MJ5300 Non-fiction prose, introduction Course description

Grade scale A-F

The exam papers are assessed by one internal and one external examiner. At least 25% of the exam papers will be assessed by two examiners. The grades awarded for the papers assessed by two examiners form the basis for determining the level for all the exam papers.

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har spesialisert forståelse av grenseoppgangene mellom journalistikk og annen sakprosa, samt av sakprosafeltet og publikasjonsformene i den norske offentligheten med referanse til en bredere skandinavisk og internasjonal kontekst
• har inngående kunnskap om viktige litteratursosiologiske perspektiver
• har avansert kunnskap om forskjellige sjangrer, skriveteknikker og formidlingsstrategier i sakprosa og kan anvende dem i egne arbeider

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere sakprosafeltets teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• har analytisk og praktisk kompetanse på kildekritikk og kan anvende denne kompetansen til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan analysere egne faglige problemstillinger med utgangspunkt i sakprosaens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kan anvende vitenskaps- eller fagbasert kunnskap i faglitterær produksjon
• kan anvende kunnskapen om sjangrer, publikasjonsformer, formidlingsstrategier og litteratursosiologiske perspektiver på eget og andres sakprosaarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante problemstillinger på sakprosafeltet, både med henblikk på produksjonsoppgaver og forskning
• kan reflektere på avansert vis over etiske og metodiske sider ved eget og andres sakprosaarbeid
• kan kommunisere om metodiske, praktiske og etiske sider på sakprosafeltet
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid

Historie og historiskfaglige tilnærminger er et godt redskap for å forstå både samfunn, journalistikk og en mediebransje i endring. Mediehistorien gjenspeiler de endringene som har skjedd gjennom tidene og i samtidshistorien, og studerer relasjonen mellom nye medier og samfunnsutvikling. Videre er trening i historiefaglig kildearbeid og fremstillingsarbeid særlig relevante ferdigheter både for journalister og sakprosaforfattere. Emnet tilbyr en innføring i norsk offentlighets- og mediehistorie, og historisk metode i teori og praksis. Emnet tar for seg

• Norsk offentlighetshistorie, presse- og journalistikkhistorie og sakprosahistorie, herunder også et skandinavisk og internasjonalt perspektiv
• Perspektiver på nyere digital mediehistorie, blant annet forholdet mellom medier og demokrati
• Historisk metode, inkludert digitale tilnærminger
• Historiske grunnlagsproblemer, inkludert forholdet mellom forklaring og fortelling og mellom sannferdighet og litterære fremstillingsformer
• Mediehistoriens betydning for å forstå utviklingen av medieteori og det praktiske mediefeltet
• Forholdet mellom medier og teknologi

Ingen.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om sentrale sider ved norsk medie- og offentlighetshistorie, inkludert forholdet mellom medier, teknologi og demokrati
• har avansert kunnskap om mediehistoriske metoder og kan anvende dem i egne faghistoriske arbeider
• har avansert kunnskap om de spesifikke kildekritiske og etiske problemene i historisk og mediehistorisk forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere eksisterende tiknærminger, metoder og fortolkninger innenfor mediehistorien og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i mediehistoriske tradisjoner, egenart og og dets plass i medievitenskapen
• kan anvende mediehistoriske metoder i egne faghistoriske arbeider
• kan reflektere over og analysere forholdet mellom forklaring og fortelling i historievitenskapen, og forholdet mellom saklitteraturens "virkelighetskontrakt" og litterære fremstillingsformer
• kan reflektere over fagets periodisering og drøfte plasseringen av eget eller andres arbeid i mediehistoriske perioder

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter om mediehistorie, historisk teori og historisk metode til å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter, og bidra til å frembringe ny kunnskap på feltet
• kan analysere og reflektere over etiske og kildekritiske problemer i eget og andres arbeider
• kan formidle og kommunisere omfattende selvstendig arbeid på en konsis måte, som behersker fagområdets uttrykksformer

Forelesninger, seminarer, veiledning, pensumstudier og eget skrivearbeid.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav::

• Arbeidskrav 1: Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar
• Arbeidskrav 2: Levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster.

Begge arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. 

Hensikten med pensumpresentasjonen er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon.  Hensikten med  kravet om å levere eget tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom å kommentere medstudenters tekster, er at arbeidet på dette kurset er basert på prinsippet om prosessorientert skriving, der både det å legge frem tekst og kommentere andres tekster er en del av læreprosessen. Omfanget på tekst som skal innleveres under seminarene avklares individuelt i samarbeid med faglærer, og ut fra oppgavens beskaffenhet. Det endelige resultatet er definert gjennom eksamensoppgavens omfang.

Begge arbeidskravene må være levert/gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.  Ved fravær fpga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten til erstatning for arbeidskrav 1 levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider. Arbeidskrav 2 oppfylles ved at studenten leverer inn ny versjon innen en bestemt frist. Hvis arbeidskravene ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og  dermed retten til å gå opp til eksamen.

Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

Studentene kan velge mellom to typer eksamensoppgaver. Begge er individuelle.

Enten:

• En teoretisk semesteroppgave, f. eks. en analyse av historiografiske eller metodiske aspekter ved mediehistorien. Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Eller:

• Et mediehistorisk forskningsarbeid (også semesteroppgave). Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.