Master's Programme in Nursing - Clinical Research and Professional Development - Part Time 4 Years Programme description

Masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling (engelsk: Master's Programme in Nursing - Clinical Research and Professional Development) er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005. Bestått studium kvalifiserer for graden master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling (engelsk: Master of Nursing - Clinical Research and Professional Development).

Studiet gjennomføres på heltid over 2 år eller på deltid over 3-4 år. Studenten skal gjennomføre totalt syv emner, inkludert masteroppgaven. Studiet har i tillegg et alternativt studieløp som bygger på fullført videreutdanning i kreftsykepleie (60 studiepoeng). Videreutdanningen må være på masternivå. På dette løpet skal studentene ta fire emner i masterstudiet inkludert masteroppgave over ett år på heltid eller 2-3 år på deltid.

Masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling er en faglig fordypning innenfor sykepleiens kunnskapsområde med vekt på vitenskapelig tenkning og forskningsmetode. Med utgangspunkt i klinisk praksis belyses sentrale områder for sykepleieforskning, og konsekvenser av ulike kunnskapssyn og kunnskapsformer analyseres.

Gjennom masterstudiet vil sykepleiefaget utvikles og anvendes i et nært samarbeid med sykepleiens kliniske felt. Begrepet klinisk retter oppmerksomheten mot mottakere av helsehjelp og sykepleiernes funksjon i pasientomsorgen. Klinisk må her ses i vid forstand og omhandler kunnskap om og forståelse av konkrete eller potensielle pasienters og pårørendes behov i ulike kontekster, samt forståelse for sykepleiens etiske og kunnskapsmessige grunnlag og handlinger. Fokus for forskning og kunnskapsutvikling vil være knyttet til omsorgen for pasientgrupper og pårørende på ulike plan.

Samfunn, vitenskap og utdanning

Masterstudiet er i løpende utvikling i takt med den institusjonelle, nasjonale og internasjonale utvikling av forskning som er relevant for sykepleie. I masterstudiet formidles kunnskap fra avsluttet og pågående forskning ved Fakultet for helsefag om blant annet etikk, livsstil, livskvalitet, smerte samt lidelse og verdighet. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har gjennom sin mangeårige utdanning av sykepleiere utviklet et nært samarbeid med spesialist- og kommunehelsetjenesten. Dette gir en unik mulighet til å tilby et masterstudium som ivaretar viktige behov for klinisk forskning og fagutvikling.

Nye utfordringer for forskning, utdanning og praksis

Sykepleiepraksis er i dag kompleks og stiller store krav til yrkesutøverne på alle nivåer. I Oslo- og Akershus-regionen ligger det flere store sykehus med akuttfunksjon, der behovet for avansert klinisk kompetanse hos sykepleierne er betydelig. Liggetiden i sykehus er kort, og kommunehelsetjenesten har store utfordringer i forhold til å ivareta pasienter og brukere med komplekse sykdomstilstander, herunder deres familie og pårørende. Dessuten ser vi nye utfordringer med endringer av velferdsstaten, behandlingsinstitusjonene og profesjonenes rolle. Det er ikke minst relevant at sykepleievitenskapelig forskning, utdanning og praksis forholder seg til den stadig større gruppen av aktuelle og potensielle pasienter som på grunn av alderdom, svekkelse, kulturelle, etniske eller religiøse årsaker ikke fullt ut drar nytte av helsevesenets ytelser.

Det er gjennom masterstudiet vesentlig å utvikle en profesjonell og reflektert integrasjon av kunnskap og verdier. Faglig autonomi og kritisk bevissthet er viktig for å bidra til et nødvendig profesjonelt, vitenskapelig og fagpolitisk engasjement.

Relevans for arbeidsliv

Sykepleiere med mastergrad har kompetanse til stillinger i spesialist- og kommunehelsetjenesten, der pasientsituasjonene er komplekse og krav til beslutningsdyktighet, ansvarlighet, forskning og fagutvikling står sentralt. I tillegg til å utøve direkte pasientomsorg, kan sykepleiere med gjennomført masterstudium være veiledere for studenter og kollegaer, drive utviklingsprosjekter samt inneha et utvidet fagansvar i det kliniske feltet.

Relevans for videre studier

En kandidat med fullført masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling kan søke opptak til ulike doktorgradsprogram.

Målgruppen for masterstudiet er sykepleiere som ønsker en faglig fordypning innenfor sykepleiens kunnskapsområde med vekt på vitenskapelig tenkning, forskning, fagutvikling og forskningsmetode.

Målgruppen for alternativt studieløp er sykepleiere med bestått videreutdanning i kreftsykepleie på masternivå (60 studiepoeng).

Det vises til Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.  

Grunnlaget for opptak er 3-årig bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie og norsk autorisasjon som sykepleier.

