen og andre aktører i samfunnet tenker om verden. Slik analyse kan belyse hvordan bestemte skrivemåter er med på å reprodusere eller forandre vante tankemønstre. I dette emnet skal studentene utvikle sin kunnskap om journalistspråket og de journalistiske sjangrene. De skal opparbeide seg en økt bevissthet om ulike sider ved journalistspråket slik det har vokst fram over tid i nett- og papiraviser, radio, TV, og i sosiale medier. Studentene skal dessuten oppnå innsikt i og utvikle forståelse for hvordan journalistiske tekster kan avdekke eller tilsløre maktforhold i samfunnet.