For opptak til alle masterstudier ved HiOA kreves det gjennomsnittskarakter C eller bedre (tallkarakterer: 2,7 eller bedre) fra bachelorstudiet.

Det gis tilleggspoeng for klinisk yrkespraksis som sykepleier opparbeidet etter fullført bachelorstudium i sykepleie.

Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet for opptak. Relevant utdanning er høyere utdanning fra helse- og sosialfag

30 % av studieplassene forbeholdes søkere som kun konkurrerer på grunnlag av minstekravet for opptak (uten tilleggspoeng).

De valgfrie emnene kan også tilbys som enkeltemneopptak. Ved enkeltemneopptak gjelder særskilte opptakskrav; se den enkelte emneplan.

Søkere med tidligere gjennomført videreutdanning i kreftsykepleie på masternivå

Kandidater med avlagt videreutdanning i kreftsykepleie (60 studiepoeng) må søke opptak til masterstudiet på ordinær måte. De vil etter søknad kunne få innpasset hele eller deler av sin utdanning.

En kandidat med fullført masterstudium i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om klinisk forskning og fagutvikling i sykepleie
• har avansert kunnskap innenfor utvalgte kliniske fordypningsområder
• har avansert kunnskap om forholdet mellom teori og empiri i klinisk forskning og fagutvikling
• har avansert kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan analysere kliniske problemstillinger som utgangspunkt for forskning og fagutvikling i sykepleie
• kan initiere forskning og fagutvikling i praksis ved å bruke relevante forskningsmetoder
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan utvikle pasientomsorgen gjennom å implementere forskning og utøve fagutvikling

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan vurdere styrker og svakheter ved bestemte forskningsmetoder og argumentere for en valgt metode for løsning av en bestemt problemstilling
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser i spesialist- og kommunehelsetjenesten
• kan formidle sykepleie som fag og vitenskap

Merknad vedrørende valgemner: Hvert studieår gjennomføres to valgemner fra valgemneporteføljen.

Studiet gjennomføres på heltid over 2 år eller på deltid over 3-4 år. Det består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie emner, og en masteroppgave. Studenter med innpasset nyere videreutdanning i alternativt løp, har oppstart i vårsemesteret

Emnene MASYK/D4050, MAYK/D4060 og MASYK/D4070 er felles for flere masterstudier ved instituttet. Dersom en student er forsinket i studiet i forhold til normert tid, beholdes studieretten normalt i inntil ett år i tillegg.

Obligatoriske emner

Klinisk forskning og fagutvikling:  Emnet har omfang tilsvarende 10 studiepoeng og inneholder temaer og problemstillinger som er grunnleggende knyttet til sykepleieres ansvar for klinisk forskning og fagutvikling.

Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode:  Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet og ulike forskningsparadigmer. Emnet gir en oversikt i metodologi og presenterer tilnærminger for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling og inngående kunnskap om forskningsprosessen.

Forskningsmetode og databehandling, kvantitativ del:  Det gis en innføring i design av kvantitative studier og analyse og vurdering av kvantitative data. Det gis en anvendbar innføring i grunnleggende begreper i statistikk og sentrale statistiske metoder. PC-øvelser med statistikkpakken SPSS utgjør noe av undervisningen.

Forskningsmetode og databehandling, kvalitativ del:  Emnet gir en innføring i kvalitativ metodologi slik at studentene kan lese og forstå vitenskapelige artikler. Det gis videre en innføring i hvordan en forbereder, planlegger og gjennomfører forskningsprosjekt ut fra rammen av kvalitative studiedesign.  

Fordypning gjennom valgfrie emner

Studentene må ta to valgemner i løpet av studiet. Studenter i alternativt studieløp må ta ett valgemne. Følgende valgemner inngår i masterstudiets portefølje og alle har et omfang på 10 studiepoeng:

• MASYK4100/MASYD4100 Klinisk vurderings- og handlingskompetanse - systematisk kartlegging og undersøkelsesmetodikk.
• MASYK4200/MASYD4200 Smerte og smertelindring.
• MASYK4300/MASYD4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet.
• MASYK4400/MASYD4400 Livskvalitet.
• MASYK4500/MASYD4500 Klinisk etikk.
• MASYK4600/MASYD4600 Kommunikasjon og helseveiledning.
• MASYK4800/MASYK4800 Helse, kropp og livsstil.

For studieåret 2017-2018 gjennomføres valgemner:

• MASYK4400/MASYD4400 Livskvalitet - høst 2017
• MASYK4300/MASYD4300 Lidelse, verdighet og sårbarhet - vår 2018

Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin kliniske forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet.

Masteroppgaven

Dette emnet utgjør avslutningen på studiet og er et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsarbeid. Oppgavens omfang er 60 studiepoeng. Studenter med innpasset  videreutdanning i kreftsykepleie gjennomfører en oppgave som tilsvarer 30 studiepoeng. Forskjellen har sin bakgrunn i at studenter i løpet av videreutdanningen har tatt flere emner (til sammen 30 studiepoeng) som fungerer som fordypning og underbygning for masterarbeidet. Kvalitetskravene/vurderingskriteriene er de samme for begge oppgavestørrelsene.

Læring forutsetter egenaktivitet, men skjer i samhandling med andre, i et læringsfellesskap med medstudenter og lærere. Den som lærer må selv konstruere sin kunnskap og forståelse. Dette synet på læring bygger på en konstruktivistisk premiss, hvor tanken er at studentene lærer best når de inngår i forpliktende fellesskap med andre studenter, med lærere og med andre ressurspersoner, og når læringen deres er koordinert slik at det de arbeider med, er tematisk konsentrert i tid og rom.

Studentene skal arbeide med felles problemområder på et stadig mer utdypende nivå. Gjennom arbeid med lærestoffet i grupper tar den enkelte for seg delaspekter ved det emnet de arbeider med. Den konstruktivistiske premissen innebærer videre at studentene presenterer sin kunnskap og forståelse i en gitt offentlighet og får tilbakemelding på arbeidene sine slik at de kan komme videre i å utvikle egen innsikt. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding (formativ vurdering) og veiledning være sentrale virksomheter.

Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studentene integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap.

I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studentene stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, øvelser og kliniske studier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningen i enkelte emner kan være felles for flere studier. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og lærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og lærer.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det masterseminarer, der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene vil sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp. Hensikten er å tilrettelegge for faglige diskusjoner mellom studenter og lærere, der refleksjoner knyttet til vitenskapsteori og metode er sentralt.

Selvstudier

Studentens egenaktivitet utenom organisert undervisning er en vesentlig del av studieinnsatsen gjennom hele studiet. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter enten på nett og/eller som fysiske møter. Selvstudier er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet og det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten gjøre avtale med studieleder og selv ta initiativ i forhold til utveksling, og faglig innhold må godkjennes av høgskolen.

For å kunne gjennomføre delstudier i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet. Internasjonal utveksling er mulig i 2. semester for heltidsstudiet og fra 2.- 4. semester for deltidsstudiet. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

 Arbeidskravene kan være

• skriftlige oppgaver
• poster med presentasjon
• intervju, med transkribering og analysering av data, med presentasjon 
• klinisk test i øvingsavdeling/ferdighetssenter
• muntlig fremlegg i gruppe og tilbakemeldinger til medstudenter etter deres fremlegg
• dokumentasjon av selvvalgt litteratur
• fremlegg i masterseminar
• kunnskapsformidling ved bruk av ulike tilnærmingsmåter og til forskjellige målgrupper

Emneplanene beskriver hvilke arbeidskrav som hører til det enkelte emnet. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og utvikling i studiet, sikre deltakelse der dette er nødvendig for å nå et angitt læringsutbytte, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annengangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Dersom tredjegangs innlevering ikke godkjennes, må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Der studenten av særskilte grunner er forhindret fra å gjennomføre arbeidskrav i andre former enn skriftlige arbeidskrav, kan alternative arbeidsformer avtales med emneansvarlig og eller studieleder.

Vurdering/eksamen og sensorordninger

Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene har et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene.

Det gjennomføres en summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det planlagte læringsutbyttet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Vurderingsuttrykkene som anvendes, er bestått/ikke bestått eller gradert karakter A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått (A-F).

Der det foretas uttrekk av en prosentandel av besvarelsene for vurdering av ekstern sensor, skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode. Ekstern og intern sensor sensurerer i slike tilfeller først besvarelsene som er trukket ut. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Vurderingene fra første del oppsummeres og er retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering. Nedre grense for uttrekk er 4 besvarelser.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus § 7-3 nr. 2. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tilsynssensor vil i løpet av en fireårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet:

• Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for hvert av emnene i masterstudiet.
• Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i to emner per år.
• Vurdere sammenhengen mellom programplanenes læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
• Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av høgskolens kvalitetssikringssystem.

På vitnemålet for masterstudiet føres avsluttende vurdering for hvert emne og masteroppgavens tittel.

Pensum

Pensum i studiet er fastsatt til ca. 8000 sider, inkludert selvvalgt pensum. Alternativt studieløp har ca. 3500 sider. Medregnet pensum fra videreutdanningen har også disse studentene ca. 8000 siders pensum.

Masterstudiet er basert på studentaktive metoder for læring. Studentene vil derfor ha stor grad av valgfrihet i forhold til litteraturen som knyttes til de to valgfrie emnene, der ca. 40 prosent av pensum er selvvalgt.

Progresjonskrav

• Alle emner i studiet, obligatoriske og valgfrie, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.